Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak
for å sikre likeverdige rammebetingelser for private bedrifter og
offentlige selskaper/foretak/enheter innen de kommunale omsorgstjenestene.»
Forslagsstillerne framholder at verdiskaping,
nytenkning og entreprenørskap er elementer som henger nøye sammen
når velstand og samfunn skal utvikle seg.
Det påpekes at kvinner i større grad enn menn ønsker
å etablere seg innenfor omsorgstjenester og annen offentlig tjenesteproduksjon.
Etter forslagsstillernes syn fører motstand fra politisk hold og
økonomisk diskriminering av privat sektor på disse områdene til
en lav andel med kvinnelige gründere og ledere.
Forslagsstillerne mener en utvikling med synkende
kvinneandel er en utfordring både av hensyn til dem som ønsker å
bidra innen disse sektorene, og av hensyn til mangfold og kvalitet på
tjenesteproduksjonen totalt sett. De mener derfor at regjeringen
bør utarbeide en konkret plan for å ivareta private initiativ innenfor
sektorer med tjenesteproduksjon som tradisjonelt er forbundet med
det offentlige.
Det vises i denne sammenheng til barnehagesektoren,
men forslagsstillerne mener at en også innenfor helsesektoren ser
lignende utfordringer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til at det er viktig å ha gode og forutsigbare
rammer for aktører som samarbeider med det offentlige om å levere
ulike velferdstjenester.
Komiteen er enig med regjeringen
i at gode offentlige fellesskapsløsninger er en forutsetning for
å sikre hele befolkningen likeverdige helse- og omsorgstilbud, uavhengig
av sosiale, økonomiske og geografiske forhold. Komiteen vil understreke
at erfaringene fra land med privatisering og markedsstyring av viktige
velferdsområder viser at dette fører til ulikhet og uønskede skiller
i befolkningen, der de med god råd kan kjøpe seg de beste tjenestene.
Derfor er det etter komiteens mening av største betydning
å sikre at en har gode offentlige fellesløsninger i helse- og omsorgssektoren,
slik at alle innbyggerne sikres likeverdige og gode tjenester.
Komiteen er enig i
at private tilbydere, og spesielt ideelle aktører, utgjør et viktig
supplement i helse- og omsorgssektoren. Det er kommunene som finansierer
og yter mange av de viktigste tilbudene, for eksempel innen eldreomsorgen.
Komiteen vil understreke at kommunene
har stor frihet til å bestemme innretningen på slike tilbud, herunder
om man vil samarbeide med private aktører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen i den forbindelse har
lagt opp til en mer fleksibel ordning for bruk av det statlige investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser, slik at kommunene kan inngå avtaler
med ideelle organisasjoner, boligbyggelag, private omsorgsfirma
eller andre. Flertallet mener at dette gir kommunene
bedre muligheter for å skreddersy investeringstilskuddet til formålet,
og støtter omleggingen.
Komiteen er glad for
at regjeringen vil styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner
innenfor helse- og omsorgssektoren. Komiteen vil
i den forbindelse peke på at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har gjennomført flere samråd med ideelle aktører med sikte på å utnytte
de mulighetene som finnes for å få til gode og forutsigbare rammevilkår
i forbindelse med offentlige anskaffelser. Departementet viderefører
dialogen med ideelle organisasjoner som tjenesteleverandør med sikte
på å inngå en samarbeidsavtale om overordnede prinsipper for et
godt samarbeid.
Komiteen merker seg at departementet
vil vurdere ulike tiltak for å imøtekomme de ideelle aktørenes behov,
og er enig i at dette er viktig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, foreslår at representantforslaget
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det i dag eksisterer tydelige forskjeller
mellom menn og kvinner med hensyn til hvilke sektorer de ønsker
å etablere seg innenfor. Der menn oftere etablerer seg innenfor
klassisk privat sektor, retter kvinner i større grad seg inn mot
«mykere» yrker som tradisjonelt sett har vært omsorgstjenester og
annen offentlig tjenesteproduksjon. Utfordringen for de sistnevnte
er at de i stor grad er prisgitt offentlige systemer, tankesett
og til dels sterk motstand fra politisk hold. Disse medlemmer mener
dette er en vesentlig årsak til den lave andel kvinnelige gründere
og ledere. Disse medlemmer viser til at regjeringen
gang på gang har uttalt at den ønsker flere kvinnelige gründere.
Samtidig ekskluderer man bransjen hvor kvinnene er suverene, nemlig
helse og omsorg. Disse medlemmer vil fremholde at
mange kvinner kunne gått fra ufrivillig deltid til lederjobb i eget
firma dersom de bare hadde sluppet til gjennom konkurranse på offentlige
tjenester.
Disse medlemmer viser til at
sterkere konkurranse på alle andre områder har vist seg å være en
drivkraft for investeringer og utvikling av ny teknologi. Disse
medlemmer vil fremholde at dagens ordning hvor det offentlige
i stor grad har monopol på tjenesteproduksjon av omsorgstjenester,
enten ved at det offentlige selv utfører tjenesten, eller ved at
det offentlige definerer omfanget av den private andelen, fører til
liten nyetablering, manglende nytenkning, sterkt begrenset innovasjon
og teknologisk utvikling. Disse medlemmer viser til
at regjeringspartiene med sin ideologi, sin retorikk og praktiske
politikk har bidratt til at en rekke private/ideelle tjenesteprodusenter
har måttet legge ned eller innskrenke sin virksomhet kraftig. Disse
medlemmer viser også til at nyetablering av ideell eller
privat virksomhet innen sektoren er minimal.
Disse medlemmer vil understreke
at alle partier i Norge er for at man skal ha offentlig finansierte
velferdsordninger som sikrer den enkelte definerte tjenester når
behovet oppstår. Disse medlemmer viser til at den
største forskjellen går på hvem som skal utøve tjenestene. Disse medlemmer vil
fremholde viktigheten av å ha en bredde hvor både offentlige, ideelle
og private kan stimulere og lære av hverandre for at tjenesteproduksjonen
skal bli mest mulig effektiv og av god kvalitet til beste for tjenestemottakeren.
Disse medlemmer viser til at
private/ideelle velferdsprodusenter har lang tradisjon og historisk
sett har vært pionerer på en rekke helse- og omsorgsoppgaver som
siden har blitt naturlige oppgaver for velferdsstaten. På helse-
og omsorgsfeltet er de private/ideelle aktørene på mange måter en
integrert del av det samlede offentlige tjenestetilbudet, samtidig
som de også opptrer som et reelt alternativ og korrektiv til de offentlige
institusjonene. Private/ideelle aktørers samfunnsrolle er bredt
anerkjent, men politiske formuleringer og signaler om gode rammevilkår for
private/ideelle aktører er i liten grad konkretisert. Dette er på
sett og vis symptomatisk for at man i Norge ikke har hatt en prinsipiell
debatt om «velferdsmiks» slik en har hatt i mange andre land, dvs.
en debatt om på hvilke områder og under hvilke rammevilkår det offentlige
og private/ideelle velferdsprodusenter best kan gjøre nytte av og
utnytte sine fortrinn. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets representantforslag om innføring av samfunnskontrakt,
jf. Dokument 8:68 S (2009–2010), og Innst. 294 S (2009-2010). Disse
medlemmer registrerer at regjeringen ennå ikke er i nærheten
av å få på plass en tilfredsstillende avtale med ideell sektor som
sikrer nødvendig forutsigbarhet.
Disse medlemmer har merket seg
statsrådens svar av 9. november 2011 hvor det fremholdes at mange
ideelle organisasjoner yter en viktig innsats som tjenesteleverandører,
at de har høy kompetanse, stort engasjement og kan bidra til løsninger
på velferdsutfordringene. Disse medlemmer slutter
seg til uttalelsen, men vil samtidig igjen påpeke faren for at mange
av disse leverandørene kan ha forsvunnet i løpet av 5–10 år med
den politikk regjeringen fører, samt at en praktisk talt ikke ser
etablering av nye tilbud innen denne sektoren. Disse medlemmer vil
også fremholde viktigheten av det private kommersielle elementet
av tjenesteutøvere innen sektoren som i høyeste grad kvalifiserer
til de samme karakteristika. Disse medlemmer registrerer
at det går et slags politisk skille mellom hvem som tar ut utbytte,
og hvem som fører overskuddet tilbake i driften. Profitt og konkurranse
fremstår som skjellsord. Disse medlemmer vil peke
på at samtlige vestlige land som har hatt en formidabel velstandsutvikling,
særlig etter 2. verdenskrig, har fått dette på grunn av virksomheter
som har klart å øke produktiviteten og skape overskudd som har gått til
nyinvesteringer, utvikling og utvidelse. Denne utviklingen med konkurranse
og muligheten til å skape overskudd har igjen ført til økte ressurser
til stat og kommune, som har gjort det mulig å bygge ut de velferdsordningene Norge
har i dag. Disse medlemmer vil derfor fremholde viktigheten
av en sunn konkurranse om tjenesteutøvelsene også innenfor de områder der
det offentlige har et særlig ansvar.
Disse medlemmer finner grunn
til å påpeke at staten selv setter krav til kommunene, som den største
velferdsprodusenten, om å gå med overskudd som kan settes av på
fond, eller brukes til investeringer. Hvis private/ideelle gjør
noe tilsvarende, så fremstilles det nærmest som kriminelt. Disse
medlemmer viser til en enkel beregning fra NHO Service basert
på hva som var konkurranseutsatt innen omsorgstjenester i norske
kommuner i 2010. NHO Service omsatte for rundt 1,4 mrd. kroner innen
helse og omsorg og fikk et samlet driftsresultat fra dette på rundt 50
mill. kroner etter skatt. Samtidig har disse bedriftene spart kommunene
for rundt 220 mill. kroner i forhold til om kommunene skulle levert tjenestene
selv (iflg. KOSTRA- tallene for 2010). I tillegg kommer 28 prosent
skatt til staten på driftsresultatet i bedriftene (19 mill. kroner).
Det er heller ikke uten samfunnsøkonomisk betydning at sykefraværet
i offentlig sektor (helse og omsorg) er 35 prosent høyere enn i
private bedrifter som leverer de samme tjenestene.
Disse medlemmer viser til følgende
uttalelse fra den tidligere sosialdemokratiske finansministeren
i Sverige, Kjell Olof Feldt (Dagens Nyheter i 2006):
«Velferdsstaten fungerer bedre når det finnes private
bedrifter som konkurrerer med det offentlige. Ja, en forutsetning
for at velferden skal kunne bevares og utvikles er faktisk bedrifter
i velferdssektoren som går med økonomisk gevinst. Og det finnes
ingen holdbar prinsipiell innvending mot å la gevinsten havne i
lommene til privatpersoner. Den største vinneren er uansett alltid
den som får et bedre velferdstilbud.»
Disse medlemmer må bare beklage
at dagens norske regjering ikke deler Feldts oppfatning. Disse
medlemmer vil påstå at regjeringens nærmest «anti-kapitalistiske»
holdning er et vesentlig hinder for å sikre et bærekraftig velferdstilbud
innen omsorgstjenestene. Regjeringens politikk er til direkte hinder
for en rekke kvinnelige gründere som ønsker å etablere bedrifter innen
omsorgssektoren, samt til generelt hinder for nyskaping og innovasjon.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn det er av stor viktighet å få på plass virkemidler som
sikrer likeverdige rammebetingelser for de ulike aktørene som tilbyr
omsorgstjenester.
Disse medlemmer vil også peke
på barnehagesektoren som et viktig område for kvinnelige ledere. Disse
medlemmer viser til at kvinner er med i ni av ti gründerteam
innen denne sektoren og står for en stor del av lederskapet. Disse medlemmer opplever
at regjeringen ikke tar næringsvirksomhet innen kvinnedominert sektor på
alvor.
Disse medlemmer vil vise til
oppslaget på NRK Kveldsnytt 9. februar 2012 hvor det kommer frem
at det nå skjer en omfattende kvalitetssenking av barnehagetilbudet,
fordi kommunene ikke lenger får øremerkede penger fra staten. Med
ordningen i dag får de private barnehagene 90 prosent av det som
budsjetteres til de kommunale barnehagene, men der er ofte utgifter
til for eksempel strøm eller vikarer lagt inn i andre budsjett.
Dermed kan det oppstå skjevfordelinger. Disse medlemmer viser
til at Private Barnehagers Landsforbund hevder at regjeringen har laget
et finansieringssystem som kommunene overhodet ikke har et system
for å kunne håndtere. Disse medlemmer viser til at
konsekvensene er en kvalitetssenking av tilbudet med blant annet
lavere bemanning, færre vikarer og dårligere lønn til ansatte.
Disse medlemmer påpeker også
at Norge ikke hadde vært i nærheten av full barnehagedekning uten
de private bidragene. Disse medlemmer registrerer
at mange barn nå lider fordi regjeringen fører en politikk som rammer de
private aktørene og dermed fjerner et viktig mangfold også innen
barnevernet. Dette er meget alvorlige sider ved regjeringens ideologiske
nedprioritering av yrker med høy andel kvinnelig lederskap, og disse
medlemmer vil derfor på det sterkeste oppfordre regjeringen
til å ta en full gjennomgang av sin næringspolitikk sett opp mot
hvilke kjønnsmessige signaler den sender ut.
Disse medlemmer vil i forbindelse
med likebehandling også trekke frem kompensasjonsordningen for merverdiavgift. Disse
medlemmer viser til at formålet med den generelle kompensasjonsordningen
for kommunesektoren er å nøytralisere de konkurransevridninger som merverdiavgiften
kan gi opphav til ved kommunenes valg mellom å produsere avgiftspliktige tjenester
selv (uten avgift), eller å kjøpe dem fra private virksomheter (med
avgift). Disse medlemmer viser til at for å motvirke
nye konkurransevridninger som kompensasjonsordningen kan gi opphav
til, er private eller ideel-le virksomheter som produserer helsetjenester,
undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller
fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov, omfattet av ordningen. Disse medlemmer registrerer
at det nå har blitt en debatt mellom kommunene og skattemyndighetene om
hvilke tjenester og hvilket omfang av tjenester som faller inn under
ordningen. Det stilles omfattende dokumentasjonskrav fra skattemyndighetene
til kommunene. Vi ser eksempler på at skattemyndighetene hevder
at brukeren/pasienten ikke har et rettskrav på tjenesten, selv om kommunen
er lovpålagt å levere den. Disse medlemmer mener
dette synliggjør at det er behov for et langt klarere lovverk som
gir både kommuner som har et sørge for-ansvar, og private og ideelle
tjenesteleverandører den nødvendige forutsigbarhet.
Disse medlemmer har også registrert
at skattemyndighetene har stilt spørsmål om pasienter på private
sykehjem, som kommunen har avtale med, har et rettskrav på sykehjemsplass
som kommer inn under refusjonsordningen. Disse medlemmer mener
at slik reglene praktiseres i dag, er faren stor for at skatteetaten
vil bygge opp omfattende helse- og sosialfaglig kompetanse, som
i sin tur skal «overprøve» kommunale enkeltvedtak. Disse
medlemmer mener dette skaper unødig stort byråkrati og stor
uforutsigbarhet for de involverte parter. Disse medlemmer mener
dette igjen kan føre til at lovgivers intensjon om samarbeid mellom
det offentlige og private/ideelle tjenesteleverandører, slik det
blant annet er nedfelt i lov om sosiale tjenester, ikke blir fulgt
opp i praksis.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak
for å sikre likeverdige rammebetingelser for private bedrifter og
offentlige selskaper/foretak/enheter/ innen de kommunale omsorgstjenestene.»
Komiteen vil understreke
at innovasjon og nytenkning innenfor helse- og omsorgssektoren er svært
viktig for å kunne møte framtidens behov på dette feltet. Komiteen peker
på at slik aktivitet foregår innenfor mange samfunnsområder, både
i høgskole- og universitetssystemet, i næringslivet, i spesialisthelsetjenesten
og i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Komiteen er glad for at regjeringen
i sitt arbeid understøtter denne utviklingen, og viser til det regjeringsoppnevnte
Hagen-utvalget, som leverte sin rapport Innovasjon i omsorg i juni 2011;
en rapport som peker på nye muligheter i helse- og omsorgssektoren
gjennom bedre utnytting av IKT og velferdsteknologi. Komiteen mener
dette er interessant og vil også nevne at regjeringen vil komme
med en stortingsmelding som omhandler IKT, velferdsteknologi og
e-helse. Komiteen ser fram til en slik melding.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen igangsette tiltak
for å sikre likeverdige rammebetingelser for private bedrifter og
offentlige selskaper/foretak/enheter/ innen de kommunale omsorgstjenestene.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:170 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg,
Harald T. Nesvik og Per Arne Olsen om å bedre rammebetingelsene
for private omsorgsbedrifter – bifalles ikke.
Jeg viser til brev av 4. oktober 2011, der komiteen
ber om min uttalelse til privat forslag fra representantene Solveig
Horne, Ib Thomsen, Øyvind Korsberg, Harald T Nesvik og Per Arne Olsen
om å bedre rammebetingelsene for private omsorgsbedrifter.
Det er kommunene som er ansvarlige for å finansiere
og yte nødvendige og forsvarlige omsorgstjenester. I henhold til
både kommunehelsetjenesteloven og ny helse- og omsorgstjenestelov
står den enkelte kommune fritt til å levere tjenestene selv, kjøpe
tjenestene av private eller en kombinasjon av dette. Private må derfor
ha en avtale med kommunen. Private står selvfølgelig fritt til å
etablere og tilby helse- og omsorgstjenester i tillegg til de offentlig
finansierte tjenestene.
Hver dag gjør både ansatte i privat sektor,
ideelle organisasjoner og offentlig sektor en fantastisk innsats
for at eldre skal ha gode dager og få god omsorg. Det skal være
godt å bli gammel i Norge. Eldre skal være trygge på at de får hjelpen
de trenger. Livet skal fortsatt ha innhold og opplevelser. Dét er
vårt mål.
Regjeringens forsvar av gode offentlige felleskapsløsninger
er ikke et angrep på små private aktører. Det er et forsvar av ordninger
som sikrer alle et likeverdig tilbud uavhengig av økonomi og sosial
bakgrunn. Erfaringer fra land med et stort innslag av private viser
oss at når markedet får ansvar for å løse de store oppgavene som
helse og skole, skapes det også skiller mellom de som har råd til
å kjøpe seg bedre tjenester og de som ikke har det. Et slikt skille
vil denne regjeringen motarbeide, og derfor vil vi forbedre, forsterke
og fornye de offentlige velferdsordningene.
Regjeringen mener ikke private er en trussel
mot velferden. På flere viktige samfunnsområder utgjør private et
viktig supplement til offentlige tjenester. I rusomsorgen er innslaget
av ideelle stort, og private utgjør omlag 60 prosent av tjenesteyterne.
Det offentlige skal betale for grunnleggende tjenester. Vi må sikre
at pengene blir brukt på best mulig måte og kommer innbyggerne til
gode, samtidig som ansatte sikres gode arbeidsvilkår, lønn og pensjonsordninger.
Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og
sosialtjenester. Det gis også tilskudd til utbygging og renovering
av fellesareal for å oppnå tilbud om heldøgns tjenester. Regjeringen
har som mål å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 omsorgsplasser i
perioden 2008–2015.
For å gjøre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser
mer fleksibel, har regjeringen endret ordningen slik at kommunene
kan bestemme om de vil inngå avtaler med frivillige organisasjoner,
boligbyggelag, private omsorgsfirma eller andre. Bakgrunnen for
endringen var begrensninger i regelverket som medførte at bare ideelle
aktører kunne få videretildelt investeringstilskuddet dersom ikke
kommunen sto som eier av bygget. En gjennomgang av regelverket viste
i tillegg at statsstøtteregelverket gjorde ordningen svært krevende
for kommunene og at det var vanskelig å skille mellom ideelle og
kommersielle aktører i forhold til statsstøtte.
Anledningen til å viderefordele tilskuddet til ideelle
aktører er derfor erstattet med en mer generell ordning. Den beste
løsningen, som også er i samsvar med prinsippene nedfelt i kommuneloven
og kommunehelsetjenesteloven, er at kommunene selv kan vurdere hvilke
samarbeidspartnere som lokalt anses å være mest hensiktsmessige.
På samme måte som de også har anledning til å la andre utføre tjenestene
på sine vegne.
Det nye regelverket sikrer økte muligheter for samarbeid
samtidig som kravet om langsiktige avtaler på 30 år også sikrer
at tilskuddet blir forbeholdt formålet som er heldøgns omsorgsplasser.
Det gis fortsatt godt rom for samarbeid med ideelle aktører, samtidig
som boligbyggelag og andre private nå også kan bygge ut omsorgsplasser
dersom kommunene ønsker det.
Frivillige organisasjoner er en kanal for engasjement
og deltakelse og har stor betydning for livskvalitet, fellesskap
og utvikling i samfunnet. Gjennom omfattende frivillig innsats og
tjenesteproduksjon yter frivillig sektor betydelige bidrag til samfunnet
av økonomisk, menneskelig og samfunnsmessig karakter. Å skape gode
rammevilkår og en sterkere anerkjennelse av frivillig sektor er
et kjernepunkt i regjeringens politikk. Regjeringen fører derfor
en aktiv frivillighetspolitikk. Det eksisterer en rekke ordninger
som støtter opp under sektoren, som for eksempel merverdikompensasjon
og andre statlige tilskudd.
I helse- og omsorgssektoren yter mange ideelle organisasjoner
en viktig innsats som tjenesteleverandører. Disse har høy kompetanse
og stort engasjement, og kan bidra til nye løsninger på velferdsutfordringene.
Staten og kommunene er avhengig av innsatsen til disse leverandørene for
å sikre borgerne gode tjenester. Regjeringen vil ikke privatisere
eller kommersialisere grunnleggende velferdstjenester, men vil videreutvikle samhandlingen
mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har på denne bakgrunn gjennomført flere samråd med de ideelle organisasjonene
for å få bedre kunnskap om hvilke utfordringer de står overfor.
De ideelle organisasjonene er opptatt av gode og forutsigbare rammevilkår
i forbindelse med at det offentlige gjennomfører sine anskaffelser.
De har reist en rekke spørsmål knyttet til blant annet kontraktenes
lengde, bruk av rammeavtaler og fastsettelse av relevante og gode kvalitetskrav
der også de ideelles særtrekk blir tilstrekkelig verdsatt. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har blant annet på bakgrunn
av disse samtalene og med innspill fra berørte departementer vurdert
ulike tiltak for å møte disse utfordringene.
Det er et offentlig ansvar at vi har helse-
og sosialtjenester av god kvalitet. Disse kan leveres av det offentlige
selv eller kjøpes av leverandører av slike tjenester. Dersom andre
enn det offentlige skal levere slike tjenester, er det viktig at dyktige
aktører, som de ideelle organisasjonene, finner det attraktivt å
levere sine tjenester til det offentlige, og til riktige priser.
Leverandører som bidrar til velferdsproduksjonen til det offentlige,
skal ha forutsigbare avtalevilkår og arbeidsforhold, samtidig som
vi skal stille klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår. Regelverket
om offentlige anskaffelser er derfor viktig for å ivareta det offentliges
ansvar for helse- og sosialtjenester av god kvalitet og til riktig
pris. Handlingsrommet i lov og forskrift om offentlige anskaffelser
og de rettslige rammene EØS-avtalen setter, må brukes for at ideelle
organisasjoner skal være viktige bidragsytere til offentlige tjenester.
På denne bakgrunnen har regjeringen besluttet
å gjennomføre en rekke tiltak for å bidra til best mulige anskaffelser
i helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for leverandørene innenfor
gjeldende nasjonale og EØS-rettslige rammer.
Regjeringen vil videreføre dialogen med ideelle organisasjoner
som tjenesteleverandør med sikte på å inngå en samarbeidsavtale
om overordnede prinsipper for et godt samarbeid, og oppfordre kommunene
til å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle organisasjoner. Regjeringen
ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne
ut i etablering av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle
organisasjonene. Kontaktforumet kan møtes en til to ganger i året
og drøfte sentrale spørsmål som berører de ideelle organisasjonenes
rolle og arbeidsvilkår som tjenesteleverandør.
Regjeringen vil videre arbeide for å opprettholde krav
til lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
For nærmere omtale at tiltakene henviser jeg
til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjettproposisjon
for 2012 (Prop 1 S (2011–2012)).
I St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et
nyskapende og bærekraftig Norge foreslo regjeringen å nedsette et
utvalg til å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidas
omsorgsutfordringer. Utvalget ble oppnevnt i statsråd 26. juni 2009.
Utvalget fikk som mandat blant annet å vurdere mulighetene
for å utvikle nye eier- og driftsformer og samvirketiltak, basert
på et utvidet samarbeid med brukerorganisasjoner og ideelle virksomheter.
Samtidig skulle utvalget vurdere mulighetene for produktutvikling
gjennom et samarbeid mellom næringsliv og offentlig sektor på omsorgsfeltet,
med spesiell vekt på utvikling av arkitektur og ny teknologi.
Utvalget presenterte sin rapport 16. juni 2011. Utredningen
er nå ute på høring med høringsfrist 15. november 2011.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 16. februar 2012
Bent Høie |
Tove Karoline Knutsen |
leder |
ordfører |