Samferdselsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i jernbaneloven som skal legge til rette for å etablere
en klageordning for jernbanepassasjerer.
Forordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007
om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser (passasjerrettighetsforordningen) ble
innlemmet i EØS-avtalen 2 juli 2010, og implementert i norsk rett
gjennom forskrift 3. september 2010 nr. 1241 (jernbanepassasjerrettighetsforskriften)
fastsatt av Samferdselsdepartementet.
Forskriften er hjemlet i jernbaneloven § 7 c. Forordningen
krever bl.a. etablering av en klageordning for passasjerene. Som
en midlertidig ordning er denne lagt til Statens jernbanetilsyn, jf.
forskriften § 6.
Innenfor luftfartens område er det etablert
en egen klagenemnd for flypassasjerer (flyklagenemnda). Nemnda er
etablert gjennom egen forskrift og er gebyrfinansiert.
I Ot.prp. nr. 9 (2006–2007) om lov om endringer i
luftfartsloven, pkt. 6.6.4, er spørsmålet om en felles klagenemnd
innenfor transportsektoren tatt opp. I høringsnotatet som ligger
til grunn for proposisjonen heter det at samlet sett er det naturlig
å vurdere om det på sikt bør etableres en bredere klageordning for
flere transportsektorer – en generell transportklagenemnd.
I Innst. O. nr. 47 (2006–2007) uttaler komiteens flertall
at den støtter tanken om en felles transportklagenemnd og ber om
at dette arbeidet forseres.
Samferdselsdepartementet legger nå opp til å
utvide flyklagenemnda til i første omgang også å omfatte passasjerklager
på jernbaneområdet. I den forbindelse ønsker departementet å utvide klagemuligheten
til å omfatte alle passasjerklager på jernbane, f. eks. jernbaneforetakenes transportvilkår
som kan gi flere rettigheter enn passasjerrettighetsforordningen,
og ikke som i dag kun gjelder jernbanepassasjerrettighetsforordningen.
En tilsvarende klagerett finnes på luftfartsområdet. En slik utvidelse
av virkeområdet krever endringer i jernbaneloven. Det foreslås samtidig
å åpne for at andre enn jernbanevirksomheter skal kunne underlegges
ordningen, f. eks. billettutstedere/reisebyråer, tilsvarende det
som gjelder på luftfartsområdet.
Klagenemnda skal være gebyrfinansiert, slik som
dagens flyklagenemnd. Departementet foreslår en hjemmel i jernbaneloven
til å kunne innkreve gebyrer for å finansiere nemndas virksomhet.
Dagens flyklagenemnd har samlede driftsutgifter
på ca. 4,4 mill. kroner. En utvidelse av ordningen til også å omfatte
jernbane vil kreve engangsinvesteringer på ca. kr 200 000–250 000 og
videre er årlige driftsutgifter beregnet til ca. kr 650 000–750 000.
Videre foreslås det å ta inn bestemmelser i
jernbaneloven som tilsvarer reglene om saksbehandling mv. som gjelder
klageordningen på luftfartsområdet, jf. luftfartsloven §§ 10-44–10-47.
Endringene foreslås tatt inn i jernbaneloven § 7 c.
Forslaget har vært ute på høring, jf. pkt. 2
og 3 i proposisjonen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,
Forbrukerombudet, NHO- Luftfart, Luftfartstilsynet og Flyklagenemndas styreleder
støtter forslaget om å etablere en felles klagenemnd for fly- og
jernbanepassasjerer, og har ikke merknader til lovforslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til at saken omhandler
endringer i jernbaneloven som skal legge til rette for å etablere
en klageordning for jernbanepassasjerer. Bakgrunnen for dette er
forordning (EF) nr. 1371/2007 om jernbanepassasjerers rettigheter
og forpliktelser, som ble implementert i norsk rett gjennom forskrift
3. september 2010 nr. 1241. Forordningen krever blant annet etablering
av en klageordning for passasjerene. Denne ordningen er midlertidig lagt
til Statens jernbanetilsyn. Komiteen er glad for
at det nå kommer på plass en lovendring som gir muligheter for en
permanent klageordning. Komiteen viser til at saken
omhandler endringer i jernbaneloven § 7 c som gir departementet
fullmakt til å utforme forskrifter for å få på plass en klageordning
for passasjerene
Komiteen viser til at det legges
opp til å utvide flyklagenemda til i første omgang også å omfatte passasjerklager
på jernbaneområdet. På lengre sikt ønsker regjeringen å etablere
en enda bredere klageordning for transportsektoren, og komiteen støtter
dette, slik komiteen også gjorde i Innst. O. nr. 247 (2006–2007).
Det legges også opp til å utvide klagemuligheten til å omfatte alle
passasjerklager på jernbane, for eksempel jernbaneforetakenes transportvilkår
som kan gi flere rettigheter enn passasjerrettighetsforordningen
og ikke som i dag kun gjelder jernbanepassasjerrettighetsforordningen.
Samtidig åpnes det for at andre enn jernbanevirksomheter skal kunne
underlegges ordningen, som billettutstedere og reisebyråer.
Komiteen registrerer at det legges
opp til at klagenemda skal være gebyrfinansiert.
Komiteen viser til at forslaget
har vært ute på høring, og at det har kommet få innvendinger mot
forslaget. Komiteen registrerer at det legges opp
til at avgjørelsene bare skal være rådgivende og ikke bindende for
den virksomheten de retter seg mot.
Komiteen har etterspurt en permanent
klageordning for jernbanepassasjerer som en oppfølging av forordningen,
og er glad for at dette nå kommer på plass. Med dette styrkes togpassasjerenes rettigheter,
og komiteen støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
peker på at denne lovendringen formaliserer ansvaret til tilbydere
av reisetjenester, uavhengig av om tilbyderen er privat eller offentlig
eiet. Flertallet ser på lovendringen som en viktig
forutsetning for økt bruk av konkurranseutsetting i norsk jernbane.
I fremtiden kommer jernbanemarkedet i Norge til å være preget av
et stort mangfold av private operatører. Da er det svært viktig
at passasjerenes klagerett er ivaretatt. Flertallet mener
videre at en veloverveid konkurranseutsettingsstrategi vil gi reisende
et betydelig bedre togtilbud. I tillegg vil det skapes et større
jernbanemiljø i Norge.
Flertallet ser svært positivt
på at klageadgangen for jernbanepassasjerer samordnes med oppgavene
til flyklagenemda. I flymarkedet har operatørene private majoritetseiere.
I jernbanemarkedet er det ikke slik i dag. Lovendringen vil kunne
medføre at de offentlige operatørene i jernbanemarkedet får et bedre
og mer krevende referansegrunnlag i sitt arbeid med kundebehandling
og markedsføring. Flertallet mener dette vil være
positivt for utviklingen i jernbanesektoren. En tettere forbindelse
mellom det svært kommersielle flymarkedet og det mindre kommersielle
jernbanemarkedet vil følges med interesse.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i jernbaneloven
I
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane,
herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. skal § 7 c lyde:
§ 7 c (Passasjerrettigheter)
Kongen kan gi forskrift om gjennomføring og utfylling av
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober
2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser med senere endringer.
Departementet kan gi forskrift om etablering av et
klageorgan for løsning av tvister mellom passasjerer og jernbanevirksomheter
og bestemme at den som driver kjørevei, og den som driver trafikkvirksomhet
i, til eller fra Norge, skal være omfattet av ordningen. Departementet
kan også gi forskrifter om at andre tjenesteytere, som i anledning
av transport har forpliktelser overfor passasjerene, skal være underlagt
ordningen. Klageorganets avgjørelser skal ikke være rettslig bindende.
Departementet kan gi forskrift om at klageordningen
helt eller delvis skal finansieres gjennom gebyrer fra jernbanevirksomhetene,
eventuelle andre tjenesteytere som er underlagt ordningen, og klagerne,
samt om innkreving av gebyrer fra dem som omfattes av ordningen.
Departementet kan fastsette forskrift om klageorganets
oppnevning, myndighetsområde, sammensetning, organisering, saksbehandling,
finansiering, og om forholdet til voldgiftsklausuler, i samsvar
med luftfartsloven § 10-44 annet ledd nr. 1 til 3 og nr. 5 og 6.
Reglene i luftfartsloven § 10-45, § 10-46 og §
10-47 gjelder tilsvarende.
II
Loven trer i kraft straks.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 13. desember 2011
Knut Arild Hareide |
Gorm Kjernli |
leder |
ordfører |