Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Dokument 8:36 L (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdagsfred. Avvikle åpningstidsbestemmelsene – herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua», og til statsrådens brev av 10. januar 2012 (vedlegg). Komiteen viser videre til komiteens innstilling avgitt mars 2011, Innst. 253 L (2010–2011), om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdagsfred. Avvikle åpningstidsbestemmelsene – herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua».

Komiteen viser videre til lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven) § 5 som slår fast at faste utsalgssteder som hovedregel skal holde stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager. Fra denne hovedregelen er det en rekke unntak i annet ledd nr. 1-12, bl.a. for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler og utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overskrider 100 kvm, den såkalte «Brustad-bua».

Komiteen viser til at åpningstidsloven ble opphevet i 2003. Etter dette har det ikke vært statlige begrensninger på åpningstider på hverdager.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at ansatte rapporterer om økt arbeidspress på ugunstige tider siden 2003, ikke minst i forbindelse med julehandelen. Flertallet mener det er viktig å sikre at også ansatte innen varehandelen skal ha mulighet til fritid som de kan dele med andre. Flertallet mener det ikke er behov for å liberalisere regelverket ytterligere, da dette vil kunne medføre mindre frihet for de ansatte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener denne endringen var nødvendig og viser til at en fra 2003 har fått mer fleksible og lokale løsninger. Disse medlemmer mener videre at unntak § 5 andre ledd nr. 1, som i stor grad er basert på lokalenes størrelse – den såkalte «Brustad-bua», ikke er hensiktsmessig og har ført til en rekke tilpasninger som verken gagner forbrukerne eller næringen. Det samme gjelder unntak § 5 andre ledd nr. 9 for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.

Disse medlemmer ønsker en bedre tilpasning av åpningstidene til brukernes behov. Dagens unntak kan virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen.

Disse medlemmer ser det som viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter samtidig som det foretas en liberalisering av åpningstidsbegrensningene.

Disse medlemmer mener at tilbud og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene. En revisjon av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil gi mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetype, sted, lokale forhold osv. Disse medlemmer mener at en åpning for dette ikke vil innebære særlig store endringer i de åpningstidene som blir praktisert i varehandelen i dag.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av denne endringen, og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for helse, miljø og sikkerhet innenfor de alminnelige regler som gjelder i arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener på denne bakgrunn at § 5 i lov om helligdager og helligdagsfred bør opprettholdes, men at loven endres slik at det gis adgang til å holde åpent på alminnelige søndager.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme sak om revisjon av gjeldende lovverk slik at det gjøres mulig med søndagsåpne butikker.»

Disse medlemmer ser det som viktig å ivareta arbeidstakernes rettigheter, og forutsetter at dette ikke vil bli noen problemstilling ved at særbegrensningene på åpningstider som gjelder på søndager, fjernes. Disse medlemmer viser samtidig til brev fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren til komiteen datert 21. januar 2011, hvor det står at «(…) det ikke er behov for eller hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel (…)», og disse medlemmer mener dette er en viktig essens i denne saken.

Disse medlemmer registrerer at flere og flere dagligvarebutikker nå bygger om butikkene sine for å tilfredsstille kravene til å holde søndags-åpent. Disse medlemmer finner det uhensiktmessig at butikkene skal måtte endre både varesortiment og arealstørrelse for å tilfredsstille en lov som virker mot sin hensikt.

Disse medlemmer vil videre påpeke at det er et stort paradoks at man i dag har et lovverk som fører til diskriminering av butikker med overlappende sortiment, og er av den klare oppfatning at dette er markedsmessige anliggender som staten ikke skal påvirke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tvert imot at markedet selv vil regulere åpnings- og arbeidstider naturlig ettersom etterspørselen vil variere gjennom en uke og et døgn. Disse medlemmer mener derfor at dagens reguleringer er fullstendig unødvendige i tillegg til at de krenker den private eiendomsretten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred

I

I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:

§ 5 oppheves.

§ 6 første ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til 4 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene, straffes med bøter.

II

Denne lov trer i kraft straks.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til statsrådens svarbrev, og slutter seg til vurderingen om at det ikke er behov for eller hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel utover de som i dag er fastsatt. Dette medlem er enig i at det er viktig å opprettholde grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.

Dette medlem viser videre til statsrådens svarbrev:

«Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.»

Dette medlem deler statsrådens syn på søndager og helligdager som annerledes enn vanlige hverdager, samt at grenser for kommersiell aktivitet disse dagene er hensiktsmessig.

Dette medlem mener verdivurderinger bør være vel så viktige som markedet for å styre samfunnsutviklingen. Dette medlem mener således at regulering av åpningstidene ikke alene kan avgjøres av tilbud og etterspørsel, men at hensyn til helligdagsfreden, til arbeidstakerne, samt bransjeglidning må gjenspeiles i lovverket.

Dette medlem vil vise til at formålet med helligdagsfreden er å bidra til at flest mulig gis anledning til å ha helgefri og sørge for at en dag i uka er annerledes enn vanlige hverdager. Dette medlem mener det er viktig å skjerme en dag i uken for kommersiell aktivitet, slik at man sørger for at flere av arbeidstakerne i varehandelen får mulighet til fri på søndager. For mange er dette en viktig del av kampen for rett til et familieliv. Dette medlem vil i den sammenheng peke på statsrådens uttalelse om at:

«Det er viktig at flest mulig ansatte i varehandelen får anledning til helgefri. De som representerer arbeidstakerinteressene (Handel og Kontor), har ved flere anledninger pekt på dette.»

Dette medlem viser til at da regjeringen Bondevik II la fram forslag om å oppheve lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven), ble regler om åpningstider for utsalgssteder på søndager og andre helligdager tatt inn i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Den nye § 5 skulle bidra til bedre tilpasning av åpningstidene til brukernes behov, samtidig som søndagen som en annerledes dag med begrenset handelsvirksomhet ble opprettholdt. Dette medlem har merket seg at enkelte kjeder og butikker de senere år har holdt sine mange og store utsalgssteder åpne syv dager i uken året rundt – bortsett fra fire helligdager i året (1. nyttårsdag, 17. mai, 1. og 2. juledag). Disse aktørene definerer sine utsalgssteder som plantevarehus og likestiller seg med hensyn til åpningstider med gartnerier og hagesentre som selger blomster, planter og andre hageartikler – og som således er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene. I realiteten har disse utsalgsstedene et vareutvalg som går langt utover det å selge planter og blomster. De fleste av disse varehusene og butikkene konkurrerer med jernvarebutikker, byggevareutsalg, gaveutsalg og vanlige blomsterhandlere. Dette medlem mener det er grunn til å minne om det som var intensjonen bak unntakene i § 5, ikke minst at det var snakk om utsalgssteder med en begrenset omsetning av varer. Dette medlem mener det er nødvendig med en innstramming av bestemmelser knyttet til vareutvalg for å unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar oppfattelse av lovens hensikt. Dette medlem mener regjeringen bør utarbeide forskrifter som hindrer omgåelse av åpningstidsbestemmelsene, og viser i den forbindelse til Innst. 253 L (2010–2011), jf. Dokument 8:46 L (2010-2011), Dokument nr. 8:43 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 129 (2007–2008), samt Dokument nr. 8:125 (2007–2008), jf. Innst. O. nr. 41 (2008–2009).