Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det er av stor betydning å bedre kvaliteten i kornproduksjonen, gjennom god agronomi, utvikling av bedre sorter, økt produktivitet og bedre utnyttelse av korn-arealene.

Flertallet har merket seg at importen av råvarer til kraftfôr er økende som følge av økt forbruk av fjørfe- og svinekjøtt, økt kraftfôrandel i melkeproduksjonen og lavere kornproduksjon.

Flertallet viser videre til at det er en utfordring at vi i dag har en situasjon der flere velger å benytte kraftfôr i husdyrproduksjonen, og at en økende del av kraftfôret er importert. Flertallet forutsetter at man i årene framover vektlegger utnyttelsen av grasarealene til grovfôrproduksjon i Norge, og at en videre økning av matproduksjonen må ta utgangspunkt i norske ressurser. Flertallet vil vektlegge betydningen av frakttilskuddsordningen som et sentralt virkemiddel for å opprettholde den geografiske produksjonsfordelingen, og legger til grunn at ordningen videreføres.

Flertallet er opptatt av at norske naturressurser blir utnyttet på en god måte og at importert fôr ikke må fortrenge utnyttelsen av de norske fôrressursene som er tilgjengelige. For å følge opp utviklingen i forholdet mellom importert og norskprodusert fôr, og for å sikre en bærekraftig norsk matproduksjon, ber flertallet i den forbindelse om at Budsjettnemnda for jordbruket overvåker dette forholdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at bedret kvalitet og bedret lønnsomhet i kornproduksjonen kan oppnås gjennom bedre agronomi og økt produktivitet og effektivitet, og viser til sine forslag i denne innstillingen om bl.a. direkte utgiftsføring av grøfting, endret eiendomspolitikk med hensyn til reguleringsregimet for fradelinger og prisreguleringer, samt stimulerende skatteforslag når det gjelder omsetning av landbruksvirksomheter.

Strukturen på budsjettstøtten er også sentral i en slik sammenheng.

Disse medlemmer vil også peke på at ensidig kornproduksjon kan ha negative miljøeffekter grunnet bl.a. avrenning og næringsstofflekkasjer. Disse medlemmer er derfor enige med regjeringen i at den eksisterende geografiske produksjonsfordeling kan ha negative konsekvenser. Disse medlemmer mener at denne problematikken ikke best kan bekjempes med lovreguleringer og tilskudd, men ved å se på stimulanser til endret bruk og vekstskifte av arealene.

Disse medlemmer viser til at soppangrep med påfølgende høye giftkonsentrasjoner i korn er stadig mer forekommende i områder med ensidig kornproduksjon, spesielt i de sentrale kornområdene på Østlandet. Med dette som bakgrunn mener disse medlemmer det vil være nødvendig å vurdere behovet for flere forurensningsbegrensende virkemidler, og også å vurdere endringer i den eksisterende geografiske arbeidsdelingen i norsk jordbruk. Disse medlemmer viser til at regjeringen i meldingen omtaler miljøproblematikken med hensyn til den geografiske produksjonsfordelingen, bl.a. med tanke på høy dyretetthet enkelte steder. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil angripe denne problematikken gjennom ytterligere lovreguleringer og tilskuddsordninger fremfor å se nærmere på den geografiske fordelingen av jordbruksproduksjonen, som er den vesentlige underliggende årsak.

Disse medlemmer deler ikke regjeringens bekymring over at vi har et økt forbruk av svine- og fjørfekjøtt og en tilhørende økt produksjon hvor import av råvarer til kraftfôr er økende. Disse medlemmer mener at økt produksjon av landbruksvarer er det viktigste, og at diskusjoner om graden av import i kraftfôr til kjøtt- og melkeproduksjon er underordnet slike målsettinger, siden det i utgangspunktet ikke behøver å bety at grovfôrarealene blir mindre utnyttet, men at totalproduksjonen er økende. Disse medlemmer vil derfor advare mot at målsettingen om økt matproduksjon, matsikkerhet og selvforsyning blir en diskusjon om prosenter og om hvor ressursene kommer fra, og mener det er mer konstruktivt for landbruket at alle ressurser til produksjon utnyttes selv om det skulle bety økt bruk av importert innhold i kraftfôret.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det under jordbruksoppgjøret i 2011 var enighet om å etablere et tilskudd til beredskapslagring av såkorn, og merker seg at departementet tar sikte på at et nytt regelverk for dette skal tre i kraft i 2012. Flertallet merker seg videre at departementet også vil foreta en helhetlig gjennomgang av situasjonen på såvareområdet for å se på mulige tiltak for å sikre en stabil tilgang av såvarer i framtiden. I lys av erfaringene med de senere års matvarekriser mener flertallet det er viktig at man utreder behovet for å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre av matkorn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det er 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør Norge sårbart dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener at de siste års klimaendringer og årets kornsesong gir enda større grunn til bekymring.

Dette medlem merker seg derfor med glede at det i meldingen går frem at det skal utredes en ordning for nasjonalt beredskapslager for matkorn.