5.1 Regjeringens forslag fordelt på budsjettkapitler og poster i rammeområde 23

5.2 Kap. 5611 Aksjer i NSB AS – utbytte (post 85)

5.2.1 Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for NSB AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på konsernnivå. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra NSB AS på 146,5 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). I 2012 foreslås det budsjettert med et utbytte fra NSB AS på 76 mill. kroner Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2012.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at NSB står overfor store investeringer i blant annet 50 nye togsett (Stadler FLIRT), og at Ruteplan 2012 er betydelig forsinket. Disse medlemmer mener at det i en slik situasjon er feil av regjeringen å budsjettere med 76 mill. kroner i utbytte fra NSB AS, og vil derfor gå imot regjeringens forslag om utbytte fra NSB i 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at NSB har behov for å sitte igjen med mer av overskuddet enn det regjeringen legger opp til, og foreslår å redusere utbyttet med 26 mill. kroner.

5.3 Kap. 5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS (post 85)

5.3.1 Sammendrag

Avkastningskravet for Kommunalbanken fastsettes for en periode på tre år. For perioden 2010–2012 er avkastningskravet satt til 10 pst. Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Et avkastningskrav på 10 pst. er i godt samsvar med avkastningen Kommunalbanken AS har hatt de siste årene. Kravet er stilt i forhold til den avkastningen selskapet har etter skatt på egenkapitalen.

Aksjeutbytte settes til en gitt andel av den verdijusterte egenkapitalen, maksimalt 75 pst. av årsresultatet etter skatt. Prosentsatsen bør utgjøre om lag halvparten av det normerte avkastningskravet.

Kommunalbanken AS hadde et resultat etter skatt for 2010 på 741 mill. kroner. Utbytte for regnskapsåret 2010, som utbetales i 2011, var 164,7 mill. kroner.

Utbytte for 2011, som bevilges på statsbudsjettet 2012, foreslås satt til 194 mill. kroner. Bevilgningsforslaget bygger på gjeldende avkastningskrav og retningslinjer for aksjeutbytte.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.4 Kap. 5618 Aksjer i Posten Norge AS – utbytte (post 85)

5.4.1 Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for Posten Norge AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 138 mill. kr fra Posten, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Posten på 156 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på selskapets generalforsamling i 2012.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Posten Norge AS til 75 pst., tilsvarende en økning på 78 mill. kroner.

5.5 Kap. 5622 Aksjer i Avinor AS – utbytte (post 85)

Gjeldende utbyttepolitikk for Avinor AS innebærer et forventet utbytte på 50 pst. av årsresultatet i konsernet etter skatt. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med denne utbyttepolitikken tatt ut et utbytte på 504 mill. kr fra Avinor, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). Det foreslås budsjettert med et utbytte fra Avinor på 502 mill. kr i 2012. Endelig utbytte fastsettes på generalforsamlingen.

5.5.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittskrittspartiet viser til at flyrutene i Norge er av avgjørende betydning for mobilitet i befolkningen og at flyrutene er det eneste landsdekkende kollektivtilbudet. Disse medlemmer viser til høringsuttalelsen fra NHO Luftfart til transport- og kommunikasjonskomiteen av 18. oktober 2011 til statsbudsjettet for 2012, der NHO Luftfart er sterkt kritisk til regjeringens forslag om å ta utbytte fra Avinor. Viktige investeringstiltak inkluderer terminal T2 på Gardermoen, utbygging av terminalfasiliteter på Flesland og utvikling av flyplassen på Værnes. Avinor har nådd maksimalt tillatt låneramme etter vedtektene, og er avhengig av egenfinansiering for å få prosjekter på plass. Disse medlemmer ønsker derfor i motsetning til regjeringen å ikke ta utbytte fra Avinor på 502 mill. kroner i 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke utbytteprosenten i Avinor AS til 60 pst., tilsvarende en økning på 100 mill. kroner.

5.6 Kap. 5623 Aksjer i Baneservice AS – utbytte (post 85)

5.6.1 Sammendrag

Gjeldende utbyttepolitikk for Baneservice AS innebærer en forventning om 50 pst. utbytte av årsresultatet etter skatt på konsernnivå. For regnskapsåret 2010 ble det i tråd med gjeldende utbyttepolitikk tatt ut et utbytte fra Baneservice AS på 2,2 mill. kr, jf. Prop. 120 S/Innst. 420 S (2010–2011). I 2012 foreslås det budsjettert med 5,3 mill. kr i utbytte fra Baneservice AS. Endelig utbytte fastsettes av selskapets generalforsamling våren 2012.

5.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til følgende merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 392 S (2010–2011) til Eierskapsmeldingen Meld. St. 13 (2010 – 2011):

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er mest ryddig av staten å unngå dobbeltroller som bestiller og utfører av tjenester samtidig som man er forvaltnings- og tilsynsmyndighet, og viser dessuten til at selskapet opererer i et marked hvor det er private aktører.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.'»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget gir regjeringen fullmakt til å avhende eierskapet i Baneservice AS.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke tok utbytte fra Baneservice AS i 2010 og 2009, og mener at dette var klokt. Disse medlemmer ønsker å redusere utbyttet med 5,3 mill. kroner slik at selskapet kan bli attraktivt for oppkjøp, jf. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

5.7 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge (post 80, 81, 85, 86 og 87)

5.7.1 Sammendrag

Vedrørende 2011

Ved St.vedt. 17. juni 2011 ble post 86 ble redusert med 1,9 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Post 80 Renter på lån fra statskassen

Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med samme løpetid for å finansiere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Til sammen foreslås en bevilgning på 490 mill. kroner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2012.

Post 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen

Renten på innlån fra statskassen for å finansiere Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåneordningen følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. Ordningens administrasjonskostnader dekkes innenfor rentemarginen. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto rentemargin for regnskapsåret 2011 foreslås budsjettert med 3 mill. kroner i 2012. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.

Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen

Staten tar utbytte fra ordningen da den drives på kommersielle vilkår. Utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året, multiplisert med ordningens innskuddskapital på 619,8 mill. kroner. Innlånsrenten beregnes på bakgrunn av renten på femårs statsobligasjoner. Utbyttet i 2011, som kommer til utbetaling i 2012, er anslått til 15 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.

Post 86 Utbytte fra investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner i utbytte fra de to fondene for regnskapsåret 2011 med utbetaling i 2012. Beløpet er basert på anslåtte renteinntekter da man ikke forventer realisering av investeringer i 2011. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2012.

Post 87 Utbytte Investinor AS

Ifølge retningslinene for utøving av eierskapet i Investinor AS skal utbyttet fastsettes til 75 pst. av årsresultatet, avgrenset oppad til innskuddskapitalen multiplisert med rentesatsen på statens kapital. Rentesatsen for statens kapital skal være lik den gjennomsnittlige renten på femårs statsobligasjonslån.

I 2009 fikk Investinor AS et resultat etter skatt på 51 mill. kroner, som følge av finansielle plasseringer. Utbytte i 2009 utgjorde ut fra dette 38,3 mill. kroner. Det ble utbetalt i 2010. Etter nærmere gjennomgang av aksjeloven bør det legges til grunn at utbytte i datterselskapet Investinor AS overføres til morselskapet Innovasjon Norge i etterfølgende år, og at utbytte først overføres til statskassen i påfølgende år etter at det har vært behandlet av Innovasjon Norges foretaksmøte. Det er ikke grunnlag for utbytte fra Investinor AS i 2010, jf. omtale under kap. 2421, post 96. Dermed blir det ikke aktuelt med utbytte til staten i 2012.

5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.8 Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet (post 85 og 86)

5.8.1 Sammendrag

Post 85 Statens overskuddsandel

Statens andel i 2011 av driftsoverskuddet i Vinmonopolet er fastsatt til 50 pst. av resultatet i 2010, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under denne posten i 2012 fastsettes til 50 pst. av resultatet i 2011, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift, jf. romertallsvedtak V nr. 4. Statens andel av overskuddet i Vinmonopolet er på bakgrunn av budsjettert resultat i 2011 og en andel av overskuddet på 50 pst., anslått til 39,2 mill. kroner. Dersom resultatet for 2011 blir større enn anslått, blir inntektene under post 85 for 2012 høyere enn 39,2 mill. kroner. Tilsvarende blir inntekten mindre dersom resultatet blir lavere enn antatt. Forslaget til statens andel av overskuddet for 2011 bygger på en vurdering av selskapets framtidige kapitalbehov, bl.a. i forbindelse med utvidelse av butikknettet, økt tilgjengelighet i sin alminnelighet og ønsket kapitalstruktur.

Post 86 Utbytte

Vinmonopolets aksjekapital utgjorde 50 000 kroner ved utgangen av 2009. Utbyttet er i vinmonopolloven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør 2500 kroner.

Vinmonopolavgift

Det vises til omtale under programkategori 10.00, kap. 5572 post 71.

5.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke statens overskuddsandel i AS Vinmonopolet til 75 pst., tilsvarende en økning på 20 mill. kroner.

5.9 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruks- og matdepartementet – utbytte (post 85)

5.9.1 Sammendrag

Landbruks matdepartementet og underliggjande verksemder forvaltar staten sitt eigarskap i Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO) og dei mindre selskapa Graminor AS, Staur Gård AS og Kimen Såvarelaboratoriet AS. I 2012 blir det budsjettert med eit utbytte på 5 mill. kroner frå VESO, mens det ikkje blir budsjettert med utbytte frå dei andre selskapa. Verksemder under departementet forvaltar òg staten sine interesser i Instrumenttjenesten AS og ITAS Eierdrift AS. Her blir det ikkje lagt opp til at det blir utbetalt bytte i 2012.

Eit mål for staten sitt eigarskap er at selskapa oppnår langsiktig avkastning på investert kapital. For selskap der staten har forretningsmessige mål med eigarskapet er slik avkastning det sentrale omsynet i eigarskapsforvaltninga, jf. Meld. S nr. 13 (2010–2011), der regjeringa sine forventningar til utbytte og avkastning er omtalt under pkt. 5.4.1.

Statleg investering i selskapa under Landbruks- og matdepartementet er ikkje gjort av forretningsmessige grunnar, men med andre føremål enn avkasting og utbytte til eigarane. Sentralt for dei fleste selskapa er at dei kan tilby gode varer og tenester til sektoren. Det har derfor ikkje vore sett nærare avkastningskrav eller utvikla ein eigen utbyttepolitikk for desse selskapa, bortsett frå Graminor AS som har utarbeidd ein strategi basert på at ein stor del av det årlege overskotet skal haldast tilbake til finansiering av planteforedlingsaktivitet. Departementet vil i 2012 vurdere nærarme om staten som eigar/medeigar òg i desse små selskapa bør uttrykke forventningar til avkastning og utbyttepolitikk.

5.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.10 Kap. 5652 Renter og utbytte – Statskog SF (post 80 og 85)

5.10.1 Sammendrag

Post 80 Renter

I samband med at Statskog SF kjøpte selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, fekk føretaket eit statleg lån på 475 mill. kroner, jf. Prop. 11 S (2010-2011). Renter på lånet vil vere på om lag 24,9 mill. kroner i 2012. Avdrag på lån er omtala under kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eigarskap.

Post 85 Utbytte

Utbyttepolitikk

Utbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikk fastsett av Landbruks- og matdepartementet, jf. St.prp. nr. 1 (2001–2002). Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av første halvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst. av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar til statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførde eigenkapitalen til konsernet. Inntektene frå arronderingssalet, som startar hausten 2011, skal nyttast til avdrag på det statlege lånet på 475 mill. kroner, jf. kap. 4162. Utbyttepolitikken må tilpassast slik at denne føresetnaden kan bli oppfylt.

Nøkkeltal og utbytte

Resultatet etter skatt er på 29,99 mill. kroner.

Balansen i rekneskapet til Statskog SF ved utgangen av 2010 er prega av at føretaket den 21. desember 2010 tok over aksjane i selskapa Borregaard skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA. Aksjane i disse tre selskapa blei kjøpt for 1 725 mill. kroner. Sidan Statskog tok over aksjane så seint i året, er ikkje resultata frå disse selskapa tatt med i resultatrekneskapet for Statskog.

Statens utbytte for 2010 er fastsett til 11,3 mill. kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlege bokførte eigenkapitalen til konsernet. Dette er i tråd med utbyttepolitikken fastsett av Landbruks- og matdepartementet.

Budsjettframlegg 2012

Det blir budsjettert med utbytte for 2011 på 5 mill. kroner. Endeleg forslag til utbytte vil bli behandla i ein eigen proposisjon. Vedtak om utbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte første halvår 2012. Som følgje av kapitalauken i samband med Statskog SFs kjøp av selskap frå Orkla ASA vil departementet gjere ei ny vurdering av avkastnings- og utbyttekrav til føretaket. Departementet vil leggje fram vurderinga si for Stortinget.

5.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.11 Kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning

5.11.1 Sammendrag

Vedrørende 2011:

Ved St.vedt.17. juni 2011 ble bevilgningen under post 85 økt med 6 356 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Post 85 Utbytte

Det budsjetteres med 13 180,053 mill. kroner i utbytte fra statens aksjer under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning i 2012. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 2011 fra selskapene Statkraft SF, Cermaq ASA, DnB NOR ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Norsk Hydro ASA, Telenor ASA, Yara International ASA, Aker Kværner Holding AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Eksportfinans ASA, Entra Eiendom AS, Flytoget AS, Mesta Konsern AS, Nammo AS, Norsk Eiendomsinformasjon as, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS og GIEK Kredittforsikring AS.

Det er ikke budsjettert med utbytte fra SAS AB, Secora AS, Electronic Chart Centre AS eller Raufoss ASA under avvikling.

Regjeringen har ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2012 for børsnoterte selskaper, men har teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2011.

For Argentum Fondsinvesteringer AS, Entra Eiendom AS, Flytoget AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S er det budsjettert med utbytte på henholdsvis 300, 137, 74 og 113 mill. kroner. For Statkraft SF foreslås det et utbytte på 85 pst. av konsernets årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser justert for urealiserte gevinster og tap. Basert på departementets resultatanslag utgjør dette et utbytte på 5 015 mill. kroner.

5.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å ta ut utbytte fra Entra Eiendom AS (200 mill. kroner) og å øke utbytteprosenten i Statkraft SF noe, tilsvarende en økning på 590 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti finner grunnlag for å ta ut mer utbytte fra Statkraft og Entra Eiendom, og foreslår et økt utbytte fra disse to selskapene på til sammen 790 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det er mulig å ta ut et noe større utbytte fra selskapene Entra Eiendom, Statkraft og Argentum enn det regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette medlem derfor økt utbytte på til sammen 533,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

5.12 Kap. 5680 Innskuddskapital i Statnett SF – utbytte (post 85)

5.12.1 Sammendrag

Vedrørende 2011

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble post 85 utbytte redusert med 146 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med 2010.

Statnett skal gjennomføre store investeringer i overføringsnettet i årene fremover. Regjeringen legger vekt på at det av dette hensynet er ekstra viktig at eier fører en forutsigbar utbyttepolitikk. Regjeringen foreslår derfor at den etablerte utbyttepolitikken videreføres frem til og med regnskapsåret 2015.

Fra og med 2007 gikk Statnett over til å bruke International Financial Reporting Standard (IFRS). For at utbyttegrunnlaget fra Statnett skulle være tilsvarende som tidligere år ble det gjort en justering i utbyttegrunnlaget for mer-/mindreinntekt etter skatt. Forventningsverdien for denne justeringen var null.

NVE regulerer nettselskapenes inntekt. Fakturert tariffinntekt utover denne maksimale inntekten er merinntekt, mens mindreinntekt oppstår når den fakturerte inntekten er lavere. Merinntekt skal redusere framtidig tariff, mens mindreinntekt kan tillegges framtidig tariff. Dette innebærer at det også beregnes rente av mer‑/mindreinntekt. For at utbyttegrunnlaget skal tilsvare foretakets underliggende resultat bør det derfor også justeres for å hensynta disse rentene. Regjeringen foreslår at utbyttegrunnlaget Statnett SF settes til konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt.

For regnskapsåret 2011 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 93 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2012 basert på faktisk resultat for 2011.

5.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.13 Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA – utbytte (post 85)

5.13.1 Sammendrag

Vedrørende 2011

Ved Stortingets vedtak av 17. juni 2011 ble post 85 Utbytte økt med 535 mill. kroner, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010–2011).

Fullmakter

OED har tidligere engasjert eksterne finansielle rådgivere som departementet kan forholde seg til ved behov. OED er avhengig av den kompetanse slike finansielle rådgivere tilbyr. Stortinget har for 2011 gitt fullmakt til at bevilgningen under kap. 1800, post 21 Spesielle driftsutgifter kan overskrides til dekning av utgifter i forbindelse med meglerhonorar og faglig bistand ved kjøp/salg av statlige aksjeposter, rådgivning samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Det foreslås å videreføre denne fullmakten for 2012, jf. Forslag til vedtak IV.

Post 85 Utbytte

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:

«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2011, legges det i budsjettet for 2012 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2011 for regnskapsåret 2010. På denne bakgrunn budsjetteres det med 13 353 mill. kroner i utbytte fra Statoil ASA. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2010. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2011 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2012. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2012.

5.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.14 Kap. 5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.

5.14.1 Sammendrag

Det er tidligere lagt til grunn at staten skal ha normalt utbytte av den innskutte ansvarlige kapitalen i Folketrygdfondet, jf. Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet. I tråd med dette er det for 2011 fastsatt et utbyttekrav på 987 000 kroner. Utbyttekravet er fastsatt med utgangspunkt i en femårig stats-obligasjonsrente. For 2012 er det derfor budsjettert med et utbytte på 987 000 kroner.

5.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5.15 Oversikt over fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 23

Tabellen angir kun fraksjonenes avvik fra regjeringens forslag: