Vedlegg
- Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden
til helse- og
omsorgskomiteen, datert 9. november 2011
- Dokument 8:170 S (2010-2011) – Representantforslag fra Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Harald T Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter
Jeg viser til brev av 4. oktober 2011, der komiteen ber om min uttalelse til privat forslag fra representantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Harald T Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter.
Det er kommunene som er ansvarlige for å finansiere og yte nødvendige og forsvarlige omsorgstjenester. I henhold til både kommunehelsetjenesteloven og ny helse- og omsorgstjenestelov står den enkelte kommune fritt til å levere tjenestene selv, kjøpe tjenestene av private eller en kombinasjon av dette. Private må derfor ha en avtale med kommunen. Private står selvfølgelig fritt til å etablere og tilby helse- og omsorgstjenester i tillegg til de offentlig finansierte tjenestene.
Hver dag gjør både ansatte i privat sektor, ideelle organisasjoner og offentlig sektor en fantastisk innsats for at eldre skal ha gode dager og få god omsorg. Det skal være godt å bli gammel i Norge. Eldre skal være trygge på at de får hjelpen de trenger. Livet skal fortsatt ha innhold og opplevelser. Dét er vårt mål.
Regjeringens forsvar av gode offentlige felleskapsløsninger er ikke et angrep på små private aktører. Det er et forsvar av ordninger som sikrer alle et likeverdig tilbud uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Erfaringer fra land med et stort innslag av private viser oss at når markedet får ansvar for å løse de store oppgavene som helse og skole, skapes det også skiller mellom de som har råd til å kjøpe seg bedre tjenester og de som ikke har det. Et slikt skille vil denne regjeringen motarbeide, og derfor vil vi forbedre, forsterke og fornye de offentlige velferdsordningene.
Regjeringen mener ikke private er en trussel mot velferden. På flere viktige samfunnsområder utgjør private et viktig supplement til offentlige tjenester. I rusomsorgen er innslaget av ideelle stort, og private utgjør omlag 60 prosent av tjenesteyterne. Det offentlige skal betale for grunnleggende tjenester. Vi må sikre at pengene blir brukt på best mulig måte og kommer innbyggerne til gode, samtidig som ansatte sikres gode arbeidsvilkår, lønn og pensjonsordninger.
Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Det gis også tilskudd til utbygging og renovering av fellesareal for å oppnå tilbud om heldøgns tjenester. Regjeringen har som mål å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i perioden 2008–2015.
For å gjøre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser mer fleksibel, har regjeringen endret ordningen slik at kommunene kan bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirma eller andre. Bakgrunnen for endringen var begrensninger i regelverket som medførte at bare ideelle aktører kunne få videretildelt investeringstilskuddet dersom ikke kommunen sto som eier av bygget. En gjennomgang av regelverket viste i tillegg at statsstøtteregelverket gjorde ordningen svært krevende for kommunene og at det var vanskelig å skille mellom ideelle og kommersielle aktører i forhold til statsstøtte.
Anledningen til å viderefordele tilskuddet til ideelle aktører er derfor erstattet med en mer generell ordning. Den beste løsningen, som også er i samsvar med prinsippene nedfelt i kommuneloven og kommunehelsetjenesteloven, er at kommunene selv kan vurdere hvilke samarbeidspartnere som lokalt anses å være mest hensiktsmessige. På samme måte som de også har anledning til å la andre utføre tjenestene på sine vegne.
Det nye regelverket sikrer økte muligheter for samarbeid samtidig som kravet om langsiktige avtaler på 30 år også sikrer at tilskuddet blir forbeholdt formålet som er heldøgns omsorgsplasser. Det gis fortsatt godt rom for samarbeid med ideelle aktører, samtidig som boligbyggelag og andre private nå også kan bygge ut omsorgsplasser dersom kommunene ønsker det.
Frivillige organisasjoner er en kanal for engasjement og deltakelse og har stor betydning for livskvalitet, fellesskap og utvikling i samfunnet. Gjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Å skape gode rammevilkår og en sterkere anerkjennelse av frivillig sektor er et kjernepunkt i regjeringens politikk. Regjeringen fører derfor en aktiv frivillighetspolitikk. Det eksisterer en rekke ordninger som støtter opp under sektoren, som for eksempel merverdikompensasjon og andre statlige tilskudd.
I helse- og omsorgssektoren yter mange ideelle organisasjoner en viktig innsats som tjenesteleverandører. Disse har høy kompetanse og stort engasjement, og kan bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene. Staten og kommunene er avhengig av innsatsen til disse leverandørene for å sikre borgerne gode tjenester. Regjeringen vil ikke privatisere eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester, men vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har på denne bakgrunn gjennomført flere samråd med de ideelle organisasjonene for å få bedre kunnskap om hvilke utfordringer de står overfor. De ideelle organisasjonene er opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår i forbindelse med at det offentlige gjennomfører sine anskaffelser. De har reist en rekke spørsmål knyttet til blant annet kontraktenes lengde, bruk av rammeavtaler og fastsettelse av relevante og gode kvalitetskrav der også de ideelles særtrekk blir tilstrekkelig verdsatt. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har blant annet på bakgrunn av disse samtalene og med innspill fra berørte departementer vurdert ulike tiltak for å møte disse utfordringene.
Det er et offentlig ansvar at vi har helse- og sosialtjenester av god kvalitet. Disse kan leveres av det offentlige selv eller kjøpes av leverandører av slike tjenester. Dersom andre enn det offentlige skal levere slike tjenester, er det viktig at dyktige aktører, som de ideelle organisasjonene, finner det attraktivt å levere sine tjenester til det offentlige, og til riktige priser. Leverandører som bidrar til velferdsproduksjonen til det offentlige, skal ha forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, samtidig som vi skal stille klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Regelverket om offentlige anskaffelser er derfor viktig for å ivareta det offentliges ansvar for helse- og sosialtjenester av god kvalitet og til riktig pris. Handlingsrommet i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og de rettslige rammene EØS-avtalen setter, må brukes for at ideelle organisasjoner skal være viktige bidragsytere til offentlige tjenester.
På denne bakgrunnen har regjeringen besluttet å gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best mulige anskaffelser i helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor gjeldende nasjonale og EØS-rettslige rammer.
Regjeringen vil videreføre dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et godt samarbeid, og oppfordre kommunene til å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner. Regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne ut i etablering av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Kontaktforumet kan møtes en til to ganger i året og drøfte sentrale spørsmål som berører de ideelle organisasjonenes rolle og arbeidsvilkår som tjenesteleverandør.
Regjeringen vil videre arbeide for å opprettholde krav til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
For nærmere omtale at tiltakene henviser jeg til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon for 2012 (Prop 1 S (2011–2012)).
I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge foreslo regjeringen å nedsette et utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer. Utvalget ble oppnevnt i statsråd 26. juni 2009.
Utvalget fikk som mandat blant annet å vurdere mulighetene for å utvikle nye eier- og driftsformer og samvirketiltak, basert på et utvidet samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelle virksomheter. Samtidig skulle utvalget vurdere mulighetene for produktutvikling gjennom et samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor på omsorgsfeltet, med spesiell vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi.
Utvalget presenterte sin rapport 16. juni 2011. Utredningen er nå ute på høring med høringsfrist 15. november 2011.