Barn som begår lovbrudd stiller samfunnet overfor
spesielle utfordringer. Å investere tid og ressurser i unge lovbrytere
kan forhindre gjentatt kriminalitet. Dette er nødvendig for å sikre
befolkningens trygghet, men også for å ivareta unge mennesker som
er i faresonen for å begå kriminelle handlinger, og å utvikle en
kriminell løpebane.
Regjeringens mål er at barn ikke skal settes
i fengsel. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å øke
bruken av alternative reaksjoner og former for straffegjennomføring.
Satsingen er i samsvar med kravene i barnekonvensjonen som innebærer
at fengsel for barn kun skal benyttes i helt spesielle saker når
alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige.
For å redusere antall barn i fengsel foreslår regjeringen
å innføre en ny straffereaksjon – ungdomsstraff – for barn mellom
15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Disse
ungdommene er fortsatt barn i henhold til definisjonen i FNs barnekonvensjon,
samtidig er de over den kriminelle lavalder og dermed strafferettslig
ansvarlig. I den nye reaksjonen vil straffegjennomføringen skje
lokalt der domfelte bor. Sosial kontroll skal, gjennom tett oppfølging,
erstatte fengselets fysiske kontroll.
I arbeidet med utvikling av den nye straffereaksjonen
har regjeringen valgt å satse på prosesser som er kjent fra restorative
justice, slik de er utviklet av konfliktrådet. Ungdomsstraffen vil særpreges
av sterk involvering av lovbryter, lovbryters private nettverk,
justissektorens ulike ledd, og andre offentlige instanser, som alle
skal bidra til individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede
skal kunne involveres etter eget ønske. Formålet er å gi domfelte
økt forståelse av hvilke konsekvenser handlingen har medført for alle
som er berørt, samtidig skal den enkelte unge lovbryter sikres nødvendig
hjelp og støtte. Det sentrale er å styrke den unges ressurser og vilje
til å ta et oppgjør med egen kriminalitet. Reaksjonen er krevende
og forutsetter at den unge lovbryteren reflekterer over sin egen
livssituasjon og sine egne valg.
Regjeringen fremmer i proposisjonen også en
rekke andre lovforslag som vil bidra til en mer helhetlig oppfølging
av barn mellom 15 og 18 år som har begått alvorlige eller gjentatte
kriminelle handlinger.
Å begå lovbrudd som barn er en av risikofaktorene
for å utvikle en kriminell karriere som voksen. Forebyggende arbeid
må derfor skje tidlig og i et bredt perspektiv. Innsatsen fra barnets
nærmeste, som regel foreldrene, er svært viktig for barnets omsorgssituasjon.
Trygghet og forutsigbarhet for familien er grunnlaget for barnets
utvikling. Regjeringen er derfor opptatt av å legge til rette for
gode oppvekstsvilkår generelt, men også å bidra med spesielle målrettede
tiltak overfor utsatte barn og deres familier.
Kriminalitet kan være utslag av mer eller mindre bevisste
valg der alder og modenhet er viktige premisser. Alvorlig kriminalitet
begått av barn er ofte et uttrykk for at forhold rundt barnet har sviktet,
enten på grunn av mangelfull omsorg eller mangelfull bistand fra
offentlige instanser som skole, barnevern eller helsetjeneste. Et
dårlig utgangspunkt fritar ikke barnet for ansvar, men stiller særlige
krav til oppfølgingen. Unge lovbrytere skiller seg fra voksne lovbrytere
ved at de har et lovfestet krav på omsorg. Barn som fortsatt er
i utvikling har dessuten et særskilt potensial for endring. Dette
forutsetter imidlertid at de møtes med koordinerte tiltak som er
tilpasset den enkeltes livssituasjon og som ivaretar deres individuelle
behov, ikke minst for nødvendig omsorg.
Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar
som krever tett samarbeid på tvers av ulike forvaltningsnivåer og
sektorer under hele straffesakens gang; fra politiets inngripen
og frem til oppfølging etter endt straffegjennomføring. Ansvaret
for å ivareta barnets behov for nødvendig hjelp og omsorg i en svært
sårbar situasjon er et fellesanliggende. Alle relevante sektorer,
instanser og profesjoner som har plikter overfor det enkelte barn
er viktige medspillere i dette arbeidet.
Det foreslås:
kortere frist for
overføring fra politiarrest for barn
kortere fremstillingsfrist for barn – barnet
skal fremstilles for retten snarest mulig og senest dagen etter
pågripelsen
plikt for politiet til å varsle kommunens
barneverntjeneste dersom det er aktuelt å begjære fengsling av en
person under 18 år
plikt for barneverntjenesten til å møte
i fengslingsmøter og informere om behovet for, og arbeidet med,
tiltak for barnet
utvidet rett til offentlig oppnevnt forsvarer
at adgangen til varetektsfengsling av barn
begrenses til tilfeller der det er «tvingende nødvendig»
at vilkårene for varetektsfengsling av
barn skal prøves ikke sjeldnere enn hver annen uke
forbud mot fullstendig isolasjon under
varetekt
at adgangen til brev- og besøksforbud overfor barnets
nære familie skal begrenses
utvidet plikt til å foreta personundersøkelse
av mindreårig lovbrytere
Det foreslås:
en ny straffereaksjon
– ungdomsstraff – som et nytt alternativ til ubetinget fengsel og
strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år
at prøvetiden ved påtaleunnlatelse skal
fastsettes individuelt til 6, 12, 18 eller 24 måneder
forbud mot bøtesoning for mindreårige
at lege, sykepleier og bioingeniør, etter
anmodning, skal ta blodprøve eller lignende rusprøver der det er
satt vilkår om dette ved påtaleunnlatelse, betinget dom eller i
ungdomsstraffen
at samfunnsstraff skal kunne benyttes for
unge under 18 år, også når det ellers ville vært idømt fengsel over
ett år
å tydeliggjøre at lav alder skal være et
formildende moment ved straffeutmålingen
at ubetinget fengsel bare kan idømmes mindreårige
når det er «særlig påkrevd»
å lovfeste en maksimumsstraff på 15 år
i gjeldende straffelov, tilsvarende bestemmelsen som er vedtatt
i straffeloven 2005
at forvaring bare kan idømmes lovbrytere
som var mindreårige på handlingstidspunktet når det foreligger «helt
ekstraordinære omstendigheter»
Det foreslås:
prioritering av unge
i soningskøen
særregler for unge innsatte i fengsel
plikt til å vurdere innsettelse i fengsel
med lavere sikkerhetsnivå eller innsettelse i overgangsbolig for
lovbrytere mellom 15 og 18 år, uavhengig av hvor lang straff som
er idømt.
plikt til å vurdere om vilkårene for å
overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor fengsel
er oppfylt når halvdelen av straffetiden er gjennomført
plikt for kriminalomsorgen til å vurdere
om vilkårene for å overføre domfelte til gjennomføring av straffen
utenfor fengsel med elektronisk kontroll er tilstede
forbud mot utelukkelse som disiplinærsanksjon for
mindreårige. Fortsatt mulighet for utelukkelse ved skjerming i forebyggende
øyemed, men grunnlaget er betydelig innsnevret. Rapporteringsplikten
er dessuten forslått vesentlig strengere.
For å sette lovforslagene i sammenheng gis det
i kapitlene 1 til 5 en fremstilling av bakgrunnen for lovendringene,
som er opplistet nedenfor i kapittel 1.4. Kapittel 2 angir bakgrunnen
for proposisjonen med gjengivelse av sentrale stortingsdokumenter,
et historisk tilbakeblikk på samfunnets håndtering av unge lovbrytere,
samt relevant statistikk over kriminalitet begått av denne gruppen
i dag. I kapittel 3 gis det en redegjørelse for dagens straffereaksjoner.
Et utvalg av allerede eksisterende tiltak fra flere departementers
ansvarsområder, som direkte eller indirekte har betydning for å
motvirke barne- og ungdomskriminalitet, beskrives i kapittel 4.
Forskning og prosjekterfaringer gjennomgås i kapittel 5, mens nordisk
rett omtales i kapittel 6. De øvrige kapitlene omhandler forslag
til lovendringer samt økonomiske og administrative følger av forslagene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
at det er et felles politisk mål at barn som den hele klare hovedregel ikke
skal settes i fengsel, men at det i stedet er ønskelig å øke bruken
av alternative reaksjoner overfor barn som begår kriminalitet. Komiteen viser
til at det fremlagte lovforslag vil bidra til å bedre unges rettsstilling
ved pågripelse, varetektsfengsling, fastsettelse av straff og under
gjennomføring av straffen. Komiteen understreker samtidig
betydningen av at forslagene kan bidra til å forebygge en videre
kriminell løpebane. Komiteen har som sin viktigste
målsetting at man får barn og ungdom ut av kriminalitet. Komiteen oppfatter
forslagene som en helhetlig tilnærming og oppfølging av Stortingets
og regjeringens felles ønske om mer målrettede tiltak overfor barn
og unge som begår kriminalitet, blant annet knyttet til forebygging,
økt bruk av konfliktråd og straffereaksjoner med rehabiliterende
innhold. Komiteen viser til at forslagene gjennomgående
har fått positiv tilbakemelding i høringsrunden.
Komiteen viser til at man før
dom foreslår en lang rekke konkrete forslag:
kortere frist for
overføring fra politiarrest for barn
kortere fremstillingsfrist for barn – barnet
skal fremstilles for retten snarest mulig og senest dagen etter
pågripelsen
plikt for politiet til å varsle kommunens
barneverntjeneste dersom det er aktuelt å begjære fengsling av en
person under 18 år
plikt for barnevernstjenesten til å møte
i fengslingsmøter og informere om behovet for, og arbeidet med,
tiltak for barnet
utvidet rett til offentlig oppnevnt forsvarer
at adgangen til varetektsfengsling av barn
begrenses til tilfeller der det er «tvingende nødvendig»
at vilkårene for varetektsfengsling av
barn skal prøves ikke sjeldnere enn hver annen uke
forbud mot fullstendig isolasjon under
varetekt
at adgangen til brev- og besøksforbud overfor barnets
nære familie skal begrenses
utvidet plikt til å foreta personundersøkelse
av mindreårig lovbrytere
Komiteen viser til at ved mer
alvorlig kriminalitet kan pågripelse og varetekt være aktuelt også
for barn. Komiteen viser til at et slikt tvangsmiddel
etter norsk rett kun kan benyttes når det er tilstrekkelig grunnlag,
og det ikke innebærer et uforholdsmessig inngrep. Barn skal ikke
pågripes med mindre det er «særlig påkrevd». Den pågrepne skal overføres
fra politiarrest til varetektscelle innen ett døgn etter pågripelsen.
Den pågrepne skal fremstilles for varetektsfengsling snarest mulig,
og senest dagen etter pågripelsen. Unntak skal kun skje hvis fristen
ender på en helgedag eller dag som er likestilt med helgedag. I
slike tilfeller forlenges fristen med én dag. Komiteen viser
til at politiet i dag ikke har tilpasset arrest for barn. De såkalte
glattcellene er kun små rom utstyrt med madrass og toalett. Komiteen viser
i denne sammenheng til blant annet Advokatforeningens påpekninger
under åpen høring med komiteen (8. november 2011) og forutsetter
at regjeringen fremover legger til rette for at politiarrestfasilitetene
for barn og ungdom bedres betraktelig. Komiteen viser
til at man i løpet av 2010 plasserte omlag 1 600 barn i politiarrest.
Plassering skjedde på to ulike lovgrunnlag for henholdsvis innbringelse
og pågripelse. Komiteen viser til at tall fra Politidirektoratet
viser at over halvparten av arrestantene var over 17 år ved innsettelse. Komiteen viser
videre til at det ikke finnes sikre data på hvor mange av disse
som ble fremstilt for varetektsfengsling, men i løpet av 2010 ble
62 barn varetektsfengslet. Komiteen understreker
at oppholdstiden i arrest på alle typer lovgrunnlag for barn, skal
være kortest mulig. Komiteen viser i denne sammenheng
til at Norge gjennom en årrekke har fått kritikk fra internasjonale
organer for bruken av politiarrest, både hva gjelder omfanget og
forholdene i cellene. Komiteen viser til at barnekonvensjonen artikkel
37 slår fast at frihetsberøvelse overfor barn kun skal brukes som
en siste utvei og da for kortest mulig tid. Komiteen viser
i denne sammenheng til påpekninger gjort av så vel Advokatforeningen
og Barneombudet i den nevnte åpne høringen med komiteen. Komiteen viser
imidlertid til at enkelte barn utgjør en fare for seg selv og andre,
og at politiet fortsatt må ha plikt til å ta hånd om dem. Komiteen viser
til at barn er særlig sårbare og at barnets beste også skal ivaretas
i en arrestsituasjon. Tiltak som kan redusere de negative konsekvensene,
samtidig som hensynene bak innsettelsen blir ivaretatt, er derfor
et viktig mål for komiteen.Komiteen er
av den oppfatning at barn ikke skal utsettes for den belastning
politiarrest kan medføre med mindre det ikke finnes alternativer
i en situasjon som, etter en konkret vurdering, krever at barnet pågripes
eller innbringes. Komiteen understreker at gode og
kvalitetssikrede rutiner må være knyttet til plasseringen. Dette
gjelder særlig registreringsrutiner som gjør det mulig å holde god
oversikt. Voksenkontakt må hele tiden være tilgjengelig. Komiteen viser
til at arbeidet med å iverksette sentrale og tydelige føringer for
oppfølging av mindreårige i politiarrest, er under planlegging.
Særregler vil bli implementert i forskrift om bruk av politiarrest eller
i rundskrivs form. Det legges også til rette for å høyne datakvaliteten
i registreringen av mindreårige i arrest. Komiteen viser
ellers til proposisjonen og begrunnelsen gitt for de respektive
forslagene.
Komiteen viser til at regjeringen
i lovforslaget foreslår en lang rekke endringer knyttet til måten straff
skal fastsettes på, herunder:
en ny straffereaksjon
– ungdomsstraff – som alternativ til ubetinget fengsel og strengere
samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år
at prøvetiden ved påtaleunnlatelse skal
fastsettes individuelt til 6, 12, 18 eller 24 måneder
forbud mot bøtesoning for mindreårige
at lege, sykepleier og bioingeniør, etter
anmodning, skal ta blodprøve eller lignende rusprøver der det er
satt vilkår om dette ved påtaleunnlatelse, betinget dom eller i
ungdomsstraffen
at samfunnsstraff skal kunne benyttes for
unge under 18 år, også når det ellers ville vært idømt fengsel over
ett år
å tydeliggjøre at lav alder skal være et
formildende moment ved straffeutmålingen
at ubetinget fengsel bare kan idømmes mindreårige
når det er «særlig påkrevd»
å lovfeste en maksimumsstraff på 15 år
i gjeldende straffelov, tilsvarende bestemmelsen som er vedtatt
i straffeloven 2005
at forvaring bare kan idømmes lovbrytere
som var mindreårige på handlingstidspunktet når det foreligger «helt
ekstraordinære omstendigheter»
Komiteen støtter de fremlagte
forslagene og begrunnelsen gitt for disse. Komiteen viser
til at sosial kontroll i større grad skal sikre at ungdom avholdes
fra å begå kriminalitet. Komiteen er opptatt av at
det ikke virker rehabiliterende på ungdommer å være sperret inne
sammen med tunge voksne kriminelle og at det derimot kan virke som
en «forbryterskole». Det viktigste for unge lovbrytere er etter komiteens mening
at det kommer en rask, resolutt og riktig reaksjon. Komiteen viser
til at denne form for reaksjon er krevende, med lang oppfølgingstid
og strenge kontrolltiltak. Den unge lovbryteren må jobbe aktivt
for å komme ut av en kriminell løpebane. Ungdomsstraffen krever
også involvering av lovbryters private nettverk, justissektorens
ulike ledd, og andre offentlige instanser, som alle skal bidra til
individuelt tilpasset oppfølging. Også fornærmede skal kunne involveres
etter eget ønske. Komiteen viser til at hensikten
er å øke domfeltes forståelse for konsekvensene av handlingen for
alle som er berørt. Komiteen viser videre til at
dette er viktig for at norsk praksis for barn og fengsel skal kunne
sies å være i tråd med kravene i barnekonvensjonen om at fengsel
for barn kun skal brukes i helt spesielle saker når alle andre alternativer
er vurdert og funnet utilstrekkelige. Komiteen viser
til at barnevernet får plikt til å møte i fengslingsmøter. Barnevernet
gis også en viktig rolle ved gjennomføringen av ungdomsstraff, og
under soning i ungdomsenhetene. Komiteen understreker
at loven forutsetter et styrket samarbeid mellom barnevernet og
kriminalomsorgen, slik at barnet får en bedre oppfølging. Komiteen påpeker
i denne sammenheng de betydelige utfordringene barnevernet har og
ikke minst at en del barn og ungdom har et svært anstrengt forhold
til barnevernet fra før. Komiteen viser i denne sammenheng
til «Justisproffenes» tilbakemelding både under åpen høring med
komiteen og i tidligere møter med justiskomiteens medlemmer. Komiteen understreker
behovet for at man i møte med de utfordringene disse peker på, ser
på både dimensjoneringen av barnevernet, lovgrunnlag, kommunestruktur,
bedre turnusordninger, holdninger i hjelpeapparatet mv.
Komiteen viser til at de egne
ungdomsplanene vil kunne inneholde ulike former for kriminalitetsforebyggende
tiltak (rus/alkoholprogram, behandling, sinnemestring), tiltak som
vil innebære restriksjoner for og kontroll av den domfelte (ruskontroll,
innetid) og tiltak som setter rammer rundt den domfeltes daglige
liv og fremmer integrering i samfunnet (skoledeltagelse, arbeid). Komiteen påpeker
at det enkelte barn og ungdom ved å delta frivillig og aktivt i prosessen,
vil kunne bli mer bevisst konsekvensene av sine handlinger. Dette
vil kunne virke konfliktdempende og kriminalitetsforebyggende. I
tillegg vil dette etter komiteens mening kunne mobilisere
den enkelte ungdoms ressurser og vilje til å ta et oppgjør med egen kriminalitet. Komiteen påpeker
også at møte mellom lovbryter og fornærmede bidrar til at den fornærmede
kan bli hørt og får bearbeidet sine negative opplevelser. Komiteen er
av den oppfatning at en gjennomtenkt bruk av «restorative justice»
således kan bidra til en bedre offeromsorg og redusert kriminalitet
samtidig. Komiteen understreker at det vil være frivillig
for den fornærmede om han/hun ønsker å delta i ungdomsstormøtet. Komiteen viser
til at det i unntakstilfeller vil kunne være nødvendig å sette mindreårige
i fengsel, ut fra et behov for å skjerme samfunnet. Komiteen understreker
at kriminalitet skal møtes med reaksjon, også dersom lovbryteren
er under 18 år. Samtidig som reaksjonen er tilpasset de unges livssituasjon,
må samfunnets behov for trygghet vektlegges. Komiteen har
merket seg påpekningene av at det ikke enda er på plass et tilfredsstillende
tilbud i form av ungdomsenheter og at enkelte barn sitter på soningstilbud
som ikke er tilpasset. Komiteen viser i denne sammenheng
til at det trengs ca. 10 plasser, og at 6 av disse ikke er opprettet
enda. Komiteen anmoder regjeringen om å intensivere
arbeidet med å få dette på plass. Komiteen understreker
betydningen av arbeidet med å etablere tverretatlig team knyttet
til enhetene hvor deltakerne har sitt arbeidssted i enheten, men
vil være ansatt i henholdsvis, barnevern, helse og utdanningsetaten. Komiteen viser
også til barneombudets påpekning av at dagens finansieringsordninger
i forhold til etablering av såkalt § 12-soning skaper manglende
helthetstenking og at ulike departementer skyver ansvaret over på
andre. Komiteen forutsetter at regjeringen utreder
finansieringsordninger som gir incentiver for å velge den beste
løsningen for det enkelte barn og ungdom.
Komiteen viser videre til at
det vil kunne tenkes situasjoner der det ikke er mulig eller ønskelig at
barnet plasseres i ungdomsenhet. For eksempel kan dette være tilfelle
hvor en større gjeng begår en rekke alvorlige lovbrudd, og der kapasiteten
i ungdomsenhetene sprenges. Barnets særlige behov skal ivaretas
også i disse tilfellene, og komiteen anmoder regjeringen
om på egnet måte gi Stortinget informasjon om dette i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2012. Komiteen viser
for øvrig til proposisjonen og begrunnelsen gitt i denne.
Komiteen har kommet til at tilsvarende
som ved brudd på samfunnsstraff, må kriminalomsorgens møterett i
rettsmøtet ved brudd på vilkårene for ungdomsstraff, reguleres.
En slik lovendring vil gi ansatte i kriminalomsorgen adgang til
å møte ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding
av subsidiær fengselsstraff ved brudd på vilkår for ungdomsstraff
etter straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav a. Begjæring om slik
fullbyrding fremmes av kriminalomsorgen, jf. straffeloven § 28 c
syvende ledd første punktum. Komiteen fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Straffeprosessloven § 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om
fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28
b første ledd bokstav a eller straffeloven
§ 28 c fjerde ledd bokstav a, eller av reststraff etter prøveløslatelse
etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte
i kriminalomsorgen møte. Møteretten gjelder også rettsmøter om fullbyrding
av frihetsstraff skal utsettes etter § 459 første ledd, og saker
som kriminalomsorgen har brakt inn for retten etter straffeloven
§ 54 nr. 1 og 2. Bestemmelser om påtalemyndighetens rettigheter
og plikter gjelder tilsvarende.»
Komiteen viser til at det, både
ved valg av ungdomsstraff som straffereaksjon og ved fastsettelsen
av innholdet i ungdomsplanen, etter lovforslaget fortsatt vil være
muligheter til å differensiere straffeutmålingen og innholdet i
ungdomsplanen, eksempelvis for en 15-årig og en 17-årig lovbryter.
Etter komiteens oppfatning vil høyere alder tale
for at lovbryteren har bedre forutsetning for å sette seg inn i
offerets situasjon, og bedre evne til å reflektere over egne handlingsalternativer.
Tilsvarende gjelder for «offerløse» lovbrudd.
Komiteen viser videre til at
ungdomsstraffen skal være strengere reaksjonsform fra samfunnet enn
påtaleunnlatelse/samfunnsstraff/betinget fengsel, og den vil etter komiteens oppfatning være
langt mer treffsikker når det gjelder forebygging av kriminalitet. Komiteen vil fremheve
at et vellykket resultat ved bruk av ungdomsstraff forutsetter tettere
oppfølging enn det som blir praktisert ved samfunnsstraff, og bedre
bruk av sanksjoner ved brudd på avtaler.
Komiteen understreker behovet
for at departementet parallelt med innføringen av ungdomsstraff
igangsetter et forskningsprosjekt som evaluerer effekten av straffereaksjonen,
både for offeret og gjerningspersonen. Herunder må gjentatt kriminalitet,
antallet brudd på bestemmelser om gjennomføring av ungdomsstraffen,
fullføring av skolegang og utdannelse, forholdet til arbeidsgiver
og offerets opplevelse av ungdomsstormøte og oppfølgingen senere
registreres og evalueres.
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven,
konfliktrådsloven m.fl.
(barn og straff)
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Alminnelig borgerlig straffelov
gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
forvaring,
hefte,
samfunnsstraff,
ungdomsstraff,
bøter og
rettighetstap som nevnt i §§ 29 og 33.
Ny § 18 skal lyde:
§ 18 Den som var under 18 år på handlingstidspunktet,
kan bare idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd.
Fengselsstraffen kan ikke overstige 15 år.
§ 28 annet ledd skal lyde:
Når bot ilegges i medhold av § 48 a eller der
lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, fastsettes
ikke fengselsstraff etter første ledd.
§ 28 a annet ledd skal lyde:
§ 28a Første ledd bokstav a kan fravikes
når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville
ha vært betinget, når lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, og
ellers når sterke grunner taler for at samfunnsstraff idømmes.
Ny § 28 c skal lyde:
§ 28 c Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan
etter konfliktrådsloven kapittel III kan idømmes i stedet for fengselsstraff
når
a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
b) lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig
kriminalitet,
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge,
og
d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde
taler mot en reaksjon i frihet.
I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette:
a) En gjennomføringstid mellom seks måneder
og to år. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten
ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid
på inntil tre år fastsettes.
b) En subsidiær fengselsstraff, som skal svare
til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff.
Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff gjelder § 25 tilsvarende.
Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt
for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går
ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold
av konfliktrådsloven § 25, og av at det begås en ny straffbar handling
før utløpet av gjennomføringstiden.
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme
at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes
når den domfelte har
a) brutt bestemmelser gitt i eller i
medhold av konfliktrådsloven § 25, eller
b) begått en ny straffbar handling før utløpet
av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff
som allerede er gjennomført.
Ved omgjøring etter fjerde ledd bokstav b kan retten
avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for den
nye handlingen.
Begjæring etter fjerde ledd bokstav a fremmes
av kriminalomsorgen. Begjæring etter fjerde ledd bokstav b fremmes
av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen
tre måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.
Reglene om forsvarer i § 96 tredje ledd og § 99 første
ledd tredje punktum og om pågripelse og varetektsfengsel i straffeprosessloven
kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling i straffeprosessloven
§ 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring. Kriminalomsorgen
skal varsles etter de samme regler som påtalemyndigheten.
§ 39 c nytt annet ledd skal lyde:
Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet,
kan forvaring etter første ledd ikke idømmes, med mindre det foreligger
helt ekstraordinære omstendigheter.
§ 53 nr. 3 bokstav c skal lyde:
c) at den domfelte avholder
seg fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgir
nødvendige rusprøver. For domfelte som var under 18 år på handlingstidspunktet
gjelder helsepersonelloven § 12 tredje ledd.
§ 53 nr. 3 bokstav h skal lyde:
h) at den domfelte møter til megling i konfliktrådet etter
konfliktrådsloven kapittel II og oppfyller eventuell avtale
som inngås i meglingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte
har samtykket til megling i konfliktrådet.
§ 53 nr. 6 skal lyde:
6. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen
av vilkårene. Kongen kan som en prøveordning bestemme at det skal
etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere
som er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir nærmere
bestemmelser om programmet, herunder hvem det skal gjelde for, innholdet
i og gjennomføringen av det. Kriminalomsorgen har ansvaret for å
følge opp domfelte som gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll,
program mot ruspåvirket kjøring eller som er pålagt vilkår
om avholdenhet etter § 53 nr. 3 c. Straffegjennomføringsloven §
56 gjelder tilsvarende ved slikt vilkår om avholdenhet.
II
I lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegistrering gjøres
følgende endringer:
§ 6 første ledd nye nr. 12 og 13
skal lyde:
12. Betinget dom dersom lovbruddet er begått
av person under 18 år mer enn 2 år før attesten blir utstedt.
13. Dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff dersom
lovbruddet er begått av person under 18 år mer enn 5 år før attesten
blir utstedt.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endring:
§ 6-13 nr. 2 bokstav e skal lyde:
e) konfliktrådene etter krav fra ligningsmyndighetene
gi opplysninger om innholdet i avtale eller ungdomsplan inngått
under megling i konfliktråd, jf. lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling
i konfliktråd.
IV
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker
gjøres følgende endringer:
§ 69 annet ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet,
kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding
av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 28 b første ledd
bokstav a eller straffeloven § 28 c fjerde ledd bokstav
a, eller av reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44
annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte. Møteretten
gjelder også rettsmøter om fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes
etter § 459 første ledd, og saker som kriminalomsorgen har brakt
inn for retten etter straffeloven § 54 nr. 1 og 2. Bestemmelser
om påtalemyndighetens rettigheter og plikter gjelder tilsvarende.
§ 96 nytt tredje ledd skal lyde:
Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet
og det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff
eller ungdomsstraff, skal siktede alltid ha forsvarer.
Nåværende tredje til sjette ledd blir nye fjerde
til syvende ledd.
§ 98 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder siktede som var under 18 år på
handlingstidspunktet, dersom det er klart at han ikke vil bli løslatt
innen 12 timer etter pågripelsen.
§ 99 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Der siktede var under 18 år på handlingstidspunktet
og det er spørsmål om å idømme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff
eller ungdomsstraff, skal siktede alltid ha forsvarer.
§ 100 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Når offentlig forsvarer oppnevnes etter første punktum
for å delta i ungdomsstormøte, jf. straffeloven § 28 c og konfliktrådsloven
§ 18 tredje ledd, har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.
§ 107 a første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) hvor offentlig forsvarer oppnevnes
for å delta i ungdomsstormøte, jf. § 100 annet ledd annet punktum.
Ny § 161 a skal lyde:
§ 161 a Når siktede var under 18 år på handlingstidspunktet,
kan det, på samme vilkår som i § 161 første ledd, foretas en personundersøkelse
for mindreårige. Dersom det tas ut tiltale mot den mindreårige, skal
slik personundersøkelse alltid foretas før saken pådømmes, med mindre
det er åpenbart unødvendig eller saken gjelder ikke-vedtatte forelegg
og påtaleunnlatelser som bringes inn for retten.
Det skal foretas en ny personundersøkelse dersom
det har gått mer enn ett år fra personundersøkelsen ble foretatt
til saken pådømmes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold
eller fremtidsmuligheter vesentlig er endret.
Kriminalomsorgens behandling av personopplysninger
ved personundersøkelsen reguleres av straffegjennomføringsloven
kapittel 1 a, jf. personopplysningsloven. Politiets behandling av
personopplysninger ved personundersøkelsen reguleres av politiregisterloven,
likevel slik at politiregisterloven § 50 tredje ledd ikke er til
hinder for at slike personopplysninger slettes.
Opplysningene i personundersøkelsen skal bare meddeles
retten og partene i møte for stengte dører og under pålegg om taushetsplikt.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om innholdet i
og gjennomføringen av personundersøkelsen.
§ 183 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
Er den pågrepne under 18 år, må slik fremstilling skje
snarest mulig og senest dagen etter pågripelsen. Ender fristen på
en helgedag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag,
forlenges fristen med én dag.
Er siktede under 18 år, skal påtalemyndigheten varsle
barneverntjenesten om fengslingen. Barneverntjenesten skal møte
til hvert fengslingsmøte, med mindre retten finner at deltagelse
utover det første fengslingsmøtet er åpenbart unødvendig. Barneverntjenesten
skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven kapittel
4 og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette tiltak.
Reglene i § 118 gjelder tilsvarende.
§ 183 nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 184 annet ledd annet punktum skal lyde:
Personer under 18 år skal ikke fengsles hvis det ikke
er tvingende nødvendig.
§ 185 nytt annet ledd skal lyde:
Er den siktede under 18 år, skal fristen være
så kort som mulig og ikke overstige to uker. Den kan forlenges ved
kjennelse med inntil to uker av gangen.
§ 185 nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til
sjette ledd.
§ 186 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Fengslede under 18 år skal kunne motta besøk av,
eller sende eller motta brev fra, nær familie, med mindre det foreligger
særlige omstendigheter. Bestemmelsen om rett til å motta besøk i
straffegjennomføringsloven § 31 åttende ledd får tilsvarende anvendelse.
§ 186 nåværende annet ledd tredje og fjerde punktum blir
nytt tredje ledd.
Nåværende tredje til femte ledd blir nye fjerde til sjette
ledd.
§ 186 a første ledd annet punktum skal lyde:
Er den siktede under 18 år, kan isolasjon ikke besluttes.
§ 186 a fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir
nytt fjerde ledd.
V
I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd
gjøres følgende endringer:
Ny § 2 a skal lyde:
I hvert konfliktråd skal det være en eller flere ungdomskoordinatorer.
Ungdomskoordinatoren har ansvaret for å gjennomføre ungdomsstraff
etter kapittel III. § 2 første ledd annet og tredje punktum gjelder
tilsvarende for ungdomskoordinatoren.
§ 5 skal lyde:
Megling i konfliktrådet etter kapittel I og II krever
partenes samtykke. For gjennomføring av ungdomsstraff etter
kapittel III kreves samtykke fra domfelte og domfeltes verger. Det
kreves videre at de i all hovedsak er enige om det saksforholdet
tvisten gjelder.
§ 6 skal lyde:
Megling foretas som regel i den kommunen hvor den påklagede eller
domfelte bor eller oppholder seg.
§ 7 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Møteplikt til ungdomsstormøte fremgår av § 18.
§ 8 nytt annet ledd skal lyde:
Ved gjennomføring av ungdomsstraff har ungdomskoordinatoren
ansvaret for saken fra den kommer inn til ungdomsplanen er gjennomført.
§ 10 første ledd første punktum skal lyde:
Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov,
plikter meglere, ungdomskoordinatorer og andre som
utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet, å bevare taushet
om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om
noens personlige forhold eller andre forhold som nevnt i forvaltningsloven
§ 13 første ledd.
Kapittel II overskriften skal lyde:
Kapittel II. Behandling av straffesaker ved
megling i konfliktrådet
§ 12 første ledd skal lyde:
Dersom en part er under 18 år, må også vergen samtykke til
ungdomsstraff eller til at saken blir overført til megling
i konfliktrådet.
Nytt kapittel III skal lyde:
Kapittel III. Gjennomføring av ungdomsstraff
§ 18 Konfliktrådet innkaller til ungdomsstormøte straks
saken er overført fra domstolen etter straffeloven § 28 c.
Et ungdomsstormøte ledes av en ungdomskoordinator.
Ungdomskoordinatoren innkaller alle med tilknytning til saken til
ungdomsstormøtet.
Under ungdomsstormøtet skal domfelte, domfeltes
verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være
til stede. Dersom vergene ikke kan eller vil være til stede, skal
hjelpeverge oppnevnes etter vergemålsloven § 16. Fornærmede og fornærmedes
verger har rett til å være til stede. Forsvarer og bistandsadvokat
som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd og §
107 a første ledd bokstav d kan være til stede.
Ungdomskoordinatoren kan i tillegg innkalle representanter
fra skole, barneverntjeneste, helsevesen eller andre med tilknytning
til domfelte eller saken.
Ungdomsstormøtet kan deles opp i flere møter dersom
dette er hensiktsmessig. Departementet kan gi forskrift med utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av ungdomsstormøtet, herunder om oppdeling
av ungdomsstormøtet og aktørenes oppgaver.
§ 19 Ungdomsstormøtet skal utforme en ungdomsplan.
Planen kan blant annet gå ut på at domfelte skal:
a) yte ikke-økonomisk kompensasjon til
den som er påført en skade, et tap eller en annen krenkelse
b) delta i kriminalitetsforebyggende program eller andre
tilsvarende tiltak
c) oppholde seg i institusjon eller gjennomgå annen behandling
d) utføre samfunnsnyttig tjeneste
e) overholde bestemmelser om oppholdssted, arbeid
eller opplæring
f) møte for politiet eller kriminalomsorgen
g) avstå fra å bruke alkohol og andre berusende
eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver etter helsepersonelloven
§ 12 tredje ledd
h) overholde bestemmelser om innetid
i) unngå kontakt med bestemte personer.
Domstolen fastsetter lengden på ungdomsstraffen
som kan vare fra seks måneder til to år. Der fengselsstraffen som
ellers ville blitt idømt klart ville overstige to år, kan gjennomføringstiden
settes til tre år.
Ungdomsplanen skal godkjennes av ungdomskoordinatoren,
domfelte og domfeltes verger. Dersom ungdomsstormøtet ikke kommer
frem til en ungdomsplan, sendes saken til domstolen som bestemmer
om hele eller deler av den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes.
§ 20 Ungdomskoordinatoren har ansvaret for gjennomføring
av ungdomsplanen i samarbeid med oppfølgingsteamet. Oppfølgingsteamet
ledes av ungdomskoordinatoren og består av domfelte, domfeltes verger,
representanter fra kriminalomsorgen og politiet, og andre som har
oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av ungdomsplanen. Ungdomskoordinatoren
kan også be andre med tilknytning til domfelte eller saken om å
delta. Oppfølgingsteamet holder så mange møter som er nødvendige
for forsvarlig gjennomføring av ungdomsplanen.
§ 21 Den domfelte skal under ungdomsstormøtet, i
møte med oppfølgingsteamet og i andre møter eller avtaler som fremgår
av ungdomsplanen
a) møte til fastsatt tid og sted
b) være upåvirket av alkohol eller andre berusende eller
bedøvende midler
c) oppholde seg i landet i gjennomføringstiden
hvis ikke ungdomskoordinatoren gir tillatelse til noe annet
Den domfelte skal ikke vise en atferd som kan
a) true sikkerheten til personer som
deltar under gjennomføringen eller
b) påvirke miljøet på negativ måte
Domfelte skal ikke begå nye straffbare handlinger
i gjennomføringstiden.
§ 22 Hvis det fremstår som nødvendig for å motvirke
en ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller
frihet, kan ungdomskoordinatoren på ethvert tidspunkt i løpet av
gjennomføringstiden forby den domfelte å bruke alkohol eller andre
berusende eller bedøvende midler.
Ungdomskoordinatoren skal oppheve forbudet når
det ikke lenger fremstår som nødvendig.
§ 23 Hvis det i ungdomsplanen er satt vilkår etter § 19
første ledd bokstav g eller ungdomskoordinatoren har forbudt den
domfelte å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler
etter § 22 første ledd, skal ungdomskoordinatoren undersøke om vilkåret
eller forbudet blir overholdt. Undersøkelsen kan innebære uanmeldte
besøk i hjemmet. Når det er satt rusforbud, kan ungdomskoordinatoren
pålegge den domfelte å avgi urinprøve, utåndingsprøve eller blodprøve
eller medvirke til annen undersøkelse som kan skje uten fare eller
særlig ubehag. Bestemmelsen i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav c
gjelder tilsvarende der rusprøve skal avgis.
Er det grunn til å anta at den domfelte møter
påvirket av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler,
skal ungdomskoordinatoren snarest undersøke forholdet. Bestemmelsene
om ruskontroll i første ledd tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.
Tiltak som er en del av undersøkelse etter første ledd
annet alternativ eller annet ledd, er ikke en del av ungdomsplanen.
§ 24 Ungdomskoordinatoren kan utsette gjennomføringen
av straffen dersom den domfeltes helsetilstand tilsier det, eller
det for øvrig foreligger særlig tungtveiende grunner som ikke kan
avhjelpes på annen måte. Når det fremstår som nødvendig for at avbruddet
skal være sikkerhetsmessig forsvarlig, skal ungdomskoordinatoren,
etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne i ungdomsstormøtet
og oppfølgingsteamet, fastsette slike vilkår som nevnt i § 25 første
ledd.
§ 25 Hvis den domfelte forsettlig eller uaktsomt bryter
bestemmelser gitt i eller i medhold av § 19 første ledd bokstav
a til i, § 21 første og annet ledd eller § 22, kan ungdomskoordinatoren
pålegge den domfelte å møte til samtale for å få innskjerpet kravene. Under
samtalen skal den domfelte gjøres kjent med følgene av gjentatte
brudd. Dersom det fremstår som nødvendig for å motvirke nye brudd,
skal ungdomskoordinatoren, etter samtykke fra de obligatoriske deltagerne
i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, fastsette vilkår om at
den domfelte skal
a) overholde bestemmelser om oppholdssted
b) unnlate å ha kontakt med bestemte personer
c) unnlate å bruke alkohol eller andre berusende
eller bedøvende midler, eller
d) møte for politiet eller kriminalomsorgen.
Hvis domfelte etter at ungdomskoordinatoren har
holdt bruddsamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd, på nytt
bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd bokstav a
til d, kan ungdomskoordinatoren etter samtykke fra de obligatoriske
deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet innkalle til et
nytt ungdomsstormøte, eller overføre saken til kriminalomsorgens
regionale nivå med innstilling om at saken bringes inn for retten
med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes
helt eller delvis i medhold av straffeloven § 28 c fjerde ledd.
Dersom den domfelte unnlater å møte til bruddsamtale
etter første ledd, kan ungdomskoordinatoren beslutte å avbryte gjennomføringen
av straffen. Det samme gjelder der domfelte, etter at bruddsamtalen er
gjennomført, på nytt bryter kravene. Når ungdomskoordinatoren har
overført saken til kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling
om å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen
fra det tidspunktet begjæringen er oversendt retten.
Departementet kan gi forskrifter med utfyllende bestemmelser
om håndtering av brudd.
§ 26 Begår den domfelte ny straffbar handling
før utløpet av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten bringe
saken inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen
skal fullbyrdes helt eller delvis etter straffeloven § 28 c fjerde
ledd. Ungdomskoordinatoren kan, etter samtykke fra de obligatoriske
deltagerne i ungdomsstormøtet og oppfølgingsteamet, anmode påtalemyndigheten
om å bringe saken inn for retten.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling
som kan føre til fullbyrding av den betingede fengselsstraffen etter
straffeloven § 28 c fjerde ledd, kan gjennomføringen av straffen
avbrytes. Når påtalemyndigheten beslutter å bringe saken inn for retten,
avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunktet begjæringen
er oversendt retten.
Nytt kapitel IV overskriften skal lyde:
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Nåværende romertall II blir ny § 27 i kapittel
IV.
VI
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres
følgende endringer:
Ny § 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Deltagelse i fengslingsmøter
Der barneverntjenesten er gitt melding om møte om
fengsling av barn etter straffeprosessloven § 183 tredje ledd, skal
barneverntjenesten møte til hvert fengslingsmøte, med mindre retten
finner at deltagelse utover det første fengslingsmøtet er åpenbart unødvendig.
Barneverntjenesten skal uttale seg om behovet for tiltak etter barnevernloven
kapittel 4 og gi informasjon om det arbeidet som pågår med å iverksette
tiltak. Reglene i straffeprosessloven § 118 gjelder tilsvarende.
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endring:
§ 5-15 første ledd bokstav k skal
lyde:
k) fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte,
utført etter skriftlig avtale inngått ved meg-ling i konfliktråd eller
etter ungdomsplan, jf. lov om megling i konfliktråd §§ 13 og
19.
VIII
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell mv. gjøres
følgende endringer:
§ 12 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Ved anmodning om rusprøve fra politiet, ved vilkår
for påtaleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilkår for betinget
dom, og fra ungdomskoordinator, ved gjennomføring av ungdomsstraff,
skal lege, sykepleier og bioingeniør ta blodprøve eller lignende
rusprøve av personer som var under 18 år på handlingstidspunktet.
Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking.
Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til
å foreta undersøkelser etter første til tredje ledd av:
1. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller
av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller
like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold.
2. person som helsepersonellet har til behandling.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
IX
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. gjøres følgende endringer:
§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
I saker der domfelte er under 18 år, skal det
sendes kopi av alle avgjørelser truffet av lokalt nivå til regionalt
nivå.
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
For domfelte under 18 år skal personundersøkelse
som er foretatt etter straffeprosessloven § 161 a, danne grunnlag
for valg av gjennomføringsform og andre avgjørelser om straffegjennomføringen.
Det skal foretas en ny personundersøkelse dersom det har gått mer
enn ett år fra personundersøkelsen ble foretatt til straffegjennomføring
iverksettes, eller dersom barnets personlighet, livsforhold eller
fremtidsmuligheter vesentlig er endret.
Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a Særregler for unge innsatte
Når noen under 18 år innsettes i fengsel, skal oppholdet
tilrettelegges etter deres behov. Enheter som opprettes spesielt
for innsatte under 18 år skal ha et tverretatlig team som skal ivareta
de unges behov under straffegjennomføringen og forberede tiden etter
løslatelse.
Kriminalomsorgen gir utfyllende bestemmelser om
krav til fengsel som benyttes til innsatte under 18 år, krav til
ansattes utdanning, samt til det tverretatlige teamets sammensetning,
funksjon og arbeidsoppgaver.
§ 11 nytt femte ledd skal lyde:
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere å innsette domfelte
under 18 år i fengsel med lavere sikkerhetsnivå eller i overgangsbolig.
§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om vilkårene
for å overføre domfelte under 18 år til gjennomføring av straffen
utenfor fengsel er oppfylt når halvdelen av straffetiden er gjennomført.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 16 annet ledd nytt annet, tredje og fjerde punktum skal
lyde:
Kriminalomsorgen skal alltid vurdere om domfelte
under 18 år oppfyller vilkårene for å gjennomføre straffen utenfor
fengsel med elektronisk kontroll. For domfelte under 18 år gjelder
ikke vilkåret om at den idømte fengselsstraff eller resterende tid
frem til forventet prøveløslatelse er inntil 4 måneder. Kriminalomsorgen
kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om bruk av elektronisk
kontroll.
Nåværende annet punktum blir nytt femte punktum.
§ 31 nytt åttende ledd skal lyde:
Innsatte under 18 år kan motta besøk av nær familie
som tar opphold i nær tilknytning til fengslet for inntil tre dager
av gangen dersom det er sikkerhetsmessig forsvarlig. Kriminalomsorgen
gir forskrift om gjennomføring av, og økonomiske bidrag til, besøk fra
innsattes nære familie.
§ 37 skal lyde:
§ 37 Utelukkelse fra fellesskapet som forebyggende tiltak
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt helt eller
delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte dersom
det er nødvendig for å
a) hindre at innsatte til tross for skriftlig
advarsel fortsetter å påvirke miljøet i fengslet på en særlig negativ
måte,
b) hindre innsatte i å skade seg selv eller øve vold eller
fremsette trusler mot andre,
c) hindre betydelig materiell skade,
d) hindre straffbare handlinger, eller
e) opprettholde ro, orden og sikkerhet.
For innsatte under 18 år gjelder bestemmelsene
i første ledd bokstav b til e tilsvarende, likevel slik at utelukkelse
bare kan besluttes dersom det er strengt nødvendig og mindre inngripende
tiltak forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige.
Kriminalomsorgen skal beslutte delvis utelukkelse dersom
dette er tilstrekkelig for å forebygge handlinger etter første ledd
bokstavene a til e og annet ledd.
Hel eller delvis utelukkelse etter første, andre eller
tredje ledd skal ikke opprettholdes lenger enn nødvendig, og kriminalomsorgen
skal fortløpende vurdere om det fortsatt er grunnlag for utelukkelsen.
Dersom hel utelukkelse fra fellesskapet overstiger 14 dager,
skal regionalt nivå ta stilling til om den innsatte fortsatt skal
utelukkes. Dersom utelukkelsen samlet overstiger 42 dager, skal
tiltaket meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Melding skal
deretter gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 14 dagers
mellomrom. Utelukkelse etter første ledd bokstavene a til e kan
bare strekke seg utover ett år dersom innsatte selv ønsker det. Beslutning
om utelukkelse av person under 18 år skal omgående meldes til regionalt
nivå. Kriminalomsorgen skal fortløpende vurdere om det er grunnlag
for å opprettholde tiltaket. Dersom utelukkelsen overstiger 3 dager,
skal saken oversendes regionalt nivå til ny vurdering. Dersom utelukkelsen
overstiger 5 dager, skal det sendes melding til Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning. Hel utelukkelse av innsatte under 18 år kan under enhver
omstendighet ikke overstige 7 dager.
Dersom delvis utelukkelse fra fellesskapet overstiger 30
dager, skal tiltaket meldes til regionalt nivå. Dersom
delvis utelukkelse fellesskapet av en innsatt under 18 år overstiger
7 dager, skal Kriminalomsorgens sentrale forvaltning ta stilling
til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Melding skal deretter
gis til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med 7 dagers mellomrom.
Utelukkelse skal brukes med varsomhet slik at
ingen blir påført unødig skade eller lidelse. Innsatte som
er helt utelukket fra fellesskapet, skal flere ganger daglig tilses
av tilsatte. Lege skal varsles om utelukkelsen uten ugrunnet opphold. Innsatte
under 18 år skal ha kontinuerlig tilsyn.
Kriminalomsorgen kan beslutte at alle eller enkelte innsatte
helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet dersom det er
sannsynlig at et ubestemt antall innsatte har begått eller er i
ferd med å begå handlinger som nevnt i første ledd, eller dersom
akutte bygningsmessige eller bemanningsmessige forhold gjør det
nødvendig. Slik utelukkelse kan opprettholdes i inntil 3 døgn. Regionalt
nivå kan forlenge utelukkelsen med inntil 3 døgn dersom særlige
grunner gjør det påkrevet. For innsatte under 18 år gjelder
tiende ledd.
Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt skal utelukkes
helt eller delvis fra fellesskapet dersom bygningsmessige eller
bemanningsmessige forhold gjør det påkrevet, eller dersom den innsatte
selv ønsker det. For innsatte under 18 år gjelder tiende
ledd.
Kriminalomsorgen kan beslutte at innsatte under 18
år skal utelukkes helt eller delvis dersom akutte bygningsmessige
eller bemanningsmessige forhold gjør det strengt nødvendig, eller
dersom innsatte selv ønsker det og det anses strengt nødvendig.
Mindre inngripende tiltak må forgjeves har vært forsøkt eller være
åpenbart utilstrekkelige. Beslutning om utelukkelse av person under
18 år skal omgående meldes til regionalt nivå. Slik utelukkelse
kan opprettholdes i inntil 2 døgn. Regionalt nivå kan forlenge utelukkelsen
med inntil 2 døgn dersom særlige grunner gjør det påkrevet. I så
fall skal det samtidig sendes melding til Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning. Utelukkelse skal brukes med varsomhet slik at ingen blir
påført unødig skade eller lidelse. Innsatte under 18 år skal ha
kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen kan gi nærmere regler om utelukkelse
av innsatte under 18 år, samt om tiltak for å avhjelpe mulige negative
skadevirkninger av slik.
§ 17 annet ledd skal anvendes ved utelukkelse fra fellesskapet
i avdelinger som nevnt i § 10 annet ledd.
§ 38 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
For innsatte under 18 år kan tvangsmidler bare benyttes
dersom det er tvingende nødvendig, og mindre inngripende tiltak
forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart vil være utilstrekkelige.
Tvangsmidler skal brukes med varsomhet slik at ingen blir påført
unødig skade eller lidelse. Uttalelse fra lege skal så vidt mulig
innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om det skal besluttes
bruk av sikkerhetscelle eller sikkerhetsseng. Innsatte under 18
år skal ha kontinuerlig tilsyn. Kriminalomsorgen skal fortløpende
vurdere om det er grunnlag for å opprettholde tiltaket.
Bruk av sikkerhetsseng som overstiger 24 timer, skal meldes
til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes.
Spørsmålet skal vurderes på nytt etter 24 timer. Tiltaket skal meldes
til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning når bruk av sikkerhetsseng
overstiger 3 døgn. For innsatte under 18 år skal bruk av
sikkerhetsseng omgående meldes til regionalt nivå, som tar stilling
til om tiltaket skal opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens
sentrale forvaltning når bruk av sikkerhetsseng overstiger 24 timer.
Bruk av sikkerhetscelle som overstiger 3 døgn, skal meldes
til regionalt nivå som tar stilling til om tiltaket skal opprettholdes.
Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
når bruk av sikkerhetscelle overstiger 6 døgn. For innsatte
under 18 år skal bruk av sikkerhetscelle som overstiger 24 timer,
meldes til regionalt nivå, som tar stilling til om tiltaket skal
opprettholdes. Tiltaket skal meldes til Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning når bruk av sikkerhetscelle overstiger 3 døgn.
§ 39 nytt annet punktum skal lyde:
Umiddelbar utelukkelse fra fellesskapet kan ikke benyttes
på innsatte under 18 år.
§ 40 nytt tiende ledd skal lyde:
Reaksjonene i annet ledd og fjerde ledd annet
og tredje punktum kan ikke brukes overfor innsatte under 18 år.
Departementet kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om mindre
inngripende reaksjoner ved brudd på straffegjennomføringen for denne gruppen
innsatte.
X
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende
endringer:
§ 29 første ledd skal lyde:
Straffene er
a) fengsel, jf. kapittel 6,
b) forvaring, jf. kapittel 7,
c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8,
d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a,
e) bot, jf. kapittel 9, og
f) rettighetstap, jf. kapittel 10.
§ 30 første ledd bokstav g skal lyde:
g) overføring av saken til megling i konfliktråd etter konfliktrådsloven
kapittel II, jf. straffeprosessloven § 71 a.
§ 37 første ledd bokstav d skal lyde:
d) avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende
eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver. For
domfelte som var under 18 år på handlingstidspunktet gjelder helsepersonelloven
§ 12 tredje ledd.
§ 37 første ledd bokstav i skal lyde:
i) møte til megling i konfliktrådet etter
konfliktrådsloven kapittel II og oppfylle eventuelle avtaler som
inngås i meglingsmøte, forutsatt at både fornærmede og domfelte
har samtykket til megling i konfliktrådet, eller
§ 40 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Er siktede under 18 år, kan forvaring ikke idømmes,
med mindre det foreligger helt ekstraordinære omstendigheter.
§ 48 annet ledd skal lyde:
Første ledd bokstav a kan fravikes når den straff som ellers
ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget, når
lovbryteren er under 18 år, og ellers når sterke grunner
taler for at samfunnsstraff idømmes.
Nytt kapittel 8 a skal lyde:
Kapitel 8 a Ungdomsstraff
§ 52 a Vilkår for å idømme ungdomsstraff
Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan
etter konfliktrådsloven kapittel III kan idømmes i stedet for fengselsstraff
når
a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
b) lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig
kriminalitet,
c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge,
og
d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde
taler mot en reaksjon i frihet.
§ 52 b Gjennomføringstid og subsidiær fengselsstraff
I dom på ungdomsstraff skal retten fastsette:
a) En gjennomføringstid mellom seks måneder
og to år. Dersom den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten
ungdomsstraff er klart lengre enn to år, kan en gjennomføringstid
på inntil tre år fastsettes.
b) En subsidiær fengselsstraff, som skal svare
til den fengselsstraff som ville ha blitt idømt uten ungdomsstraff.
Ved fastsetting av subsidiær fengselsstraff gjelder § 31 tilsvarende.
Når en dom på ungdomsstraff blir lest opp eller forkynt
for den domfelte, skal han gjøres nærmere kjent med hva dommen går
ut på, og med følgene av brudd på bestemmelsene gitt i eller i medhold
av konfliktrådsloven§ 25, og av at det begås en ny straffbar handling
før utløpet av gjennomføringstiden.
§ 52 c Brudd på vilkår for ungdomsstraff
Etter begjæring kan tingretten ved dom bestemme
at hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes
når den domfelte har
a) brutt bestemmelser gitt i eller i
medhold av konfliktrådsloven § 25, eller
b) begått en ny straffbar handling før utløpet
av gjennomføringstiden.
Ved omgjøringen skal retten ta hensyn til ungdomsstraff
som allerede er gjennomført.
Ved omgjøring etter første ledd bokstav b kan
retten avsi samlet dom for begge handlinger eller særskilt dom for
den nye handlingen.
Begjæring etter første ledd bokstav a fremmes
av kriminalomsorgen. Begjæring etter første ledd bokstav b fremmes
av påtalemyndigheten. Begjæringen må være brakt inn for retten innen
3 måneder etter utløpet av gjennomføringstiden.
Reglene om forsvarer og om pågripelse og varetektsfengsel
i straffeprosessloven § 96 tredje ledd og § 99 første ledd tredje
punktum og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Reglene om varsling
i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om
omgjøring. Kriminalomsorgen skal varsles etter de samme regler som
påtalemyndigheten.
§ 53 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet,
kan retten bestemme at fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid
(betinget bot). Prøvetiden skal i alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse
gis på det grunnvilkår at den domfelte ikke begår en ny straffbar
handling i prøvetiden. I tillegg kan retten fastsette særvilkår
som nevnt i § 36 og § 37 bokstav a til i. Den siktede skal få uttale
seg om særvilkår før de fastsettes. Ved forelegg gjelder reg-lene
om betinget bot tilsvarende så langt de passer.
§ 55 tredje ledd skal lyde:
Er bot ilagt et foretak etter § 27 eller lovbryter som
var under 18 år på handlingstidspunktet, fastsettes ikke
fengselsstraff etter første ledd.
§ 78 bokstav h og ny bokstav i skal lyde:
h) det er gode utsikter til rehabilitering,
i) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet.
XI
I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger
i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:
§ 40 nr. 2 skal lyde:
2. Med mindre annet fremgår av nr. 5, 6 eller 7,
skal det i ordinær politiattest oppgis
a) dom på betinget og ubetinget fengsel,
b) dom på forvaring, eventuelt sikring,
c) dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste,
d) dom på ungdomsstraff,
e) dom på rettighetstap,
f) bot for lovbrudd med øvre strafferamme på fengsel i mer
enn 6 måneder, og
g) dom på overføring til tvunget psykisk helsevern eller
tvungen omsorg, eventuelt sikring.
§ 40 nr. 6 skal lyde:
6. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis
a) dom på betinget fengsel eller bot, dersom lovbruddet
er begått mer enn 2 år før utstedelsen av person under 18 år, eller
b) dom på ungdomsstraff eller samfunnsstraff, dersom
lovbruddet er begått mer enn 5 år før utstedelsen av person under
18 år.
XII
I lov 17. desember 2010 nr. 85 om endringer i forvaltningsloven
og straffegjennomføringsloven (behandling av personopplysninger
i kriminalomsorgen, innsyn i benådingssaker m.m.) gjøres følgende endringer
i avsnitt II om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring
av straff mv.:
§ 4 c første ledd bokstav e og ny bokstav
f skal lyde:
e) varsle fornærmede eller dennes etterlatte,
jf. § 7 b,
f) gjennomføre personundersøkelser, jf. straffeprosessloven
kapittel 14.
§ 4 d første ledd bokstav d og ny bokstav e skal
lyde:
d) domfeltes eller innsattes barn og barnets pårørende
eller andre omsorgspersoner,
e) siktede eller tiltalte som underlegges personundersøkelse.
XIII
Ikrafttredelses- og overgangsregler
Oslo, i justiskomiteen, den 29. november 2011
Per Sandberg |
André Oktay Dahl |
leder |
ordfører |