Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Dokument 8:172 S (2010–2011) om en bedre barnehage med mer mangfold og kvalitet.

Komiteen mener på linje med forslagsstillerne at barnehagen utgjør en viktig del av barns oppvekst i Norge. Komiteen mener det er svært viktig med mangfoldige og kvalitativt gode barnehager for alle barn.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 19. oktober 2011 (vedlegg) hvor det fremkommer at det vil bli lagt frem en stortingsmelding på barnehageområdet høsten 2012, og at dette skal være en melding om fremtidens barnehager hvor det blir viktig å finne frem til strategier og tiltak som gjør at barnehagene kan tilby alle barn et rikt, stimulerende og ut-ford-rende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og kulturell bakgrunn. Videre er komiteen kjent med at den kommende stortingsmeldingen også kan bidra til grunnlaget for revidering av barnehageloven etter at Barnehagelovutvalget har levert sin innstilling.

Et mangfold av barnehager

Komiteen mener at høy og likeverdig kvalitet er viktig i alle barnehagene i landet.

Komiteen vil vise til forskriften om likeverdig behandling som ble innført i januar 2011 som følge av rammefinansieringen av barnehagesektoren, og er kjent med at forskriften vil bli fulgt opp med et rundskriv med nødvendige oppdateringer og justeringer. Komiteen merker seg at statsråden vil vurdere endringer i forskriften om likeverdig behandling når den har virket en stund, dersom det er tegn til et svekket barnehagetilbud i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få på plass full økonomisk likebehandling av barnehager raskere enn regjeringen legger opp til. Det offentlige stiller like krav overfor private og offentlige barnehager, da er det også viktig at de får like vilkår. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til disse partiers alternative budsjett for 2012.

Disse medlemmer mener at overføringen av barnehagene til kommunene fra 1. januar 2011 var en forhastet avgjørelse som kan få alvorlige konsekvenser for utviklingen av barnehagetilbudet i kommunene. Overføringen har ført til unødvendig usikkerhet blant foreldre, ansatte, barnehageeiere og kommunene med tanke på både uklare økonomiske rammer og vilkår for videre drift. Disse medlemmer mener at staten bør sørge for å ha på plass nødvendige forskrifter og rammebetingelser før man overfører viktige velferdsoppgaver til andre forvaltningsnivå for å sikre trygghet for brukerne, i dette tilfelle barna. Disse medlemmer viser videre til at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke stimulerer til fortsatt barnehageutbygging og likebehandling av barnehagene. Disse medlemmer mener at regjeringens fjerning av investeringstilskuddet til nye barnehager, fjerning av kontantstøtten for toåringer sammen med forslaget om å kun øke prosentsatsen for likebehandling av kommunalt tilskudd til de private barnehagene med 1 prosent, bidrar til å redusere mangfoldet i barnehagesektoren og skaper usikkerhet omkring rammevilkårene for de private barnehagene. Disse medlemmer ser på denne utviklingen som meget uheldig og frykter at flere barn vil stå uten barnehageplass i 2012. Disse medlemmer viser i den sammenheng til disse partiers alternative budsjett for 2012.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager, for å sikre at likebehandlingsprinsippet følges.»

Barnehage – også for dem med lavest inntekt

Komiteen mener på lik linje med forslagsstillerne at barnehage skal være for alle uansett betalingsevne. Komiteen er kjent med at kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling.

Komiteen merker seg at Statistisk Sentralbyrå (SSBs) foreldrebetalingsundersøkelse viser at både høy- og lavinntektsfamilier har fått redusert foreldrebetaling etter innføring av maksimalpris, men at reduksjonen har vært minst for lavinntektsfamiliene. Komiteen mener det er viktig at SSB på bakgrunn av Barnetilsynsundersøkelsen 2011 har fått i oppdrag å gjennomføre en beregning av provenyeffekten av endringer i maksimalpris.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at maksimalprisens uheldige virkninger for familiene med lavest inntekt må korrigeres i sterkere grad enn det regjeringen legger opp til, og viser til økte bevilgninger til inntektsgradering av foreldrebetalingen i Høyres alternative budsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barnefami-liene med dårligst betalingsevne får ordninger med inntektsgradert betaling.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bør innføres pålegg om inntektsgraderte foreldrebetalingssatser, eller eventuelt friplasser, for å sikre at alle familier har reell mulighet til å velge barnehage som omsorgsform for sine barn. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at kommunene allerede i dag er pålagt å ha moderasjonsordninger og vil vise til Forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 3 tredje ledd hvor det fremgår at kommunene er pålagt å ha moderasjonsordninger som kan tilby barnefamilien med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak for foreldrebetaling. Videre vil flertallet vise til at 73 pst. av kommunene tilbyr friplass etter særskilt behandling gjennom sosialkontor, barnevernsnemnd eller skolekontor, mens 58 pst. av kommunene tilbyr moderasjonsordninger utenfor barnehagens ordinære betalingssystem i 2011.

Kompetente og kunnskapsrike ansatte

Komiteen mener det er viktig å beholde førskolelærerne i barnehagene, samtidig som det er viktig å rekruttere nye. Komiteen merker seg at to NOVA-rapporter fra 2008 og 2009 viser at førskolelærere er mer stabil arbeidskraft enn andre ansatte i barnehagen. Komiteen mener på lik linje med forslagsstillerne at gode barnehager består av flinke og kompetente ansatte, og mener derfor at fokuset må ligge på å beholde viktig kompetanse samtidig som man rekrutterer ny. Komiteen er kjent med at det for tiden arbeides med en stor rekrutteringskampanje som lanseres tidligst våren 2012. Komiteen mener dette er viktig for at flere skal søke førskolelærerutdanningen, samt for å øke statusen for både yrket og barnehagene.

Komiteen viser ellers til statsrådens svarbrev om utarbeidelse av forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener alle barnehager må ha høy kvalitet, og at førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne pr. barn, men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger, dvs. at det er minst en tredjedel som er utdannet førskolelærere blant de ansatte. Disse medlemmer viser til at dette er kravet i dag, men at det er store mangler. Disse medlemmer viser til at nye tall viser at Norge mangler 6 000 pedagoger. Disse medlemmer viser videre til at når regjeringen nå fjerner kontantstøtten for toåringene, vil det bli behov for enda flere førskolelærere. Disse medlemmer viser til at disse partier mener at innsatsen på dette feltet må styrkes utover det regjeringen legger opp til for å rekruttere nok førskolelærere, samt sikre personalet god etter- og videreutdanning og trivsel.

Disse medlemmer viser til rapport om kvalitet i dagtilbudet utført av Høgskolen i Hedmark i 2011, der nesten halvparten av de 3 000 spurte barna viser tegn til mistrivsel. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere arbeidet med å øke trivselen og styrke kvaliteten i barnehagene gjennom ulike tiltak, blant annet ved å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagene og å øke midlene til forsk-ning. Disse medlemmer viser til partienes respektive alternative budsjett for 2012.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til gjenrekrutteringsstrategi for å få flere førskolelærere som nå arbeider utenfor barnehage- og utdanningssektoren, tilbake i barnehagen.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en tilsvarende strategi som ‘Kompetanse for kvalitet’ er for skoleverket, for dem som jobber i barnehagesektoren.»

Barnehageportal med kvalitetsinformasjon

Komiteen mener at det er viktig med god og tilgjengelig informasjon om barnehagene, og viser til at det skal opprettes en nettportal for barnehager, og at utdanningsdirektoratet etter planen vil få i oppgave å starte arbeidet med å legge til rette for en slik portal i 2012 .

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at opprettelsen av en slik nettportal ble foreslått i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen i 2010 og mener derfor at det har tatt for lang tid å starte opp dette arbeidet. Disse medlemmer forventer at regjeringen rapporterer tilbake status for dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Nasjonale sammenlignbare kvalitetsindikatorer

Komiteen viser til St.meld. nr. 41 (2008–2009) Kvalitet i barnehagen om at det skal utvikles et system for å vurdere kvaliteten i barnehagene. Komiteen merker seg at arbeidet med dette systemet er i gang. Videre merker komiteen seg at det er viktig at barnehagesektorens synes og at behovet for et slikt kvalitetssystem er tatt med i arbeidet.

Komiteen er kjent med at Utdanningsdirektoratet vil overta oppgaver på barnehageområdet i 2012, og at videre utvikling av et slikt kvalitetssystem vil være en av oppgavene som Utdanningsdirektoratet får i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forventer at regjeringen rapporterer tilbake status for dette arbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2013.

Innovasjon i barnehagehverdagen

Komiteen deler forslagsstillernes syn om å stimulere barnehagene til å ta i bruk nye virkemidler. Komiteen mener videre at det foregår mye kreativt og innovativt arbeid i barnehagene i dag, og viser til at det for første gang i år skal deles ut en innovasjonspris for universell utforming til nyskapende produkter.

Komiteen deler også forslagsstillernes syn på at IKT-verktøy kan bidra til å forenkle driften, samt bedre informasjonsflyt og dokumentasjon mellom de ansatte og foreldrene, og at IKT-verktøy kan brukes kreativt på en pedagogisk måte. Komiteen vil vise til Senter for IKT i utdanningen, som ble opprettet januar 2010, som blant annet skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de kreative ideene i barnehagesektoren må stimuleres ytterligere i form av å ha en egen innovasjonspris for barnehagesektoren. Disse medlemmer mener senter for IKT i utdanningen og innovasjonsprisen for universell utforming av nyskapende produkter ikke tar inn over seg alle mulighetene for innovasjon i sektoren og at flere aspekter ved nytenkning bør premieres.

Disse medlemmer fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen inno-vasjonspris for barnehagene for å stimulere til mer innovasjon og nyskaping i barnehagesektoren.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å faktisk anerkjenne at det foregår mye god og spennende nyskaping og innovasjon i barnehagene. Videre vil flertallet vise til at som en følge av regjeringens innsats for full barnehagedekning og den store barnehageutbyggingen, har det også vært arkitektonisk nyskaping med gode løsninger og nyskapende bygg.

Flertallet vil vise til eksemplene som omtales i statsrådens svarbrev, og er enig med regjeringen i at det foregår mye godt, kreativt og innovativt arbeid i barnehagesektoren. Eksemplene viser ikke bare at barnehagene er en del av dette arbeidet, men også at de hevder seg på mange ulike arenaer.

Et fleksibelt og tilgjengelig barnehagetilbud

Komiteen vil vise til at dagens ordning med ett opptak i året er en minimumsplikt for kommunene, jf. barnehageloven. Komiteen merker seg at mange kommuner har fulgt opp muligheten med å tilby flere opptak i året.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forslaget vil kunne dreie seg om milliardbeløp, og ser det derfor som helt naturlig at det behandles i budsjettsammenheng.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til Dokument 8:168 S (2010–2011), hvor det foreslås å innføre en ordning med nettopp løpende opptak for å sikre barnehageplass for ettåringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at barn født etter 1. september kan risikere å vente lenge på å få barnehageplass, da retten til plass først trer inn 1. august året etter at barnet fyller ett år. Det er særlig i vekstkommuner denne problematikken er størst, da tilfanget av barn er stor og det ikke i utgangspunktet er ledig kapasitet i barnehagene i kommunen. Disse medlemmer viser videre til regjeringens endringer i kontantstøtteordningen og at regjeringen vil fjerne kontantstøtten for toåringer. Alle disse barna har rett til barnehageplass og kommunene er ansvarlig for å oppfylle denne retten. Disse medlemmer viser videre til at det er uenighet om hvor stort det antatte behovet for nye barnehageplasser blir som følge av denne endringen. For å sikre at flest mulig barn får barnehageplass når de trenger det, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om et mer fleksibelt barnehageopptak uavhengig av når på året barnet er født.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det må legges til rette for at alle får barnehageplass når de trenger det. Det er ikke full dekning før også de som er født etter 1. september får plass. Disse medlemmer mener det er nødvendig med flere opptak i året enn ett. Målet må være at opptaket er mest mulig løpende og at rett til plass gjelder for alle.

Mer uavhengig forskning

Komiteen deler forslagsstillernes tilfredshet med at forskningsinnsatsen på barnehagefeltet trappes opp. Komiteen viser ellers til statsrådens svarbrev og omtale av forskningsprogrammene PRAKUT og Utdanning2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at forskningsinnsatsen på barnehageområdet er styrket, og at målet om styrking av forskningen i og om barnehager følges opp i regjeringens budsjettforslag for 2012.

Flertallet vil påpeke at de fleste prosjektene fra 2010 er inne i sin avsluttende fase, og at endelig resultat fra de fleste prosjektene vil bli presentert i en samlet rapport i 2012. Videre vil flertallet vise til at noen av resultatene ble presentert på konferansen Forskning og utdanning i 2010 – hva vet vi om god praksis i barnehage og grunnopplæring, Oslo 2012. Fremdriftsrapportene fra barnehageprosjektene tyder på at disse vil medvirke med betydelig ny kunnskap på sentrale områder på feltet. Flertallet vil vise til at dette gjelder prosjekter som tar opp spørsmål knyttet til språk, medvirkning fra små barn i lek og læring i barnehagen. Flere prosjekt omhandler tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne og tema som inkludering og mangfold. Flertallet vil påpeke at i tillegg til ny kunnskap på viktige områder er det forventet at barnehageprosjektene vil gi betydelig kompetanseheving innenfor forskning ved institusjoner som driver førskolelærerutdanning, i tråd med et av hovedmålene for PraksisFOU.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener forskningsinnsatsen på barnehagefeltet må styrkes ytterligere og viser til disse partiers alternative budsjett for 2012.

Tidlig innsats må styrkes

Komiteen deler forslagsstillernes syn om viktigheten av tidlig innsats, og at innsatsen må rettes inn tidlig der det er behov for det. Komiteen mener på lik linje med både forslagsstillerne og statsråden at tverrfaglig innsats og kompetanse hos alle som arbeider med barn er avgjørende for å avdekke behov for hjelp og støtte hos barn med ulike utfordringer. Komiteen viser til at det nå legges til rette for at barnehagene skal tilby alle barn språkkartlegging ved treårsalderen og at helsestasjonene kartlegger barns språk ved fireårskontrollen. Videre viser komiteen til at Språkløftet har vist at det forutsetter at kommunen gjør en aktiv innsats overfor foreldre for å nå alle barn, enten gjennom barnehagen eller ved helsestasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg forslaget fra regjeringen om frivillig språkkartlegging for 3-åringer i barnehagen. Tilbud om språkkartlegging forutsetter at barnehagen har tilgang på den kompetanse som kreves for å gjennomføre tiltaket.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at flere av høringsinstansene har pekt på at kompetanse raskt kan bli en betydelig knapphetsfaktor om de fleste barna, etter foreldrenes samtykke, vil ta imot tilbudet om språkkartlegging.

Disse medlemmer viser til at ikke alle barn går i barnehagen, og mener at også disse barna må inkluderes i tilbudet om språkkartlegging. Disse medlemmer vil også påpeke at et frivillig tilbud kan bety at barn som trenger språkmessig oppfølging, ikke blir oppdaget og får den hjelpen de burde hatt som forberedelse til skolestart.

Disse medlemmer er av den oppfatning at systematisk språkkartlegging før skolestart er en viktig forutsetning for at alle barn skal stille best mulig forberedt i første klasse. Disse medlemmer mener derfor språkkartlegging må være obligatorisk og viser til tidligere forslag fra disse partier om at slik kartlegging bør bli en del av 4-årskontrollen på helsestasjonen.

Disse medlemmer mener imidlertid at der forholdene ligger til rette for det, kan språkkartlegging også skje i barnehagen. Disse medlemmer vil da påpeke at barn som ikke går i barnehage, må fanges opp av helsestasjonen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at språkkartleggingen utføres av kvalifisert personell og følges opp med tiltak overfor barn som trenger det. Den raske barnehageutbyggingen de senere årene har medført betydelig knapphet på førskolelærere, og det er derfor ingen selvfølge at barnehagene alle steder har den nødvendige kompetanse til å forestå og følge opp språkkartleggingen av barnehagebarn i førskolealder. Disse medlemmer mener PP-tjenesten må ha en viktig rolle for å kvalitetssikre all språkkartlegging og etterfølgende tiltak.

Disse medlemmer ønsker å ta et sterkere grep enn regjeringen for å kartlegge og følge opp barn som kan stå i fare for skjevutvikling. En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2011 om barnepass viser at 41 pst. av de 12 000 femåringene i undersøkelsen krysset av for ulike problemer som utviklingsproblemer, språkvansker, motoriske vansker m.m. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å sikre at alle barn blir kartlagt og at det er barnehagene og helsestasjonen som sammen må ta dette ansvaret. Disse medlemmer mener videre at resultatet av en slik kartlegging må følges opp med tiltak tilpasset det enkelte barn, slik at barnet blir stimulert til god utvikling. En forutsetning for dette er at det er tilstrekkelig og kompetent personell i barnehagene og på helsestasjonene til å følge opp disse barna.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lovfeste obligatorisk språkkartlegging for alle barn etter fylte tre år, i barnehagen eller på helsestasjonen, i den hensikt å avdekke eventuelle behov for hjelpetiltak for at barnet skal være best mulig forberedt ved skolestart.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har advart mot språkkartlegging i barnehagen, og Kristelig Folkeparti har vektlagt betydningen av det kommunale ansvaret her, slik at alle barn følges opp, uavhengig av barnehagedeltakelse. Dette medlem ønsker ikke for mye kartlegging og dokumentasjon, arbeid som vil fjerne pedagogene fra direkte arbeid med barna. Dette medlem viser til at erfaringer fra Danmark viser at det brukes unødvendig mye tid på å kartlegge barn som overhodet ikke trenger noen spesiell oppfølging, i stedet for å følge opp de barna som trenger det.

Dette medlem frykter at forslag om ytterligere kartlegging leder barnehagen i skolefaglig retning, i stedet for å styrke barnehagen som arena for læring gjennom lek.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til St.meld. nr. 23 (2007–2008) hvor kommunenes ansvar ble understreket, og behovet for etablering av en helhetlig tiltakskjede. Videre vil flertallet vise til at helsestasjonen kan fange opp barn som ikke går i barnehage ved fireårskontrollen, og at det er viktig at kommunene har systemer som sikrer at man når alle barn, enten gjennom barnehagen eller helsestasjonen.

Flertallet mener at det viktigste ved kartleggingen er å finne ut hvordan barnehagen best kan tilby støtte og språkstimulering for barn både gjennom tilrettelegging for den enkelte og gjennom tilrettelegging av et godt språkmiljø. Flertallet vil vise til Ekspertutvalget, som nå vurderer språkkartleggingsverktøyene som brukes til kartlegging av barns språk i barnehagene i dag og som vurderer hvordan verktøyene kan fungere for majoritetsspråklige og minoritetsspråklige barn, og barn med nedsatt funksjonsevne.

Ledelse i barnehagen

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at ledelse som fag i arbeidet med den fremtidige førskolelærerutdanningen er svært viktig, og viser videre til statsrådens svarbrev hvor det fremkommer at ledelse er et eget kunnskapsområde lagt til tredje studieår i forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen, som vil bli sendt ut på høring i november.