Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis
innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi, om lag i takt
med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger
fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlandsdelen av
Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen.
På kort sikt skjermer disse retningslinjene statsbudsjettet fra
svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at
statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene
setter.
Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet
fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde
tilsvarende igjen på bruken av oljeinntekter i år med høy aktivitet
og press i økonomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken
benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting
og arbeidsledighet. For 2011 anslås bruken av oljeinntekter lavere
enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert
innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte utfordringer
i årene framover.
I statsbudsjettet for 2011 la regjeringen opp
til å holde bruken av oljeinntekter reelt uendret fra 2010 til 2011.
Det ga et underskudd på statsbudsjettet på 128,1 mrd. kroner, når
vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen
av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar
budsjettet en innstramming på knapt 0,2 prosentpoeng. Bruken av
oljeinntekter ble beregnet å ligge 7,4 mrd. kroner over forventet
realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011.
Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2011 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra
128,1 mrd. kroner til 112,9 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter
ble oppjustert med 13 mrd. kroner. Anslaget for øvrige poster styrket
budsjettet med netto 2,2 mrd. kroner, i hovedsak som følge av økte
utbytteinntekter.
I nasjonalbudsjettet 2012 ble anslaget for det strukturelle,
oljekorrigerte underskuddet i 2011 satt ned til 108,8 mrd. kroner.
Det lavere strukturelle underskuddet må ses på bakgrunn av at anslaget
for strukturelle skatter ble oppjustert med drøyt 4 mrd. kroner.
I tillegg til løpende skatteinformasjon ble det da også tatt hensyn
til nye befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Disse
peker i retning av sterkere vekst i arbeidsstyrken i årene framover
som følge av høyere innvandring.
Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet reduseres nå ytterligere. Ny informasjon om likningen
og skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 viser at utliknede skatter
fra foretak utenom oljevirksomhet økte kraftig fra 2009 til 2010
og mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Også utliknet
skatt fra personlige skatteytere økte mer enn tidligere lagt til grunn.
En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for
strukturelle skatter i 2011 settes opp med om lag 3 mrd. kroner.
Øvrige poster utenom skatter og avgifter bidrar til
å redusere det strukturelle underskuddet med 6,8 mrd. kroner i forhold
til anslagene for 2011 i nasjonalbudsjettet 2012. Det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet i 2011 kan etter dette anslås til 99 mrd. kroner, som
er 9,8 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2012. Den anslåtte
bruken av oljeinntekter i 2011 ligger 24,3 mrd. kroner under 4 pst.
av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.
Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge
anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli redusert
med 0,6 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Budsjettet for 2011 framstår dermed
nå som strammere enn tidligere anslått.
Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet
for 2011 anslås nå til 2 1/4 pst. fra regnskapet for 2010. Dette
er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011. Den nominelle, underliggende
utgiftsveksten er anslått til 5,7 pst.
Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte
tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 i
stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2011. Mer fullstendige
beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert
på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges
fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.
Finansdepartementets beregninger av strukturell, oljekorrigert budsjettbalanse
er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.
Det oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås
nå til 84,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende
overføring fra Statens pensjonsfond utland.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med
50,8 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter
fra fastlandsøkonomien, særlig som følge av høyere skatter fra næringslivet
enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011, økte utbytteinntekter
og reduserte renteutgifter.
Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien
anslås nå 37,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2011. I
tillegg reduseres renteinntektene med 2,6 mrd. kroner, mens øvrige inntekter
til sammen økes med 9,9 mrd. kroner. Av dette utgjør økte utbyttebetalinger
netto 6,9 mrd. kroner.
Utgiftene utenom dagpenger og renter økes samlet
sett med om lag 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget
i nysaldert budsjett.
Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd.
kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett
2011. Utgiftene til dagpenger foreslås ytterligere redusert med
0,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.
Anslaget for statens netto kontantstrøm fra
petroleumsvirksomheten i 2011 er satt opp med 64,5 mrd. kroner,
fra 288 mrd. kroner i saldert budsjett til 352,5 mrd. kroner. Inntektene
fra petroleumsvirksomheten er økt med 60,5 mrd. kroner, mens utgiftene
er redusert med 4 mrd. kroner. Av inntektsøkningen utgjør innbetalte skatter
og avgifter 39,5 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er oppjustert
med 20,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene fra Statoil er om lag
0,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Oppjusteringen
av kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2011
nå anslås høyere enn i saldert budsjett.
Nysaldert budsjett 2011 viser et oljekorrigert
underskudd på 84,2 mrd. kroner, som er 50,8 mrd. kroner lavere enn
i saldert budsjett 2011.
Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått
eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og
lånetransaksjoner med om lag 45 mrd. kroner siden budsjettet ble
vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag
for skatter og avgifter med 37,7 mrd. kroner. Videre er netto økning
i utbytteinntektene gjennom året om lag 6,9 mrd. kroner. Renteinntektene
er redusert med 2,6 mrd. kroner.
Nysaldert budsjett 2011 viser at utgiftene siden saldert
budsjett 2011 er vedtatt eller foreslått redusert med 5,8 mrd. kroner
(eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Dette
skyldes i hovedsak reduserte renteutgifter.
Samlet sett reduseres utgiftene til folketrygden med
2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Merutgifter som følger
av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2011 er
ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til sykepenger reduseres
med om lag 1,3 mrd. kroner. Andre store utgiftsreduksjoner er knyttet
til ytelser til arbeidsavklaring som reduseres med om lag 2,3 mrd.
kroner og utgiftene til dagpenger som reduseres med 1,5 mrd. kroner.
I motsatt retning trekker blant annet økte anslag for utgifter til
alderspensjon med om lag 3,6 mrd. kroner og til foreldrepenger med
om lag 0,65 mrd. kroner.
De største anslagsendringene i løpet av budsjettåret
er følgende:
utgiftene til sykepenger
ble nedjustert med vel 0,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011, og nedjusteres i nysalderingen med ytterligere
om lag 1,1 mrd. kroner. I saldert budsjett 2011 ble det lagt til
grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2010 til
2011. Dette anslaget ble opprettholdt i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av informasjon om utviklingen
til og med september måned, reduseres anslaget i nysalderingen til -3
pst. vekst i sykefraværet i 2011. Dette bidrar isolert sett til
å redusere utgiftene til sykepenger i 2011 med i underkant av 1
mrd. kroner.
Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP)
ble nedjustert med nærmere 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett 2011. Nysalderingen reduserer anslaget med ytterligere vel
0,7 mrd. kroner. AAP erstattet fra 1. mars 2010 rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Det var sterk vekst
i antall AAP-mottakere i ordningens første måneder. Veksten har
avtatt siden 2. halvår 2010, og det legges nå til grunn både økt
avgang og redusert tilgang til ordningen i 2011 sammenlignet med
tidligere anslag.
Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert
med 2,9 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2011, som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall tidligpensjonister
(pensjonister i alderen 62–66 år) ble oppjustert fra 11 000 i saldert
budsjett 2011 til 22 000. I nysalderingen oppjusteres gjennomsnittlig
antall tidligpensjonister til 25 000, og utgiftene øker dermed med
ytterligere 0,7 mrd. kroner.
Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer
i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert
denne proposisjonen) som innebærer reduserte utgifter med til sammen
5,5 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten
og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder
blant annet følgende saker:
Utgiftene til regelstyrte
ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere
omtale ovenfor.
Faseforskyvning av utgifter til utbyggingen
av Nødnett innebærer reduserte utgifter i 2011 på 438,7 mill. kroner.
Utgiftene til EØS-finansieringsordningene
reduseres med 322 mill. kroner. Dette skyldes at prosjekter er nedskalert
eller gjennomført til lavere kostnader enn budsjettert, endrede valutakurser,
samt at enkelte prosjekter ikke er blitt ferdigstilt.
Utgiftene reduseres med til sammen 303
mill. kroner som følge av endret framdrift i arbeidet med planlegging
og forberedelse av CO2-håndtering på Mongstad.
Utlendingsdirektoratets utgifter til bl.a.
drift av statlige asylmottak reduseres med 220 mill. kroner.
Utgiftene til bostøtte reduseres med 200
mill. kroner, hovedsakelig som følge av færre mottakere og lavere
utbetaling pr. mottaker enn tidligere lagt til grunn.
Bevilgningen til Statens lånekasse for
utdanning reduseres med til sammen 192 mill. kroner, i hovedsak
som følge av at Lånekassen av tekniske årsaker behandler færre søknader
om avskrivning enn tidligere anslått og lavere rente enn tidligere
anslått.
Anslaget for utgiftene til sysselsettingstilskuddet for
sjøfolk reduseres med 171,6 mill. kroner.
De samlede utgiftene til byggeprosjekter
under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres
med 167,8 mill. kroner som følge av endret framdrift i enkelte prosjekter.
Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak reduseres
med 151,4 mill. kroner, bl.a. som følge av lavere gjennomsnittspris
for tiltaksplasser.
Samlet reduseres utgiftene til merverdiavgiftskompensasjon
med 140 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag for kompensasjon
til kommuner og fylkeskommuner. I motsatt retning trekker høyere
anslag for kompensasjon til private og ideelle virksomheter.
Utgiftene i 2011 til IKT-pensjonsprogrammet (ny
IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til nytt pensjonssystem)
reduseres med 126,5 mill. kroner som følge av reduksjon i usikkerhetsavsetningen.
Utgiftene til tilskudd til omsorgsplasser
og sykehjemsplasser reduseres med til sammen 123,7 mill. kroner.
Av dette utgjør 84,5 mill. kroner reduserte utgifter som følge av
færre gitte tilsagn enn forventet, mens 39,2 skyldes lavere renteforutsetninger
for rentekompensasjonsordningen på området.
Utgiftene under Utenriksdepartementet til
deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres samlet med
120 mill. kroner. Dette skyldes bl.a. valutakursendringer.
Bevilgningen til tilfeldige utgifter på
kap. 2309 settes ned med 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares
av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.
Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag
om økte utgifter. Dette gjelder blant annet:
Utgifter på til sammen
1 029,3 mill. kroner forbundet med angrepene mot regjeringskvartalet og
på Utøya 22. juli 2011, jf. Prop. 154 S (2010–2011). I tillegg er
det fremmet forslag om enkelte utgiftsøkninger knyttet til angrepene 22. juli
2011 ifm. nysalderingen.
Merutgifter mot tilsvarende merinntekter
på Forsvarsdepartementets budsjettområde på til sammen 363,1 mill.
kroner. I tillegg er det fremmet forslag om økte utgifter på 100
mill. kroner til norske styrkers deltakelse i operasjonen i Libya
i perioden 24. juni til 1. august 2011, jf. Prop. 150 S (2010–2011).
Økte utgifter på til sammen 366,9 mill.
kroner som følge av flom og ras mv. Dette gjelder budsjettområdene
til Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet og
Justisdepartementet.
Økte utgifter på til sammen 300 mill. kroner
til nødhjelp til tørkeofre på Afrikas Horn.
Anslaget for refusjon av kommunale utgifter
til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger
økes med 242,6 mill. kroner.
Utgiftene til innsatsstyrt finansiering
(ISF) av regionale helseforetak og refusjon for poliklinisk virksomhet
økes med til sammen 200,4 mill. kroner.
Utgiftene til tilskudd til Pensjonstrygden
for sjømenn økes med 197 mill. kroner, hovedsakelig som følge av
endrede utbetalingsrutiner.
Merutgifter mot tilsvarende merinntekter
for Statens vegvesen på 112 mill. kroner. I tillegg er det fremmet
forslag om å øke utgiftene til planlegging av investeringsprosjekter
med 50 mill. kroner.
Anslaget for utgiftene til toppfinansieringstilskuddet
til ressurskrevende i kommunene økes med 155,6 mill. kroner, som
følge av økte utgifter pr. mottaker.
Utgiftene til kjøp av private barnevernstjenester økes
med 110 mill. kroner.
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
anslås nå til 352,5 mrd. kroner, som er 64,5 mrd. kroner høyere
enn i saldert budsjett 2011, og 41,1 mrd. kroner høyere enn i revidert
nasjonalbudsjett 2011. Etter at det er overført 84,2 mrd. kroner
til statsbudsjettet avsettes det netto 268,3 mrd. kroner i Statens
pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 104,2
mrd. kroner, fordelt med 98,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond
utland og 5,3 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås
overskuddet i Statens pensjonsfond til 372,5 mrd. kroner i 2011.
Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed
det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond
også til 372,5 mrd. kroner i 2011.
I nasjonalbudsjettet 2012 ble kapitalen i Statens pensjonsfond
utland ved utgangen av 2011 anslått til 3 115 mrd. kroner. Regnskapstall
fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland
var 3 114 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2011. Endelige tall
for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011
vil bli presentert i statsregnskapet for 2011.
Fra saldert budsjett 2011 til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med 3 514,2 mill. kroner,
mens folketrygdens inntekter er økt med 67,3 mill. kroner. Folketrygdens
finansieringsbehov er dermed økt med 3 446,9 mill. kroner i nysaldert
budsjett.
Det er tidligere forutsatt at folketrygdens
finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2011.
Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet
vil bli. I proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov
for 2011 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til
romertallsvedtak.
I saldert budsjett for 2011 ble det bevilget 326 333,5
mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt
økninger i bevilgningene på i alt 5 655,3 mill. kroner:
En reduksjon på 925,7
mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011,
jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet 2011.
En økning på 6 581 mill. kroner i forbindelse med
trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2011, jf. Prop. 128 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger
som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden
mv. fra 1. mai 2011.
I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer
på til sammen ‑2 141,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen
høsten 2011, jf. Prop. 19 S (2011–2012) Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet, Prop. 16 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet,
og Prop. 26 S (2011–2012) Arbeidsdepartementet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at nysalderingen ikke skal være en arena
for tradisjonell omkamp knyttet til alternative statsbudsjett og
revidert budsjett. Dette medlem fremmer derfor, med
ett unntak, ingen forslag til endringer i statsbudsjettet for 2011, men
viser til dette medlems respektive merknader og forslag
i hhv. Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 2 S (2011–2012).
Dette medlem viser til at det
har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen, og mener derfor
noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. Dette
medlem foreslår derfor en ekstrabevilgning på 12 mill. kroner
til frivillige organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for
fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre
for utsatte mennesker.
Dette medlem viser til budsjettspørsmål
nr. 1 fra Kristelig Folkeparti 8. desember 2011 i forbindelse med
nysalderingen av budsjettet. Kristelig Folkeparti spurte departementet
om gjenstående midler på bistandsbudsjettet, herunder hvilke formål
de gjenstående midler vil bli bevilget til og hvor mye det enkelte
formål vil få. Departementet svarte 12. desember at det pr. 9. desember
2011 gjensto 5,9 mrd. kroner som i løpet av få dager må utbetales
til ulike bistandsformål, herunder over 1 mrd. kroner til klima-
og skogtiltak. Dette medlem understreker at når så
store summer bevilges på så kort tid, kan det gi muligheter for
misligheter og svekket kvalitetskontroll når det gjelder formål
og måloppnåelse. Dette medlem er enig med departementet
i at det bør være et mål å innarbeide en jevnere utbetalingstakt
i løpet av året.