Regjeringen vil:
legge til rette for
økt bruk av tre, herunder utrede trebruk i statlig sektor under
ledelse av Statsbygg.
legge til rette for økt bruk av skogråstoff
til bioenergi og arbeide for å utvikle storskala pilotprosjekter
for biovarme nær viktige befolkningskonsentrasjoner.
møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff
fra skogen ved å legge til rette for økt bærekraftig avvirkning
og uttak av skogbiomasse.
utvikle skogbrukets infrastruktur innenfor rammene
av målrettede miljøhensyn og ivaretakelse av naturmangfoldet, for
å gi bedre adkomst til skogressursene som grunnlag for økt skogbasert
verdiskaping.
styrke oppbyggingen av skogressursene og
andre tiltak som også kan ta vare på og utvikle karbonlageret på
norske landarealer videre, innen miljømessig akseptable rammer.
legge til rette for økt bruk av skogen
som arena for styrket helse og velferd ved å initiere samarbeid
mellom skogeiere, frivillige organisasjoner og myndigheter, herunder
bl.a. økt vekt på skog i Inn på tunet-prosjektet.
legge til rette for en mer målrettet miljøinnsats
i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur- og kulturverdier
i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier i forbindelse med
planlegging og drift, miljøregistreringer, frivillig vern, samarbeidsavtaler
og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven. Jf. også St.meld.
nr. 39 (2008–2009).
sammenstille og offentliggjøre kunnskap
om tilstand og utviklingstrekk for skog- og miljøverdier i en årlig
rapport «Bærekraftig skogbruk – næring og miljø».
I St.meld. nr. 39 (2008–2009) går det fram at
det er betydelige ubrukte råstoffressurser til bioenergi i landbruket.
Dersom hogstnivået framover skulle øke, vil en få mer biprodukter
fra sagbruksindustrien som kan nyttes til bioenergi. En økning i
hogstvolumet med 3 mill. kubikkmeter vil gi 4,2 TWh energiråstoff.
Dette betyr at hogstavfall sammen med avfallsprodukter fra økt skurtømmerproduksjon,
kan dekke opp hele eller store deler av råstoffbehovet knyttet til
målet om økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen 2020.
Medregnet råstoffressursene i jordbruket utgjør det samlede råstoffpotensialet fra
landbruket volumer langt utover behovet for å nå bioenergimålet.
Det plantes for lite etter hogst av granskog
i Norge i forhold til kravene som stilles i lovverket. Landbruks-
og matdepartementet vil derfor styrke kontrollen og håndhevelsen
av skogbruksloven og bærekraftforskriften med sikte på å fange opp
den delen av foryngelsene som ikke tilfredsstiller minstekravene
til plantetetthet. Som en oppfølging av dette, skal også vilkårene for
bruk av økonomiske virkemidler evalueres med sikte på økt målretting
av foryngelsesarbeidet.
Skogplanteforedling blir viktig for klimatilpasning
og kan virke som klimatiltak ved at foredlet plantemateriale vil
kunne ha et vesentlig høyere CO2-opptak enn uforedlet materiale.
For å ta ut klimapotensialet i skogplanteforedlingen er det nødvendig
å etablere en ny generasjon med frøplantasjer basert på det beste
foredlingsmaterialet fra de frøplantasjer som ble etablert på 1960–1970-tallet.
Landbruks- og matdepartementet vil arbeide for å legge til rette
for at foredlingspotensialet som ligger i overgangen til andregenerasjons
frøplantasjer, ivaretas.
Siden 1996 har Stiftelsen Det norske Skogfrøverk
hatt det utøvende ansvaret gjennom en avtale med Landbruks- og matdepartementet
om forvaltningsoppdrag. Det er oppstått kommersiell interesse knyttet
til å sikre seg rettigheter til foredlingspopulasjoner som Skogfrøverket
har utviklet. Landbruks- og matdepartementet vil i lys av dette
vurdere endringer i regelverket som sikrer en robust ordning som
vil ivareta nasjonale interesser knyttet til foredlet og testet
genetisk materiale utviklet av Skogfrøverket.
Departementet vil videre, i forbindelse med
den pågående gjennomgangen av foryngelseskontrollen, vurdere behovet
for kriterier for oppfølging av eksisterende skogreisingsfelter, herunder
treslagsvalg etter hogst. Regjeringen vil også vurdere å gjeninnføre
forbudet mot slik hogst av ungskog, men fortsatt på en slik måte
at dette ikke hindrer tynningshogster.
Økt samarbeid mellom skogeiere kan bidra til økt
aktivitet og lønnsomhet av skogtiltak, samtidig som investeringer
i skogen holdes på et tilfredsstillende nivå. Departementet vil
be Statens landbruksforvaltning vurdere ulike virkemidler som kan
bidra til at aktive skogeiere deler sin kompetanse med mindre aktive
eiere, og til mer driftssamarbeid.
En hensiktsmessig infrastruktur er avgjørende for
skogsektorens muligheter til å kunne drive konkurransedyktig næringsvirksomhet. Regjeringens
målsettinger for å utvikle skogens positive nærings-, energi- og
klimabidrag, forutsetter at en større andel av det produktive skogarealet
som kan drives lønnsomt, tas i aktiv bruk. For å kunne utnytte disse
ressursene, er det behov for modernisering og videre utvikling av
dagens veinett. Departementet vil ut-vikle skogbrukets infrastruktur
og alternative driftsmetoder som supplement til veibygging, gjennom
virkemidlene som ligger i dagens tilskuddsordninger og skogfondsordning.
Samtidig er det nødvendig å videreføre og videreutvikle kravene
til miljømessig gode tilpasninger av skogbrukets veinett.
Et av områdene det knytter seg interessekonflikter
til mellom miljøhensyn og næringsinteresser i skogbruket i dag,
er nybygging av skogsbilveier som kan berøre inngrepsfri natur.
Skognæringen har store næringsmessige interesser innenfor INON-områdene
og omkringliggende buffersoner. Beregninger viser at bevaring av
de inngrepsfrie områdene til sammen berører 32 prosent av det produktive
skogarealet, og at dette kan medføre at 15 til 20 prosent av produktivt skogareal
ikke vil kunne utnyttes. Landbruks- og matdepartementet er opptatt
av å finne gode helhetsløsninger som både kan gi skogbruket nødvendig
infrastruktur samtidig som hensynene til viktige inngrepsfrie naturområder
og andre viktige miljøverdier ivaretas. Statens landbruksforvaltning
og Direktoratet for naturforvaltning har på oppdrag fra Landbruks-
og matdepartementet og Miljøverndepartementet utredet dette. Det
vil også være behov for endringer i virkemiddelbruk knyttet til
både skogsveier og alternative driftsformer som supplement til veibygging. Landbruks-
og matdepartementet vil be Statens landbruksforvaltning om økt kontroll
av skogsveinettet og tilskuddsforvaltningen knyttet til dette.
Skogeierne og miljøorganisasjonene avbrøt sommeren
2010 forhandlingene om Levende Skog-avtalen for bærekraftig skogbruk
og sertifiseringsløsninger for tømmer, etter 12 års enighet om en
miljøstandard for norsk skogbruk. Bruddet skyldtes at partene ikke
kom til enighet om kravpunktet om skogreising og treslagsskifte.
Landbruks- og matdepartementet vil understreke verdien av Levende
Skog og viktigheten av at forhandlingene kommer tilbake på sporet.
Skogbruket i Norge er fortsatt sertifisert etter ISO 14001 og de
krav som det ble enighet om ved revisjonen av Levende Skog i 2006. Kravene
til den enkelte skogeier er de samme som før bruddet, og skogbruket
fortsetter arbeidet med å forbedre og videreutvikle sitt miljøarbeid.
Skulle det vise seg at partene i Levende Skog på varig basis ikke
vil videreføre samarbeidet, vil dette få konsekvenser også for den offentlige
skogpolitikken. I en slik situasjon vil det bli aktuelt å foreta
en gjennomgang av forskriften om bærekraftig skogbruk.