Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av
Carl I. Hagen, omhandler endring av utjevningsordningen i Grunnloven
§ 59.
Forslagsstilleren viser til at siden systemet
med utjevningsordningen i valglovgivningen ble vedtatt innført i
Grunnloven 10. mai 1988, har den såkalte sperregrensen ligget fast
på 4 prosent. Slik forslagsstilleren ser det bør nå Stortinget vurdere
om denne grensen er forsvarlig eller om den bør heves til 5 prosent.
I det meste av tiden siden det nye systemet
ble innført har Norge hatt mindretallsregjeringer, og små partier
har fått en langt større makt og betydning enn velgeroppslutningen
skulle tilsi. Forslagsstilleren har ingen problemer med å se at det
kanskje verste eksempel på stor makt til et lite parti var perioden
1985–1989 da Fremskrittspartiet med to mandater satt i såkalt vippeposisjon.
Ved valget i 2005 fikk fire partier grupper
fra 10 til 15 medlemmer takket være utjevningssystemet, og i meningsmålinger
er det enkelte partier som har en oppslutning rundt 4 prosent som
er sperregrensen for deltagelse i fordelingen av utjevningsmandater.
Slik forslagsstilleren ser det kan det også
i fremtiden bli problemer med dannelse av regjeringer og at små
partier kan få for stor makt i forhold til oppslutningen fra folket
i valg.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Alternativ 1:
§ 59 femte ledd skal lyde:
Intet Parti kan tildeles nogen Udjævningsrepræsentant
medmindre det har faaet mindst 5 Procent af det samlede Stemmetal
for det hele Rige.
Alternativ 2:
§ 59 femte ledd skal lyde:
Intet parti kan tildeles noe utjevningsmandat med
mindre det har fått minst 5 prosent av det samlede stemmetall for
hele riket.»