I proposisjonen foreslås justeringer i bestemmelsene
om skattefri omorganisering på områder hvor det i dag er lovfestet
adgang til å gjennomføre skattefri omorganisering. Det gjelder særlig
forslagene om å fjerne kravet om selskapsrettslig og regnskapsrettslig
lovlig gjennomføring for skattefri fusjon og fisjon, og om å tilrettelegge
for trekantfusjon/-fisjon. Gjennomføring av disse presiseringene
antas ikke å ville få administrative konsekvenser av særlig betydning
for skatteetaten.
I proposisjonen foreslås også en utvidelse av
den lovregulerte adgangen til å omdanne virksomhet. Utgangspunktet
blir større grad av lovfesting av fritaksvilkårene, uten behov for
å søke om fritak. Gjennom endringene legges det også til rette for
grense-overskridende omorganisering, i tilfeller hvor det i dag
har vært nødvendig med søknad om skattefritak. I tillegg foreslås
å lovfeste adgangen til grenseoverskridende skattefri fusjon og
fisjon, og fusjons-/fisjonslignende transaksjoner (aksjebytte).
Disse endringene vil innebære at departementet får færre individuelle søknader
til behandling. Samtidig kan de innebære at antall grenseoverskridende
transaksjoner øker. De siste årene har antall søknader om skattefritak
vært noe lavere enn tidligere, noe som også må ses i sammenheng
med innføring av fritaksmetoden. I gjennomsnitt de siste fem årene
har det vært 20–30 søknader per år, og omtrent halvparten av disse
gjaldt grenseoverskridende transaksjoner. I departementet vil det bli
frigjort administrative ressurser ved at individuell søknadsbehandling
som utgangspunkt bortfaller i de regulerte tilfellene. På den annen side
vil en økning i antall grenseoverskridende transaksjoner medføre
et større behov for skatteetatens kontroller med at transaksjonene
skjer i henhold til regelverket. Totalt sett forventes heller ikke
disse forslagene å få vesentlige konsekvenser for ressursbehovet
i skatte- etaten.
For skattyterne vil de foreslåtte endringene kunne
ha stor betydning, ved at det blir mindre usikkerhet omkring de
skattemessige konsekvensene av konkrete transaksjoner. For skattyterne
blir ressurser frigjort ved at det som utgangspunkt blir unødvendig
å søke om fritak. Endringene vil gi grunnlag for å treffe beslutninger
uten å avvente utfallet av søknader om fritak.
Forslagene i proposisjonen innebærer at det
blir lettere å gjennomføre skattefri omorganisering ved at vilkårene
klargjøres og lovfestes, og at søknad om skattefritak som utgangspunkt
ikke vil være nødvendig. I tillegg vil området for skattefri omorganisering
bli utvidet. En slik tilrettelegging for skattefri omorganisering
kan innebære at disse øker noe i antall.
Skattefri omorganisering gir ikke grunnlag for noe
varig skattefritak, men kun en utsettelse av beskatningen. Selv
om antall skattefrie omorganiseringer skulle øke, er det mye som
taler for at det ikke vil oppstå noe betydelig provenytap i den
forbindelse.
På den annen side må det tas i betraktning at
reglene om skattefri omorganisering bidrar til at næringsvirksomhet
blir hensiktsmessig organisert. Tilrettelegging for skattefri omorganisering vil
derfor også kunne gi en effektiviseringsgevinst, og mulighet for
økte skatteinntekter.
Totalt sett er det mye som taler for at de endringene
som foreslås i denne proposisjonen, ikke vil ha noen vesentlig provenymessig
virkning. Departementet har ikke grunnlag for å anslå provenyeffekten
ut over dette.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.