15.1 Kap. 1301 Forskning og utvikling mv.

15.1.1 Post 50 Samferdselsforskning, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det er svært viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi og miljøvennlige drivstoff. Regjeringen Bondevik II trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår å øke bevilgningene til formålet med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag til RENERGI-programmet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.1.2 Post 72 Tilskudd til miljøvennlig transport, Transnovaprosjektet, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på behovet for at det utvikles og legges til rette for en mer miljøvennlig vegtrafikk. Dette medlem viser til at Transnovaprosjektet fungerer som et statlig verktøy for å drive frem klimavennlig transport, og stadig flere søker støtte til prosjekter gjennom Transnova. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til Transnovaprosjektet med 10,0 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.2 Kap. 1310 Flytransport

15.2.1 Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter

Sammendrag

Samferdselsdepartementet avholdt høsten 2011 en anbudskonkurranse for drift av regionale flyruter fra 1. april 2012. Det samlede kompensasjonskravet til kjøp av flyruter i 2012 ble lavere enn det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2011–2012). Bevilgningen på kap. 1310 post 70 må derfor nedjusteres. Som følge av klager på vedtak om tildeling av kontrakter er det endelige bevilgningsbehovet for 2012 usikkert. Når det tas høyde for utgifter til midlertidige løsninger, ligger bevilgningsbehovet for 2012 an til å bli om lag 30 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert budsjett 2012. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innenlandske flyruter reduseres med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar bevilgningen til etterretning. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av ryddige anbudskonkurranser med klare retningslinjer. Det er viktig å sørge for et best mulig flytilbud for å gjøre hverdagen enklere for passasjerene. Disse medlemmer viser til at det er levert flere klager på tildelte kontrakter. Disse medlemmer vil oppfordre departementet til å ta de nødvendige grep for å sikre ryddige anbudsrunder, og fortsatt legge til rette for god og virksom konkurranse på den delen av flynettet som lyses ut på anbud.

15.3 Kap. 1314 Statens havarikommisjon for transport

15.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) har gjort et viktig arbeid når det gjelder å påpeke mangelen på klare kriterier når det gjelder hva som skal regnes som forsvarlig sikkerhetstilstand på offentlige veier. SHT skriver følgende i rapporten «Vei 2010/03», om en møteulykke mellom personbil og lastebil på fv. 13 i Alta 1. januar 2009 der ulykken skjedde utelukkende på grunn av veiens dårlige forfatning:

«SHT mener det er behov for kriterier som definerer når en vei er sikkerhetsmessig uforsvarlig for trafikantene, og foreslår at arbeidet med nasjonale føringer knyttet til veienes tiltaks- og tilstandsstandard kan inkludere dette. Det er SHTs oppfatning at lignende ulykker som følge av veidekkets tilstand kan skje, så lenge det ikke er definert hvor store spordannelser som gir en uakseptabel sikkerhetstilstand.»

Disse medlemmer viser til at SHT 29. september 2010 avga rapporten «Vei 2010/04» som også understreket behovet for veitilsyn og fastsatte standarder. Rapporten omhandler en ulykke på Brekke bru i Flåm 14. november 2007, der et vogntog mistet kontrollen på broen og kolliderte med to personbiler.

Disse medlemmer mener at det er behov for økte ressurser i SHT, særlig når det gjelder etterforskning av veiulykker.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner, tilsvarende en økning på 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener sikkerhet på sjøen er et område som må prioriteres. Dette bør også gjelde for de som velger å seile med fritidsbåter. Sommeren er høysesong for båtulykker, og gjennom grundig kartlegging av årsakene bak eventuelle ulykker kan vi skaffe oss et bedre beslutningsgrunnlag for sikkerhetstiltak. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette pålegge Statens Havarikommisjon for Transport å granske alvorlige fritidsbåtulykker, og øker bevilgningen til kommisjonen for at dette skal kunne gjennomføres.

15.4 Kap. 1320 Statens vegvesen

15.4.1 Post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m.

Sammendrag

Ras- og flomskader på riksvegnettet

Riksvegnettet ble påført skader som følge av ras og flom i forbindelse med stormene ved årsskiftet 2011/2012. Det har vært behov for å gjennomføre en rekke vedlikeholdstiltak for å reparere skadene etter disse hendelsene. Totalt utgjør kostnadene som dekkes over post 23, om lag 80 mill. kroner.

Automatisk trafikkontroll (ATK)

I dag er det flere bokser for automatisk trafikkontroll enn det er kameraer og fartsmålere. Utstyr må derfor flyttes manuelt, noe som er lite effektivt. Automatisk trafikkontroll er allerede prioritert innenfor budsjettrammen, men ved å øke antallet ATK-punkter ytterligere vil trafikksikkerhetsgevinsten øke. Det foreslås derfor 10 mill. kroner til kjøp av nye kameraer og fartsmålere.

Avvikling av oblatordningen

Oblatordningen (kontrollmerkeordningen for kjøretøy) ble innført i 1993. Oblatene har fungert som bevis for betalt årsavgift og ansvarsforsikring, og for gjennomført periodisk kjøretøykontroll. Statens vegvesen har administrert ordningen. De administrative kostnadene har vært om lag 20 mill. kroner i året. Statens vegvesen har utviklet og tatt i bruk nye og mindre ressurskrevende kontrollmetoder som ikke var tilgjengelig da oblatordningen ble innført, og ordningen er besluttet avviklet fra og med 1. mai 2012.

Avvikling av oblatordningen vil effektivisere ressursbruken i Statens vegvesen. Samtidig vil arbeidet i Toll- og avgiftsetaten og Statens innkrevingssentral bli mer ressurskrevende. For Toll- og avgiftsetaten er det beregnet at de årlige utgiftene vil øke med om lag 3,8 mill. kroner, og at innkjøp av nytt kontrollutstyr vil medføre en engangsutgift på om lag 6 mill. kroner. For Statens innkrevingssentral er det beregnet at de årlige utgiftene vil øke med 1,5 mill. kroner. Samlet sett vil avvikling av oblatordningen medføre en innsparing.

Toll- og avgiftsetatens og Statens innkrevingssentrals merutgifter som følge av avviklingen foreslås dekket ved å overføre midler fra Statens vegvesen. For 2012 vil merutgiftene til sammen være 11,3 mill. kroner, mens de fra 2013 vil være 5,3 mill. kroner i året, jf. omtalen under Finansdepartementet.

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Drift og vedlikehold av riksveger, trafikant- og kjøretøytilsyn m.m., med 78,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at norske veier er blant de dårligst vedlikeholdte i Europa, og det store vedlikeholdsetterslepet betyr redusert trafikksikkerhet, flere og dyrere skader på bilene og redusert fremkommelighet. Disse medlemmer viser til at Statens vegvesens Stamnettutredning fra 2011 dokumenterer at det trengs 400–500 mrd. kroner for å få riksveinettet opp til normal standard.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2012 foreslår å bruke 10 mill. kroner på å øke antall punkter med automatisk trafikkontroll. Disse medlemmer viser til at trafikksikkerhet først og fremst handler om å investere i effektive trafikksikkerhetsløsninger som midtrekkverk, jf. disse medlemmers forslag til bevilgning på post 30 riksveiinvesteringer. Disse medlemmer vil derfor gå imot de 10 mill. kronene regjeringen vil bruke på automatisk trafikkontroll.

Disse medlemmer vil peke på at det mangler midler i revidert nasjonalbudsjett 2012 til 800 meter gang- og sykkelvei på riksvei 93 i Finnmark mellom Salkobekken og Øvre Alta skole, og disse medlemmer ønsker å prioritere deler av sin påplusning til dette viktige prosjektet.

Disse medlemmer vil øke bevilgningen til vedlikeholdstiltak på veinettet, samtidig som bevilgningen til ATK reduseres med 10 mill. kroner, i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 450 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 528,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer foreslår samtidig å opprette en tilsagnsfullmakt på 710 mill. kroner i tilfelle det viser seg mulig å iverksette ytterligere vedlikeholdstiltak. Disse medlemmer viser til at dette i sum øker bevilgningene med 1 160 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger V gjøres følgende endring:

Ny nr. 9 skal lyde:

Samferdselsdepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Disse medlemmer viser til at det i 2011 og hittil i 2012 har vært mange skred-, ras- og flomhendelser som har ødelagt infrastruktur, både når det gjelder vei- og jernbanenettet. Disse medlemmer viser til at det er for sent å sørge for omprioritering av midler gjennom politisk behandling når slike hendelser skjer. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt representantforslag om å opprette et nytt sårbarhetsutvalg Dokument 8:45 S (2011–2012) og sitt representantforslag Dokument 8:49 S (2011–2012) om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012. Disse medlemmer ønsker derfor en egen pengepott knyttet til ødeleggelser på landbasert infrastruktur.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øremerke 100 mill. kroner innenfor tilsagnsfullmakten til ødeleggelser på landbasert infrastruktur, og vil for øvrig vise til sitt tilsvarende forslag om tilsagnsfullmakt på jernbanen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at trygge veier er en viktig forutsetning for trygge lokalsamfunn. Sikring mot flom og ras er viktig, spesielt etter de kraftige vinterstormene rundt årsskiftet 2011/2012. Disse medlemmer ønsker å styrke satsingen på flom- og rassikring med 25 mill. kroner som et ledd i arbeidet for flere, bedre og tryggere veier.

Disse medlemmer hilser en effektivisering av ressursbruken i Statens vegvesen velkommen, og mener avviklingen av oblatordningen er steg i riktig retning.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 103,7 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.4.2 Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

Sammendrag

Innbetalingen av bompenger til Bomselskapet E39 Øysand–Thamshamn har gått raskere enn ventet. Selskapet ønsker å innfri sine forpliktelser overfor OPS-selskapet raskere enn det som var forutsatt. Samlet bompengebidrag og statlig bidrag i kontrakts-perioden 2005–2030 skal holdes uendret. Det foreslås imidlertid en økt innbetaling av bompenger til OPS-selskapet i 2012 på 20 mill. kroner for prosjektet E39 Klett–Bårdshaug i Sør-Trøndelag. Dette vil føre til et tilsvarende mindrebehov for statlige midler i 2012. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 29 Vederlag til OPS-prosjekter, med 20 mill. kroner og omdisponere dette beløpet til kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.4.3 Post 30 Riksveginvesteringer

Sammendrag

Brann i Oslofjordtunnelen

Etter brannen i Oslofjordtunnelen i juni 2011 er det nødvendig å gjennomføre tiltak for å bedre sikkerheten i tunnelen ved å etablere evakueringsrom. I tillegg er det behov for å installere ledelys som viser retningen i tunnelen. Kostnadene er beregnet til 40 mill. kroner.

Trafikksikkerhetstiltak

Det foreslås til sammen 30 mill. kroner til følgende trafikksikkerhetstiltak:

Oppsummering

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, med 70 mill. kroner. Det vises også til omtale under post 29 Vederlag til OPS-prosjekter hvor det foreslås å omdisponere 20 mill. kroner til post 30 Riksveginvesteringer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å prioritere effektive trafikksikkerhetstiltak på veinettet, og da først og fremst midtrekkverk og andre fysiske trafikksikkerhetstiltak. Disse medlemmer ønsker å prioritere byggingen av midtdelere på riksveinettet på de strekningene som er mest utsatt for møteulykker. Bygging av midtdelere er et kostnadseffektivt tiltak som bidrar i betydelig grad til å bedre trafikksikkerheten. Disse medlemmer er kjent med at erfaringene med ulike typer midtdelere tyder på at 70–80 pst. av dødsulykkene kan unngås på enkelte strekninger. Disse medlemmer viser til at det er en klar og entydig sammenheng mellom veistandard og trafikksikkerhet:

«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.» (Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008)

«Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.» (Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007)

«38 pst. av alle trafikkdrepte i 2008 mistet livet i en utforkjøringsulykke. 33 pst. var innblandet i en møteulykke. 12 pst. av de drepte var fotgjengere.» (Pressemelding fra Statens vegvesen, 23. november 2009).

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 170 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil i tillegg opprette en tilsagnsfullmakt til dette formål på 500 mill. kroner i tilfelle det er mulig å iverksette ytterligere prosjekter. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å opprette en tilsagnsfullmakt på 100 mill. kroner, og vil for øvrig vise til sitt tilsvarende forslag om til-sagns-fullmakt på jernbanen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger V gjøres følgende endring:

Ny nr. 11 skal lyde:

Samferdselsdepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlemmer fra Høyre vil ha flere, bedre og tryggere veier. Trafikksikkerhetstiltakene varslet i Prop. 111 S (2011–2012) er etter disse medlemmers mening en god start. Disse medlemmer vil imidlertid ha en sterkere satsing på midtrekkverk. I juni 2011 lanserte Høyre en trafikksikkerhetsstrategi. Her ble det tatt til orde for å senke terskelen for midtdelere til 6 000 ÅDT på kort sikt, og 4 000 ÅDT på lang sikt. Disse medlemmer vil på bakgrunn av denne satsingen øke bevilgningen under denne posten.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 270 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å opprettholde en høy veistandard med hensyn til trafikksikkerhet og fremkommelighet i byområdene og distriktene. Dette medlem har ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av trafikkproblemene i byområdene, men det er nødvendig å intensivere arbeidet med gang- og sykkelveger og rassikring. Dette medlem foreslår derfor å satse på gang- og sykkelveger og økt innsats innen trafikksikkerhetstiltak med å foreslå en økning på 75,0 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.4.4 Post 32 (Ny) Planlegging av OPS-prosjekter

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er på tide å bruke nye ideer og bedre løsninger i norsk veibygging. En rapport utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag av Samferdselsdepartementet («Finansiering, effektivitet og styring») ble publisert 21. mai 2012, og denne anbefalte bruk av OPS på veiprosjekter i Norge. Disse medlemmer vil derfor sette av planleggings- og oppstartsmidler til tre OPS-prosjekter:

• E39 Bergen – Os (Rådal – Svegatjørn). Forsering av bygging for tidlig ferdigstillelse og drift.

• E18 Vinterbro – Ørje – Svenskegrensen. Helhetlig utbygging av smal firefeltsvei.

• E18 Vestkorridoren

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.4.5 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Sammendrag

Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene beregnes på samme måte som rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg ved at renten skal tilsvare den årlige effektive renten på flytende lån i Husbanken. I Prop. 1 S (2011–2012) var det lagt til grunn en årlig rente på 3,5 pst., mens det i revidert nasjonalbudsjett 2012 legges til grunn en årlig effektiv rente på 2,5 pst. i 2012. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, med 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.4.6 Post 63 (Ny) Fylkesveier, tilskudd til fylkeskommunene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer fremmer forslag om 300 mill. kroner i ekstrabevilgninger til fylkesveiene, samt en tilsagnsfullmakt på 700 mill. kroner, jf. disse medlemmers forslag til bevilgning på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, Post 68 (Ny) Veivedlikehold i fylker.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den svært dårlige standarden på mange av fylkesveiene. Da forvaltningsreformen ble gjennomført i 2009, fikk fylkene i realiteten et konkursbo i fanget. En helt fersk rapport fra Statens vegvesen, publisert 29. februar 2012, viser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveienes broer, fergeleier og tunneler beløper seg til mellom 15 og 25 mrd. kroner. Det er langt lavere enn hva som kunne vært anslagene i 2009. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til fylkesveier, og spesielt rette disse inn mot sikkerhetstiltak som gir tryggere veier.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.5 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak

15.5.1 Post 60 Særskilte tilskudd til kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essensiell kollektivutbygging i de største norske storbyene. Hvis vi overlater finansieringsbyrden til byene alene, risikerer vi at fremtidig fremkommelighet i byområdene blir svært dårlig. Disse medlemmer viser til belønningsordningens opprinnelige formål, som var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Med andre ord var ordningen ment til å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Nå er ordningen endret, og er nå kun rettet mot å øke den relative kostnaden ved å velge privatbil.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at finansieringsutfordringene i byene er et reelt problem. I Bergen blir for eksempel ikke Bybanen bygget som ett sammenhengende prosjekt, slik intensjonen var, men som et byggesett i tre deler. Disse medlemmer peker på at dette er svært dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen for kollektivtrafikk. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen konsekvent reduserer den statlige støtten til kollektivtransport gjennom belønningsordningen.

Disse medlemmer vil advare sterkt mot konsekvensene av at denne asymmetrien i virkemiddelbruken vedvarer. Disse medlemmer mener det i utgangspunktet er riktig å bruke både «pisk» og «gulrot», men at det samtidig er meget uheldig at ordningen også kan benyttes til å overstyre lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil peke på at belønningsordningen nå har fått karakter av en «straffeordning» for å irettesette de byer som ikke retter seg etter implisitte krav fra den rød-grønne regjeringen.

Disse medlemmer vil minne om at partene i Klimaforliket var enige om følgende:

«I en fase hvor [belønnings]ordningen utvides og styrkes vil det også være nødvendig å basere tildeling på basis av planlagte og politisk vedtatte transporttiltak.»

Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringen i særs liten grad tar med planlagte transporttiltak i sin tilgjengeliggjøring av belønningsmidler. Belønningsordningen er i en vekstfase, og det er helt essensielt at også planlagte transporttiltak veier tungt i tildelingsprosessen. Disse medlemmer mener regjeringen straks må tilgjengeliggjøre belønningsmidler til flere norske storbyer.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i budsjettforslaget øke bevilgningen til belønningsordningen, blant annet ved å legge til rette for at søkere som vil innføre «rushtidsrabatt» på busstransport kan få tildelt midler. «Rushtidsrabatt» på buss har liknende trekk med en «rushtidsavgift» på bil, men er et positivt virkemiddel – ikke et negativt. Disse medlemmer mener regjeringen har for mye oppmerksomhet rettet mot negative virkemidler og ønsker med dette forslaget å være et motstykke til regjeringen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at det er nødvendig å trappe opp innsatsen innen kollektivtrafikken, og det er viktig at staten tar mer ansvar på dette området. Dette medlem understreker at dette er nødvendig for å følge opp klimameldingen og gjøre det enklere for folk å kunne bruke kollektivtilbudet. Dette medlem foreslår derfor å øke overføringen over belønningsordningen med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.5.2 Post 61 (Ny) Belønningsordning for gang- og sykkeltiltak i byene, kan nyttes under post 60

Komiteens medlemmer fra Høyre mener staten også må trå til med finansiering for å sikre at tilstrekkelige midler bevilges dette formålet. Disse medlemmer mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Disse medlemmer understreker at ordningen ikke må resultere i statlig overstyring av lokal politisk vilje.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre er bekymret for regjeringens arbeid med øvrig kollektivtrafikk. Regjeringen begynte forrige periode med å kutte i bevilgningene over belønningsordningen. Deretter ble bevilgningene økt som en følge av den brede enigheten om klimaforliket. I oppfølgingen vannet regjeringen belønningsordningen ut gjennom å inkludere overgang til sykkel og gange. Dette medlem ønsker økt overføring til sykling og gange velkommen, og vil stimulere til dette gjennom en egen ordning. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 100,0 mill. kroner til en belønningsordning for kommunene til å satse på gang- og sykkelveger.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.5.3 Post 62 (Ny) Tilskudd til særskilte kollektivtransporttiltak i storbyområder

Komiteens medlem fra Venstre mener det er avgjørende at staten bidrar økonomisk til å løfte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til å løse trafikkutfordringen på en miljøvennlig måte. Dette gir rom for at storbyer kan øke satsingen på kollektivtrafikk, og at midlene også kan brukes i arbeidet med bybaner, noe dette medlem legger opp til. Dette medlem vil blant annet vise til at regjeringen Bondevik II inntok en aktiv rolle med tanke på å få på plass en bybanesatsing i Bergen. Det finnes videre en rekke gode prosjekter som bør få et statlig bidrag slik som bybanen på Nord-Jæren, Kolsåsbanen, ny Fornebubane og bane til Ahus sykehus.

Dette medlem foreslår derfor å opprette en ny post på 200,0 mill. kroner for planlegging, investering og drift av kollektivtrafikk i de store byene.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.6 Kap. 1350 Jernbaneverket

15.6.1 Post 23 Drift og vedlikehold

Sammendrag

Jernbaneverket hadde i 2011 kostnader utover budsjetterte midler knyttet til flom, ras og brann på om lag 254 mill. kroner. Av dette kommer 140 mill. kroner til utbetaling i 2012. Utbetalingene gjelder nødvendige utbedringer av Dovrebanen, gjenoppbygging av Notodden stasjon, opprydding etter stormen Dagmar i desember og annet oppryddingsarbeid, samt gjenoppbygging av snøoverbygg på Hallingskeid etter brann og ras på Myrdal.

I forbindelse med branntilsyn i Oslo-tunnelen har Jernbaneverket fått pålegg om å gjennomføre brannverntiltak. Tiltakene i Oslo-tunnelen som må gjøres i 2012, er bl.a. installasjon av ny brannvannsledning, røykventilasjon (planlegging og prosjektering), brannskille på Nationaltheatret stasjon og reservestrømforsyning for nødlys.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold, med 200 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonens rapport Dokument 3:13 (2011–2012) har avdekket at Jernbaneverket mangler kompetanse på viktige fagområder, og at økte jernbanebevilgninger blant annet på grunn av dette ikke har resultert i bedret driftsstabilitet eller bedret avvikling av togtrafikken. Disse medlemmer mener at Jernbaneverket i langt større grad bør benytte kompetansen som finnes i privat sektor blant norske og internasjonale jernbaneselskaper, istedenfor å følge en strategi der mye som private aktører kunne ha gjort bedre, gjøres i egenregi. Disse medlemmer viser til at det er ledig kapasitet i jernbanebransjen, og disse medlemmer vil på denne bakgrunn sette av 35 mill. kroner utover regjeringens budsjettforslag øremerket kjøp av vedlikeholdstjenester på jernbanenettet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 35 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 235 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer vil vise sine merknader til kap. 1320 post 32 med tilleggsbevilgning til uforutsette skred-, ras- og flomhendelser på riksveinettet, samt sitt representantforslag om å opprette et nytt sårbarhetsutvalg Dokument 8:45 S (2011–2012) og sitt representantforslag Dokument 8:49 S (2011–2012) om finansieringsplan og organisatorisk opprydning etter naturkatastrofene i 2011/2012.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å opprette en tilsagnsfullmakt på 50 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Under Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger V gjøres følgende endring:

Ny nr. 11 skal lyde:

Samferdselsdepartementet kan i 2012 gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at representanter fra regjeringen og regjeringspartiene ved en rekke anledninger har lovet at det skal det ryddes opp i problemene i togtrafikken, uten at det syntes å gi særlige resultater. Dette medlem vil derfor bevilge 200 mill. kroner til økt drift og vedlikehold av jernbanenettet ut over regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke viktigheten av at den økte bevilgningen prioriteres i Oslo-området for å sikre økt regularitet for pendlere og et mer stabilt jernbanetilbud der trafikken og vekstmulighetene er størst.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.6.2 Post 30 Investeringer i linjen

Sammendrag

Malmselskapene Luossavaara-Kiirunavaara AB (LKAB) og Northland Resources AB (NRAB) planlegger å øke volumet av malmtransport på Ofotbanen. For å legge til rette for å kjøre flere malmtog er det nødvendig å gjennomføre kapasitetsøkende tiltak på Ofotbanen. Jernbaneverket har forhandlet med LKAB og forhandler med NRAB om finansieringsløsninger for tiltak på Ofotbanen.

NRAB planlegger å starte opp ny malmtransport fra 2013/14. For å legge til rette for dette er det nødvendig å gjennomføre forsert vedlikehold samt oppgradering til 30 tonns aksellast på Fagerneslinja (toglinjen mellom Narvik stasjon og Narvik containerhavn). Det er også nødvendig med tilpasninger på Narvik containerhavn som utskipingshavn for NRAB.

Jernbaneverket har i forhandlinger med NRAB lagt til grunn at oppgradering av Fagerneslinja og tilpasninger på Narvik containerterminal dekkes av NRAB i form av anleggsbidrag på totalt 231 mill. kroner, da dette er tiltak som må gjennomføres ut fra transportbehovet til NRAB. Jernbaneverket vil selv dekke forsert vedlikehold av Fagerneslinja. Det foreligger hovedplan for de planlagte tiltakene med en samlet kostnadsramme på om lag 447 mill. kroner og en samlet styringsramme på om lag 392 mill. kroner.

Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Investeringer i linjen, for å dekke Jernbaneverkets utgifter i 2012 til oppgradering av Fagerneslinja og tilpasninger på Narvik containerterminal.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at malmselskapene Luossavaara-Kiirunavaara AB (LKAB) og Northland Resources AB (NRAB) planlegger en kraftig økning av malmtransporten på Ofotbanen og viser til gjennomgangen av saken i statsbudsjettet for 2012.

Økningen i malmtrafikken til LKAB og den nye malmtrafikken til Northland Resources, sammen med annen godstrafikk medfører behov for å øke kapasiteten på Ofotbanen gjennom å framskynde bygging av planlagte kryssingsspor. Flertallet er positiv til denne utviklingen og ber om at regjeringen gjennom Jernbaneverket fortsetter dialogen med LKAB og NRAB med sikte på en avtale der selskapene i større grad bidrar selv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti følger med på utviklingen på Ofotbanen. Her skal det gjennomføres kapasitetsøkende tiltak, og Jernbaneverket forhandler både med LKAB og Northland Resources AB om finansieringsløsninger for tiltak pa Ofotbanen. Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen her åpner for en form for offentlig-privat samarbeid (OPS) i jernbanesektoren, og er spente på hvordan den endelige løsningen vil se ut.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at det raskt tas en beslutning om å bygge ut og øke kapasiteten på Ofotbanen og forventer at en beslutning kommer senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. Dette er svært nødvendig for næringslivet og ikke minst også for Narvik Havn.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre et godt, moderne og effektivt jernbanenett som kan være med på å løse samfunnets totale behov for gods- og persontransport. Disse medlemmer satser på jernbanen der jernbanen har sin styrke – godstrans-port over lange avstander og persontransport i tettbefolkede områder. Disse medlemmer prioriterer derfor dobbeltspor Oslo–Halden, Oslo–Skien, Oslo–Lillehammer og dobbeltspor i Bergensområdet, samt kryssingsspor for lange godstog. Disse medlemmer viser til at utbygging av InterCity-strekningene kan lette presset på Oslo og vil med korte reisetider og hyppige avganger gjøre store deler av Østlandet til et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.6.3 Post 33 (Ny) Fysisk skille Jernbaneverket – BaneTele AS

Sammendrag

Prosjektet fysisk skille Jernbaneverket–BaneTele AS ble satt i gang i forbindelse med statens salg av BaneTele AS til Ventelo AS våren 2009. Basert på anslag fra Jernbaneverket ble det forutsatt at nødvendige skjermingstiltak for å etablere et fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles utstyr i tekniske rom ville omfatte om lag 135 tiltak innenfor om lag 60 mill. 2009-kroner, jf. St.prp. nr. 67/Innst. S. nr. 355 (2008–2009). Prosjektet skulle etter planen gjennomføres fra sommeren 2009 og sluttføres i 2011. I forbindelse med avslutningen av prosjektet er det avdekket behov for flere tiltak, samt økt arbeidsmengde på enkelte tiltak som var med i den opprinnelige planen. På denne bakgrunn har prosjektkostnadene økt med 26,4 mill. kroner.

For å kunne avslutte prosjektet i 2012 foreslås det bevilget 26,4 mill. kroner på kap. 1350 Jernbaneverket, post 33 Fysisk skille Jernbaneverket – BaneTele AS.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.7 Kap. 1370 Posttjenester

15.7.1 Post 70 Kjøp av post- og banktjenester

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 er det bevilget 89 mill. kroner til kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester. I Prop. 1 S (2011–2012) for Samferdselsdepartementet ble det opplyst at departementet tok sikte på å legge fram forslag om endringer i Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i postnettet primo 2012. Det ble lagt til grunn at dette ville føre til en betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av banktjenester i 2012 sammenliknet med nivået i 2011.

Gjennom arbeidet med Meld. St. 18 (2011–2012) Virksomheten til Posten Norge AS og Prop. 100 L (2011–2012) Endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett ble det klart at det ikke vil være mulig å oppnå den planlagte innsparingen for statlig kjøp i 2012. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1370 Posttjenester, post 70 Kjøp av post- og banktjenester med 90 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at regjeringen ikke klarte å oppnå den planlagte innsparingen for statlig kjøp i 2012. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen øker utbyttet fra Posten med 120 mill. kroner for å kompensere for dette. Disse medlemmer mener dette er en uheldig måte å dekke over regjeringens manglende evne til å følge opp egne planer.

Disse medlemmer vil gå imot regjeringens forslag om økning på 90 mill. kroner.

15.8 Kap. 1380 Post- og teletilsynet

15.8.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Post- og teletilsynets driftsutgifter i 2012 vil bli lavere enn det som ble lagt til grunn for saldert budsjett 2012. Dette skyldes i hovedsak lavere lønnsutgifter. Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 1 Driftsutgifter med 6,5 mill. kroner. Nivået på Post- og teletilsynets driftsutgifter ventes å være stabilt i årene framover.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.8.2 Post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap

Sammendrag

Det er behov for å foreta en engangsinvestering for å kunne innføre en ordning med prioritet i mobilnett. Formålet med en prioritetsordning er å kunne gi brukere med ansvar for samfunnsviktige oppgaver bedre tilgjengelighet i mobilnettene i en krisesituasjon hvor disse nettene er overbelastet. Det er særlig aktuelt ved lokale og regionale ulykker, strømutfall og uvær.

Ordningen er i første omgang ment å gjelde for offentlig telefonitjeneste. Ordningen bør dimensjoneres for inntil 10 000 brukere fordelt mellom nasjonal og regional kriseledelse, operative beredskapsaktører og diverse støttefunksjoner. En årsavgift betalt av prioritetsabonnentene skal finansiere mobiltilbydernes driftskostnader for ordningen. Slik brukerbetaling vil kunne bidra til å holde antall prioriterte brukere på et akseptabelt nivå.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1380 Post- og teletilsynet, post 70 Tilskudd til telesikkerhet og -beredskap økes med 30 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.9 Kap. 4380 Post- og teletilsynet

15.9.1 Post 1 Diverse gebyrer

Sammendrag

Post- og teletilsynet er i hovedsak selvfinansierende. Dette medfører at tilsynets budsjetterte gebyrinntekter må reduseres med samme beløp som tilsynets driftsutgifter, jf. omtalen under kap. 1380 post 1. Det er tatt høyde for denne utgiftsreduksjonen ved beregning av gebyrer for 2012.

Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 4380 Post- og teletilsynet, post 1 Diverse gebyrer reduseres med 6,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at redningstjenesten har mange oppdrag for å finne savnede personer både til havs og på land. Personlige nødpeilesendere bidrar til at dette arbeidet lettes. Dette medlem foreslår derfor å fjerne gebyret på slike nødpeilesendere, og øker denne posten med 1 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.10 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS

15.10.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 er det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner. Selskapets konsernresultat for regnskapsåret 2011 viser et negativt årsresultat på grunn av kostnadsført tap på rentesikring tilsvarende om lag 220 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 5611 Aksjer i NSB AS, post 85 Utbytte, med 76 mill. kroner, slik at det ikke tas utbytte fra NSB AS i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.11 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS

15.11.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 er det budsjettert med et utbytte fra Posten Norge AS på 156 mill. kroner. Selskapets konsernresultat (etter skatt) for regnskapsåret 2011 er på 373 mill. kroner. Gjeldende utbyttepolitikk innebærer at utbyttet fra selskapet i utgangspunktet skal være 50 pst. av konsernresultatet etter skatt. Dette tilsier et utbytte på 186 mill. kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2012.

Av omtalen under kap. 1370 post 70 går det fram at det ikke vil være mulig å oppnå den budsjetterte innsparingen på 90 mill. kroner i 2012 knyttet til den planlagte omleggingen av Postens plikt til å tilby banktjenester i ekspedisjonsnettet. Bevilgningen på kap. 1370 post 70 er derfor foreslått økt med 90 mill. kroner. Det foreslås at utgiftsøkningen i 2012 dekkes inn gjennom økt utbytte fra Posten Norge AS. Bevilgningen på kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS, post 85 Utbytte foreslås derfor økt med til sammen 120 mill. kroner. Forslaget innebærer et utbytte på om lag 74 pst. av selskapets konsernresultat etter skatt.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.12 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS

15.12.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 er det budsjettert med et utbytte fra Avinor AS på 502 mill. kroner. Selskapets konsernresultat (etter skatt) for regnskapsåret 2011 er på 843,6 mill. kroner. Et utbytte i tråd med ordinær utbyttepolitikk for selskaper underlagt Samferdselsdepartementet tilsier et utbytte på 421,8 mill. kroner.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 5622 Aksjer i Avinor AS, post 85 Utbytte reduseres med 80,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Avinor har et stort investeringsbehov knyttet til flyplasser og rullebaner i hele landet, blant annet på Gardermoen, Tromsø og Bodø. Disse medlemmer mener derfor at det er urimelig at Avinor AS skal utbetale halvparten av overskuddet i utbytte, og påpeker at utbyttet er å betrakte som en tilleggskatt på luftfart. Disse medlemmer viser til at det står følgende i etatenes forslag til Nasjonal Transportplan 2014–2023:

«Avinor har ikke finansielt handlingsrom innenfor nåværende rammebetingelser til å bekoste nye flyplasser eller større kostnader knyttet til restruktureringen i Forsvaret.»

Disse medlemmer foreslår å redusere denne inntektsposten med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 280,2 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 og foreslår å øke utbytteprosenten i Avinor AS til 60 pst.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 84 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 3,8 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2012 gjøres følgende endring:

15.13 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS

15.13.1 Post 85 Utbytte

Sammendrag

I saldert budsjett 2012 er det budsjettert med et utbytte fra Baneservice AS på 5,3 mill. kroner. For regnskapsåret 2011 har selskapet et negativt konsernresultat på grunn av avskriving av verdiene i det svenske datterselskapet som leverer terminaltjenester.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS, post 85 Utbytte, med 5,3 mill. kroner slik at det ikke tas utbytte i 2012.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

15.14 Andre merknader og forslag fremkommet under komiteens behandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Cambridge Systematics International nylig presenterte vurderinger om at Norge vil få igjen 3,5 kroner for hver krone investert i bedre hovedveier. Disse medlemmer mener dette viser at riktig veiutbygging er en god investering for samfunnet, og at investeringer i lønnsom infrastruktur legger til rette for fremtidig verdiskapning og vekst. Dagens budsjetteringspraksis legger ikke til rette for en fornuftig investeringsprofil, noe som gjentatte ganger har vært påpekt fra flere hold.

Disse medlemmer viser til at daværende fylkesmann Sigbjørn Johnsen i en kronikk i Aftenposten 12. februar 2008 skrev at Statens vegvesen bør omdannes til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap. Formålet var å styrke muligheten til å bygge veier. Johnsen brukte Avinors organisering og rolle innen luftfarten som forbilde. Avinor har fått tilført oljepenger utenfor statsbudsjettet, kan planlegge langsiktig og kan sikre lånefinansiering ved behov.

I samme kronikk skrev han at Jernbaneverket bør omdannes til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap. Formålet var å styrke muligheten til å bygge jernbane. Johnsen brukte Avinors organisering og rolle innen luftfarten som forbilde. Avinor har fått tilført oljepenger utenfor statsbudsjettet, kan planlegge langsiktig og kan sikre lånefinansiering ved behov.

I en resolusjon fra Arbeiderpartiets landsmøte 2011 heter det:

«Arbeiderpartiet vil at samferdselsprosjekter kan gjennomføres med prosjektfinansiering ved egne utbyggingsselskaper med statlig, fylkeskommunal og kommunalt eierskap, for å sikre rask og forutsigbar gjennomføring.»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om å omdanne Statens vegvesen til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap etter modell av Avinor, for å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme veier.»

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget om å omdanne Jernbaneverket til statsforetak eller heleid statlig aksjeselskap etter modell av Avinor, for å bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme jernbaner.»