Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til representantforslaget, samt statsrådens uttalelse til saken datert 8. februar 2011 (vedlegg).

Komiteen mener frivillig sektor er en av samfunnets bærebjelker. Komiteen er enig i forslagsstillernes beskrivelse av barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning, som gjennom sitt viktige arbeid er med på å aktivisere barn og unge over hele landet. Barne- og ungdomsorganisasjonene skaper engasjement og er viktige fritidstilbud der barn og unge kan utvikle seg som mennesker og demokratiske borgere. Komiteen peker på betydningen av at barn og unge får frihet og myndighet til å organisere sin egen fritidskultur, da dette har en særlig stor demokratisk verdi. Komiteen understreker at gode offentlige rammevilkår er viktig for organisasjonenes vekst og utvikling.

Komiteen merker seg at departementet har satt i gang et prosjekt som har som mål å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige hva angår statlige tilskuddsordninger. Komiteen imøteser konkrete forslag fra dette prosjektet, og komiteen ser positivt på at det som et grunnlag for prosjektets vurderinger vil bli igangsatt en kartlegging av de nasjonale støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene, slik det gjøres rede for i statsrådens brev til komiteen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til statsrådens svarbrev hvor de enkelte forslagene er berørt, og slutter seg til statsrådens vurderinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener vilkårene for frivillige organisasjoner i Norge har endret seg i negativ retning de senere årene til tross for regjeringens løfter om bedre organisatoriske rammevilkår gjennom samordning og forenkling.

Disse medlemmer peker på at regjeringens manglende forståelse for frivillighetens verdi og egenart gjør at særlig barne- og ungdomsorganisasjonene får det vanskeligere.

Disse medlemmer viser til rapporten «Sårbar frivillighet» utgitt av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, der de faktiske effektene av regjeringens frivillighetspolitikk de senere år studeres. I studien fremgår det at organisasjonene opplever manglende samordning, økende byråkratisering og sterkere kontroll over frivilligheten. Det er særlig de ressurssvake organisasjonene og lokallagene som rammes hardest, da disse ikke makter å følge opp den økende mengden av kunnskaps- og rapporteringskrav.

Disse medlemmer peker på at Frivillighetsregisteret skulle medføre enklere samhandling mellom frivillige organisasjoner og det offentlige. Dagens byråkratiske ordning tapper imidlertid organisasjonene for tid, penger og ressurser. Disse medlemmer støtter derfor forslagsstillernes ønske om å endre Frivillighetsregisteret, slik det er formulert i forslaget.

Disse medlemmer merker seg statsrådens brev til komiteen der «Grasrotordningen» fremstilles som en ordning der frivillige lag og foreninger tilføres ekstra midler. Disse medlemmer vil påpeke at denne fremstillingen ikke er riktig, all den tid ordningen kun er en øremerking av tippeoverskuddet, og en ordning som for øvrig rokker ved tippenøkkelen som Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer viser videre til at Frifond er en svært godt fungerende ordning, som gjennom en ubyråkratisk innretning forvalter midler som går direkte til lokal aktivitet og kommer barn og unge direkte til gode. Disse medlemmer understreker betydningen av at Frifond fremdeles forvaltes av organisasjonene selv, gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene. Disse medlemmer viser til at Frifond får omfattende tilskudd fra spillemidlene, og således er sårbar med hensyn til endringer i spillemiddelnøkkelen og variasjoner i Norsk Tippings overskudd. For at Frifondordningen skal sikres størst mulig stabilitet og forutsigbarhet, legger disse medlemmer til grunn at ordningen styrkes i årene som kommer.

Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at systemet med momskompensasjon gjør at organisasjonene ikke slipper momsutgifter fullt ut, og at ordningen i realiteten er en støtteordning som muliggjør styring og kontroll over mottakerorganisasjonenes formål og virkemåte. Disse medlemmer er derfor enig med forslagsstillerne i at ordningen må endres.

Disse medlemmer mener organisasjonenes egen opplevelse av at deres egenart ikke ivaretas, må tas på alvor. Disse medlemmer er ikke tilfreds med utviklingen og mener det haster med å iverksette tiltak som kan forenkle og forbedre rammevilkårene for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene.

Disse medlemmer vil ha et system som er bedre tilrettelagt for den lokale barne- og ungdomsfrivilligheten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av de nasjonale støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene spesielt og frivilligheten generelt, og utarbeide en konkret plan for samordning og forenkling for frivillige organisasjoner.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at en større del av støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner gis som driftsstøtte og ikke prosjektstøtte.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å forenkle og avbyråkratisere momskompensasjonsordningen, samt sikre tilfredsstillende opptrapping av denne.

IV

Stortinget ber regjeringen endre Frivillighetsregisteret med utgangspunkt i organisasjonenes ønsker, ikke statens behov, samt sikre en fullfinansiering av registeret.»

Disse medlemmer vil peke på at samfunnsutviklingen og en generell individualisering i samfunnet setter barne- og ungdomsfrivillighetssektoren under press. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig med en kontinuerlig tilpasning og fornyelse av politikken for å stimulere og legge til rette for vekst og utvikling i sektoren.

Disse medlemmer vil understreke at det offentlige skal respektere og legge til grunn barne- og ungdomsfrivillighetenes organisasjoners autonome stilling. Den aktivitet som foregår i barne- og ungdomsfrivillighetsorganisasjonene har først og fremst en egenverdi, og disse medlemmer vil advare mot å la en instrumentell nyttetenkning prege samhandlingen mellom offentlige myndigheter og barne- og ungdomsfrivillighetssektoren.

Disse medlemmer er oppmerksom på at barne- og ungdomsfrivilligheten må bruke mye tid og ressurser på dokumentasjon, søknader og rapportering. Disse medlemmer har forståelse for at mange organisasjoner og tillitsvalgte er frustrerte over at en stor andel av den samlede arbeidsinnsatsen går med til administrativt arbeid overfor offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener det er viktig å imøtekomme de sterke signalene fra barne- og ungdomsfrivillighetens egne organer om problemene med å motivere lokalt tillitsvalgte til å påta seg administrative oppgaver for å drive virksomheten. En bør derfor tilstrebe en riktig balanse mellom behovet for kontroll med offentlige midler og hensynet til smidige prosedyrer og regler for håndtering av støtteordningene i organisasjonene.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne ønsker en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene som sikrer sektorens selvstendige og frie råderett over større deler av egne inntekter. Forslagsstillerne peker blant annet på enkelte tiltak innenfor skatte- og avgiftssystemet. Disse medlemmer mener rammevilkår og økonomiske virkemidler for barne- og ungdomsfrivillighetssektoren i størst mulig grad må innrettes slik at organisasjonene styrkes gjennom midler som barne- og ungdomsfrivilligheten selv har disposisjonsrett over.

Disse medlemmer peker på at en rekke organisasjoner ikke kunne bidratt inn i barne- og ungdomsfrivillighetssektoren uten delvis å bruke faglig lønnet kompetanse. Grensene for lønnsoppgaveplikt og plikt til å betale arbeidsgiveravgift er fremdeles lave, og mange mindre lag og foreninger påføres et unødvendig byråkrati med innrapporteringer. Disse medlemmer mener det er nødvendig å heve disse grensene. Disse medlemmer viser til at grensen for skattefradrag for gaver til organisasjoner lenge har stått stille på 12 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at det finnes flere unntak fra hovedregelen om at all inntekt skal beskattes. For dette særskilte unntaket har Stortinget ved flere anledninger tatt stilling til, og sluttet seg til, økninger. Disse medlemmer er kritisk til Finansdepartementets utsagn i brev av 11. mars 2010 fra Kulturdepartementet om at:

«en begrensning av fradragsretten forhindrer at velstående personer og store bedrifter kan kanalisere store offentlige midler til sine egne, ideelle preferanser, ...»

Disse medlemmer mener statens andel gjennom skattefritaket ikke vil være avgjørende for dem som gir gaver til barne- og ungdomsfrivillighetens organisasjoner, men vil være en stimulans som bidrar til å styrke barne- og ungdomsfrivillighetens innsats, som disse medlemmer mener er «en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn».

Disse medlemmer vil bemerke at regjeringens arbeid i stor grad omhandler mål og strategier knyttet til statlige tilskuddsordninger og ikke i tilstrekkelig grad omfatter tiltak som vil sikre sektorens selvstendige og frie råderett.

Disse medlemmer vil videre uttrykke sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen til barne- og ungdomsfrivillighetssektoren, og mener at sektoren i størst mulig grad skal styre seg selv og at staten må legge til rette for at sektoren kan skape sine egne inntekter. Disse medlemmer vil ha en sterk barne- og ungdomsfrivillighetssektor og vil sikre sektoren en reell mulighet til å hente inntekter fra andre ting enn spill. Blant annet må det bli lettere for sektoren, spesielt små lag og foreninger, å arrangere mindre lotterier.

Disse medlemmer viser til at samfunnet er i endring, da må også skattereglene tilpasses. I tillegg vil det være en fordel om sektoren fikk flere ben å stå på. Det er uheldig at altfor mange er altfor ensidig avhengig av støtte fra staten.

Disse medlemmer mener at dersom flere private gir gaver, vil organisasjonene bli mer uavhengige, og disse medlemmer vil understreke betydningen av arbeidet som utføres av kulturorganisasjonene. Kultursektoren er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til kulturen vil være et positivt bidrag til en betydelig vekst i kulturorganisasjonene. Fradraget kan fungere som en katalysator for mer kultur.

Disse medlemmer mener det er viktig at momsordningen ikke vil medføre et unødvendig omfattende byråkrati i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.

Disse medlemmer minner om at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak om at barne- og ungdomsfrivillighetsorganisasjonene skal kompenseres fullt ut for merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.

Disse medlemmer vil minne om at en samlet barne- og ungdomsfrivillighetssektor har fremholdt innføring av fullt momsfritak for barne- og ungdomsfrivillighetens organisasjoner som ett av de viktigste virkemidlene for å bedre sektorens økonomiske rammebetingelser fremover. Disse medlemmer er oppmerksom på at enkelte organisasjoner anfører at dagens ordning pålegger dem å betale merverdiavgift for varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd, i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en helhetlig vurdering av vilkårene for barne- og ungdomsfrivillighetssektoren, hvor også insentivordninger som skattefradrag, grenser for lønnsoppgaveplikt og arbeidsgiveravgiftsplikt mv. tas i betraktning.»