Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, mener det er viktig å sikre alle lik rett til deltakelse og aktivitet uavhengig av funksjonsnivå. Etter dagens folketrygdlov kan det etter § 10-6 gis stønad til forbedring av funksjonsevnen i dagliglivet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Under behandlingen av Ot.prp. nr. 10 (2003–2004) Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2003) ble det foretatt en avgrensning i hvordan begrepet «dagligliv» skulle defineres, jf. Innst. O. nr. 28 og 35 (2003–2004). Komiteen peker på at rekreasjon, fritidsinteresser, trening mv. ble holdt utenfor en slik definisjon som kunne gi rett til stønad.

Komiteen peker på at det er gjort unntak når det gjelder spesialtilpasset utstyr til lek og sport (aktivitetshjelpemidler) og utstyr til trening, stimulering og lek til personer under 26 år. Denne aldersgrensen har ved flere anledninger blitt utvidet fra det i 1992 ble åpnet opp for å gi stønad til hjelpemidler til barn under 12 år til trening, stimulering og aktivisering av den motoriske og kognitive funksjonsevnen. Intensjonen bak den siste utvidelsen til dagens 26 år var for å fange opp unge trafikkskadde.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på hvor viktig aktivitetshjelpemidler er for unge mennesker med funksjonsnedsettelsers mulighet til å delta i lek og sportsaktiviteter. Mange aktuelle hjelpemidler krever spesialtilpasning og er dermed ofte betydelig mer kostbart enn hva befolkningen ellers betaler. Uten denne ordningen ville mange barn og unge vært frarøvet/fratatt muligheten til å delta på lik linje som andre.

Flertallet vil også peke på hvor viktig aktivitetshjelpemidler er for foreldre med funksjonsnedsettelser for å delta i lek og sportsaktiviteter sammen med sine barn.

Flertallet viser til at en rekke problemstillinger på hjelpemiddelområdet herunder hjelpemidler til trening og stimulering, nå er til vurdering i Arbeidsdepartementet, i forlengelsen av nylig utgått høringsfrist for Hjelpemiddelutvalgets utredning.

Flertallet imøteser at statsråden, blant annet på bakgrunn av en samlet vurdering av Hjelpemid-del-utvalgets innstilling, eventuelt vil vurdere dette nærmere, herunder behovet for endringer i regelverket og budsjettmessige konsekvenser, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at mange som har en funksjonsnedsettelse ikke kan delta i aktiviteter da de ikke får dekket utgifter til spesialtilpasset treningsutstyr på grunn av at de er over 27 år, og disse medlemmer ser dette som en form for ren aldersdiskriminering.

Disse medlemmer viser til at mange i dag får livsstilssykdommer eller forverret helsetilstand på grunn av passivitet, og mener at alle voksne uansett funksjonsevne bør ha mulighet til ta ansvar for egen helse gjennom ulike former for trening og tilrettelagte aktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at muligheten til å trene, ta vare på helsen og ha en aktiv fritid også skal være mulig for alle over 26 år som er avhengig av kostbart spesialutstyr på grunn av funksjonsnedsettelse.

Dette gjelder både spesialtilpasset utstyr som gir mulighet til å delta i de samme aktivitetene som funksjonsfriske og spesialutstyr og hjelpemidler som skal bidra til å stimulere og opprettholde eller bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. Dette krever ofte individuell tilpasning og tilleggsutstyr som er kostbart. Mye av utstyret det er snakk om produseres i få eksemplarer, og er svært dyrt for brukerne å anskaffe selv.

Til habilitering kan det være behov for utstyr som ikke brukes til vanlige fritidsaktiviteter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke frem eksempelet med bruk av Walker og Inno Walker som kan vise til gode resultater med aktivisering av brukere med diagnoser som blant annet cerebral parese, ryggmargsbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer. I dag hindres voksne i å opprettholde og bedre sine funksjoner ved at de ikke får tilgang på blant annet denne typen treningshjelpemidler. Trening er viktig for alle, og dette gjelder kanskje i enda høyere grad de med ulike funksjonsnedsettelser. Disse medlemmer mener at en fjerning av dagens kunstige aldersgrense på treningshjelpemidler vil føre til at mange får en bedre helsetilstand og en bedre hverdag.

Det bør, slik disse medlemmer ser det, skilles mellom hva som skal regnes som ordinært fritidsaktivitetsutstyr som er spesialtilpasset, og den typen treningsutstyr som kun benyttes i forbindelse med habilitering. Det er viktig at de med nedsatt funksjonsevne ikke skal betale mer enn andre for tilsvarende utstyr, men slik disse medlemmer ser det bør det innføres en egenandel. Egenandelen på for eksempel sykler, ski o.l. bør ikke overskride hva tilsvarende ordinært utstyr koster, men for utstyr som kun brukes til habilitering som for eksempel Walker bør det etter disse medlemmers mening ikke kreves egenandel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et offentlig utvalg nylig har gjennomgått forvaltning, organisering og finansiering på hjelpemiddelområdet og foreslår i NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering – Et helhetlig hjelpemiddeltilbud å fjerne aldersgrensen på 26 år for stønad til aktivitetshjelpemidler og utstyr til trening og stimulering. Utvalget påpeker at det er behov for en gjennomgang av dagens regelverk og praksis, ikke bare når det gjelder hva det er rimelig at det offentlige dekker og hva som er å anse som vanlige forbruksartikler, men også når det gjelder hva som er et ansvar for spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Disse medlemmer mener ansvaret må legges til Nav slik at tilbudet blir forutsigbart og likeverdig i hele landet. Opplæring i bruk av spesialutstyr og hjelpemidler er viktig og disse medlemmer mener at kompetansen på dette området bør sikres bedre. Tilgangen på hjelpemidler bør etter disse medlemmers mening ikke gjøres avhengig av kommuneøkonomien eller økonomien i spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne aldersgrensen for hjelpmidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det finansielle og administrative ansvaret for ordningen vedrørende hjelpmidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne legges til Nav.»

Disse medlemmer mener at en aktiv fritid med muligheter for å delta i fysisk aktivitet og friluftsliv er viktig for folkehelsen, og at hjelpemidler og støtte til hjelpemidler ofte vil være en nødvendig forutsetning for mange funksjonshemmede for å kunne delta. Rettigheter og muligheter for å delta i fysisk aktivitet og friluftsliv bør være lik for alle funksjonshemmede uavhengig av alder, skillet med aldersgrense 26 år for å kunne få støtte til spesialtilpassede hjelpemidler som gjør det mulig for funksjonshemmede å utøve fysisk aktivitet må derfor fjernes.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen om denne saken, og det arbeidet som pågår etter høringsrunden i NOU 2010:5 Aktiv deltagelse, likeverd og inkludering og imøteser statsrådens gjennomgang og forslag til løsning.

Disse medlemmer ser behovet for å foreta noen avgrensninger og ber regjeringen kommer tilbake i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med forslag der den generelle aldersgrensen kan fjernes.