Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er kjent med at det den 10. mai 1988 ble innført i Grunnloven en sperregrense på 4 prosent for å ta del i fordelingen av utjevningsmandater etter stortingsvalg.

Komiteen har merket seg at forslagsstiller mener at Stortinget bør vurdere om denne grensen er forsvarlig, eller om den bør heves til 5 prosent og anfører videre at det meste av tiden etter at det nye systemet ble innført, har Norge hatt mindretallsregjeringer, og små partier har fått langt større makt og betydning enn velgeroppslutningen skulle tilsi. Forslagsstiller hevder at det også i fremtiden kan bli problemer med dannelse av regjeringer og at små partier kan få for stor makt i forhold til oppslutningen fra folket i valg.

Komiteen viser til at sperregrensen på 4 prosent for å ta del i fordelingen av utjevningsmandater har fungert gjennom seks stortingsvalg, de første fire valgene for beregning av åtte «frie» mandater og de siste to valgene for beregning av 19 mandater, ett til hvert fylke.

Komiteen er kjent med at det i 2003 ble fremmet forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om å redusere sperregrensen til 3 prosent. Stortingsflertallet avviste dette forslaget.

Komiteen har sendt forslaget til Stortingets utredningsseksjon der det ble bedt om å få utredet hvilke konsekvenser en heving av sperregrensen ville fått ved de siste stortingsvalg, samt hvilke ordninger man har i våre naboland. Utredningen følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen er gjennom utredningen gjort kjent med at kun ved ett stortingsvalg (1997) ville en heving av sperregrensen fra 4 til 5 prosent hatt betydning for fordeling av fire utjevningsmandater.

Komiteen mener at det må tilstrebes at alle stemmeberettigede borgere av landet må ha stemmerett med likest mulig verdi og betydning når det gjelder sammensetningen av Stortinget.

Komiteen mener forslaget ikke bidrar til en slik utvikling, da det øker risikoen for at flere stemmer ikke blir tatt hensyn til ved beregning av utjevningsmandater.

Komiteen tilrår på denne bakgrunn at forslaget ikke bifalles.