Forslagsstillerne viser til at den reviderte
§ 5 i lov om helligdager og helligdagsfred som ble vedtatt i 2003,
pålegger at faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere,
skal holde stengt på søndager. På jul-, påske- og pinseaften skal
de stenge senest kl. 16.00.
Paragrafen har blant annet unntak for utsalgssteder
som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler,
og utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer,
og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvm. – allment
kjent som den såkalte «Brustad-bua».
Forslagsstillerne viser til at lovens bestemmelser gjentatte
ganger har ført til debatt. Blant annet gjelder dette «utsalgssteder
som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler». Det
er flere næringsdrivende som har kritisert lovverket, og det har
vært virksomheter som neppe faller inn under unntakene som har holdt åpent
søndager.
Forslagsstillerne mener søndagsåpning av slike utsalg
er et positivt bidrag for mange parter – både for forbrukerne og
de ansatte. Videre er kjøp av planter og hageprodukter for mange
en helgeaktivitet. At det er en viss «bransjeglidning» over tid
med en dertil hørende sortimentstilpasning, ser forslagsstillerne
som naturlig.
Forslagsstillerne mener at man må tilnærme seg temaet
åpningstider fra en prinsipiell side. Forslagsstillerne vil her
vise til Innst. O. nr. 56 (2002–2003) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen
om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred. I denne saken gikk den daværende regjeringen
(Bondevik II) inn for å oppheve lov 26. juni 1998 nr. 43 om åpningstider
for utsalgssteder (åpningstidsloven).
Forslagsstillerne mener tilbud og etterspørsel egner
seg bedre enn lovverk til å regulere åpningstiden.
Forslagsstillerne viser til at som følge av
vedtaket i Innst. O. nr. 56 (2002–2003) er åpningstidsreguleringene
i Norge i praksis borte alle dager utenom på helligdager og 1. og
17. mai. På disse dagene er det gjort unntak for blant annet å opprettholde
den såkalte «Brustad-bua». Det opprettholdes også et unntak for
bensinstasjoner på under 150 m2, salgssteder på campingplasser osv.
Forslagsstillerne ser det som hensiktsløst at
offentlig ansatte kontrollører skal foreta åpningstidskontroll i
helger og på helligdager utstyrt med målebånd. Det forhold at man
har beholdt slike spesial-regler for de spesielle kristne helligdager
og for 1. og 17. mai, vil medføre at man må beholde et byråkratisk
system for å kontrollere at reglene etterleves.
Forslagsstillerne mener at erfaringene med oppheving
av begrensningene på ukedager klart dokumenterer at det er et forsvinnende
lite antall norske forbrukere som for eksempel ønsker å handle klær,
biler eller matvarer kl. 23.00 eller kl. 03.00 om natten. Med denne
erfaring må man kunne føle seg trygg på at det er svært få norske forbrukere
som ønsker å foreta store innkjøp søndager, julekvelden, påske og
på 1. og 17. mai. Behovet for å holde åpent på disse dager vil derfor
være minimalt – og det anses derfor som fullstendig unødvendig å
ha spesielle regler på dette området.
Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred
I
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til
4 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene,
straffes med bøter.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet,
Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til Dokument 8:36 L (2011–2012) – representantforslag fra
stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib Thomsen
og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr.
12 om helligdagsfred. Avvikle åpningstidsbestemmelsene – herunder
avskaffing av den såkalte «Brustad-bua», og til statsrådens brev
av 10. januar 2012 (vedlegg). Komiteen viser videre
til komiteens innstilling avgitt mars 2011, Innst. 253 L (2010–2011),
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne,
Harald T. Nesvik, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer
i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdagsfred. Avvikle åpningstidsbestemmelsene
– herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua».
Komiteen viser videre til lov
24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred (helligdagsloven)
§ 5 som slår fast at faste utsalgssteder som hovedregel skal holde
stengt på søndager og andre hellig- og høytidsdager. Fra denne hovedregelen
er det en rekke unntak i annet ledd nr. 1-12, bl.a. for utsalgssteder
som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler
og utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer,
og som har en samlet salgsflate som ikke overskrider 100 kvm, den
såkalte «Brustad-bua».
Komiteen viser til at åpningstidsloven
ble opphevet i 2003. Etter dette har det ikke vært statlige begrensninger
på åpningstider på hverdager.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at ansatte rapporterer om økt arbeidspress på ugunstige tider siden
2003, ikke minst i forbindelse med julehandelen. Flertallet mener
det er viktig å sikre at også ansatte innen varehandelen skal ha
mulighet til fritid som de kan dele med andre. Flertallet mener
det ikke er behov for å liberalisere regelverket ytterligere, da
dette vil kunne medføre mindre frihet for de ansatte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener denne endringen var nødvendig og viser til
at en fra 2003 har fått mer fleksible og lokale løsninger. Disse
medlemmer mener videre at unntak § 5 andre ledd nr. 1, som
i stor grad er basert på lokalenes størrelse – den såkalte «Brustad-bua»,
ikke er hensiktsmessig og har ført til en rekke tilpasninger som verken
gagner forbrukerne eller næringen. Det samme gjelder unntak § 5
andre ledd nr. 9 for utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter
og andre hageartikler.
Disse medlemmer ønsker en bedre
tilpasning av åpningstidene til brukernes behov. Dagens unntak kan
virke konkurransevridende og er en unødvendig regulering av varehandelen.
Disse medlemmer ser det som viktig
å ivareta arbeidstakernes rettigheter samtidig som det foretas en
liberalisering av åpningstidsbegrensningene.
Disse medlemmer mener at tilbud
og etterspørsel egner seg bedre enn lovverket til å regulere åpningstidene.
En revisjon av lovverket for å åpne for søndagsåpne butikker vil
gi mer fleksible tilpasninger, som naturlig vil variere med bransjetype,
sted, lokale forhold osv. Disse medlemmer mener at
en åpning for dette ikke vil innebære særlig store endringer i de
åpningstidene som blir praktisert i varehandelen i dag.
Disse medlemmer legger til grunn
at regjeringen vil følge utviklingen i kjølvannet av denne endringen,
og at de ansatte i handelsnæringen vil få ivaretatt sine behov for
helse, miljø og sikkerhet innenfor de alminnelige regler som gjelder
i arbeidsforhold i henhold til arbeidsmiljøloven.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener på
denne bakgrunn at § 5 i lov om helligdager og helligdagsfred bør
opprettholdes, men at loven endres slik at det gis adgang til å
holde åpent på alminnelige søndager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om revisjon
av gjeldende lovverk slik at det gjøres mulig med søndagsåpne butikker.»
Disse medlemmer ser det som viktig
å ivareta arbeidstakernes rettigheter, og forutsetter at dette ikke
vil bli noen problemstilling ved at særbegrensningene på åpningstider
som gjelder på søndager, fjernes. Disse medlemmer viser samtidig
til brev fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren til
komiteen datert 21. januar 2011, hvor det står at «(…) det ikke
er behov for eller hensiktsmessig med særskilte unntaksregler for
lovlig søndagshandel (…)», og disse medlemmer mener
dette er en viktig essens i denne saken.
Disse medlemmer registrerer at
flere og flere dagligvarebutikker nå bygger om butikkene sine for
å tilfredsstille kravene til å holde søndags-åpent. Disse
medlemmer finner det uhensiktmessig at butikkene skal måtte
endre både varesortiment og arealstørrelse for å tilfredsstille en
lov som virker mot sin hensikt.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at det er et stort paradoks at man i dag har et lovverk som fører
til diskriminering av butikker med overlappende sortiment, og er
av den klare oppfatning at dette er markedsmessige anliggender som
staten ikke skal påvirke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tvert imot at markedet selv vil regulere åpnings- og arbeidstider
naturlig ettersom etterspørselen vil variere gjennom en uke og et
døgn. Disse medlemmer mener derfor at dagens reguleringer
er fullstendig unødvendige i tillegg til at de krenker den private
eiendomsretten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Vedtak til lov
om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred
I
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til
4 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene,
straffes med bøter.
II
Denne lov trer i kraft straks.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til statsrådens svarbrev, og slutter seg
til vurderingen om at det ikke er behov for eller hensiktsmessig
med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel utover de som
i dag er fastsatt. Dette medlem er enig i at det er
viktig å opprettholde grenser for kommersiell aktivitet på søn-
og helligdager. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager bidrar
til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.
Dette medlem viser videre til
statsrådens svarbrev:
«Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred
på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle
aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt
et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager
bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.»
Dette medlem deler statsrådens
syn på søndager og helligdager som annerledes enn vanlige hverdager,
samt at grenser for kommersiell aktivitet disse dagene er hensiktsmessig.
Dette medlem mener verdivurderinger
bør være vel så viktige som markedet for å styre samfunnsutviklingen. Dette
medlem mener således at regulering av åpningstidene ikke
alene kan avgjøres av tilbud og etterspørsel, men at hensyn til
helligdagsfreden, til arbeidstakerne, samt bransjeglidning må gjenspeiles
i lovverket.
Dette medlem vil vise til at
formålet med helligdagsfreden er å bidra til at flest mulig gis
anledning til å ha helgefri og sørge for at en dag i uka er annerledes
enn vanlige hverdager. Dette medlem mener det er
viktig å skjerme en dag i uken for kommersiell aktivitet, slik at
man sørger for at flere av arbeidstakerne i varehandelen får mulighet
til fri på søndager. For mange er dette en viktig del av kampen
for rett til et familieliv. Dette medlem vil i den
sammenheng peke på statsrådens uttalelse om at:
«Det er viktig at flest mulig ansatte i varehandelen
får anledning til helgefri. De som representerer arbeidstakerinteressene
(Handel og Kontor), har ved flere anledninger pekt på dette.»
Dette medlem viser til at da
regjeringen Bondevik II la fram forslag om å oppheve lov 26. juni
1998 nr. 43 om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven),
ble regler om åpningstider for utsalgssteder på søndager og andre helligdager
tatt inn i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred.
Den nye § 5 skulle bidra til bedre tilpasning av åpningstidene til
brukernes behov, samtidig som søndagen som en annerledes dag med
begrenset handelsvirksomhet ble opprettholdt. Dette medlem har merket
seg at enkelte kjeder og butikker de senere år har holdt sine mange
og store utsalgssteder åpne syv dager i uken året rundt – bortsett fra
fire helligdager i året (1. nyttårsdag, 17. mai, 1. og 2. juledag).
Disse aktørene definerer sine utsalgssteder som plantevarehus og
likestiller seg med hensyn til åpningstider med gartnerier og hagesentre
som selger blomster, planter og andre hageartikler – og som således
er unntatt fra åpningstidsbestemmelsene. I realiteten har disse utsalgsstedene
et vareutvalg som går langt utover det å selge planter og blomster.
De fleste av disse varehusene og butikkene konkurrerer med jernvarebutikker,
byggevareutsalg, gaveutsalg og vanlige blomsterhandlere. Dette medlem mener
det er grunn til å minne om det som var intensjonen bak unntakene
i § 5, ikke minst at det var snakk om utsalgssteder med en begrenset
omsetning av varer. Dette medlem mener det er nødvendig
med en innstramming av bestemmelser knyttet til vareutvalg for å
unngå at dagens lovverk undergraves som følge av utglidning og uklar
oppfattelse av lovens hensikt. Dette medlem mener
regjeringen bør utarbeide forskrifter som hindrer omgåelse av åpningstidsbestemmelsene,
og viser i den forbindelse til Innst. 253 L (2010–2011), jf. Dokument
8:46 L (2010-2011), Dokument nr. 8:43 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 129 (2007–2008), samt Dokument nr. 8:125 (2007–2008), jf. Innst. O.
nr. 41 (2008–2009).
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme sak om revisjon
av gjeldende lovverk slik at det gjøres mulig med søndagsåpne butikker.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Vedtak til lov
om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 12 om
helligdager og helligdagsfred
I
I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager
og helligdagsfred mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 oppheves.
§ 6 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3 til
4 i denne lov, eller bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene,
straffes med bøter.
II
Denne lov trer i kraft straks.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og til sine merknader og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:36 L (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Harald T. Nesvik, Ib
Thomsen og Øyvind Korsberg om lov om endringer i lov 24. februar 1995
nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Avvikle åpningstidsbestemmelsene
– herunder avskaffing av den såkalte «Brustad-bua» – bifalles ikke.
Jeg viser til Familie- og kulturkomiteens brev 21. desember
2011 hvor det bes om departementets vurdering av det ovennevnte
representantforslaget.
Åpningstidsbestemmelsene ble debattert i Stortinget
14. april 2011. Forslaget i dokument 8:46 L (2010-2011) om avvikling
av åpningstidsbestemmelsene, som da var oppe til debatt, synes i
hovedsak å være identisk med det forslaget som nå fremmes. Forutsetningene
for en ny debatt, har etter mitt syn ikke endret seg vesentlig.
Jeg mener det er viktig å opprettholde grenser
for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager, og jeg viser til
mitt brev av 21. januar 2011 til komiteen hvor jeg blant annet uttalte:
Helligdagsloven skal verne om den alminnelige fred
på søn- og helligdager ved blant annet å sette grenser for den kommersielle
aktiviteten på disse dagene. Dette er, slik jeg ser det, fortsatt
et viktig hensyn. Grenser for kommersiell aktivitet på søn- og helligdager
bidrar til å bevare disse dagene som annerledes enn vanlige hverdager.
Utsalgssteder har fra 2003 i prinsippet kunnet holde
åpent fra mandag kl. 00.00 til lørdag kl. 24.00, men på søn- og
helligdager skal det som hovedregel holdes stengt. Når restriksjonene
på hverdager nå er opphevet, vil dette kunne redusere behovet for
å handle på søn- og helligdager og også styrke begrunnelsen for åpningstidsbestemmelsene
i helligdagsloven.
For å sikre forbrukerne tilgang til varer det
er særlige grunner for å tillate, er det en rekke unntak fra påbudet
om å holde stengt på søn- og helligdager. Et av unntakene gjelder
utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer,
og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvadratmeter.
Hvor grensene bør gå for unntaksreglene, og hvilke hensyn som bør tillegges
vekt, vil det kunne være ulike oppfatninger om. Jeg mener at debatten
omkring ufrivillig deltidsarbeidende ikke hører hjemme her. Det
er viktig at flest mulig ansatte i varehandelen får anledning til
helgefri.
De som representerer arbeidstakerinteressene (Handel
og Kontor), har ved flere anledninger pekt på dette. Jeg tror at
mange vil ha forståelse for arbeidstakernes situasjon sett i lys
av lange åpningstider for mange butikker på hverdager.
Hensynet til at de som arbeider i varehandelen skal
få tilstrekkelig arbeidsfri, vil kunne være særlig aktuelt på små
steder i distriktene hvor det gjerne er få ansatte. Arbeidsfri skal
så vidt mulig omfatte søndag. Listen over unntak for lovlig søndagshandel
på grunn av praktiske behov er omfattende, og disse er også aktuelle
i distriktene. Slik jeg ser det, er det ikke behov for eller hensiktsmessig
med særskilte unntaksregler for lovlig søndagshandel utover de som
i dag er fastsatt.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 28. februar 2012
Gunn Karin Gjul |
Linda C. Hofstad Helleland |
leder |
ordfører |