4. Forslag om endringer av inntekter og utgifter
- 4.1 Landbruks- og matdepartementet
- 4.2 Finansdepartementet
- 4.2.1 Kap. 21 Statsrådet
- 4.2.2 Kap. 24 Regjeringsadvokaten
- 4.2.3 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten
- 4.2.4 Kap. 1600 Finansdepartementet
- 4.2.5 Kap. 4600 Finansdepartementet
- 4.2.6 Kap. 1618 Skatteetaten
- 4.2.7 Kap. 4618 Skatteetaten
- 4.2.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
- 4.2.9 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral
- 4.2.10 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral
- 4.2.11 Kap. 1645 Statens finansfond
- 4.2.12 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
- 4.2.13 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer
- Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
- Post 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta
- Post 82 Av innenlandske verdipapirer
- Post 83 Av alminnelige fordringer
- Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
- Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.
- Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond
- Post 89 Garantiprovisjon
- 4.2.14 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
- 4.2.15 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
- 4.2.16 Kap. 4602 Finanstilsynet
- 4.2.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå
- 4.2.18 Kap. 4638 Salg av klimakvoter
- 4.2.19 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
- 4.2.20 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
- 4.2.21 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
- 4.2.22 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 5800)
- 4.2.23 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 2800)
- 4.2.24 Kap. 5999 Statslånemidler
- 4.3 Statsregnskapet pr. 30. september 2011
Ved etableringen av Mattilsynet 1. januar 2004 ble flere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene overført til staten ved Mattilsynet. Ved overføringen ble det ikke tilstrekkelig avklart om det var kommunene eller staten som var ansvarlig for å finansiere reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser for ansatte som hadde fratrådt sine stillinger i kommunale næringsmiddeltilsyn før 1. januar 2004. Overføringsavtalens Sikringsordning har forskuttert slike utgifter for ni av kommunene som tidligere hadde kommunale næringsmiddeltilsyn. Sikringsordningen har saksøkt staten for disse utgiftene. Partene har vurdert det som hensiktsmessig å løse saken ved et forlik.
Det er inngått et forlik som baserer seg på at staten ved Landbruks- og matdepartementet dekker Sikringsordningens utgifter, herunder renter til reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser, for enkelte tidligere tilsatte i kommunale næringsmiddeltilsyn som hadde fratrådt sine stillinger før 1. januar 2004. De utgiftene som dekkes av staten gjelder ansatte som, basert på arbeidsoppgavene de hadde, ville ha blitt overført til Mattilsynet dersom de hadde fortsatt i sine stillinger ut over den aktuelle datoen. Kommunene dekker utgiftene til de ansatte som ikke ville ha blitt overført til staten ved Mattilsynet. Forliket innebærer videre at staten dekker Sikringsordningens utgifter til juridisk bistand i saken. I forliket er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Det fremmes forslag om en bevilgning på 6,5 mill. kroner under kap. 1100 ny post 70 på Landbruks- og matdepartementets budsjett til dekning av nevnte utgifter.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om etterlønn i tråd med reglementet om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars 2003. Hittil i år er det utbetalt etterlønn til politisk ledelse med 2,3 mill. kroner.
Stortinget regulerte 15. juni 2011 godtgjørelsen for statsminister og statsråder med 3,77 pst. Statsministerens kontor har regulert godtgjørelsen for statssekretærer og politiske rådgivere i departementene tilsvarende. Årsvirkningen av endringene er 1,6 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, økes med i alt 3,9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Som følge av terroranslaget 22. juli 2011 mistet regjeringsadvokaten tilgang til ekstern datakommunikasjon. Det ble nødvendig å anskaffe en reserveløsning for slik kommunikasjon. For å dekke disse utgiftene foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På posten føres inntekter som følge av at staten tilkjennes saksomkostninger i sivile saker der regjeringsadvokaten har vært prosessfullmektig. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 17,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21 foreslås derfor økt med 2,5 mill. kroner. Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter på kap. 4600 post 2.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 1600 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
For 2011 ble det omdisponert 2,8 mill. kroner fra kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til private leverandører, for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det framgår av proposisjonen at beløpet skal justeres når transaksjonsvolumene for involverte virksomheter blir avregnet i 2011. Skatteetaten blir belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. I Prop. 30 S (2011–2012) fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det bl.a. foreslått at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres med 1,6 mill. kroner slik at midlene kan tilbakeføres til Skatteetaten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen redusert med 200 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås bevilgningen økt med 60 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med at politi- og lensmannsetaten overtok ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet i 2006, ble det besluttet at Statens innkrevingssentral skulle ha ansvaret for saksbehandlingssystemet SIAN. De siste årene har det vært en økning i antallet utleggssaker. Dette har medført økte utgifter til drift av SIAN. Til dekning av merutgiftene i 2011 foreslås bevilgningen på kap. 1634 post 1 økt med 5,5 mill. kroner, mot økte inntekter på kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 7 Gebyr – sivile gjøremål.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
For 2011 er Statens innkrevingssentral gitt en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner knyttet til kap. 1634 post 45. Statens innkrevingssentral vil mot slutten av 2011 inngå avtaler om IKT-anskaffelser der leveranser på inntil 12,5 mill. kroner vil bli levert og betalt i 2012. Gjeldende bestillingsfullmakt foreslås derfor økt med 10 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 15 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens innkrevingssentral har hittil i 2011 hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 95 mill. kroner. Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 fordeler seg slik:
Post 85 foreslås økt med 20 mill. kroner.
Post 86 foreslås økt med 50 mill. kroner.
Post 87 foreslås økt med 5 mill. kroner.
Post 88 foreslås økt med 20 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På denne posten er det bevilget 10 mill. kroner. Finansfondets utgiftsbehov i 2011 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 7,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Som følge av økte utgifter blant annet i forbindelse med registrering av statskasseveksler i Verdipapirsentralen, foreslås bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Som følge av avviklingen av Fondet for forskning og nyskaping og et lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen redusert med 5 219 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Både gjennomsnittlig innestående og rentesatsen har hittil i 2011 vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen foreslås redusert med 318,3 mill. kroner.
I henhold til forslaget om å etablere en statlig ordning for eksportfinansiering, jf. Prop. 34 S (2011–2012), skal staten gi tilsagn om CIRR-kvalifiserte lån fra statskassen i 2011 og 2012. Det er usikkert hvor mye som vil bli utbetalt i 2011, og en legger til grunn at budsjettkonsekvensen for 2011 av dette forslaget vil bli svært liten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utenriksstasjonene. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På bakgrunn av noe høyere rentenivå mot slutten av 2010 enn forutsatt foreslås bevilgningen økt med 16,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter renteinntekter fra statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 19,6 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84 økt med 33,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltakerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85 redusert med 921,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen på denne posten redusert til 132,4 mill. kroner. Senere har enkelte banker tilbakebetalt sine lån, inklusive renter, til Statens finansfond. Dette medfører økte renteinntekter i 2011. Bevilgningen foreslås derfor økt med 28,5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det totale beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 724 mill. kroner basert på valutakursen pr. 1. november 2011. Lånebetingelsene innebærer at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.
Island har så langt bare ønsket å få utbetalt halvparten av de nordiske lånetilsagnene, noe som for Norges del utgjør 240 mill. euro. I Prop. 1 S (2010–2011) ble det budsjetteknisk lagt til grunn at Island ville be om å få den siste halvdelen utbetalt innen utgangen av 2010. Garantiprovisjonen ble på denne bakgrunn anslått til 96 mill. kroner. Det er fremdeles uklart om Island vil be om ytterligere utbetalinger av de nordiske lånene, men slik utbetaling vil nå uansett først kunne skje mot slutten av 2011. Bevilgningen på kap. 5605 post 89 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Det er tradisjon for at bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året.
Saldert budsjett 2011 er på 9 773 mill. kroner. Bevilgningen ble økt med 2 900 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, slik at bevilgningen nå utgjør 12 673 mill. kroner. Bevilgningsøkningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 skyldes økte anslåtte merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2010 til 2011 økte fra 3 1/4 pst. til 3,9 pst. I bevilgningsøkningen på 2,9 mrd. kroner ble det også tatt høyde for etterslepskompensasjon i trygdeoppgjøret for 2011 som følge av at lønnsveksten i 2010 ble 1/2 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2010.
Ymseposten skal bl.a. dekke tilleggsbevilgninger til inntektsoppgjør mv. der staten er part. I 2011 gjelder dette lønnsoppgjøret i staten, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene samlet anslått til 8 185 mill. kroner. Det viser seg nå at konsekvensene av lønnsoppgjøret i staten er 254 mill. kroner lavere enn lagt til grunn i mai i år. I forbindelse med behandlingen av Prop. 121 S (2010–2011) vedtok Stortinget en bevilgning på 935 mill. kroner til merutgifter som følge av lønnsoppgjøret i staten. På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 681 mill. kroner.
Våren 2011 fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2011 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske legeforeningen, Norsk Psykologiforening og Norsk fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2011 på 57 mill. kroner. Merutgiftene til pensjon, lønn mv. der staten er part i oppgjørene utgjør dermed 7 988 mill. kroner i 2011.
I 2007 ble det utgiftsført 134,3 mill. kroner til rettferdsvederlag, mens de samlede utbetalingene ble på 227 mill. kroner i 2008 og 203 mill. kroner i 2009. I 2010 gikk utbetalingene til rettferdsvederlag ned til 131 mill. kroner. For 2011 anslår Justisdepartementet utbetalinger på om lag 110 mill. kroner til rettferdsvederlag.
Videre dekker ymseposten enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på dette kapitlet, samt at bevilgningen står som motpost til merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Dette er posteringer som fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet. Det legges til grunn at dette utgjør om lag 50 mill. kroner.
Det legges derfor opp til at det skal stå igjen om lag 160 mill. kroner på ymseposten etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 12 513 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inntekts-, og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 988 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 121 S (2010–2011), jf. Innst. 408 S (2010–2011) ble det bevilget 935 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2011 av lønnsoppgjøret for 2011 er 254,1 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 254,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Det foreslås bevilget 9 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til å ilegge tvangsmulkt som føres på denne posten. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner.
Prisen på klimakvoter i EUs kvotehandelssystem har falt markert siden slutten av juni 2011. Kvotesalget ble avsluttet 11. november 2011, og oppnådde priser er lavere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 83 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2011 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011.
På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten pr. 30. september 2011 anslås nå inntektene til 250 mill. kroner i 2011. Per 30. september 2011 er det regnskapsført 186 mill. kroner, og det kan forventes ytterligere inntekter på om lag 64 mill. kroner de siste månedene.
Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 foreslås på dette grunnlag økt med 200 mill. kroner, til 250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2011 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490).
Ødeleggelsene etter bombeangrepet 22. juli 2011 gjør det nødvendig å skrive ned samlet bokført verdi av bygningene i regjeringskvartalet. I Prop. 30 S (2011–2012) fra Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet foreslås det derfor at bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 24 økes med 353 mill. kroner, som følge av at avskrivningene på underpost 3 øker med 353 mill. kroner.
På dette grunnlag foreslås avskrivningene på statens faste kapital i statens forretningsdrift økt med 353 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås økt tilsvarende.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2011 er Finanstilsynet tildelt 2,5 mill. kroner. Da virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 post 70 økt med samme beløp.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
I saldert budsjett 2011 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 288 007,4 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 64 484 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 352 491,4 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2011, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
På kap. 5800 ble det i fjor høst bevilget 134 971 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 84 157,6 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2011. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med 50 813,4 mill. kroner i denne proposisjonen, til 84 157,6 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 17,7 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 68,5 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 68 519 941 000 | |
fra kr 134 971 016 000 til kr 66 451 075 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til forslag fra disse medlemmer om å bevilge 15 mill. kroner over kap. 315 post 79, til gave til Norges Idrettsforbund i forbindelse med 150-årsjubileet, til videreføring og styrking av NIFs satsing på ungdom. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 15 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven gjennom en ordinær lottotrekning i regi av Norsk Tipping, hvilket innebærer at midlene blir tatt fra de øvrige tippemiddelberettigede organisasjonenes inntekter. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i Innst. 79 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven i forbindelse med nysalderingen. Disse medlemmer foreslår at gaven finansieres gjennom deler av det bedrede resultatet på statsbudsjettet for 2011.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med 50 798,4 mill. kroner, til 84 172,6 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 50 798 400 000 | |
fra kr 134 971 016 000 til kr 84 172 600 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt forslag om å bevilge 12 mill. kroner ekstra til frivillige organisasjoners arbeid blant utsatte mennesker. Dette medlem foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 5800 post 50 med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
50 | Overføring fra fondet, reduseres med | 12 000 000 | |
fra kr 134 971 016 000 til kr 134 959 016» |
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 100 001,6 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.
Komiteen flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene på kap. 5999 post 90 med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer en bevilgning på 100 101,6 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
5999 | Statslånemidler | ||
90 | Lån | 100 101 600 000» |
Det vises til kapittel 4 i proposisjonen for en oversikt over statsregnskapet pr. 30. september 2011. Regnskapstallene er sammenstilt med forslaget til nysaldert budsjett. Tallene viser også hvor stor andel av bevilgningene som er regnskapsført.