Til Stortinget
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Anita Orlund og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Tone Liljeroth, Peter N. Myhre og Torkil Åmland, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fremmer i denne innstillingen forslag om bevilginger på svalbardbudsjettet.
Nedenfor følger en oversikt over forslag til utgifter og inntekter i svalbardbudsjettet fordelt på kapitler slik de fremkommer i Prop. 1 S (2011–2012).
Kap. | Post | Svalbardbudsjettet | | Pr. post | Sum kap |
Utgifter |
1 | | Svalbard kyrkje | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 100 000 | 4 100 000 |
2 | | Tilskot til kulturelle formål m.m. | | | |
| 70 | Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard | | 960 000 | 960 000 |
3 | | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | | | |
| 70 | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | | 126 681 000 | 126 681 000 |
4 | | Tilskot til Svalbard museum | | | |
| 70 | Tilskot til Svalbard museum | | 10 200 000 | 10 200 000 |
5 | | Sysselmannen (jf. kap. 3005) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 34 844 000 | 34 844 000 |
6 | | Sysselmannens transportteneste (jf.
kap. 3006) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 78 500 000 | 78 500 000 |
7 | | Tilfeldige utgifter | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 000 000 | 4 000 000 |
9 | | Kulturminnetiltak | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 162 000 | 2 162 000 |
11 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmeisteren for Svalbard | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 460 000 | 1 460 000 |
17 | | Refusjon til Norsk Polarinstitutt | | | |
| 50 | Refusjon | | 3 040 000 | 3 040 000 |
18 | | Navigasjonsinnretningar | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 756 000 | 3 756 000 |
19 | | Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 6 200 000 | 6 200 000 |
20 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf.
kap. 3020) | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 10 582 000 | 10 582 000 |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald,
kan overførast | | 4 100 000 | 4 100 000 |
22 | | Likningsforvaltninga for Svalbard | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 930 000 | 2 930 000 |
| | Sum Svalbardbudsjettet | | | |
| | Sum departementets utgifter | | 293 515 000 | 293 515 000 |
| | | | | |
Inntekter |
3005 | | Sysselmannen (jf. kap. 5) | | | |
| 1 | Diverse inntekter | | 200 000 | 200 000 |
3006 | | Sysselmannens transportteneste (jf.
kap. 6) | | | |
| 1 | Leigeinntekter | | 900 000 | 900 000 |
3020 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf.
kap. 20) | | | |
| 1 | Inntekter | | 3 600 000 | 3 600 000 |
3030 | | Skattar og avgifter | | | |
| 70 | Skattar m.m. | | 161 000 000 | 161 000 000 |
| 71 | Utførselsavgift | | 6 000 000 | 6 000 000 |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift | | 1 100 000 | 1 100 000 |
3035 | | Tilskot frå statsbudsjettet | | | |
| 70 | Tilskot | | 120 715 000 | 120 715 000 |
| | Sum Svalbardbudsjettet | | | |
| | Sum departementets inntekter | | 293 515 000 | 293 515 000 |
Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 gav Noreg suverenitet
over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket
Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard
og tek vare på statens interesser på øygruppa.
Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet
til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse
midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at det blir fremja
eit eige svalbardbudsjett.
Justisdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som
ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak
er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over
svalbardbudsjettet. Dette er dels verksemd på Svalbard underlagt
Justisdepartementet, og dels verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen
lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.
Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjettet til
dekning av underskotet på svalbardbudsjettet, jf. Prop 1 S (2011–2012)
Justisdepartementet kap. 480. Tilskotet er inntektsført på Svalbardbudsjettet
kap. 3035.
Svalbardbudsjettet gir òg ei samla oversikt
over statlege løyvingar til svalbardformål. Kvart år yt staten eit
tilskot for å leggje til rette for nasjonal og internasjonal forsking
på Svalbard, miljøforvaltning og tiltak som til dømes drift av sjukehus i
Longyearbyen. Slike utgifter blir dekte over det ordinære statsbudsjettet
under kapitla til dei enkelte fagdepartementa. Forslag til løyvingar
for 2012 er omtalt nærare under punkt 4 nedanfor, jf. også vedlegg
1.
Justisdepartementet vil òg i året som kjem sjå nærare
på enkelte av kapitla i budsjettet for å sjå til at dei ulike tildelingane
er best mogleg i samsvar med kapitlas formål.
Regjeringas overordna mål for Svalbardpolitikken
har lege fast i lang tid og vart seinast stadfesta i St.meld. nr.
22 (2008–2009) Svalbard. Desse måla er:
ei konsekvent og
fast handheving av suvereniteten
korrekt overhalding av Svalbardtraktaten
og kontroll med at traktaten blir etterlevd
bevaring av ro og stabilitet i området
bevaring av den særeigne villmarksnaturen
i området
oppretthalding av norske samfunn på øygruppa.
Det er brei politisk semje om hovudmåla i svalbardpolitikken.
Historia har vist at ei forvaltning av øygruppa etter desse måla
har vore vellykka.
Måla fell inn under dei generelle måla i norsk politikk
om å sikre nasjonal tryggleik og integritet, overhalde internasjonale
rettsreglar og plikter og arbeide for internasjonal avspenning og
fred. Måla har sikker forankring i nasjonale interesser og haldningar,
og er i samsvar med dei traktatbundne pliktene Noreg tok på seg
då suvereniteten over øygruppa vart internasjonalt akseptert. Måla
tener difor til å møte dei internasjonale forventningane som blir
stilte. I ei tid då Arktis tiltrekkjer seg aukande interesse, skal
svalbardpolitikken medverke til at utviklinga i nordområda kan skje
på ein fredeleg måte, og til at konfliktar blir unngått.
Det er viktig å sjå måla i samanheng. Det må vere
ei konsekvent handheving av norsk suverenitet innafor ramma av føresegnene
i traktaten. Dette har vore ein føresetnad for at dei andre traktatpartane
har tillit til at øygruppa ikkje blir utnytta i strid med desse
føresegnene.
Gjennom St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, vart
det tatt ein heilskapleg gjennomgang av svalbardpolitikken for mange
år framover. Det blir framleis lagt opp til ei stabil og føreseieleg styresmaktsutøving
og god samfunnsutvikling på øygruppa innafor ramma av dei overordna måla
i Svalbardpolitikken.
Det er nedfelt i Politisk plattform for fleirtalsregjeringa
at regjeringa ser nordområda som Noregs viktigaste strategiske satsingsområde
i utanrikspolitikken i åra som kjem, og regjeringa har i den samanhengen
utarbeidd ein eigen strategi for nordområda. Nordområdestrategien er
langsiktig og prega av samordning og samarbeid, og omfattar fleire
departement sine ansvarsområde. I løpet av hausten 2011 vil det
i tillegg bli lagt fram ei ny nordområdemelding.
Svalbard er Noregs nordlegaste region og ein viktig
del av nordområda våre, og ei vedvarande satsing på Svalbard i tråd
med måla for norsk svalbardpolitikk vil markere at Noreg er til
stades i nordområda.
Eit hovudmål for svalbardpolitikken er å oppretthalde
ei robust busetjing i Longyearbyen, og i St.meld. nr. 22 (2008–2009)
slår ein fast at det framleis er koldrifta som er den viktigaste
berebjelken i familiesamfunnet her. Det har i tillegg vore ein auke
i aktivitetsnivået innan dei fleste områda, inkludert forsking og
turisme som er to av dei pilarane svalbardsamfunnet er tufta på.
Utviklinga den siste tida kan rett nok tyde
på ei utflating av veksten i Longyearbyen, så regjeringa ser det
som viktig å følgje utviklinga nøye framover for å sikre grunnlaget
for ein robust busetnad.
Å vere til stades på Svalbard bidrar til å sikre
ei truverdig og effektiv forvaltning av Noregs store land- og sjøområde.
Regjeringa vil difor arbeide for å vidareføre eit levedyktig Svalbardsamfunn der
miljøforvaltning, forsking, koldrift og reiseliv blir foreina innafor
rammer som sikrar at øygruppa blir teken vare på som eitt av verdas best
forvalta villmarksområde.
Klimaendringane i Arktis og den betydinga desse
endringane har for det globale klimaet, gjer at Svalbard framover
blir eit viktig område for studium av klimaprosessar og konsekvensar av
klimaendringane. Kunnskap vert omtalt som navet i Regjeringas nordområdestrategi,
og Svalbard si rolle som plattform for norsk og internasjonal polarforsking,
kunnskap og utdanning var eit hovudtema i Svalbardmeldinga.
Svalbard har ein unik natur- og kulturarv som norske
styresmakter har eit særskilt ansvar for å bevare, og all næringsverksemd,
ressursutnytting og forsking skal skje innafor dei rammer omsynet
til bevaring av Svalbards naturmiljø og kulturminne set. Samstundes
er det òg viktig å behalde naudsynt handlefridom framover, med tanke
på å kunne møte nye utfordringar og nytte dei til ei kvar tid beste
verkemidla i forvaltninga av øygruppa.
Auka aktivitet og trafikk i Arktis krev eit
styrka redningssamarbeid mellom dei landa som har ansvar for søk
og redning i arktiske farvatn. Noreg underteikna i 2011 ei avtale
med Canada, Danmark, Finland, Island, Russland, Sverige og USA om
samarbeid om søk og redning i samband med luft- og sjøfart i Arktis.
Noregs ansvarsområde for søk og redning er blitt utvida slik at
Noreg tek ansvar lenger aust mot russisk ansvarsområde, og nord
for Svalbard og opp til polpunktet. Det styrkte redningssamarbeidet
er viktig for optimal utnytting av dei ressursane som finst i regionen
og for å komme naudlidande til unnsetning så raskt som mogleg.
Regjeringa vil òg foreslå å styrkje helikoptertenesta
til Sysselmannen slik at Sysselmannen frå 2014 skal ha to likeverdige
(store) helikopter (tilsvarande Super Puma-typen). Bakgrunnen for dette
er både det utvida ansvarsområdet som følgjer av avtala nemnd over,
og den auka betydninga Longyearbyen vil få som base for rednings- og
forureiningsberedskap i dei nordlege havområda.
Koordinering og oppfølging av politikkområda til
fagdepartementa som gjeld Svalbard, er viktig for å nå hovudmåla
i Svalbardpolitikken. Av instruksen for Det interdepartementale
polarutvalet går det fram at det er justisministeren som leier utvalet
og difor har det overordna koordineringsansvaret når det gjeld Svalbard,
Jan Mayen og bilanda i Antarktis. Polarutvalet fungerer som eit
verktøy for Justisdepartementet, som gjennom dette utvalet har ansvaret
for å koordinere og samordne forvaltningas arbeid med polarsaker
for å sikre ein heilskapleg norsk politikk i polarområda. Polarutvalet
består av representantar frå dei mest sentrale departementa i polarsamanheng
og Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen på Svalbard og Statsministerens kontor.
Utvalet har møter om lag ti gonger i året.
Som ei oppfølging av merknadene frå utanrikskomiteen
under handsaminga av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard, om ei
eventuell konsultasjonsordning mellom Longyearbyen lokalstyre og
Polarutvalet, har utvalet etablert eit fast årleg kontaktmøte med
Lokalstyret. Saman med Justisdepartementets nære dialog med Lokalstyret, medverkar
dette til å sikre ei tett kontaktflate mellom Lokalstyret og sentraladministrasjonen.
Justisdepartementet og Polarutvalet har òg ansvar
for koordineringa av regjeringas politikk for Jan Mayen og bilanda
i Antarktis. Det internasjonale samarbeidet om Antarktis skjer innafor ramma
av Antarktistraktaten og inneber årlege møte mellom traktatpartane.
Lovgivingssituasjonen for dei norske bilanda i Antarktis er spesiell
og krev særskilt vurdering i samband med lovgivingsarbeid. Justisdepartementet
deltek årleg på møte i Antarktistraktatsamarbeidet. Justisdepartementet
deltek dessutan i prosessane som går føre seg i regi av Arktisk
Råd. Arktisk Råd er det einaste sirkumpolare samarbeidsorganet som
omfattar alle dei arktiske landa. Noreg hadde i perioden 2006–2008
formannskapet i Arktisk Råd. Danmark overtok denne rolla frå hausten
2009. Frå hausten 2011 overtok Sverige formannskapet. Oppfølging
av klimaendringar og heilskapleg forvaltning av dei arktiske havområda,
var to av hovudprioriteringane under det norske formannskapet. Framforhandling av
ei ny multilateral avtale for søk- og redning i Arktis, der Noreg
har spelt ei aktiv rolle, har vore ei av dei viktigaste sakene under
det danske formannskapet. Vidare er det vedteke at det skal opprettast
eit permanent sekretariat for rådet i Tromsø. Det er òg laga nye
kriterium for opptak av nye observatørar til Arktisk Råd. Prosjektet Arctic
Change Assessment (ACA) om korleis landa kan tilpassa seg klimaendringar,
er etablert, og det er forhandla fram eit nytt internasjonalt instrument
om oljevern i Arktis.
Regjeringa legg stor vekt på ei fornuftig samfunnsutvikling
på Svalbard, i tråd med dei overordna måla i svalbardpolitikken.
Lovgiving er eit viktig verkemiddel i så måte. Lovgivingstilhøva for
Svalbard er likevel spesielle, og i lov 17. juli 1925 nr. 11 om
Svalbard § 2, slår ein fast at norsk privatrett, strafferett og
lovgivinga om rettspleia gjeld for Svalbard når ikkje anna er fastsett.
Andre lovreglar gjeld ikkje for Svalbard, utan når det er særskilt
fastsett. I svalbardmeldinga vart det drøfta om prinsippet i Svalbardlova
§ 2 burde snuast, men ein kom fram til at systemet skal oppretthaldast.
Utanrikskomiteen slutta seg ved behandlinga av meldinga til at prinsippet
i lov om Svalbard § 2 ikkje skulle snuast, og at dette var ei føremålstenleg løysing,
fordi rammene for lokalsamfunnet er noko annleis enn for fastlandet.
Dette vil likevel ikkje seie at nye lover og reglar ikkje skal innførast
for Svalbard. Tvert imot slår ein i meldinga fast at ny lovgiving
for fastlandet skal innførast også for Svalbard, med mindre særlege tilhøve
taler mot dette.
På nokre rettsområde er det framleis naudsynt med
ein eigen gjennomgang av regelverket for å vurdere om dette skal
gjelde for Svalbard. Her må ein vurdere ei rekkje tilhøve, mellom
anna om det skal gjerast tilpassingar i høve til staden eller om
det er naudsynt med overgangsordningar.
Målsetjinga om ein robust norsk busetnad på Svalbard
inneber også skattepolitiske utfordringar. Skattesystemet på Svalbard
må difor tilpassast forholda på øygruppa og baserast på løysingar
som sikrar konkurransedyktige rammevilkår for investeringar og verksemd
på Svalbard. Det låge skattenivået speglar òg at det offentlege
tenestetilbodet er lågare på Svalbard. Det er òg gjort endringar
for å få lik behandling av ulike grupper skatteytarar på Svalbard,
og for å tilpasse skattereglane til internasjonale rammevilkår.
I 2008 vart det vedteke endringar i skattesatsane. Løn opp til 12 G
blir skattlagd med 8 pst. og eventuell overskytande del med 22 pst.
For medlemmer av den norske folketrygda, skal det i tillegg svarast
trygdeavgift med 7,8 pst. Skattesatsen for alminneleg inntekt på
Svalbard (nærings- og selskapsskatt) er no 16 pst. I 2010 vart det
m.a. vedteke endringar i reglane for skattlegging av personar som
pendlar mellom bustad på fastlandet og arbeid på Svalbard, og ei
gradvis avvikling av den skattemessige særordninga for lønsskattelegging
av tilsette i gruveselskapet Trust Arktikugol i Barentsburg. Det
er i tillegg vedteke endringar som har medverka til at skattesystemet
for Svalbard har blitt betre tilpassa skattesystemet på fastlandet
etter skattereforma i 2006. Mellom anna er delingsmodellen oppheva for
Svalbard, på linje med fastlandet.
For ei omtale av dei aktuelle lovframlegga viser ein
til Ot.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008,
lovendringer kapittel 17 (Finansdepartementet) og Prop. 1 LS (2010–2011)
Skatter og avgifter 2011 kapitel 11 (Finansdepartementet).
Det vert no arbeidd vidare med justeringar i
skattesystemet for Svalbard for å sikre ei ytterlegare tilpassing
av skattereglane for Svalbard til internasjonale rammevilkår. Sommaren
2011 vart det sendt på høyring forslag til reglar om m.a. endra skattlegging
av investeringar og aktivitet utanfor Svalbard. Etter forslaget
skal selskap med monaleg overskot som ikkje er avkastning av aktivitet
eller investering på Svalbard skattleggjast etter same skattesats
som gjeld på det norske fastlandet (28 pst.). Målet med forslaga
er å hindre at det gunstege skattenivået på Svalbard blir utnytta
for å spare skatt på avkastning av investeringar som er gjort utanfor
Svalbard, og som ikkje gir aktivitet og sysselsetjing på Svalbard. Høyringsfristen
var 29. august 2011. Forslaga blir følgt opp gjennom lovendringar
i Prop. 1 LS (2010–2011).
Sysselmannen på Svalbard er regjeringas øvste representant
på øygruppa, og ein av de viktigaste aktørane i det lokale forvaltningsapparatet
på Svalbard og i forvaltninga av dei statlege interessene på øygruppa.
I tillegg til å forvalte norsk svalbardpolitikk og ivareta Noregs
rettar og plikter etter Svalbardtraktaten, har Sysselmannen ei viktig
rolle som premissleverandør for utforminga av Svalbardpolitikken.
Sysselmannens kjerneoppgåver er rednings- og beredskapsarbeid
på øygruppa, ansvar for politi- og påtalestyresmakt, samt miljøforvaltning.
Sysselmannen er administrativt underlagt Justisdepartementet, og
får løyvingane sine over svalbardbudsjettet. I enkelte fagsaker
er han likevel underlagt andre departement. For nærare omtale av
utfordringar på til dømes miljøvernområdet, sjå pkt. 4.1. i proposisjonen.
For å avhjelpe dei auka utfordringane for Sysselmannens
drift, vart Sysselmannens driftsbudsjett styrka med 3,4 mill. kroner
og transportbudsjettet med 0,5 mill. kroner i 2010. Vidare blei
det løyvd 3,4 mill. kroner slik at arbeidet med naudsynte reparasjonar
og oppgraderingar av sysselmannsbustaden kunne halde fram. Dette medverkar
til å tydeleggjere den viktige rolla Sysselmannen har som regjeringas
øvste representant på øygruppa. For å styrkje miljøvernsatsinga
på Svalbard, overførde Miljøverndepartementet i 2011 2 mill. kroner
til Sysselmannen. Midlane blei brukte til å styrkje bemanninga i
miljøvernavdelinga hos Sysselmannen. For 2012 blir det i samråd
med Miljøverndepartementet foreslått å vidareføre denne styrkinga
ved å rammeoverføre 2 mill. kroner frå Miljøverndepartementets budsjett
til svalbardbudsjettet.
Innafor redningsberedskapen arbeider Sysselmannen
kontinuerleg med å ha ei best mogeleg samhandling med frivillige
i redningstenesta og for å effektivisere utrykkingsfasen mest mogeleg.
I takt med at polisen smeltar, er det venta auke i aktiviteten rundt
Svalbard og i Polhavet generelt. Dette betyr at Svalbard og Longyearbyen
kan få auka betydning som base for redning og beredskap i framtida.
Sysselmannens helikopterkontrakt går ut i 2014, og arbeidet med å
skaffe nye helikopter er allereie i gang. Regjeringa har bestemt
at helikopterberedskapen på Svalbard frå og med 2014 skal styrkjast
ved at det i staden for eit stort og eit mellomstort helikopter
skal vere stasjonert 2 store redningshelikopter på Svalbard.
Sysselmannens tenestefartøy Nordsyssel er òg svært
viktig i den generelle beredskapen og i det årlege arbeidet med
inspeksjon av øygruppa. Kontrakten med dette fartøyet gjeld ut sesongen 2012.
Sysselmannen og Justisdepartementet er difor òg i gang med vurderingar
rundt ein ny kontrakt for tenestefartøy.
Longyearbyen lokalstyre har etter at det vart
oppretta i 2002 blitt ein viktig medspelar for dei sentrale styresmaktene
ved at dei innafor ramma av norsk svalbardpolitikk arbeider for
ei miljøforsvarleg og berekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Lokalstyret
får løyvinga si over svalbardbudsjettet. Ved utarbeiding av budsjettet
mottek departementet innspel frå Lokalstyret. Det blir òg arrangert
jamlege kontaktmøte med Justisdepartementet. På desse møta blir mellom
anna viktige budsjettspørsmål og aktuelle problemstillingar diskuterte.
Longyearbyen lokalstyre underrettar Justisdepartementet om lokale
utfordringar, mens departementet nyttar møta til å formidle statleg
politikk og forventningar til Lokalstyret. Justisdepartementet ser
ein stor verdi i denne dialogen. Som ei oppfølging etter St.meld.
nr 22 (2008–2009) Svalbard er det òg etablert eit fast årleg kontaktmøte
mellom Longyearbyen lokalstyre og Det interdepartementale polarutvalet.
Den vellykka satsinga på Svalbard, og Longyearbyen
især, har òg hatt innverknad på tenestetilbodet i Longyearbyen som
Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for. Veksten i samfunnet har
mellom anna skapt behov for fleire bustader, barnehage- og skuleplassar.
For å bidra til at Lokalstyret kan setje i verk naudsynte tiltak
innafor skule- og barnehageområdet, vart budsjettet deira styrkt
med i alt 2,7 mill. kroner frå og med 2010.
Den norske busetnaden på øygruppa har tradisjonelt
vore knytt til koldrift. Dette er framleis den næringa som har flest
sysselsette. Det siste tiåret har det vore ein auke i både offentleg
og privat verksemd, særleg innan turisme og reiseliv. Aktiviteten
har òg auka innafor forsking og høgare utdanning, først og fremst
i Longyearbyen og Ny-Ålesund. Auken innan reiselivet har stoppa
opp. Dessutan ser ein at kolproduksjonen er redusert og at Store
Norske Spitsbergen Kolkompani AS har færre tilsette. Regjeringa varsla
i stortingsmeldinga at reduksjonane og nedbemanninga i hjørnesteinsbedrifta,
Store Norske, kan innebere at veksten i periodar kan verte negativ,
noko ein såg i åra 2009–2010. Dei siste befolkningstala viser no
at nedgangen i folketalet er snudd til ein svak oppgang i 2011.
Klima- og forureiningsdirektoratet har pålagt Longyearbyen
lokalstyre som eig kraftverket, eit reinsekrav frå juli 2012. Longyearbyen
lokalstyre har utgreidd ulike alternative løysingar for å møte reinsekravet.
Den føreslåtte løysinga har ein estimert investeringskostnad på
73,1 mill. kroner. Det er sett høge miljømål på Svalbard. Av den
grunn er det viktig at kraftverket i Longyearbyen får eit moderne
og godt reinseanlegg. Regjeringa forslår difor i budsjettet for
2012 å løyve 14,6 mill. kroner til oppstart av bygging av reinseanlegget.
På oppdrag frå lokalstyret er det òg utarbeidd rapportar om val
av framtidig energikjelde.
Utanrikskomiteen bad under si behandling av St.meld.
nr. 22 (2008–2009) Svalbard regjeringa vurdere om ansvaret som grunneigar
i Longyearbyen bør overførast frå Store Norske til andre. Det er
sett ned ei eiga arbeidsgruppe under leiing av Nærings- og handelsdepartementet,
for å gjere ein slik gjennomgang.
Lokalstyret har ansvar for å utøve mynde på
utvalde saksområde, for offentleg tenesteyting og for utviklingsoppgåver
innafor eit geografisk avgrensa område; gardsnummer 22 bruksnummer
1 Longyeardal. Dette inneber mellom anna energiforsyning, samfunns-
og arealplanlegging, kart- og delingsforretningar, byggjesakshandsaming,
veg, vatn, avløp, renovasjon, kaiteneste, brannvern, økonomiplanlegging,
næringsarbeid, statistikkproduksjon, utvikling og samordning av
samfunnstenester retta mot barn, ungdom og vaksne, barnevern, sosialrådgjeving,
ungdomsarbeid, barnehagar og drift av skulen.
Infrastrukturen i Longyearbyen – som i stort mon
er frå 1970-talet – har vorte dårleg vedlikehalden og i lita mon
vore oppgradert til det som er standard elles. Dette gjeld både
vegar, bustader, røyrframføringar og liknande. Longyearbyen lokalstyre
er no i gang med ei vurdering av tilstanden og vil utarbeide ein
plan for korleis dette vedlikehaldsetterslepet kan handterast. Departementet
vil komme attende til dette på eit seinare tidspunkt.
Regjeringa ønskjer å bevare eit stabilt og robust norsk
familiesamfunn i Longyearbyen på Svalbard for å sikre norsk nærvær
i nordområda. Mellom anna på bakgrunn av St.meld. nr. 22 (2008–2009)
Svalbard og behandlinga av denne, blei Sysselmannen på Svalbard
styrkt budsjettmessig i 2010 for betre å setje bestillinga i stand til
å møte dagens utfordringar og oppgåver. Sysselmannens driftsbudsjett
vart styrkt med 3,4 mill. kroner, det vart sett av i alt 3,4 mill.
kroner til reparasjon og rehabilitering av sysselmannsbustaden og
0,5 mill. kroner til Sysselmannens transportkapittel. Auken gjorde
at Sysselmannen kan utføre dagens oppgåver på ein god og effektiv
måte og medverkar til å sikre ein god beredskap på øygruppa. Arbeidet
med nødvendige reparasjonar og oppgraderingar av sysselmannsbustaden
vil halde fram i 2012. I sum medverkar dette til å tydeleggjere
den viktige rolla Sysselmannen har som regjeringas fremste representant
på øygruppa.
Løyvinga til Longyearbyen lokalstyre blei òg styrkt
i 2010, mellom anna for å møte auka utfordringar i skule- og barnehagesektoren.
Løyvingar til tiltak på Svalbard har i perioden 2006–2011
blitt auka med ca. 70 mill. kroner til følgjande tiltak:
I 2007 vart tilskotet
til Svalbard auka med 20 mill. kroner til etablering av ei reservekraftløysing
i Longyearbyen.
Frå 2008 er det innført eit nytt skattesystem
som tilsvarer ein inntektsreduksjon og auka tilskot til Svalbard
på 14 mill. kroner.
Rutinane for prisjustering av svalbardbudsjettet er
lagt om. Dette har gitt ei styrking av tilskotet på 5,5 mill. kroner
i perioden.
I samband med revidert nasjonalbudsjett
2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009) og Innst. S. nr. 355 (2008–2009),
blei det løyvd 1 mill. kroner for å utbetre sysselmannens bustad.
Svalbardbudsjettet vart i revidert nasjonalbudsjett
2009 òg styrkt med 1,4 mill. kroner for å vidareføre feltinspektørtenesta
i 2009.
Forutan styrkinga på 7,3 mill. kroner til
Sysselmannen i 2010, vart budsjettet til Longyearbyen lokalstyre
styrkt med 2,7 mill. kroner for å møte utfordringane innan skule-
og barnehagesektoren.
I 2011 vart svalbardbudsjettet auka med
18,1 mill. kroner, der ca. 14,5 mill. kroner av auken gjekk til
Longyearbyen lokalstyre. Auken til Lokalstyret bestod i all hovudsak
av ei rammeoverføring frå Kunnskapsdepartementet på 11,2 mill. kroner
i samband med at Longyearbyen lokalstyre fullt ut overtok det økonomiske ansvaret
for barnehagedrifta. Samtidig vart ordninga med øyremerkte tilskot
til barnehagane til kommunane avvikla.
Budsjettramma på svalbardbudsjettet for 2012
er 293,5 mill. kroner. Dette er 26,6 mill. kroner eller 10 pst.
auke i forhold til vedteke budsjett for 2011. Utover kompensasjon
for prisstigning på 6, 9 mill. kroner består denne auken av ei rammeoverføring
frå Miljøverndepartementet med 2 mill. kroner, kompensasjon for
husleigeauke i samband med innlemming av Sysselmannens administrasjonsbygg
i husleigeordninga med 2,8 mill. kroner og ei oppstartsinvestering
i samband med bygging av avgassreinseanlegg ved Longyearbyen energiverk
på 14,6 mill. kroner. Vidare er det konsekvensoverført kr 281 000
i samband med ordninga med maksimalpris i barnehagar, innføring
av valfag i 8. skuletrinn og bortfall av kontantstøtte til 2-åringar.
Underskotet på svalbardbudsjettet for 2012 er stipulert
til 120,7 mill. kroner og blir dekt inn gjennom eit tilskot over
Justisdepartementets budsjett kap. 480 post 50 Tilskot (svalbardbudsjettet).
Storleiken på tilskotet har variert frå år til år, og er blitt auka
ved ekstraordinære tilskotsbehov. Som det går fram av rekneskapstala
for 2010 var inntektene dette året – som for 2009 – unormalt høge.
Dette har gitt eit positivt resultat som inneber at svalbardbudsjettet
i 2010 ikkje mottok tilskot, men tilbakeførte midlar til statskassa.
Bortsett frå statstilskotet er skattar og avgifter
frå Svalbard den største inntektsposten, jf. omtala under kap. 3030.
Skatteinntektene for 2012 er rekna til 168,1 mill. kroner. Inntektene
frå skattar og avgifter utgjer 57 pst. av dei samla inntektene over
svalbardbudsjettet.
Svalbardbudsjettet er i stor grad eit driftsbudsjett.
Ein stor utgiftspost er Sysselmannens transportteneste (kap. 6),
som mellom anna inkluderer utgifter til redningshelikopter. Andre store
utgiftspostar er løyving til Sysselmannens ordinære drift (kap.
5) og Statens bygningar i Longyearbyen (kap. 20).
Sysselmannens administrasjonsbygg er foreslått innlemma
i husleigeordninga til Statsbygg. Husleiga er berekna til 3,35 mill.
kroner pr. år. Kapitalelementet utgjer om lag 2,8 mill. kroner,
og eit tilsvarande beløp er foreslått rammeoverført til svalbardbudsjettet.
Innlemminga er budsjettnøytral. Den resterande del av husleiga blir
dekt inn mot ei tilsvarande reduksjon i løyvinga på kap. 20 i svalbardbudsjettet
(Statens bygningar i Longyearbyen).
Over kap. 3 Longyearbyen lokalstyre blir det løyvd
midlar til drift av Lokalstyret og tilskot til drift og utbygging
av offentlege tenester og infrastruktur som Longyearbyen lokalstyre
har ansvaret for.
Ei oversikt over inntekter og utgifter og ei
oversikt over utgiftene fordelte på postnivå er gitt i punkt 5 til
proposisjonens. I del II finst det ei nærare omtale av dei enkelte
budsjettkapitla.
For 2012 er det foreslått løyvd netto om lag
417 mill. kroner over statsbudsjettet til Svalbardformål. Dette
talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets
kap. 480 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta
til dei andre departementa, jf. vedlegg 1. Inntektene frå Svalbard
som går inn på budsjetta til dei andre departementa er trekte frå,
jf. vedlegg 2 til proposisjonen. Tilsvarande tal i 2011 var om lag
390 mill. kroner.
Over Miljøverndepartementets budsjett vil det bli
løyvd om lag 132 mill. kroner til Svalbardformål. Om lag 88 mill.
kroner av dette går til Norsk Polarinstitutts verksemd på og rundt
Svalbard. Resten går til Sysselmannen på Svalbard, Direktoratet
for naturforvalting, Statens kartverk og til forsking og overvaking
mellom anna i regi av Noregs forskingsråd. Sjå oversikt over løyvingane
i vedlegg 1. Driftsbudsjettet for Sysselmannen, inkludert miljøvernavdelinga,
blir løyvd over svalbardbudsjettets kap. 5 Sysselmannen. Det blir
òg løyvd midlar til miljøvernarbeid over svalbardbudsjettets kap.
9 Kulturminnetiltak, jf. omtale i del II. Det har dei siste åra
vore auka forskingsaktivitet og turisme på øygruppa og auka næringsverksemd.
Større aktivitet gir ønske om utbygging og utvikling, og fører òg
til auka ferdsel og auka press på svalbardnaturen.
Svalbards miljøvernfond tildelte i 2010 totalt 9,915
mill. kroner til 44 miljøvernprosjekt. Våren 2011 tildelte Svalbards
miljøvernfond 3,738 mill. kroner til 19 miljøvernprosjekt. Midla
går til ulike tiltak og prosjekt som gjeld undersøking av kva som
forårsakar endringar i miljøet, kulturminne, fiske og vilt, informasjon
og opplæring, skjøtsel, gjenoppretting av miljøtilstanden, tilretteleggingstiltak
og kartlegging og overvaking av miljøtilstanden. Styret legg opp
til to tildelingar også i 2012.
Norsk Polarinstitutt er underlagt Miljøverndepartementet.
Polarinstituttet driv ein forskingsstasjon i Ny-Ålesund og luftmålestasjon
på Zeppelinfjellet. Instituttet har eit kontor og logistikkverksemd
i Forskingsparken i Longyearbyen. Kvart år har instituttet ei betydeleg ekspedisjonsverksemd
på Svalbard både på land og i farvatna rundt øygruppa. I dei siste
åra har Norsk Polarinstitutt styrkt rådgivingskapasiteten sin overfor
dei sentrale styresmaktene og Sysselmannen, og den norske vertskapsrolla
for forskingsaktivitet på Svalbard er òg styrkt. Instituttet har
òg styrkt forskings- og overvakingsverksemda si, som er særleg viktig
for forvaltinga av øygruppa. For 2012 er om lag 88 mill. kroner
av løyvinga til Norsk Polarinstitutt over Miljøverndepartementets
kap. 1471 Norsk Polarinstitutt relatert til Svalbard, jf. vedlegg
I til proposisjonen. I tillegg kjem tilskotet frå svalbardbudsjettet
på 3, 04 mill kroner, jf. kap. 0017 Refusjon til Nosk Polarinstitutt.
Over budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet
er det foreslått løyvd 19,6mill. kroner.Staten har eigarinteresser
morselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) og dei
heileigde dotterselskapa, Store Norske Spitsbergen Grubekompani
AS (SNSG), Store Norske Gull AS og Store Norske Boliger AS. Staten eig
99,94 pst. av aksjane i SNSK. Kolverksemda skjer gjennom SNSG. Ved
utgangen av 2010 hadde SNSK-konsernet 337 tilsette. Konsernet hadde
i 2010 driftsinntekter på 1,5 mrd. kroner og eit årsresultat på
298 mill. kroner. Tilsvarande tal i 2009 var 2,0 mrd. kroner og
363 mill. kroner. SNSK produserte 1,9 mill. tonn kol i 2010 mot
nær 2,6 mill. tonn i 2009. Det vart selt 1,7 mill. tonn kol i 2010
mot 2,5 mill. tonn i 2009. Kolprisane var moderate i 2010. Selskapet tek
sikte på eit produksjonsvolum på ca. 2,0 mill. tonn i 2011 og åra
framover.
Selskapet starta hausten 2001 produksjonsdrift
i eit nytt gruveområde kalla Svea Nord. Ved Stortingets handsaming
av prosjektet i desember 2001, vart det lagt til grunn at gruvedrifta
etter dette skal drivast ut frå bedriftsøkonomiske føresetnader
og uavhengig av statleg støtte i framtida.
SNSK arbeider no med planar for framtidig kolgruvedrift
i andre førekomstar som erstatning for dagens drift i Svea Nord-gruva.
Etter avviklinga av Svea Nord legg SNSK i dag opp til vidare drift
på fire førekomstar i Svea-området. Føresetnaden er at drifta vert
bedriftsøkonomisk lønnsam. Planane blir lagt slik at allereie etablert infrastruktur
knytt til Svea Nord-gruva framleis kan utnyttast. Dei fire felta
er: Lunckefjell, Svea Øst, «Randsona» og Ispallen, som til saman
inneheld totalt ca. 35,8 mill. tonn kol.
Staten eig alle aksjane i Kings Bay AS. Det
er foreslått å løyve 17,5 mill. kroner til drift og investeringar
i Kings Bay AS i 2012. Kings Bay AS eig grunn og anlegg i Ny-Ålesund
og har ansvaret for infrastrukturen på staden. Per 31. desember
2010 var det engasjert 26 personar i Kings Bay AS. Kings Bay skal
særleg ha som mål å yte tenester til og fremje forsking og vitskapleg
verksemd, og medverke til å utvikle Ny-Ålesund som ein internasjonal
arktisk naturvitskapleg forskingsstasjon.
I samband med at den nye minerallova tredde
i kraft 1. januar 2010, vart det bestemt at Bergvesenet med Bergmeisteren
for Svalbard skifta namn til Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmeisteren for Svalbard.
Direktoratet administrerer Bergverksordninga for
Svalbard, fastsett ved kgl.res. 7. august 1925 og utfyllande reglar
for petroleumsverksemda. Desse reglane regulerer tilgangen til mineralressursane
på Svalbard. Etter forskrift 28. juni 2002 nr. 650 om konsekvensutgreiing
og avgrensing av planområda på Svalbard, har Direktoratet ei viktig
rolle i samband med konsekvensutgreiingar i saker som gjeld bergverks-
og gruvedrift. I slike saker skal Direktoratet, i samråd med Sysselmannen,
fastsetje utgreiingsprogram og sluttdokument.
Svalbard Reiseliv AS er eigd av og opererer
på bakgrunn av handlingsplanar vedtekne av Svalbard Reiselivsråd,
som er ei samanslutning av eit breitt spekter av aktørar med interesser
knytte til reiselivet på Svalbard. Målet med tilskotet til Svalbard
Reiseliv AS er å medverke til auka verdiskaping og betre lønsemd
for reiselivet ved å informere, profilere og marknadsføre Svalbard som
reisemål. I 2010 vart det registrert 82 831 gjestedøgn ved overnattingsverksemder
i Longyearbyen. Dette er ein marginal auke samanlikna med året før
då det vart registrert 82 307 gjestedøgn. I alt kom det 34 747 gjester
til Svalbard i 2010, noko som var ein auke på 4,4 pst. sett i høve
til året før. For 2012 er det føreslått å løyve 2,1 mill. kroner
til Svalbard Reiseliv AS.
Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) ligg i nærleiken
av Longyearbyen. SvalSat les ned data for sivile formål frå satellittar
i polare baner og styrer også desse satellittane. Kongsberg Satellite
Services AS, som er eigd 50 pst. av Staten gjennom Norsk Romsenter
Eigedom AS og 50 pst. av Kongsberg Defence Systems AS, eig infrastrukturen
og står for drifta av SvalSat og Tromsø Satellittstasjon. Både amerikanske
og europeiske organisasjonar innan romfart og forsking (NASA og
ESA) og vêrvarsling (NOAA og EUMETSAT) nyttar antenner på SvalSat. Også
fleire asiatiske romorganisasjonar kjøper no tenester frå stasjonen
på Svalbard. SvalSat er òg bakkestasjon for den norske satellitten
AISSAT-1. Denne vart skoten opp i juli 2010, og har gitt Kystvakta
og Sysselmannen mykje betre informasjon om skipstrafikken i farvatna
rundt Svalbard.
Andøya Rakettskytefelt A/S har oppretta Svalbard
Rakettskytefelt (SvalRak) i Ny-Ålesund. Skytefeltet stod ferdig
i 1997. Infrastrukturen på SvalRak er eigd av Andøya Rakettskytefelt
A/S. Føremålet med SvalRak er oppskyting av forskingsrakettar. Med
ei lokalisering nær den magnetiske nordpolen gir målingane frå rakettane resultat
av stor vitskapleg verdi. Det er utført fleire oppskytingar. Den
siste var i desember 2008. Ein ny stor norsk forskingsrakett er
planlagt skoten opp i desember 2011.
Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er ein
viktig del av nordområdesatsinga, som gjeld Svalbard generelt og
særleg Longyearbyen. UNIS tilbyr høgre utdanning og driv forsking med
utgangspunkt i at Svalbard ligg i eit høgarktisk område. UNIS skal
vere eit supplement til lærestadene på fastlandet. Studia ved UNIS
skal ha ein internasjonal profil, og om lag halvparten av studentane
er utanlandske. Studentaktiviteten i 2010 var 120 studentårsverk,
mot 119 i 2009. Om lag 47 pst. av studentane var norske og 43 pst.
av studentane var kvinner, same del som året før. UNIS vart gitt
om lag 97,2 mill. kroner over budsjettet til Kunnskapsdepartementet
i 2011. Regjeringa foreslår å løyve om lag 105,3 mill. kroner til
UNIS i 2012 over budsjettet til Kunnskapsdepartementet. Det omfattar
vidareføring av studieplassane som vart tildelte i revidert nasjonalbudsjett
for 2009 og i statsbudsjettet for 2011.
Forskingsrådet disponerer løyvingar frå ei rad departement
og det er ikkje føremålstenleg å skilje mellom kva dei ulike departementa
løyver. Framstillinga nedanfor har difor ei vidare ramme enn det
som berre gjeld Kunnskapsdepartementet.
Verdas største polarforskingsprogram Det internasjonale
polaråret (IPY), gjennomførte to år med intensiv datainnsamling
og observasjon (2007–2008) og vart formelt avslutta i 2009. Noreg
vart tildelt sluttkonferansen for IPY, som vart halden i Oslo i
juni 2010. Det norske programmet gjekk over fire år og vart markert
med ei sluttkonferanse i Tromsø i april 2011. For heile perioden
har Kunnskapsdepartementet løyvd om lag 330 mill. kroner til IPY,
dette har finansiert 27 forskingsprosjekt og 22 prosjekt for formidling
og utdanning. To tredelar av forskinga har dreidd seg om klima.
35 av dei internasjonale prosjekta og 16 av dei norske har heilt eller
delvis gått føre seg på Svalbard.
Også andre program i Forskingsrådet løyver midlar
til polarforsking. Viktige program er mellom anna NORKLIMA (Klimaendringar
og konsekvensar for Noreg) der om lag 1/3 av midlane dekkjer polare
problemstillingar, PETROMAKS (Utnytting av petroleumsressursane),
Program for romforsking, Havet og kysten, Miljø 2015 og Aust-Europa-programmet.
Ei mindre satsing under Polaravtala mellom Forskingsrådet og US National
Science Foundation, dekkjer reine arktiske problemstillingar. På
same måten er det skipa ei mindre satsing for å styrkje samarbeidet mellom
Noreg og Russland på Svalbard. I 2010 brukte Forskingsrådet samla
om lag 210 mill. kroner på polarforsking, av dette var ca. 50 mill. kroner
relevant for Svalbard.
For å følgje utviklinga innan den samla polarforskinga,
med særskilt fokus på Svalbard, har NIFU publisert utgreiinga «Norsk
polarforsking – forsking på Svalbard, nr. 8/2008». Kartlegginga
er ei oppfølging av eit tilsvarande prosjekt bygd på data frå 2001.
Kartlegginga samanliknar også norsk forsking med utanlandsk forsking. Utgreiinga
synte at talet på forskardøgn på Svalbard var om lag 30 000, ein
auke på 6 pst. frå 2002. Av desse sto norske forskardøgn for 47 pst.
Noreg er såleis ein dominerande forskingsnasjon på Svalbard. Det
er planlagt å gjennomføre ei ny undersøking i 2011 for å kartleggje den
vidare utviklinga og verknaden av Polaråret og nordområdesatsinga.
Kunnskapsdepartementet finansierer drifta av dei
meteorologiske stasjonane på Bjørnøya og Hopen over Meteorologisk
institutts budsjett. Instituttet har òg flyvêrteneste ved Svalbard lufthamn
på oppdrag frå Avinor.
Kunnskapsdepartementet gav til og med 2010 øyremerkt
statstilskot til barnehagar på Svalbard. Frå 1. januar 2011 vart
løyvingane til drift av barnehagar innlemma i rammetilskottet til kommunane,
og dei øyremerka statstilskota vart avvikla. Midlar til drift av
barnehagar på Svalbard er difor overførte til svalbardbudsjettets
kap 3. Tilskot til Longyearbyen lokalstyre.
Det er ei eiga skattelov for Svalbard. Gjennom lov
29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er dei alminnelege
føresegnene om likningsforvaltning og skatteinnkrevjing i stor grad gjort
gjeldande for Svalbard for inntekt som blir likna.
Med verknad frå og med inntektsåret 2008 vedtok
Stortinget visse endringar i skattesystemet for Svalbard. Endringane
gjer skattesystemet for Svalbard meir tidsmessig og betre tilpassa
det ordinære norske skattesystemet og internasjonale rammevilkår.
Etter endringane er skattesatsen på lønnsinntekt 8 pst. opp til
12 G, og 22 pst. for inntekt over 12 G. I tillegg kjem trygdeavgift
for tilsette som er medlem av den norske folketrygda. Skattesatsen
for alminneleg inntekt på Svalbard (selskaps- og næringsskatt) er
etter endringane 16 pst. Samtidig er det generelle botnfrådraget
i alminneleg inntekt dobla, frå kr 10 000 til kr 20 000. For nærare
omtale av dei einskilde endringane, sjå St.prp. nr. 1 (2007–2008)
Svalbardbudsjettet og St.prp. nr. 1 (2007–2008) Finansdepartementet.
Frå og med inntektsåret 2007 vart det på Svalbard
gitt eit eige Svalbardtillegg i barnetrygda. Det er lagt til grunn
at dette tillegget skal vidareførast for å ivareta omsynet til barnefamiliar på
Svalbard.
I tilknyting til dei endringane som er beskrivne ovanfor,
har ei arbeidsgruppe under leiing av Finansdepartementet mellom
anna sett på praksis for skattlegging ved pendling mellom bustad
på fastlandet og arbeidsstad på Svalbard. I 2010 vart det m.a. vedteke
endringar i reglane for skattlegging av slike pendlarar.
Det vert no arbeidd vidare med justeringar i
skattesystemet for Svalbard for å sikre ei ytterlegare tilpassing
av skattereglane for Svalbard til internasjonale rammevilkår. Sommaren
2011 vart det sendt på høyring forslag til reglar om m.a. endra skattlegging
av investeringar og aktivitet utanfor Svalbard. Etter forslaget
skal selskap med monaleg overskot som ikkje er avkastning av aktivitet
eller investering på Svalbard skattleggjast etter same skattesats
som gjeld på det norske fastlandet (28 pst). Målet med forslaga
er å hindra at det gunstege skattenivået på Svalbard blir utnytta
for å spare skatt på avkastning av investeringar som er gjort utanfor
Svalbard, og som ikkje gir aktivitet og sysselsetting på Svalbard. Høyringsfristen
var 29. august 2011. Forslaga blir følgt opp gjennom lovendringar
i Prop. 1 LS (2010–2011).
Svalbard likningskontor vart etablert i Longyearbyen
i september 1998. I samband med at skatteetaten frå 1. januar 2008
vart organisert i fem regionar, gjekk Svalbard likningskontor over
til å heite Svalbard skattekontor. Likningsnemnda skifta namn til
Svalbard skatteklagenemnd. Funksjonane som fylkesskattekontor og fylkesskattenemnd
for Svalbard er lagt til Troms fylkesskattekontor og Troms fylkesskattenemnd.
Ved forskrift 4. februar 1994 nr. 111 om register over
befolkninga på Svalbard, vart det etablert befolkningsregister for
Svalbard. Frå desember 1999 er befolkningsregisteret administrert
av Svalbard skattekontor. I tillegg til å administrere befolkningsregisteret
og å utføre likning etter lov om skatt til Svalbard, skal skattekontoret
rekne ut kolavgift etter lov 17. juli 1925 nr. 2 om avgift av kull,
jordoljer og andre mineral er og bergarter som utføres fra Svalbard.
Løyvingane til skattekontoret går over svalbardbudsjettet.
Sjå omtale under kap. 22 Likningsforvaltninga for Svalbard.
Telenor ASA tilbyr telenett og teletenester
til Svalbard. Tidlegare gjekk teletrafikken mellom fastlandet og
øygruppa via satellittsamband. Frå januar 2004 har Svalbard fått
samband med fastlandet via fiberkabel. Kabelen er primært etablert
for å betre kommunikasjonen til og frå jordstasjonsverksemda på
Svalbard, men lokalsamfunnet vil òg kunne nytte kapasitet i kabelen. Norsk
Romsenter AS har teke initiativ til og eig kabelen, mens Telenor
er gitt ansvaret for drifta. I revidert nasjonalbudsjett for 2010
vart det løyvd 60 mill. kroner til ein ny fiberoptisk kabel mellom
Ny-Ålesund og Longyearbyen. Dekning av eventuelle meirkostnader
for Telenor ved å tilby samfunnspålagte teletenester for Svalbard er
regulert i ei eiga avtale mellom Telenor og Justisdepartementet.
Posten Noreg AS utfører samfunnspålagte posttenester
på Svalbard. Posten reknar med at tenestene vil gå i balanse. Eit
eventuelt underskot vil bli belasta over ei eventuell løyving til statleg
kjøp av posttenester over Samferdselsdepartementets budsjett.
Avinor AS eig og driv Svalbard lufthamn. Som for
resten av dei bedriftsøkonomisk ulønsame lufthamnene Avinor driv,
blir underskotet dekt inn ved hjelp av overskot frå dei større,
lønsame lufthamnene.
Lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd er gjort gjeldande
for personar som er medlemmer i folketrygda etter lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd § 2-3, og som oppheld seg på Svalbard.
Det vart i 2010 utbetalt barnetrygd til om lag 400 barn busette
på Svalbard. I 2012 er det venta at 7 mill. kroner vil gå til dekning
av utgifter til barnetrygd for busette på Svalbard, av desse er
1,6 mill. kroner svalbardtillegg, over kap. 845 Barnetrygd, post
70 Tilskot.
Helse Nord RHF har «syte for»-ansvar for helsetenestene
på Svalbard. Universitetssjukehuset i Nord-Noreg HF, avdeling Longyearbyen sjukehus,
skal gi nødvendige helsetenester til dei norske busetnadene på øygruppa.
Longyearbyen sjukehus har akuttberedskap 24 timer
i døgnet for skadar og akutte sjukdomar som krev observasjon, diagnostikk
og behandling. I tillegg blir det utført poliklinisk utgreiing og
behandling, i tillegg til enkelte små og mellomstore planlagde kirurgiske
inngrep.
Svalbard kyrkje betener alle som bur på øygruppa.
Forutan den norske busetjinga i Longyearbyen og Ny-Ålesund inkluderer
dette òg befolkninga i Barentsburg, Hornsund og Svea, og dessutan
fangstfolk og andre som overvintrar rundt om på Svalbard. Kyrkja
på Svalbard utfører tenester så som gudstenester, dåp, konfirmasjon,
vigsel, sørgjegudstenester og sjelesorg, i tillegg til anna kyrkjeleg
verksemd utført av prest og kateket.
Statsbygg forvaltar hovuddelen av dei statlege eigedomane
i Longyearbyen, mellom anna Kjell Henriksen-observatoriet, Svalbard
globale frøkvelv, Svalbard forskingspark, Svalbard kyrkje, Sysselmannens
administrasjonsbygning, post- og bankbygningen, fleire lagerbygningar og
111 bustader. Statsbygg forvaltar òg dei meteorologiske stasjonane
på Hopen og Bjørnøya, og Norsk Polarinstitutts forskingsbygning
(Sverdrupstasjonen) i Ny-Ålesund. Alle bustadene vert finansiert
over svalbardbudsjettet, innlemma i husleigeordninga og vert forvalta
under kap. 2445 Statsbygg i statsbudsjettet.
På Kulturdepartementets budsjett for 2012 er
det foreslått avsett midlar til velferdstiltak på Svalbard. Det
blir over kap. 32.0 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskot til tiltak
under Norsk kulturråd, ytt tilskot til kulturtiltak. Norsk kulturråd
forvaltar tilskotet som blir kanalisert gjennom Longyearbyen lokalstyre.
Storleiken på tilskotet blir fastsett av Norsk kulturråd på eit seinare
tidspunkt.
Vidare er det over kap. 326 Språk-, litteratur-
og bibliotekformål, post 78 Ymse faste tiltak, foreslått eit tilskot
på 282 000 kroner til bibliotekteneste på Svalbard i 2012. Longyearbyen lokalstyre,
Kultur- og fritidsforetaket, har driftsansvar for Longyearbyen folkebibliotek,
men Longyearbyen lokalstyre yter tilskot til drifta.
Svalbard museum får i statsbudsjettet for 2012
ei løyving på 1,607 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjettkapittel
328 post 70 Det nasjonale museumsverket. Svalbard museum er eit natur-
og kulturhistorisk museum lokalisert i Svalbard forskingspark i
Longyearbyen. Svalbard museum er innlemma i det nasjonale museumsverket.
Svalbardposten mottek pressestøtte etter reglane i
forskrift om produksjonstilskot til dagspressa. Tilskotet blir rekna
ut etter opplagstala til avisene, og tilskotet det enkelte år blir
ikkje fastsett før i oktober same året. Svalbardposten fekk 180 000
kroner i produksjonstilskot i 2010. Tilskotet for 2011 vil venteleg
bli om lag det same.
Kapittel 5 til Prop. 1 S (2011–2012) Svalbardbudsjettett
gjev oversikt over rekneskapstal for 2010, vedteke budsjett for
2011 og forslag til løyving over svalbardbudsjettet for 2012. Inntektene
er eksklusive tilskotet frå statsbudsjettet.
I del II til proposisjonen er det detaljert
oversikt og omtale av dei enkelte utgifts- og inntektskapitla med
postar i svalbardbudsjettet.
Komiteen viser til
at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i
utenrikspolitikken i årene fremover. Klimaendringer og mulighet
for økt ferdsel i området og planer om oljeutvinning i Barentshavet
skaper behov for økt beredskap på øygruppen og i området rundt.
Komiteen deler regjeringens syn
på målene for Svalbardpolitikken. De innebærer en konsekvent og
håndfast suverenitetshåndhevelse, sikring av ro og stabilitet, overholdelse
av Svalbardtraktaten og bevaring av områdets særegne villmarksnatur.
Et levedyktig og robust Svalbardsamfunn er en forutsetning for å
sikre disse målene. Komiteen vil imidlertid understreke
at Stortinget har lagt til grunn at Svalbardsamfunnet ikke skal utvikles
til et livsløpssamfunn.
Komiteen viser til at koordinering
og oppfølging av politikken overfor Svalbard er en viktig oppgave.
Det interdepartementale polarutvalget spiller en viktig rolle i
den sammenheng.
Likeledes er lovregulering av virksomheten på og
rundt Svalbard viktig. Komiteen har merket seg at
regjeringen blant annet har utvidet virkeområdet for havne- og farvannsloven, konkurranseloven
og statistikkloven til også å omfatte Svalbard.
Komiteen vil understreke Sysselmannens
sentrale rolle og viktigheten av at han sikres tilstrekkelige økonomiske
rammer til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Som leder av rednings-
og beredskapsarbeidet, av politi og påtalemyndighet og miljøvern,
har han et betydelig ansvar. Sysselmannen skal ivareta rollen både
som aktør i det lokale forvaltningsapparatet og som premissleverandør
for utformingen av Svalbardpolitikken.
Komiteen viser at Sysselmannens
driftsbudsjett for 2010 ble vesentlig styrket og at årets budsjett
legger opp til samme nominelle nivå.
Komiteen registrerer også at
regjeringen tar sikte på å styrke helikopterberedskapen på Svalbard
fra 2014 ved å stasjonere to store helikoptere på øygruppa til erstatning
for dagens ordning med et stort og et lite. Videre vurderes en ny
kontrakt for tjenestefartøyet Nordsyssel når denne løper ut i 2012.
Komiteen registrerer at forholdene
legges til rette for at lokaldemokratiet kan fungere i tråd med
intensjonene. Viktige områder for offentlig tjenesteyting ligger
under lokalstyret. Siden opprettelsen i 2002 har lokalstyret utviklet
seg til en viktig medspiller og korrektiv for statlige myndigheter.
For å bidra til å sikre de høye miljømål som
er satt for Svalbard foreslås det avsatt 14,6 millioner kroner til
oppstart av et renseanlegg i Longyearbyen. Komiteen støtter
dette forslaget.
Komiteen har merket seg at budsjettramma
for 2012 foreslås til 293,5 mill. kroner. Dette innebærer en økning
med 26,6 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2011.
Underskuddet på svalbardbudsjettet for 2012 som
er stipulert til 120,7 mill. kroner forslås dekket gjennom et tilskudd
over justisdepartementets budsjett.
Komiteen viser til at Svalbard
også mottar tilskudd fra andre departements budsjetter. Av 132 mill.
kroner over Miljøverndepartementets budsjett, bevilges ca. 88 mill.
kroner til Norsk Polarinstitutt mens 44 mill. kroner fordeles til
Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk mv.
Komiteen er tilfreds med at Miljødepartementet
har fokus på klimaendringene og deres betydning for forvaltningen
av miljøet på Svalbard.
Komiteen viser videre til at
Staten har eierinteresser blant annet i Store norske Spitsbergen Kullkompani
AS, Kings Bay AS og i Svalbard Satellittstasjon.
Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er en
viktig del av nordområdesatsinga. Senteret har oppnådd gode resultater
er en sentral del av kunnskapsplattformen på Svalbard. Komiteen støtter
forslaget om å øke bevilgningen til senteret fra 97,2 mill. kroner
i 2011 til 105,3 mill. kroner i 2012. Komiteen har
heller ingen innvendinger mot nivået på de foreslåtte bevilgninger
til forskningsprogrammet Det internasjonale polaråret, til Svalbard
Integreted Arctic Earth Observing System (SIOS) eller til European
Incoherent Scatter (EISCHAT).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at UNIS og Bydrift Longyearbyen har søkt Justisdepartementet
om forprosjektmidler til CO2-rensing av kull fra kraftverket i Longyearbyen.
Lokalstyret har allerede mottatt midler til å starte rensing av
sot og svovel, men disse medlemmer vil understreke betydningen av
at disse prosjektene vurderes i sammenheng. Prosjektet vil kunne
demonstrere hele CO2-verdikjeden fra
kullet i gruva via forbrenning og rensing i kullkraftverket til
deponering i undergrunnen. Det er bare ett prosjekt til i det europeiske
partnerskapet som kan vise et tilsvarende potensial. UNIS forhandler
sammen med SINTEF om å bli med i et stort EU-prosjekt hvor formålet
er onshore CO2-lagring. Fem lagringssteder
er valgt ut som studieobjekter, og Longyearbyen er et av dem. Prosjektet
skal særlig fokusere på modellering av reservoarer og overvåking
av væskeflyt i undergrunnen, inkludert overvåking av eventuell lekkasje.
Det overordnede målet er å demonstrere at CO2-lagring
er mulig og at det er trygt. Prosjektet har en ramme på 30 mill.
Euro over 5 år. UNIS deltakelse fordrer at man får tilgang til CO2 innen 2–4 år.
Disse medlemmer ønsker å sette
av 5 mill. kroner til forprosjekt for rensing av CO2 fra kullkraftverket
i Longyearbyen. Disse medlemmer viser således til
Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens budsjettinnstilling,
hvor Fremskrittspartiet foreslo at «Kap. 3 Tilskudd til Longyearbyen Lokalstyre,
Post 70 Driftstilskudd», forhøyes med 5 mill. kroner.
Komiteen har ingen
øvrige merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
I
På statsbudsjettet for 2012 bevilges under:
Kap. | Post | Svalbardbudsjettet | Pr. post | Sum kap |
Utgifter |
1 | | Svalbard kyrkje | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 100 000 | 4 100 000 |
2 | | Tilskot til kulturelle formål m.m. | | |
| 70 | Tilskot til velferdsarbeid på Svalbard | 960 000 | 960 000 |
3 | | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | | |
| 70 | Tilskot til Longyearbyen lokalstyre | 126 681 000 | 126 681 000 |
4 | | Tilskot til Svalbard museum | | |
| 70 | Tilskot til Svalbard museum | 10 200 000 | 10 200 000 |
5 | | Sysselmannen (jf. kap. 3005) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 34 844 000 | 34 844 000 |
6 | | Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 3006) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 78 500 000 | 78 500 000 |
7 | | Tilfeldige utgifter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 000 000 | 4 000 000 |
9 | | Kulturminnetiltak | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 162 000 | 2 162 000 |
11 | | Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmeisteren
for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 460 000 | 1 460 000 |
17 | | Refusjon til Norsk Polarinstitutt | | |
| 50 | Refusjon | 3 040 000 | 3 040 000 |
18 | | Navigasjonsinnretningar | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 756 000 | 3 756 000 |
19 | | Statens bygningar på Bjørnøya og Hopen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 6 200 000 | 6 200 000 |
20 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020) | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 582 000 | 10 582 000 |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald,
kan overførast | 4 100 000 | 4 100 000 |
22 | | Likningsforvaltninga for Svalbard | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 930 000 | 2 930 000 |
| | Sum Svalbardbudsjettet | | |
| | Sum departementets utgifter | 293 515 000 | 293 515 000 |
| | | | |
Inntekter |
3005 | | Sysselmannen (jf. kap. 5) | | |
| 1 | Diverse inntekter | 200 000 | 200 000 |
3006 | | Sysselmannens transportteneste (jf. kap. 6) | | |
| 1 | Leigeinntekter | 900 000 | 900 000 |
3020 | | Statens bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20) | | |
| 1 | Inntekter | 3 600 000 | 3 600 000 |
3030 | | Skattar og avgifter | | |
| 70 | Skattar m.m. | 161 000 000 | 161 000 000 |
| 71 | Utførselsavgift | 6 000 000 | 6 000 000 |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift | 1 100 000 | 1 100 000 |
3035 | | Tilskot frå statsbudsjettet | | |
| 70 | Tilskot | 120 715 000 | 120 715 000 |
| | Sum Svalbardbudsjettet | | |
| | Sum departementets inntekter | 293 515 000 | 293 515 000 |
II
§ 1 Bruksområde for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg
utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2012 etter
føresegnene i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingsloven
§ 1, jf. § 2, og lov om skatt til Svalbard § 5-1 første ledd, skal
betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret
2012. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket
og i skattebetalingslova.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:
a) Personleg
skattepliktig og dødsbu:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget
har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt
til staten og kommunane (maksimumssats)
b) Selskap og samanslutning som nemnt i
skatteloven § 2-36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova
kapittel 2:
Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget
har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt
til staten.
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:
a) Inntekt
som blir skattlagt etter svalbardskatteloven § 3-2:
Låg sats: 8 pst.
Høg sats: 22 pst.
b) 28 pst. av den delen av selskapsoverskot
som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstig summen av:
10 gonger kostnadene
til lønn som blir skattlagd ved lønnstrekk
0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg,
fast eigedom og anna realkapital som er på Svalbard ved utgangen
av inntektsåret.
c) Anna inntekt: 16 pst.
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag
i alminneleg inntekt som omfattast av c. på 20 000 kroner.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue
avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner, og inntekt avrundast
nedover til næraste heile 100 kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta
avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i
arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skatteloven § 5-12
fjerde ledd, jf. svalbardskatteloven §§ 3-1 og 3-2, skal vere den
same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.
§ 6 Aksjonær i utlandet
Skatt på utbytte m.m. etter skatteloven § 10-13, jf.
svalbardskatteloven § 3-1, vert ilagd med 20 pst.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet
i 2012 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den
totale løyvinga som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.
IV
Meirinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet
i 2012 kan overskride løyvinga under
V
Meirinntektsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Fornyings-, administrasjons-
og kyrkjedepartementet i 2012 kan overskride løyvinga under
VI
For budsjettåret 2012 skal det
svarast avgift til statskassa av kol som blir utført frå Svalbard,
etter følgjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna,
0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000
tonna.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 30. november 2011
Ine M. Eriksen Søreide |
Tore Nordtun |
leder |
ordfører |