Komiteen viser til
at landbruks- og matsektoren omfatter viktige og store næringer
som bidrar til samfunnet gjennom å skape verdier og sysselsetting
i hele landet. Komiteen merker seg at jordbruket,
næringsmiddelindustrien, skogbruket, skogindustrien og reindrifta
i 2009 sysselsatte til sammen om lag 123 000 årsverk.
Norsk jordbruk og matindustri utgjør til sammen den
største vareproduserende verdikjeden i Fastlands-Norge. I tilegg
kommer sysselsetting og verdiskaping i andre næringer som baserer
sin virksomhet på landbrukets ressurser. Komiteen ser
det som viktig at det føres en landbrukspolitikk som legger til
rette for økt verdiskaping i hele kjeden i årene som kommer.
Komiteen viser til at jordbruket
over tid har hatt en sterk produktivitetsutvikling som et resultat
av bruk av ny teknologi, ny kunnskap, bedre plante- og dyremateriale.
Dette har styrket konkurransekraften i næringen, og bedret inntektsmulighetene
for den enkelte bonde. Komiteen vektlegger at jordbruket
fortsatt må satse på produktivitetsutvikling, gjennom økt kunnskap,
ny teknologi og mer innovasjon. For å nå målet om økt matproduksjon
er det også avgjørende at arealproduktiviteten øker. Komiteen har
registrert at behovet for bedre dreneringssystemer er stort, og
viser til at godt drenerte jordbruksarealer vil øke matproduksjonsevnen og
gjøre landbruket bedre rustet til å møte framtidige klimautfordringer.
Det kan også være aktuelt å ta i bruk nye arealer. Komiteen mener det
må stimuleres til god agronomi og arealproduktivitet for å øke produksjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser for øvrig
til at det er uheldig at en stadig større andel produktive arealer
som er tilgjengelige, er jord som leies ut. I mange tilfeller blir
ikke denne jorda drevet like optimalt med tanke på arealutnyttelse,
gjødsling, kalking og grøfting som den jorda som drives av den som
selv eier. Gjennom å legge til rette for aktivt landbruk vil man
kunne øke arealproduktiviteten også på disse arealene. Fradelingspolitikken
som meldingen legger opp til vil kunne være et positivt tiltak i
den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den stadig forbedrede
produktiviteten i norsk landbruk, en produktivitet som gjennom innovasjon,
ny teknologi, mekanisering, ny kunnskap og nye produkter har bidratt
til å bremse den nedgangen i produksjon og areal i bruk som en ellers
ville sett uten slik produktivitetsforbedring. Disse medlemmer peker
på at det blir stadig mer krevende å holde en slik produktivitetsforbedring
oppe, men at det er nødvendig hvis målene om økt produksjon skal nås.
God agronomi er i en slik sammenheng helt avgjørende.