Regjeringen vil:
vurdere oppfølgingen
av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer inn
i forbindelse med høringen av denne.
legge vekt på forbrukerinteressene, videreføre forbrukerdialogen
og legge til rette for at forbrukerne skal kunne gjøre informerte,
trygge valg av matvarer.
legge til rette for økt regional innovasjon
på matområdet med utgangspunkt i klynger og nettverk.
bidra til matglede og styrket kunnskap
om-, og interesse for mat, matkvalitet, matlaging og helse hos barn
og unge.
legge til rette for å styrke regional verdiskaping med
utgangspunkt i lokale matbedrifter, regionale fortrinn og destinasjonsutvikling.
at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket
skal være økologisk i 2020.
Eurostats komparative undersøkelse fra 2009
av matvarer kjøpt i 37 land, viser at maten var 53 prosent dyrere
i Norge enn gjennomsnittet for EUs 27 medlemsstater. Samtidig bruker
nordmenn en stadig mindre andel av inntektene på mat. Ifølge Statistisk
sentralbyrå utgjorde mat og alkoholfrie drikkevarer 11,4 prosent
av husholdningenes konsum i 2009–2010, mot 40 prosent i 1958. Til
sammenligning var andelene 13,9 prosent i svenske husholdninger
og 11,5 prosent i danske husholdninger i 2009. De nordiske landene
er blant de land i verden der matens andel av privat konsum er lavest.
Matkjedeutvalget ble oppnevnt på bakgrunn av regjeringens
politiske plattform for 2009–2013 med formål å: «Gjennomføre en
utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra
til åpenhet og innsyn, sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende
samfunnsmessig kontroll». Matkjedeutvalget avga sin innstilling Mat,
makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (NOU
2011:4) 13. april 2011. Utvalget mener et kjennetegn ved den norske
matvarekjeden er at konsentrasjonen både på detaljist-, grossist-
og leverandørleddet er betydelig. Konsentrasjonen for de undersøkte
leverandørmarkedene er høy sammenlignet med andre land. Fire paraplykjeder
kontrollerer markedet for dagligvare. Samtidig er to av disse de
største aktørene i storhusholdning og kiosk-, bensinstasjon-, og
servicemarkedet.
Utvalget vurderer at det har skjedd en betydelig maktforskyvning
i favør av paraplykjedene i dagligvarehandelen. Utvalget mener videre
at konkurransen mellom uavhengige dagligvarekjeder er kritisk lav,
og at undersøkelsene som er gjennomført indikerer at det finnes
avvik fra forutsetningene for velfungerende markeder. Slike avvik
kan føre til redusert samfunnsøkonomisk effektivitet til skade for
forbrukeren. Utvalget vurderer at maktforflytning i retning av paraplykjedene
reduserer samvirkeorganisasjonenes mulighet til å utføre sine samfunnspålagte
oppgaver som en del av landbrukspolitikken. Utviklingen i Norge
har generelt flere likhetstrekk med utviklingen i andre europeiske
land.
VSP-mat er fra 2011 vedtatt videreført gjennom et
nytt utviklingsprogram for norske matspesialiteter – Lokalmatprogrammet.
Hovedmålet er fortsatt økt verdiskaping i primærproduksjonen gjennom
å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av
norske matspesialiteter. Målgruppen for Lokalmatprogrammet er bønder,
små og mellomstore næringsmiddelbedrifter og forpliktende produsentsammenslutninger,
samt reiselivsbedrifter som har utviklingsprosjekter i samarbeid
med lokalmatprodusenter. Det vil i større grad bli satset på vekstbedrifter
og bedrifter i nettverk og forpliktende produsentsammenslutninger,
kompetansetilbud til lokalmatprodusenter og omdømmebygging for norsk
matkultur, norske matspesialiteter og reiseliv.