Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Siri Hov
Eggen, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou,
fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet,
Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide,
viser til representantforslaget om å gjøre «Barnas transportplan»
til en integrert del av Nasjonal transportplan, vedlagte uttalelse
fra Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 27. april 2012
og høring om saken avholdt 3. mai 2012.
Komiteen er opptatt av å styrke
oppmerksomheten mot de myke og mest sårbare trafikantene. Komiteen mener
at transportsystemet må ivareta hensynet til barn og unge på en
god måte, og at dette må være et viktig element i Nasjonal transportplan
2014–2023.
Komiteen mener det må rettes
spesiell oppmerksomhet på å trygge skolevegene og viser til forslaget
fra Trygg Trafikk om at det må prioriteres bygging av gang- og sykkelveger
i 4 km omkrets rundt skolene. Det vil være viktig at flere barn
og unge enn i dag kan gå eller sykle til skolen. Dette vil også
gi en god helseeffekt. Komiteen er spesielt bekymret
for at andelen som sykler til skolen går ned og mener det bør settes tydelige
mål for at denne skal økes.
Komiteen vil peke på at trafikkopplæring
og holdningsskapende arbeid i barnehager og i skolene er viktig
for at barna skal bli gode og trygge trafikanter. Komiteen viser
til at det foregår mye godt arbeid i dag, men at det likevel er
rom for forbedringer. Komiteen er godt fornøyd med
at trafikalt grunnkurs blir valgfag i ungdomsskolen i 2013.
Komiteen mener det er særs viktig
at forebygging står sentralt i det helhetlige trafikksikkerhetsarbeidet.
Holdninger til sikker trafikkadferd må dannes tidlig. Systematisk
trafikkopplæring i skole og barnehage er en viktig del av det forebyggende
arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser også til at det ofte
er foreld-rene som velger å kjøre sine barn til skolen, bl.a. fordi
de er bekymret for trafikkfarlig skoleveg. Denne trafikken ved skolene
kan bidra til å skape trafikkfarlige situasjoner, og det gir ingen
positiv helsegevinst for barna.
Flertallet viser til at Syklistenes
Landsforening under høringen pekte på at transportetatenes forslag
til Nasjonal transportplan 2014–2023 i liten grad lanserer konkrete
tiltak relatert til barn og unge, og at transport i et livsløp ikke
omhandles særskilt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepart, mener
det er viktig at «Barnas transportplan» tas inn i Nasjonal transportplan slik
at tiltak kan ses i sammenheng med den øvrige transport- og kommunikasjonspolitikken. Med
en planperiode på ti år, og med revisjon hvert fjerde år, er Nasjonal
transportplan det politiske dokument som i dag er best egnet til
å se de ulike tiltak i sammenheng og i en lengre tidshorisont. Dette
flertallet mener det trengs en bred gjennomgang av utfordringene
og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere
for barn og unge som ferdes i trafikken. Dette flertallet viser
til tiltakene omtalt i representantforslaget og ber regjeringen
ta dette med inn i arbeidet med en egen «Barnas transportplan».
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
«I
1. Stortinget ber regjeringen
utarbeide en egen ‘Barnas transportplan’ og legge denne inn som en
integrert del av Nasjonal transportplan.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at ‘Barnas transportplan’ inneholder konkrete forslag til tiltak
for å gjøre hverdagen tryggere for barn og unge som ferdes i trafikken.»
Dette flertallet mener bevisstheten
rundt barnas trafikkhverdag vil øke dersom det utarbeides en egen
«Barnas transportplan», noe også NAF pekte på under komiteens høring.
Dette flertallet mener det vil
være en styrke for transportplanleggingen dersom det i NTP også
finnes en egen «Barnas transportplan». Virkemidler for å skape bedre
betingelser for én bestemt trafikantgruppe har ofte positiv effekt for
alle reisende. Dette flertallet mener en egen «Barnas
transportplan» vil styrke helheten i Nasjonal transportplan.
Dette flertallet understreker
derfor betydningen av at også skole og utdanningssektoren har en
sentral rolle i utarbeidelsen av «Barnas transportplan».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
statsråden i brev av 27. april 2012 er enig i at transportsystemet
og infrastrukturen må ivareta hensynet til barn og unge på en god
måte, og mener dette best kan ivaretas gjennom at Nasjonal transportplan
skal være en helhetlig og integrert plan for innbyggerne og næringslivet
i Norge. Disse medlemmer mener det viktigste må være
å få på plass gode tiltak for å ivareta barnas interesser og barnas
sikkerhet i trafikken, uavhengig av om dette skjer gjennom en egen
«Barnas transportplan» slik forslagsstillerne foreslår, eller direkte gjennom
Nasjonal transportplan. Disse medlemmer forutsetter
at dette følges opp videre i prosessen med å utarbeide Nasjonal
transportplan 2014–2023.
Disse medlemmer viser også til
at det utarbeides «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet» og
«Plan for tiltak mot ungdomsulykker» hvor trafikksikkerhetstiltak,
trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og
ungdom har en stor plass.
Disse medlemmer foreslår:
«Dokument 8:100 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad,
Rigmor Andersen Eide og Dagrun Eriksen om å gjøre ‘Barnas transportplan’
til en integrert del av Nasjonal transportplan – vedlegges protokollen».