I dokumentet ble følgende forslag fremmet 16. mars
2011:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
at borettslag og sameie som samarbeider med kommunene om drift av
helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket for kompensasjon av
merverdiavgift i kommunene. Om nødvendig bes det om at det legges
frem forslag for Stortinget som kan sikre dette.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
og begrunnelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen,
Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim
og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at finansministeren har avgitt uttalelse om forslaget i brev
av 31. mars 2011 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til
denne innstillingen.
Komiteen viser til at merverdiavgiftskompensasjonsordningen
for kommunesektoren er hjemlet i lov 12. desember 2003 nr. 12 om kompensasjon
av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at formålet med den generelle kompensasjonsordningen er
å nøytralisere merverdiavgiften slik at den i minst mulig grad påvirker
kommunenes valg mellom å produsere tjenestene selv eller å kjøpe
tjenestene fra private. Formålet med kompensasjonsordningen er altså
ikke å være en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert
av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende
omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.
Flertallet forstår forslaget
som en utvidelse av kompensasjonsordningen ved å tillate at det
ytes kompensasjon til sameier og borettslag. I så fall vil det gis
kompensasjon til en gruppe som heller ikke ville være berettiget
til fradrag for inngående merverdiavgift i det ordinære merverdiavgiftssystemet.
Dette vil bryte med prinsippet om at merverdiavgiften belastes den
som er sluttbruker. Rett til kompensasjon foreligger når utleien
til omsorgstrengende skjer i samvirke med kommunen, og utleietjenesten
anses som en integrert del av det tilbudet kommunen gir for å etterleve
sine plikter, der bo- og hjelpetilbud anses som et nødvendig hele.
Flertallet har registrert at
det gjentatte ganger er stilt spørsmål ved kompensasjonsordningen for
merverdiavgift ut ifra rettferdighetsbetraktninger, selv om ordningen
med kompensasjon av merverdiavgift verken har fordelingsmessige eller
sosialpolitiske siktemål. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
hevder at kompensasjonsordningen for boliger tilpasset helse- og sosialtjenester
vil kunne ha utilsiktede virkninger i strid med nasjonale politiske
målsettinger. Flertallet viser til at regjeringen
har nedsatt et utvalg som skal drøfte og gi tilrådinger om oppgaver
i den sosiale boligpolitikken og hvordan disse kan løses.
Flertallet foreslår at forslaget
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med kompensasjonsordningen er å forhindre konkurransevridninger
som merverdiavgiften kan føre til når kommunene står overfor valget
mellom å produsere tjenester selv uten avgift eller å kjøpe tjenestene
fra private aktører med avgift. Disse medlemmer viser
videre til at private og ideelle virksomheter som produserer helse-,
sosial- eller undervisningstjenester som kommunen har et lovpålagt
ansvar for, er omfattet av ordningen.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne anfører at Skattedirektoratet tolker Høyesteretts dom
19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger Alta innsnevrende,
noe som skaper problemer for borettslag med tilrettelagt botilbud
i samarbeid med kommunen som leverer servicetjenester ved at de
ikke innrømmes merverdiavgiftskompensasjon. Disse medlemmer viser også
til at HSH i sitt høringsinnspill av 1. april 2011 støtter forslaget
med følgende begrunnelse:
«HSH slutter seg til forstagets argumentasjon om
at nevnte tolkning av høyesterettsdommen hindrer et godt samarbeid
mellom offentlige og private aktører. Det fremstår som urimelig
at eierstruktur etter organisering av boligene skal være avgjørende
for hvorvidt det gis momskompensasjon i slike tilfeller. HSH mener
i likhet med forslagsstillerne at det avgjørende må være at private
og kommunale myndigheter kan samarbeide om å sikre et best mulig
tjenestetilbud til brukerne.»
Disse medlemmer viser også til
høringsbrev fra Brynsveien 153 borettslag, Torneby sameie og Bofellesskapet
Per Skredders vei som alle stiller seg positive til forslaget og
dessuten vil bli negativt berørt dersom Skattedirektoratets påstand
blir stående. Disse medlemmer merker seg også at
Norsk Forbund for Utviklingshemmede mener hele ordningen med merverdiavgiftskompensasjon
burde avvikles og at virkemidlene tillegges Husbanken.
Disse medlemmer mener merverdikompensasjonsordningen
er en god ordning som bidrar til å bedre konkurransen, selv om ordningen
også fører vanskelige avgrensninger med seg. Disse medlemmer kan
imidlertid ikke se at det er grunnlag for å behandle stiftelser
og andre organiseringer av eierskap, som borettslag, forskjellig.
Disse medlemmer støtter derfor
forslaget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn
at borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift
av helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket for
kompensasjon av merverdiavgift i kommunene. Om nødvendig bes det
om at det legges frem forslag for Stortinget som kan sikre dette.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at
borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av
helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket for kompensasjon av
merverdiavgift i kommunene. Om nødvendig bes det om at det legges
frem forslag for Stortinget som kan sikre dette.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:113 S (2010–2011) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Sonja Irene Sjøli
og Bent Høie om momskompensasjon for borettslag som er en del av det
kommunale helse- og omsorgstilbudet – vedlegges protokollen.
Jeg viser til forslaget fra representantene
Jan Tore Sanner, Sonja Irene Sjøli og Bent Høie om at borettslag
og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester,
skal omfattes av regelverket for kompensasjon av merverdiavgift
i kommunene.
Representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen
legge til grunn at borettslag og sameie som samarbeider med kommunene
om drift av helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket
for kompensasjon av merverdiavgift i kommunene. Om nødvendig bes
det om at det legges frem et forslag for Stortinget som kan sikre
dette.
Som bakgrunn for forslaget viser representantene
til Høyesteretts dom 19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger
i Alta hvor det ble fastslått at det foreligger rett til kompensasjon
for en stiftelse som drev virksomhet med oppføring og utleie av
omsorgsboliger, mens kommunen sto for ytelsen av omsorgstjenestene
til beboerne. Representantene beskriver det videre slik at Skattedirektoratet
mener at retten til momskompensasjon ikke får anvendelse i saker
der et borettslag står som eier av boliger der det ytes helse- og
omsorgstjenester. Det anføres at Skattedirektoratets innsnevrende
tolkning av Høyesterettsdommen, fører til at et godt samarbeid mellom
offentlige og private aktører forhindres flere steder. Representantene
mener at det er urimelig at eierstruktur og organisering av boligene
skal være avgjørende for hvorvidt det gis merverdiavgiftskompensasjon.
Jeg vil innledningsvis vise til at formålet
med den generelle kompensasjonsordningen er å nøytralisere merverdiavgiften
slik at den i minst mulig grad påvirker kommunenes valg mellom å produsere
tjenestene selv (uten avgift) eller å kjøpe tjenestene fra private
(med avgift), jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget
2004 – lovendringer. Formålet med kompensasjonsordningen er altså
ikke å være en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er finansiert
av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende
omfanget av ordningen. Ordningen er dermed provenynøytral for staten.
Den generelle kompensasjonsordningen gjelder som
kjent i første rekke kommunesektoren. For å motvirke konkurransevridninger
som kompensasjonsordningen kan medføre er imidlertid også enkelte
private aktører omfattet. Dette gjelder private og ideelle virksomheter
som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale
tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å
utføre, se kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav c. At det
er disse virksomhetene som er omfattet av ordningen, har sammenheng
med at lovpålagte oppgaver innenfor disse områdene må anses å være
innenfor kommunesektorens kjernevirksomhet, og at det dermed er
disse tjenesteområdene som er mest utsatt med hensyn til konkurransevridninger
mellom kommunesektoren og private som følge av kompensasjonsordningen.
Det framgår av forarbeidene til kompensasjonsloven at en generell
kompensasjonsordning, som omfattet alle private og ideelle virksomheter
som utfører lovpålagte oppgaver, ble ansett å kunne bli meget omfattende.
Ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen,
samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene,
ble det derfor ansett nødvendig å begrense hvilke private og ideelle
virksomheter som skulle være kompensasjonsberettiget, se nærmere
Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 20.8.2.2, samt Innst.O. nr. 20
(2003-2004) avsnitt 20.2.2.
I Høyesteretts dom 19. februar 2010 vedrørende Stiftelsen
Utleieboliger i Alta var det spørsmål om det forelå rett til kompensasjon
for en virksomhet som kun sto for rehabilitering og utleie av omsorgsboliger,
mens kommunen både sto for ytelsen av omsorgstjenestene til beboerne
og selve tildelingen av boligene. Høyesterett kom til at det forelå
rett til kompensasjon for stiftelsen på bakgrunn av at kommunen
og stiftelsen ble ansett å yte den lovpålagte tjenesten i samvirke. Denne
rettsoppfatningen er lagt til grunn av avgiftsmyndighetene.
Etter Høyesteretts dom var det behov for en nærmere
avklaring av hva som gjelder for ulike typetilfeller, eksempelvis
for sameier og borettslag hvor beboerne mottar helse- og omsorgstjenester
fra kommunen. Dette ble også påpekt fra min side i brev 29. januar
2010, som svar på Dokument 8:35 S (2009-2010).
Skattedirektoratet ga i brev 7. juni 2010 til
skattekontorene uttrykk for sin forståelse av rettstilstanden etter
Høyesterett dom. I tråd med Høyesterett legges det i dette brevet
til grunn at en privat virksomhet kan ytes kompensasjon ved utleie
av visse boliger. Det stilles imidlertid som vilkår at utleietjenesten
kan anses å være en integrert del av det tilbudet kommunen gir for
å etterleve sine plikter, der botilbud og hjelpe- og omsorgstiltak
utgjør et nødvendig hele. Denne forutsetningen kommer til uttrykk
i Høyesteretts dom, se Rt. 2010 s. 236 premiss 39. I brevet legges
det dermed til grunn at det foreligger rett til kompensasjon når
det helhetlige tilbudet fra kommunen (hjemmehjelpstjenestene) og
den private virksomheten (utleien) skjer innenfor rammen av kommunens
plikter. Alternativet ville ellers vært institusjonsplass. Høyesterettsdommen
innebar altså kun en likestilling av kommunens valg mellom å produsere
bo- og omsorgtjenesten selv eller i samvirke med en privat virksomhet.
Når det gjelder private som bygger sin egen
bolig, enten alene eller i fellesskap med flere (tingsrettslig sameie),
må det ses hen til kompensasjonslovens uttrykkelige vilkår om at private
må være virksomheter som produserer visse
tjenester som er pålagt kommunen ved lov å utføre. Fordi kun virksomheter
gis fradragsrett for inngående merverdiavgift, gis det kun kompensasjon
til virksomheter, og ikke til privatpersoner. Dette er i overensstemmelse
med det grunnleggende formål bak private virksomheters kompensasjonsrett.
Ordningen skal kun motvirke at private produsenter, i et marked med
kommunen som kunde eller konkurrent, ikke må ta høyere vederlag
som følge av manglende fradrag for merverdiavgift. En kompensasjonsrett
for privatpersoner, slik representantforslaget går ut på, vil dermed
innebære en tolking av loven som verken har støtte i lovens ordlyd,
forarbeider eller formålet bak ordningen.
Når det gjelder spørsmålet om et borettslag
som selv står for oppføring av boliger til andelseierne kan omfattes
av kompensasjonsordningen, mener jeg at heller ikke dette er å anse
som anskaffelser til noen virksomhet med produksjon av tjenester.
Andelshavers tegning av andel i borettslag er parallell med sameieres
aktivitet med å skaffe seg egen bolig, men er en annen måte å organisere
sitt eierskap til boligen på. Et borettslag kan imidlertid innenfor
visse grenser leie ut boliger uten å komme i strid med formålet
til borettslaget. Borettslagets utleie av tilrettelagte boliger
i samvirke med kommunen til brukere som er innvilget lovpålagte
hjemmebaserte tjenester med tilhørende rett til bolig av kommunen,
kan være kompensasjonsberettiget.
På bakgrunn av kompensasjonsordningens vilkår
og formål, finner jeg dermed ikke grunnlag for at kompensasjonsordningen
kan eller bør praktiseres slik som representantene har foreslått.
Jeg vil i den forbindelse også vise til at staten gjennom Husbanken
har utviklet en omfattende låne- og tilskuddsordning, blant annet for
å sette funksjonshemmede i økonomisk stand til å bo i egen bolig.
Blant annet gis tilskudd basert på brutto anleggskostnader, dvs.
at merverdiavgiftskostnadene medregnes ved utmåling av tilskudd.
Oslo, i finanskomiteen, den 5. mai 2011
Torgeir Micaelsen |
Kenneth Svendsen |
leder |
ordfører |