Siden midten av 1980-tallet har Europa opplevd flere
fôr- og matskandaler. Årsaken til flere av disse har vært forurenset
dyrefôr. Felles for de nevnte fôr- og matskandalene er at de påvirket forbrukernes
tillit til matprodusenter, matforvaltning og politikere. Forebygging
gjennom hele matproduksjonskjeden kom høyt på den politiske dagsorden
i Europa, og tilnærmingen der hele matproduksjonskjeden sees i sammenheng
fra jord og fjord til bord er blitt helt sentral i norsk og europeisk
matproduksjon og ‑forvaltning.
Fra 1. mars 2010 er hele EUs matlovsforordning gjeldende
i norsk rett. Matlovsforordningen omfatter hele matproduksjonskjeden,
og gjelder for produksjon, omsetning av fôr og andre innsatsvarer,
primærproduksjon og all produksjon og omsetning av matvarer. Matlovsforordningen fastslår
at alle næringsmidler, fôr og dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon,
samt alle andre stoffer som er bestemt til, eller kan forventes
å bli iblandet et næringsmiddel eller fôr, skal kunne spores i alle
ledd av produksjonen ett skritt fram og ett tilbake.
EØS-avtalen gir Norge tilgang til arbeids- og
ekspertgrupper under Europakommisjonen, mens vi ikke har tilsvarende
adgang til arbeid som skjer i regi av Rådet og Europaparlamentet.
De senere årene har EU-systemet og det indre marked blitt mer komplekst.
Fra norsk side må det derfor arbeides for å finne gode tilpasninger til
de nye utfordringene. Regjeringen vil legge vekt på å styrke arbeidet
overfor Europaparlamentet. Norge må i tillegg finne sine alliansepartnere
blant de enkelte medlemsstatene i Rådet. Norge har i løpet av de
siste årene hatt en rekke nasjonale eksperter i Europakommisjonen på
matområdet. Det kan bli aktuelt å arbeide for å få nasjonale eksperter
også til Europaparlamentet.
Erfaringer fra matområdet viser at det er mulig
å påvirke regelverksutviklingen ved systematisk og målrettet arbeid
i en tidlig fase i prosessen. Matforvaltningens systematiske oppfølging
av arbeidet i den tidlige fasen er viktig, og vil bli videreført.
EU legger i sin regelverksutvikling økt vekt
på de internasjonale standardene som utvikles i Codex, IPPC og OIE.
Regjeringen ønsker derfor å koble EØS-arbeidet tettere mot det norske
arbeidet i disse organisasjonene, for å sikre koordinering av innspill
og synspunkter på et tidlig stadium.
Regjeringen mener videre at Norge vil være tjent med
at Europarådet fortsatt har en rolle i utviklingen av internasjonalt
regelverk for dyrevelferd, selv om det er behov for effektivisering av
arbeidsformen.
Det vil fortsatt bli arbeidet for en restriktiv
holdning og klar lovgivning i EU og globale organisasjoner når det
gjelder å tillate bruk av prosesshjelpemidler og tilsetningsstoffer
i mat. For å sikre like konkurransevilkår for norske virksomheter,
er det viktig å arbeide for at regelverket praktiseres likt i alle
land. En restriktiv holdning til bruk av legemidler til dyr vil
bli videreført, spesielt når det gjelder bruk av antibiotika og
vekstfremmere. For å nå målet om et høyt beskyttelsesnivå for menneskers
liv og helse, er ett av de allmenne prinsippene i matlovsforordningen
at lovgivningen på matområdet som hovedregel skal bygge på risikoanalyser.
For å kunne utføre gode faglige risikovurderinger, er det behov
for bedre analyse- og eksponeringsdata for innhold av ulike stoffer
i norsk mat og oversikt over norsk kosthold.
FAO har anslått at de globale kostnadene knyttet til
bekjempelse av dyresykdommer vil øke de kommende årene. Å opprettholde
en god norsk dyrehelse er derfor helt essensielt for å kunne drive
et kostnadseffektivt landbruk.
Under jordbruksoppgjøret i 2011 ble det bestemt å
etablere en ordning med tilskudd til beredskapslagring av såkorn.
Departementet har igangsatt et arbeid for å utvikle regelverk knyttet til
den praktiske gjennomføringen av dette, med sikte på ikrafttredelse
i 2012. Det er i tillegg behov for en helhetlig gjennomgang av situasjonen på
såvareområdet.
Det er viktig å satse på å utvikle norske plantesorter
som er tilpasset klima, lys og andre vekstvilkår i Norge. Departementet
vil legge til rette for at det vil bli enklere for bønder å ta i
bruk et større sortsmangfold av planter og slik bidra til at verdifulle
genressurser tas i bruk. Det er videre et krav at fôr som omsettes
og brukes skal være trygt og ikke skade menneskers eller dyrs helse. Regjeringen
vil fortsette arbeidet med sikte på å få internasjonal aksept for
at fiskemel er en trygg fôrråvare, også for drøvtyggere. Bruken
av tilsetningsstoffer i fôr er økende og det er nødvendig med oppmerksomhet
på hvorvidt de kan ha skadelige eller utilsiktede effekter.
I Norge er det fortsatt utfordringer knyttet
til radioaktiv forurensing av beiter etter Tsjernobyl-ulykken. Regjeringen
legger vekt på å sikre tilgang på tilsetningsstoffer som kan redusere opptak
av radioaktive stoffer. Dette er viktig både i beredskapsøyemed
og for å redusere skadeeffekter etter Tsjernobyl-ulykken.
Klimaendringene forventes å gi økt kontaminering
av fôr med soppgifter. Nye hurtigmetoder for påvisning av soppgifter
er under utvikling, og vil bidra til større sikkerhet ved at kontaminerte
fôrvarer raskt kan identifiseres.
Riktig håndtering og bruk av plantevernmidler er
svært viktig for å redusere risikoen for skade på helse og miljø.
Dette vil derfor være prioriterte områder i tilsyn i primærproduksjonen.
I meldingen pekes det på overordnede utfordringer og områder hvor
det er behov for innsats for å nå målsettingene på plantevernmiddelområdet.
Vann er både et livsnødvendig næringsmiddel og
en viktig innsatsvare i landbruket. Utviklingstrekk de senere år
viser at det er store utfordringer knyttet til vann ut fra mattrygghetshensyn.
Regjeringen legger vekt på at de virkemidlene regelverket gir, i
større grad enn hittil, skal benyttes overfor vannverk som ikke
leverer vann av forskriftsmessig kvalitet.
Landbruket er en av de største kildene til avrenning
av næringsstoffer til vann og vassdrag. Det eksisterer lite data
om forekomst av rester av plantevernmidler i drikkevann, og det
er behov for å kartlegge situasjonen. Det er videre behov for en
gjennomgang av regelverket på området. Regjeringen vil fortsette
arbeidet med å redusere kilder til vannforurensning fra landbruket.
For landbruket er de private, mindre anleggene, inklusive gårdsbrønner,
en spesiell utfordring. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å
samle de berørte sektorene til samarbeid for å styrke innsatsen
på vann- og avløpsområdet.
All mat og innsatsvarer som omsettes i Norge skal
kunne spores ett ledd tilbake og ett ledd framover i produksjonskjeden.
Dette er et helt sentralt prinsipp i matlovgivningen. Bedre sporingssystemer
vil styrke matbransjens og myndighetenes evne til å oppklare og
håndtere utbrudd av matsmitte. Sporbarhet er videre en forutsetning
for å kunne etterprøve framsatte påstander om kvalitet, miljøpåvirkninger,
klimapåvirkning, frihet fra GMO, helseeffekter, opprinnelse mv.
I fellesskap med aktører i norsk matbransje
ble eSporingsprosjektet etablert i etterkant av E. coli-saken i
2006, som et nasjonalt prosjekt for å styrke sporbarheten på matområdet.
Prosjektet omfatter alle innsatsvarer og all mat fra landbruks-
og fiskerisektoren og hele matproduksjonskjeden, fra jord og fjord
til bord. Det er blitt lagt til grunn at næringsaktører skal overta
ansvaret for den elektroniske sporingsløsningen når den er ferdig
utviklet. Det arbeides for å avklare spørsmål knyttet til eierskap
og framtidig drift i 2012 slik at løsningen da kan tas i praktisk
bruk.
Dyrevelferden vurderes samlet sett som god i Norge.
I internasjonal sammenheng er norsk regelverk for dyrevelferd på
et høyt nivå. Til tross for dette er det fremdeles noen utfordringer knyttet
til dyrevelferd i landbruksproduksjonen. Det er bl.a. rapportert
stigende tapstall for både sau og rein på beite, og det er en rekke
utfordringer knyttet til driftsformer og infrastruktur i norsk husdyrproduksjon.
Departementet vil oppsummere status for dyrevelferden
i Norge og utarbeide en handlingsplan med prioriterte tiltak for
det videre arbeidet for å bedre dyrevelferden. En merkeordning for
å synliggjøre dyrevelferd av en høyere standard enn det som kreves
i regelverket, er under utredning i EU. Departementet vil foreløpig
prioritere arbeidet med å opprettholde og videreutvikle generell
god dyrevelferd i norske husdyrbesetninger, framfor å etablere en
egen merkeordning for å synliggjøre evt. dyrevelferdsmessige fortrinn
i enkelte besetninger. Departementet vil spesielt gjennomgå dyrevelferdskravene
for slaktekyllingproduksjon. Virksomheten i pelsdyrnæringen er omstridt
i Norge. Regjeringen vil foreta en egen gjennomgang av pelsdyrnæringen
og vil komme tilbake til Stortinget om saken.
Innenfor matproduksjon og landbruk vil bioteknologi
brukt på riktig måte bidra til økt produktivitet og mer miljøvennlig
produksjon av mat, fôr, fiber og bioenergi. I dag er det først og fremst
innen avl og diagnostikk at bioteknologi er tatt i bruk. Regjeringen
arbeider nå med en nasjonal strategi for bioteknologi. Regjeringen vil
videre videreføre en restriktiv GMO-politikk, som i tillegg til
å sikre trygghet for helse og miljø, tar hensyn til etikk, bærekraft
og samfunnsnytte.
Tatt i betrakting problemstillinger knyttet
til dyrehelse og dyrevelferd, uttaler både Etiske komité i EU og
Bioteknologinemnda i Norge at det på etisk grunnlag ikke bør åpnes
for omsetning av produkter fra klonede dyr. Omsetning av matprodukter
fra klonede dyr faller inn under de norske bestemmelsene om ny mat
under matloven. På grunn av de etiske betenkelighetene ved voksenkloning
av dyr, vil regjeringen føre en restriktiv politikk på dette området.
Nanomaterialer reguleres av EUs ny matforordning
uten å være eksplisitt omtalt. Det arbeides i EU med sikte på en
revisjon av denne forordningen bl.a. slik at den omtaler mat som
inneholder eller består av nanomaterialer. Regjeringen vil følge
utviklingen tett, for å sikre at regelverk knyttet til ny-mat og
tilsetningsstoffer fanger opp usikkerhetsmomenter og risiko gjennom kravene
for godkjenning.
Det er viktig å være bevisst på sammenhengen mellom
landbrukets konkurransekraft og mattrygghet, dyrevelferd og andre
samfunnsgoder. Så langt mulig bør matpolitiske, ernæringsmessige,
miljømessige og næringspolitiske virkemidler understøtte hverandre.
Samtidig er de fleste regelverkskrav ressurs- og kostnadskrevende
for den som regelverket er rettet mot. Det er viktig å foreta konsekvensanalyser
av kost-nytte-verdien før det settes nye krav. Utredningsinstruksen
setter krav om vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser
for forvaltning og næring ved innføring av nytt regelverk. Disse
vurderingene bør styrkes, og det bør legges sterkere vekt på nytteverdien
av regelverket veid opp mot kostnadene for næring og forvaltning.
Mattilsynet gjennomførte i 2008–2009 en kartlegging
av bl.a. brukernes oppfatning av regelverket på matområdet. Denne
avdekket at regelverkets omfang og kompleksitet i seg selv er det
største hinderet for regelverksetterlevelse. Mattilsynet har satt
i gang et arbeid med å gå gjennom regelverket på sitt forvaltningsområde slik
at det kan få en mer enhetlig og brukervennlig utforming. Dette
arbeidet vil bli intensivert.
I 2007 avviklet Fiskeri- og kystdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet en rekke
krav om godkjenning i regelverket med tilhørende gebyrplikt. Mattilsynet
har gjennomgått gjenværende godkjenningsordninger innenfor matområdet
som vi ikke er forpliktet til å ha etter EØS-avtalen. Flere av disse
vil bli vurdert opphevet. Fjerningen av avgifter som har vært knyttet
til Mattilsynets tilsyns- og kontrollvirksomhet vil medføre både administrative
forenklinger og innsparing for virksomhetene.