Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er kjent
med at det den 10. mai 1988 ble innført i Grunnloven en sperregrense
på 4 prosent for å ta del i fordelingen av utjevningsmandater etter
stortingsvalg.
Komiteen har merket seg at forslagsstiller mener
at Stortinget bør vurdere om denne grensen er forsvarlig, eller
om den bør heves til 5 prosent og anfører videre at det meste av
tiden etter at det nye systemet ble innført, har Norge hatt mindretallsregjeringer,
og små partier har fått langt større makt og betydning enn velgeroppslutningen
skulle tilsi. Forslagsstiller hevder at det også i fremtiden kan
bli problemer med dannelse av regjeringer og at små partier kan
få for stor makt i forhold til oppslutningen fra folket i valg.
Komiteen viser til at sperregrensen
på 4 prosent for å ta del i fordelingen av utjevningsmandater har
fungert gjennom seks stortingsvalg, de første fire valgene for beregning
av åtte «frie» mandater og de siste to valgene for beregning av
19 mandater, ett til hvert fylke.
Komiteen er kjent med at det
i 2003 ble fremmet forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti om å redusere sperregrensen til 3 prosent. Stortingsflertallet
avviste dette forslaget.
Komiteen har sendt forslaget
til Stortingets utredningsseksjon der det ble bedt om å få utredet
hvilke konsekvenser en heving av sperregrensen ville fått ved de
siste stortingsvalg, samt hvilke ordninger man har i våre naboland.
Utredningen følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen er gjennom utredningen
gjort kjent med at kun ved ett stortingsvalg (1997) ville en heving
av sperregrensen fra 4 til 5 prosent hatt betydning for fordeling
av fire utjevningsmandater.
Komiteen mener at det må tilstrebes
at alle stemmeberettigede borgere av landet må ha stemmerett med
likest mulig verdi og betydning når det gjelder sammensetningen
av Stortinget.
Komiteen mener forslaget ikke
bidrar til en slik utvikling, da det øker risikoen for at flere stemmer
ikke blir tatt hensyn til ved beregning av utjevningsmandater.
Komiteen tilrår på denne bakgrunn
at forslaget ikke bifalles.