3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 1 fra komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 6 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til kr 5 057 283 000, som er det nettobeløpet som er vedtatt for dette rammeområdet ved behandlingen av Innst. 2 S (2011–2012). Nettobeløpet er sammenfallende med regjeringens forslag i Prop. 1 S (2011–2012). Se tabell 1.

Komiteen viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da disse fraksjoners respektive opplegg for disponering av ramme 1 avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 1. Det vises til Innst. 2 S (2011–2012) hvor de alternative budsjettforslagene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framgår. Der hvor disse avviker fra Prop. 1 S (2011–2012), vil dette bli omtalt under det enkelte kapittel i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot flertallets forslag til vedtak om bevilgninger under ramme 1.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den vellykkede økningen i bruk av Min ID og e-ID. Tilgjengeliggjøring av offentlige tjenester på Internett, samt elektronisk saksbehandling er avgjørende for en enklere, mer tilgjengelig og bedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full elektronisk utbredelse. Flertallet vil be regjeringen sørge for at statlige virksomheter ved inngåelse av nye leie-kontrakter, legger vekt på alternativer til fossil oppvarming og energibruk. Flertallet vil be regjeringen gjennomføre tiltak som kan sikre at det offentlige kan gå foran i å sikre utbredelse av el-biler og andre lavutslippsbiler.

Flertallet viser til at lærlingeordningen er en helt sentral del av den videregående opplæringen, og at alle har rett til en fullført videregående opplæring. Lærlingeordningen i Norge er et partnerskap mellom de offentlige opplæringsmyndigheter og arbeidsgiverne, hvor arbeidsgiverne har en forpliktelse til å sikre tilstrekkelig antall lærlingeplasser.

Å legge til rette for at tilstrekkelig mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider er helt sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig fagkompetanse. Dette har nasjonen og arbeidsgivere i de aktuelle sektorer felles interesse av, og må derfor samarbeide om å finne gode løsninger for dette.

Flertallet viser til flertallsmerknad i Innst. 12 S (2011–2012) kap. 225 post 70.

Arbeidsgivere i offentlig sektor har en særlig forpliktelse med hensyn til å tilby lærlingeplasser. For å øke gjennomføringen i videregående opplæring og sikre at ung arbeidskraft får fotfeste i arbeidslivet, har det i de siste årene vært et kontinuerlig fokus på behovet for flere lærlingeplasser. Før innføringen av Reform 94 forpliktet partene seg til å opprette et tilstrekkelig antall lærlingeplasser (gjennom den såkalte «samfunnskontrakten» som da ble inngått). Regjeringen er også forpliktet i sin politiske plattform til å forsterke samarbeidet med partene i arbeidslivet for å få nok lærlingeplasser og stille krav til offentlige virksomheter om å ta inn lærlinger. Det vises til arbeidet med å fornye samfunnskontrakten i regi av Kunnskapsdepartementet.

For å styrke statlige viksomheters forpliktelse og ansvar i lærlingearbeidet bestemte regjeringen seg i vår for å øke antallet lærlingeplasser med 10 pst. innen utgangen av 2012.

Flertallet forventer at staten gjennom sin virksomhet og styringssignaler til underliggende etater tar sitt ansvar ved at det stilles krav til at antall lærlingeplasser økes og at dette gjenspeiles i de eksisterende årlige rapporteringene. Flertallet viser også til handlingsrommet som ligger i forskrift om offentlige anskaffelser i § 3-11 tredje ledd:

«For arbeid som skal utføres i Norge, kan oppdragsgiver sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning. Slik betingelse kan likevel kun settes dersom det er klart definert behov for lærlingeplasser i den aktuelle bransje.»

3.2.2 Generelle merknader fra Fremskritts-partiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere og effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke den enkelte innbyggers innflytelse og frihet, samt å redusere det offentliges utgifter.

Disse medlemmer ønsker å etablere en ny forvaltningsstruktur med bare to folkevalgte nivåer, stat og kommune, og vil vise til disse medlemmers merknader og forslag fremmet under pkt. 2.3.

Disse medlemmer mener at dagens ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves av byråkrater hos fylkesmannen er uakseptabel og må på sikt erstattes av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens vedtak, og at fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort sikt bør begrenses til legalitetskontroll.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdomstol.»

Disse medlemmer mener det må være et sentralt mål å redusere størrelsen på offentlig forvaltning. Disse medlemmer ser på det stadig voksende byråkratiet som en fare for det norske demokratiet, på grunn av den uoversiktlighet som eksisterer i forvaltningen. Disse medlemmer er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og konkurransestimulering, og at det må foreligge en særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sitt forslag om uavhengig revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007) og forslaget om nøytral merverdiavgift i Dokument nr. 8:84 (2006–2007).

Disse medlemmer ønsker å reformere statens bygge- og eiendomsvirksomhet, og mener at det er unødvendig at staten, gjennom Statsbygg, er en betydelig eier av eiendommer og bygg, og mener tvert imot at dette er en oppgave som private aktører i det frie markedet både kan gjøre rimeligere og bedre. Disse medlemmer ønsker derfor å sette i gang et storstilt nedsalg av statlig eiendomsmasse, og har budsjettert med 4 mrd. kroner i salgsinntekter i 2012 i partiets alternative statsbudsjett for 2012.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en fullstendig gjennomgang av all bygnings- og eiendomsmasse med tanke på salg og fremme forslag i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012 om salg av statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012»

Disse medlemmer ønsker en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Avskrivningsregler vil i større grad synliggjøre verditap som følge av manglende kommunal reinvestering.

Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:18 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at bruken av MinID og e-ID har økt, og viser at tilgjengeligheten på offentlige tjenester på Internett og elektronisk saksbehandling er med på å forenkle, tilgjengeliggjøre og forbedre offentlig sektor. En høy utbredelse av brukere med tilgang til fjerde nivå e-ID-løsninger er avgjørende for at de tjenestene som behandler sensitiv informasjon, skal få full utrulling. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass et nasjonalt identitetskort med e-ID-løsning. Disse medlemmer understreker likevel behovet for å øke sikkerheten ved bruk for å forhindre ID-tyveri. Disse medlemmer registrerer med uro at tilgjengeligheten til enkeltmenneskers personnummer og andre personopplysninger ikke synes å bli forvaltet med den grad av sikkerhet og diskresjon man skulle kunne ønske seg. E-løsninger som er tiltenkt benyttet mellom borgeren og offentlig forvaltning bør for fremtiden få et større sikkerhetsfokus.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 25 (2008–2009) der det heter at om virksomheter skal lokaliseres i Oslo, bør en vurdere å lokalisere virksomheten i Groruddalen eller Indre Oslo Øst. Disse medlemmer mener lokalisering av virksomheter i Oslo i første omgang må ses i helhetsperspektiv, der man vektlegger den enkelte virksomhets behov og ønsker, samt at dette også i en del tilfeller er spørsmål av lokalpolitisk art, og at man dermed må utøve forsiktighet i forhold til å overstyre lokaldemokratiet i slike saker. Disse medlemmer mener det er lite heldig om bydelsgrensene i Oslo kommune skal legge begrensninger for enhver lokalisering av virksomheter i Oslo. Disse medlemmer har merket seg at tidligere avgitte løfter i enkeltsaker ikke er blitt innfridd av regjeringspartiene.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en stor offentlig sektor ofte kan bli et hinder hvor bare de mest ressurssterke finner frem. Høyre vil forenkle regelverk, samordne tjenester, målrette velferdstilbud og redusere byråkrati for å styrke kvaliteten og gjøre hindrene så små som mulig – brukerne skal stå i sentrum.

Disse medlemmer mener fylkesmennenes oppgaver må begrenses til lovlighetskontroll, tilsyn og beredskapsarbeid. Det er flere tilsyn og direktorat som kan ivareta store deler av de oppgavene som fylkesmannen i dag har ansvaret for. Teknologiske muligheter og bedret tilgang på informasjon gjør også at fylkesmennenes aktiviteter kan reduseres.

Disse medlemmer viser til at det kommunale selvstyret i Norge står rettslig svakt, og i praksis uthules stadig mer gjennom statlig styring og kontroll. De fleste europeiske land har i dag særskilte forvaltningsdomstoler eller lignende ordninger som kan løse tvister mellom staten og kommunene. I Norge sitter derimot staten på begge sider av forhandlingsbordet. I Norge finnes det enkelte særdomstoler (f.eks. arbeidsretten, jordskifteretter, skjønnsretter etter plan- og bygningsloven ved siden av de alminnelige domstolene.) En særdomstol kan defineres som en institusjon utenom de alminnelige domstoler som er tillagt dommerfunksjoner på et avgrenset rettsområde, og som i domstolloven eller i annen lov er betegnet som domstol. Konstitusjonelt er det uproblematisk å innrette særdomstoler med sikte på forvaltningsapparatet. Saker for domstollignende organer kan reises nokså uformelt, og saksbehandlingen innebærer som regel at partene taper lite tid, krefter og penger. I dagens norske rettssystem er domstollignende forvaltningsorganer dessverre underlagt ulike og til dels uklare prosessregler.

Disse medlemmer understreker at situasjonen i dag er den at dersom hensynet til det kommunale selvstyret skal tas på alvor, må det norske systemet oppgraderes.

Disse medlemmer mener det er på høy tid at en tvisteløsningsordning innføres. Vi har flere slike her i landet, men ingen som behandler konflikter mellom statsforvaltningen og kommunene.

Disse medlemmer ønsker derfor å etablere en uavhengig rettsinnstans som med bindende virkning kan løse konkrete tvister mellom kommune og stat i forvaltningssaker.

Disse medlemmer mener lite skjer når det gjelder å effektivisere og forbedre forvaltningen av statens eiendomsmasse. Regjeringen Bondevik II påbegynte dette, men lite er skjedd i etterkant.

Disse medlemmer registrerer få initiativ fra regjeringen i spørsmålet om modernisering av offentlig sektor. Til tross for at regjeringen har styrt landet under en historisk opptur med nærmest ubegrenset tilgang til økonomiske ressurser, er lite prioritert til arbeidet med å sette Norge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Disse medlemmer merker seg at det under regjeringen Stoltenberg II sin tid var en sterk vekst i det offentlige byråkratiet, og mener at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må utvikle en mer offensiv politikk for å effektivisere statens drift, både når det gjelder administrasjon og offentlige anskaffelser.

3.2.4 Generelle merknader fra Kristelig Folkepar-ti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at effektivisering, fornying og modernisering av offentlig sektor er avgjørende for å sikre velferden for enkeltmennesket og for å forvalte fellesskapets ressurser på en god måte. Utgangspunktet for fornyingsarbeidet må være å sikre en god og verdig velferd for kommende generasjoner og å ta på alvor de store utfordringer befolkningsutviklingen gir oss. Høyere levealder og lavere fødselstall fører til at antall eldre øker i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder. Effektivisering, omstilling og fornying er helt nødvendig for å sikre nok arbeidskraft innenfor viktige velferdsområder i årene framover.

Under regjeringen Stoltenberg II har det vært en sterk vekst i det offentlige byråkratiet. Dette medlem mener at det er viktig til enhver tid å ha en kritisk innstilling til et voksende byråkrati. Dette medlem mener det må være et politisk mål å jobbe for et enklere, mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Tabell 1. Sammenlikning av regjeringens forslag på rammeområde 1 med de alternative budsjettene fra Fremskritts-partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Bare poster med avvik er med. Avvikstall i parentes. Tall i 1 000 kroner.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte kapitlen-e under rammeområde 1

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S (2011–2012).

Kapitler under Finansdepartementet

3.3.1 Kap. 20 Statsministerens kontor

Forslag 2012: kr 104 800 000. Saldert budsjett 2011: kr 83 900 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsministerens kontor med 24,9 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 er redusert med 9,280 mill. kroner.

3.3.2 Kap. 21 Statsrådet

Forslag 2012: kr 139 000 000. Saldert budsjett 2011: kr 137 800 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statsrådet med 0,9 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne budsjettposten er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 13,910 mill. kroner.

Kapitler under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3.3.3 Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Forslag 2012: kr 230 917 000. Saldert budsjett 2011: kr 250 474 000.

3.3.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med 7,8 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener dette er et steg i riktig retning, er disse medlemmer overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer mener Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet må være et forbilde når det gjelder produktivitet og effektivitet i offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til at denne posten er redusert med 10 pst. i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at denne posten på denne bakgrunn er redusert med 18 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker en mer effektiv statsforvaltning. Disse medlemmer er positive til at driftsutgiftene reduseres noe, men mener likevel det er viktig at departementet viser større evne til effektivisering og fornyelse. Disse medlemmer viser til at post 1 derfor er redusert med 10 mill. kroner i Høyres alternative statsbudsjett for 2012.

3.3.3.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 21 på denne bakgrunn er redusert med 3,275 mill. kroner.

3.3.3.3 Post 22 Forskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten derfor er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 21 på denne bakgrunn er redusert med 2,0 mill. kroner.

3.3.4 Kap. 1503 Midler til opplæring og utviklin-g av tillitsvalgte

Forslag 2012: kr 144 693 000. Saldert budsjett 2011: kr 136 462 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke denne budsjettposten med 6 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at fagforeningene selv bør dekke en større del av kostnadene som er tiltenkt dekket over denne posten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er redusert med drøyt 50 pst. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 70 er redusert med 72,482 mill. kroner.

3.3.5 Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

Forslag 2012: kr 1 513 337 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 468 384 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,1 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til tidligere forslag om på sikt å erstatte fylkesmannsembetene med en nasjonal forvaltningsdomstol som skal overta den legalitetskontroll som i dag tilligger fylkesmannen, og at andre tilsynsoppgaver tilbakeføres til oppdragsgivende departement. Disse medlemmer legger til grunn en utfasing av fylkesmannsembetene i løpet av en 4-årsperiode. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 1 er redusert med drøyt 26 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 70 på denne bakgrunn er redusert med 350 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fylkesmannsembetene bruker mye ressurser på overprøving av fremtidsrettede lokalpolitiske vedtak i plan- og bygningsloven, og frykter at dette vil øke ytterligere i omfang som en konsekvens av den nye og mer restriktive plan- og bygningsloven. Disse medlemmer mener fylkesmennenes mandat heller burde være å konsentrere ressursene til lovlighetskontroll og rettssikkerhetsoppgaver. Disse medlemmer viser til Dokument 8:32 S (2011–2012) fra Høyre om opprettelsen av et uavhengig tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune.

Disse medlemmer har registrert en voldsom økning i offentlig administrasjon de siste årene. Disse medlemmer mener det er grunn til å se nærmere på ressursbruken i offentlig sektor, både når det gjelder personell og måten den drives og organiseres på.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der fylkesmannens rammer er redusert med 250 mill. kroner.

3.3.6 Kap. 1520 Departementenes servicesenter

Forslag 2012: kr 624 442 000. Saldert budsjett 2011: kr 482 007 000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Departementenes servicesenter etter terrorangrepet 22. juli har fått nye oppgaver, særlig knyttet til vakthold og sikring av regjeringskvartalet. Flertallet vil understreke viktigheten av at servicesenteret har ressurser til å ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, også nå som departementene er spredt på flere steder. Det er viktig at alle ansatte og besøkende er og opplever seg som trygge. Flertallet har merket seg at regjeringen på denne bakgrunn har foreslått en styrking av servicesenterets driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 29,6 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse i forhold til tjenester som utføres i offentlig sektor og har en etablert politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt finansie-ring og utfordringsrett. Disse medlemmer mener kommersielle oppgaver i regjeringsapparatet og som ikke omfatter tilgang til gradert informasjon eller materiell, i mye større grad bør konkurranseutsettes.

Disse medlemmer mener det bør finnes rom til å ta ut effektiviseringsgevinster i dette budsjettkapitlet, men forutsetter at disse ikke går på bekostning av nødvendige investeringer og drift som følge av terroranslaget mot regjeringskvartalet 22. juli.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der postene 1 og 22 er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er redusert med 46,912 mill. kroner og post 22 med 8,347 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementene bør gå foran når det gjelder å drive effektiv anskaffelses- og innkjøpspolitikk. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 der det på denne bakgrunn er kuttet 30 mill. kroner.

3.3.7 Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

Forslag 2012: kr 366 160 000. Saldert budsjett 2011: kr 358 755 000.

Komiteen merker seg at regjeringen har hatt rekommandasjonene fra Europarådets antikorrupsjonsgruppe (GRECO) ute på høring. GRECO har gitt Norge endelig frist til februar 2012 med å innarbeide følgende rekommandasjoner i lovgivningen:

• 1. i) at partiorganisasjonene pålegges å avgi årlige rapporter om utgifter, i tillegg til dagens ordning med inntektsregnskaper, ii) at partiorganisasjonene plikter å sende inn informasjon om eiendeler og gjeld i høvelig grad, iii) at det etableres et standardisert skjema (med tilhørende retningslinjer, hvis nødvendig) for utarbeidelsen av denne informasjonen

• 2. at det utarbeides nærmere retningslinjer vedrørende rapporteringene av ikke-monetære gaver i tillegg til begrepet «politiske avtaler» som kreves innrapportert iht partiloven

• 3. at det vurderes innført plikt til å rapportere mottatte inntekter og påløpte utgifter i forbindelse med valgkamper

• 4. at det etableres klare regler for å sikre nødvendig uavhengighet for revisorer som reviderer regnskaper til politiske partier

• 5. at det sørges for passende, uavhengig monitorering av partifinansieringen, inkludert valgkampanjer, i samsvar med Artikkel 14 i Rec 2003/4

• 6. at det innføres hensiktsmessige, fleksible sanksjoner for alle typer brudd på partiloven, i tillegg til dagens sanksjoner

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at de vil legge frem en lovproposisjon om saken. Komiteen har ingen øvrige merknader til regjeringens forslag.

3.3.8 Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

Forslag 2012: kr 296 603 000. Saldert budsjett 2011: kr 287 382 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Statskonsult bør skilles ut fra Direktoratet for forvaltning og IKT og omdannes til et statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, slik det var fra 1. januar 2004 og frem til den rød-grønne regjeringen reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skille ut Statskonsult fra Direktoratet for forvaltning og IKT som et eget selskap og selge dette»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 3,2 pst. i 2012. Disse medlemmer er overbevist om at det er et betydelig effektiviseringspotensial i offentlig forvaltning. Disse medlemmer mener det er viktig å hente ut denne effektiviseringsgevinsten slik at disse midlene kan nyttes på en bedre måte til innbyggernes beste.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012 der post 1 er redusert med 10 pst. i forhold til regjeringens forslag. På denne bakgrunn er post 1 redusert med 15,695 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et betydelig effektiviseringspotensial innen offentlig forvaltning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der post 1 reduseres med 30 mill. kroner.

3.3.9 Kap. 1570 Datatilsynet

Forslag 2012: kr 35 014 000. Saldert budsjett 2011: kr 32 051 000.

Komiteen minner om at lagringen av personopplysninger ikke styres utelukkende av hva som er hensiktsmessig fra et sektorsynspunkt, for eksempel administrative fordeler for en etat. Lagring av personlige opplysninger er ikke berettiget hvis det ikke klart kan dokumenteres at lagringen er nødvendig, at den er formålstjenlig veid opp mot kravet til proporsjonalitet. I proporsjonalitetsvurderingen ligger en vurdering av hvilken nytte man har av at opplysningene lagres, og ut fra hvor stort inngrep lagringen representerer. Graden av hvor personlige opplysningene er, og det potensielle skadeomfang hvis de kommer på avveie, påvirker også proporsjonalitetsvurderingen.

Komiteen viser til at ny teknologi gjør det mulig å samle inn og lagre stadig flere opplysninger om den enkelte. Innsamling og lagring av opplysninger øker samtidig mulighetene for feil og misbruk. Komiteen er derfor opptatt av å styrke og videreutvikle Datatilsynets rolle som ombud og tilsynsetat for personvernet og har i denne sammenheng merket seg evalueringen av Datatilsynet som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) nylig gjennomførte (Difi Rapport 2011:8). Flere av informantene i eva-lue-ringen mener Datatilsynets saksbehandlingsarbeid kan effektiviseres. Komiteen har særlig merket seg at Difi anbefaler en bedre avveiing av oppgaver og ressurser og etterlyser mer bruk av «selvbetjeningsløsninger», samt behovet for at Datatilsynet har sektorkompetanse som kan matche virksomhetene de skal føre tilsyn med.

Komiteen har merket seg de gode erfaringene med og bl.a. Barneombudets engasjement for tjenesten Slettmeg.no. Prøveprosjektet Slettmeg.no har bistått enkeltpersoner med råd og praktisk bistand ved personvernkrenkelser på nettet. Komiteen er særlig opptatt av barn og unges personvern, og mener dette må gis prioritet. Komiteen ber regjeringen sikre at Slettmeg.no videreføres.

I tillegg registrerer komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, So-sia-listisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at Datatilsynet i dag prioriterer hele 22 fokusområder. Etter flertallets syn vil en tydeligere prioritering og mer fokusert innsats på noen områder være formålstjenlig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 9,2 pst. i 2012. Selv om disse medlemmer mener at dette er et steg i riktig retning, er disse medlemmer ikke sikker på at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener det bør settes mer fokus på informasjonssikkerhet og hvordan denne forvaltes i offentlig sektor. Det er fremkommet urovekkende informasjon i forhold til tilgang til gradert informasjon og for mange som har tilgangsrettigheter som ikke er under god nok kontroll.

Disse medlemmer mener Datatilsynet derfor bør tilføres ytterligere midler som et ledd i en nasjonal plan om å bedre informasjonssikkerheten, samt opprettholde tjenesten Slettmeg.no, i tillegg til de oppgaver som er tiltenkt overført som følge av EUs datalagringsdirektiv og politiregisteret.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der kap. 1570, post 1 er forhøyet med 14,3 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at på denne bakgrunn er post 1 forhøyet med 5 mill. kroner i det alternative statsbudsjettet for 2012.

3.3.10 Kap. 1571 Personvernnemnda

Forslag 2012: kr 1 773 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 742 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Personvernnemnda behandler klager over vedtak truffet av Datatilsynet. Komiteen legger til grunn at Personvernnemnda kan utøve sin virksomhet også ved noe økt pågang innenfor rammen av den foreslåtte bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen foreslår å øke dette budsjettkapitlet med 1,8 pst. i 2012. Disse medlemmer er ikke overbevist om at dette er tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener Personvernnemnda i tiden som kommer, kommer til å få flere saker til behandling og at dette bør hensyntas i større grad i budsjettet. Ettersom Datatilsynet øker antallet kontroller og tilsyn, synes det naturlig at antallet saker hos Personvernnemnda vil øke, og dermed også kostnadene.

Derfor viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der denne posten er forhøyet med 16,9 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 1 på denne bakgrunn er forhøyet med 0,3 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

3.3.11 Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieord-ningen

Forslag 2012: kr 548 840 000. Saldert budsjett 2011: kr 610 100 000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten, direkte eller indirekte gjennom forskjellige offentlige institusjoner, eier en stor bygningsmasse. Ved bevilgning av driftsstøtte til for eksempel universiteter og sykehus bør det vurderes å innføre en kapitalavkastningsmodell. I dette ligger at den angjeldende institusjon som har ansvaret for drift i egne bygg, får balansert og avskrevet kapitalen som skal ta høyde for kapitalslit. Dette må inngå i regnskapene som grunnlag for et aktivt vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til innspill fra fagmiljøene, som påpeker at økningene i bevilgningene til byggeprosjekter ved universiteter og høyskoler er altfor liten. Startbevilgninger og støtte til bygg under oppføring må økes.

Disse medlemmer vil gi tilskudd til oppgradering av hovedbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hovedbygningen ved UMB er en gammel og tradisjonsrik bygning. Samtidig har UMB store ambisjoner, og tilbyr en rekke fremtidsrettede og viktige studieområder. Dette krever en oppgradert bygningsmasse. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der det er bevilget 30 mill. kroner til UMB.

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger. UiS tilbyr en rekke etterspurte studieretninger, og opplever stadig økning i studentantallet. Disse medlemmer viser til at det derfor er bevilget 47 mill. kroner til UiS i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer vil også vise til ingeniør- og teknologiutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Disse opplever en stadig økning, og behovet for et nytt teknologibygg er prekært. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor det er bevilget 40 mill. kroner til Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der kap. 1580, post 31 derfor er forhøyet med 390 pst. i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at post 31 på denne bakgrunn er forhøyet med 117,0 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer ønsker primært å redusere statens innkjøp av kunst betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan brukes til utsmykning av offentlige bygg. Disse medlemmer viser til at et samlet storting ved behandlingen av Dokument nr. 8:98 (2002–2003) vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter, for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og kulturgjenstander.»

Disse medlemmer mener at med en ordning for utlån/utleie fra det offentlige på plass, bør også offentlige virksomheter i større grad basere seg på lån/leie, enn kostbare innkjøp slik som i dag. Disse medlemmer mener det brukes for mye penger på kunstnerisk utsmykning av offentlige bygninger, og er av den oppfatning at kulturlivet blomstrer best når det private initiativ er drivkraften. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 der post 36 er fjernet i sin helhet. Disse medlemmer viser at post 36 på denne bakgrunn er redusert med 13,84 mill. kroner.

3.3.12 Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formå-l

Forslag 2012: kr 84 052 000. Saldert budsjett 2011: kr 58 328 000.

Komiteen merker seg at i 2012 er rehabiliteringen av taket på Det kongelige slott en prioritert oppgave, arbeidet startet første halvår 2011 og er planlagt avsluttet andre halvår 2012. Komiteen har ingen øvrige merknader, og slutter seg til regjeringens forslag.

3.3.13 Kap. 2445 Statsbygg

Forslag 2012: kr 2 089 276 000. Saldert budsjett 2011: kr 1 987 061 000.

Komiteen konstaterer at Statsbygg, som statlig byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler, kan bidra vesentlig til å redusere energiforbruket i Norge gjennom valg av energitekniske løsninger for nybygg og ved gjennomføring av energieffektiviseringstiltak. Komiteen ber regjeringen sikre at Statsbyggs erfaring og kompetanse på dette området tilflyter øvrige offentlige byggherrer, slik at energibruken fra statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet reduseres ytterligere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at statlig virksomhet har langt å gå før bruken av fossilt brennstoff til oppvarming er fjernet. Flertallet mener derfor at regjeringen så snart som mulig må sørge for at statlig eide bygninger som hovedregel tilkoples fjernvarmenett der det finnes. I tillegg vil flertallet be regjeringen pålegge underliggende virksomheter å utarbeide en gjennomføringsplan for å sørge for at alle statlig eide bygninger raskest mulig skal gå vekk fra fossil oppvarming. I denne anledning må regjeringen be virksomhetene om å gå i dialog med stedskommunen for å se om dette vil kunne utløse fjernvarmeinvesteringer.

Flertallet vil også be regjeringen vurdere hvordan tiltak for energieffektivisering bedre kan ivaretas når beslutninger om statlige investeringer skal tas. Flertallet vil vise til erfaringer fra det nye kommunehuset på Nesodden som av utbyggerne anslås å ikke ha en merkostnad å bygge, men med betydelige innsparinger til energi over byggets levetid.

Flertallet vil be om at det vurderes om staten i ett av sine byggeprosjekter gjennomfører oppføring av et bygg med tilnærmet 0-forbruk av energi, som modellbygg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Statsbygg forvalter inntektsgivende og ikke-inntektsgivende eiendommer for flere titalls mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at mange av disse eiendommene har en balanseført verdi på bare en brøkdel av markedsverdien, og mener derfor det vil være uproblematisk å selge statlige eiendommer for 4 mrd. kroner i 2012, og viser til at dette er lagt inn i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser til sitt forslag i denne innstillingens kapittel 3.2.2.