Regjeringen vil:

• vurdere oppfølgingen av Matkjedeutvalgets utredning i lys av innspillene som kommer inn i forbindelse med høringen av denne.

• legge vekt på forbrukerinteressene, videreføre forbrukerdialogen og legge til rette for at forbrukerne skal kunne gjøre informerte, trygge valg av matvarer.

• legge til rette for økt regional innovasjon på matområdet med utgangspunkt i klynger og nettverk.

• bidra til matglede og styrket kunnskap om-, og interesse for mat, matkvalitet, matlaging og helse hos barn og unge.

• legge til rette for å styrke regional verdiskaping med utgangspunkt i lokale matbedrifter, regionale fortrinn og destinasjonsutvikling.

• at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020.

Eurostats komparative undersøkelse fra 2009 av matvarer kjøpt i 37 land, viser at maten var 53 prosent dyrere i Norge enn gjennomsnittet for EUs 27 medlemsstater. Samtidig bruker nordmenn en stadig mindre andel av inntektene på mat. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde mat og alkoholfrie drikkevarer 11,4 prosent av husholdningenes konsum i 2009–2010, mot 40 prosent i 1958. Til sammenligning var andelene 13,9 prosent i svenske husholdninger og 11,5 prosent i danske husholdninger i 2009. De nordiske landene er blant de land i verden der matens andel av privat konsum er lavest.

Matkjedeutvalget ble oppnevnt på bakgrunn av regjeringens politiske plattform for 2009–2013 med formål å: «Gjennomføre en utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som skal bidra til åpenhet og innsyn, sikre forbrukerinteressene og en tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll». Matkjedeutvalget avga sin innstilling Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (NOU 2011:4) 13. april 2011. Utvalget mener et kjennetegn ved den norske matvarekjeden er at konsentrasjonen både på detaljist-, grossist- og leverandørleddet er betydelig. Konsentrasjonen for de undersøkte leverandørmarkedene er høy sammenlignet med andre land. Fire paraplykjeder kontrollerer markedet for dagligvare. Samtidig er to av disse de største aktørene i storhusholdning og kiosk-, bensinstasjon-, og servicemarkedet.

Utvalget vurderer at det har skjedd en betydelig maktforskyvning i favør av paraplykjedene i dagligvarehandelen. Utvalget mener videre at konkurransen mellom uavhengige dagligvarekjeder er kritisk lav, og at undersøkelsene som er gjennomført indikerer at det finnes avvik fra forutsetningene for velfungerende markeder. Slike avvik kan føre til redusert samfunnsøkonomisk effektivitet til skade for forbrukeren. Utvalget vurderer at maktforflytning i retning av paraplykjedene reduserer samvirkeorganisasjonenes mulighet til å utføre sine samfunnspålagte oppgaver som en del av landbrukspolitikken. Utviklingen i Norge har generelt flere likhetstrekk med utviklingen i andre europeiske land.