Komiteen viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken i årene fremover. Klimaendringer og mulighet for økt ferdsel i området og planer om oljeutvinning i Barentshavet skaper behov for økt beredskap på øygruppen og i området rundt.

Komiteen deler regjeringens syn på målene for Svalbardpolitikken. De innebærer en konsekvent og håndfast suverenitetshåndhevelse, sikring av ro og stabilitet, overholdelse av Svalbardtraktaten og bevaring av områdets særegne villmarksnatur. Et levedyktig og robust Svalbardsamfunn er en forutsetning for å sikre disse målene. Komiteen vil imidlertid understreke at Stortinget har lagt til grunn at Svalbardsamfunnet ikke skal utvikles til et livsløpssamfunn.

Komiteen viser til at koordinering og oppfølging av politikken overfor Svalbard er en viktig oppgave. Det interdepartementale polarutvalget spiller en viktig rolle i den sammenheng.

Likeledes er lovregulering av virksomheten på og rundt Svalbard viktig. Komiteen har merket seg at regjeringen blant annet har utvidet virkeområdet for havne- og farvannsloven, konkurranseloven og statistikkloven til også å omfatte Svalbard.

Komiteen vil understreke Sysselmannens sentrale rolle og viktigheten av at han sikres tilstrekkelige økonomiske rammer til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Som leder av rednings- og beredskapsarbeidet, av politi og påtalemyndighet og miljøvern, har han et betydelig ansvar. Sysselmannen skal ivareta rollen både som aktør i det lokale forvaltningsapparatet og som premissleverandør for utformingen av Svalbardpolitikken.

Komiteen viser at Sysselmannens driftsbudsjett for 2010 ble vesentlig styrket og at årets budsjett legger opp til samme nominelle nivå.

Komiteen registrerer også at regjeringen tar sikte på å styrke helikopterberedskapen på Svalbard fra 2014 ved å stasjonere to store helikoptere på øygruppa til erstatning for dagens ordning med et stort og et lite. Videre vurderes en ny kontrakt for tjenestefartøyet Nordsyssel når denne løper ut i 2012.

Komiteen registrerer at forholdene legges til rette for at lokaldemokratiet kan fungere i tråd med intensjonene. Viktige områder for offentlig tjenesteyting ligger under lokalstyret. Siden opprettelsen i 2002 har lokalstyret utviklet seg til en viktig medspiller og korrektiv for statlige myndigheter.

For å bidra til å sikre de høye miljømål som er satt for Svalbard foreslås det avsatt 14,6 millioner kroner til oppstart av et renseanlegg i Longyearbyen. Komiteen støtter dette forslaget.

Komiteen har merket seg at budsjettramma for 2012 foreslås til 293,5 mill. kroner. Dette innebærer en økning med 26,6 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2011.

Underskuddet på svalbardbudsjettet for 2012 som er stipulert til 120,7 mill. kroner forslås dekket gjennom et tilskudd over justisdepartementets budsjett.

Komiteen viser til at Svalbard også mottar tilskudd fra andre departements budsjetter. Av 132 mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett, bevilges ca. 88 mill. kroner til Norsk Polarinstitutt mens 44 mill. kroner fordeles til Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk mv.

Komiteen er tilfreds med at Miljødepartementet har fokus på klimaendringene og deres betydning for forvaltningen av miljøet på Svalbard.

Komiteen viser videre til at Staten har eierinteresser blant annet i Store norske Spitsbergen Kullkompani AS, Kings Bay AS og i Svalbard Satellittstasjon.

Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er en viktig del av nordområdesatsinga. Senteret har oppnådd gode resultater er en sentral del av kunnskapsplattformen på Svalbard. Komiteen støtter forslaget om å øke bevilgningen til senteret fra 97,2 mill. kroner i 2011 til 105,3 mill. kroner i 2012. Komiteen har heller ingen innvendinger mot nivået på de foreslåtte bevilgninger til forskningsprogrammet Det internasjonale polaråret, til Svalbard Integreted Arctic Earth Observing System (SIOS) eller til European Incoherent Scatter (EISCHAT).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at UNIS og Bydrift Longyearbyen har søkt Justisdepartementet om forprosjektmidler til CO2-rensing av kull fra kraftverket i Longyearbyen. Lokalstyret har allerede mottatt midler til å starte rensing av sot og svovel, men disse medlemmer vil understreke betydningen av at disse prosjektene vurderes i sammenheng. Prosjektet vil kunne demonstrere hele CO2-verdikjeden fra kullet i gruva via forbrenning og rensing i kullkraftverket til deponering i undergrunnen. Det er bare ett prosjekt til i det europeiske partnerskapet som kan vise et tilsvarende potensial. UNIS forhandler sammen med SINTEF om å bli med i et stort EU-prosjekt hvor formålet er onshore CO2-lagring. Fem lagringssteder er valgt ut som studieobjekter, og Longyearbyen er et av dem. Prosjektet skal særlig fokusere på modellering av reservoarer og overvåking av væskeflyt i undergrunnen, inkludert overvåking av eventuell lekkasje. Det overordnede målet er å demonstrere at CO2-lagring er mulig og at det er trygt. Prosjektet har en ramme på 30 mill. Euro over 5 år. UNIS deltakelse fordrer at man får tilgang til CO2 innen 2–4 år.

Disse medlemmer ønsker å sette av 5 mill. kroner til forprosjekt for rensing av CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen. Disse medlemmer viser således til Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens budsjettinnstilling, hvor Fremskrittspartiet foreslo at «Kap. 3 Tilskudd til Longyearbyen Lokalstyre, Post 70 Driftstilskudd», forhøyes med 5 mill. kroner.