Landbruks- og matdepartementet foreslår i proposisjonen
at Stortinget gir sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Borregaard
Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS fra Orkla ASA og Borregaard
NEA AS, til en pris av 1,725 mrd. kroner, og samtykker i kapitalforhøyelse
og låneopptak for dette formålet.
Kjøpet foreslås finansiert med en egenkapitalforhøyelse
på 1,250 mrd. kroner. Resterende del av kjøpesummen, 475 mill. kroner,
finansieres ved et ansvarlig lån fra staten.
Orkla varslet våren 2010 at selskapet vurderte
å selge alle aksjer i de nevnte selskapene, som eier og forvalter
store skogeiendommer. Orkla ASA eier 100 pst. av Borregaard Skoger
AS. Børresen AS og Borregaard Vafos AS eies begge 100 pst. av Borregaard
NEA AS, som er et heleid datterselskap av Orkla. Borregaard Skoger
AS eier 50 pst. av aksjene i Statskog-Borregaard Skogsdrift AS.
De resterende 50 pst. av aksjene i Statskog-Borregaard Skogsdrift
AS eies i dag av Statskog SF.
Borregaard Skoger AS, Børresen AS og Borregaard
Vafos AS eier eiendommer med et samlet areal på ca. 1,1 millioner
dekar hvorav om lag 756 000 dekar produktivt skogareal. Eiendommene
er fordelt på 24 kommuner. De største eiendommene ligger i Borregaard
Skoger AS og har et samlet areal på ca. 932 000 dekar, hvorav ca.
650 000 dekar er produktivt skogareal.
Statskog SF er organisert som et statsforetak som
har sin forretningsmessige virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning
og annen areal- og eiendomsforvaltning. Statskog SFs eiendommer
omfatter 1/5 av Norges landareal, fordelt på opprinnelig statsgrunn
i Nordland og Troms, innkjøpt statsgrunn og statsallmenninger. Mer
enn 80 pst. av arealene ligger over skoggrensen. 15 pst. av arealet
er skogkledd, og om lag en tredjedel av dette er produktiv skog. 45
pst. av arealet er statsallmenninger i Sør-Norge. Om lag 37 pst.
av eiendommene er vernet etter naturvernloven.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap er formålet med statens eierskap formulert slik:
«Formålet med statens eierskap i Statskog SF er å
sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge
for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv.
Videre er en stor del av Statskogs areal statsallmenninger der de
bruksberettigede i vedkommende allmenning har omfattende rettigheter
regulert gjennom fjelloven, statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven.
Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål
knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten
skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.»
Statskog SF hadde et årsresultat etter skatt
i 2009 på 27,9 mill. kroner, jf. tabell 3.1. i proposisjonen. Dette
gir en avkastning på foretakets bokførte egenkapital på 9,3 pst.
På bakgrunn av blant annet inntekter fra verneerstatninger og salg
av eiendom har den bokførte verdien på Statskog SFs omløpsmidler
steget fra 70,5 mill. kroner ved opprettelsen av foretaket til 236,1 mill.
kroner ved utgangen av 2009. Foretaket opplyser at det har inngått
avtaler om utvikling av egne energiressurser som binder størstedelen
av finansporteføljen i planlagte investeringer de neste 5–10 årene.
For oversikt over utbetalt utbytte siste fem
år vises det til tabell 3.2. i proposisjonen. Det er ved enkelte
anledninger tatt ekstraordinært utbytte.
Styrets begrunnelse for oppkjøpet er at det
vil styrke Statskog SFs posisjon som ledende skogeier i Norge, samtidig
som det gir muligheter til tilrettelegging for jakt, fiske, friluftsliv
og eiendoms- og energiutvikling. Styrets vurdering er således at
eiendommene har et betydelig verdipotensial ut over selve skogverdien for
en langsiktig eier.
Kjøpet vil gi en bedre arrondering av Statskog SFs
skogarealer. Konsentrasjon av foretakets skog-eiendommer gir grunnlag
for effektiv avvirkning av skog og samtidig større fleksibilitet
i planlegging og gjennomføring av avvirkning over tid. Oppkjøpet
utvider foretakets skogressursbase vesentlig, og gir grunnlag for
økt avvirkningsvolum. Dette vil i sin tur gi lavere kostnader ved
avvirkning og et potensial for å framforhandle økte priser i markedet
som følge av leveransepresisjon og leveransesikkerhet.
Styret har for øvrig lagt til grunn at oppkjøpet
vil muliggjøre salg av spredte skogeiendommer foretaket eier fra
før i Sør- og Midt-Norge, noe som vil effektivisere skogsdriften
ytterligere.
Salget av Orklas selskaper er det største salget
av produktiv skog i Norge i nyere tid. Det er svært sjelden slike
eiendommer legges ut for salg i Norge, og salget representerer en
unik mulighet for å styrke Statskog SF som skogeier. I Orklas børsmelding
framgår det at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse
og flere attraktive bud.
Etter kjøpet skal aksjeselskapene fortsatt eie
de aktuelle skogeiendommene.
Det er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av
spredte skogteiger foretaket eier fra før, noe som vil bidra ytterligere
til å styrke foretakets økonomi og mulighetene for utbytte til eier.
Et slikt arronderingssalg kan bidra til å styrke næringsgrunnlaget
for private skogeiere, kommuner og allmenninger. Samtidig vil det
kunne utløse makeskiftearealer for skogvern, noe som kan lette skogvernprosesser
på privat grunn.
Departementet har vurdert hvorvidt et oppkjøp kan
føre til konflikter med EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.
Departementet har kommet til at en kapitaltilførsel og lån fra staten
til Statskog SF og Statskog SFs kjøp av Orklas selskaper er forutsatt
gjennomført på markedsmessige vilkår, og dermed ikke kan ansees
som offentlig støtte, verken til Statskog SF eller til Orkla.
Som eier av Statskog SF har Landbruks- og matdepartementet
innhentet en uavhengig ekspertvurdering fra Arctic Securities av
Statskog SFs verdivurderinger – jf. kapittel 5 i proposisjonen. Denne
vurderingen konkluderer med at Statskog SFs vurderinger og avtale
med Orkla er kommersielt forsvarlige. På denne bakgrunn har regjeringen
valgt å gå inn for kjøpet, og foreslå for Stortinget at Statskog
SF tilføres økt egenkapital samt stille til disposisjon et ansvarlig
lån. Det ansvarlige lånet som skal ytes til Statskog SF, vil bli
gitt på markedsmessige vilkår.
Oppkjøpet må meldes til relevant konkurransemyndighet,
og godkjennes i tråd med konkurranse-reg-lene, før transaksjonen
kan gjennomføres. Det er foretaket som har ansvaret for å melde
oppkjøpet til konkurransemyndighetene.
Det ordinære foretaksmøtet i 2010 vedtok å gjennomføre
en ekstern vurdering av avkastningsmuligheter for foretakets eiendommer.
Departementet vil i oppfølgingen av dette, og i lys av kjøpet av
de omtalte selskapene og endring i avvirkningsvolum og egenkapital,
gjennomgå avkastnings- og utbyttekravene til foretaket. Departementet
vil styrke eierstyringen og sørge for at foretaksmøtet treffer de
vedtak som er nødvendige for å sikre forbedret informasjon om foretakets
økonomiske resultater og måloppnåelse, herunder et tydelig skille
mellom forretningsvirksomhet og andre aktiviteter.
Kjøp av de selskaper som er beskrevet ovenfor krever
således departementets samtykke. Sakens karakter og bevilgningsmessige
konsekvenser tilsier videre at saken legges fram for Stortinget. Departementet
vil vurdere foretakets vedtektsmessige rammer, herunder om disse
gir tilstrekkelig fleksibilitet i den videre forvaltning av eiendomsporteføljen,
og eventuelt komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering.
Regjeringens forslag innebærer finansiell tilrettelegging
for kjøpet gjennom forhøyelse av statens innskuddskapital i Statskog
SF og ved at staten yter et ansvarlig lån.
Allerede utbetalt utbytte på 10,1 mill. kroner foreslås
ført tilbake til selskapet ved en nedsettelse av kap. 5652, post
85 med 10,1 mill. kroner (til 0). I tillegg foreslås 1 239,9 mill.
kroner bevilget på nytt kapittel 1162 Statskog SF – Forvaltning
av statlig eierskap, post 95 Innskudd til egenkapital i Statskog
SF. Til sammen utgjør disse bevilgningene 1 250 mill. kroner. Eventuelle
økte utgifter til eierforvaltning som følge av kapitalforhøyelsen
vil departementet dekke innenfor gjeldende bevilgninger.
Det etableres i tillegg et ansvarlig statslån
på 475 mill. kroner til markedsvilkår. Lånet forutsettes nedbetalt
innen ti år. Lånet foreslås bevilget under kapittel 1162, post 90
Lån til Statskog SF. Departementet vil komme tilbake til de nærmere betingelser
for lånet senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for
2011.
Renter og avdrag knyttet til det ansvarlige
lånet og utbytte fra foretaket vil bli bevilget i de årlige budsjettene
på vanlig måte.
Regjeringens tilslutning til kjøpet er gitt
med forbehold om at Stortinget gjør de nødvendige vedtak. Kapitalforhøyelsen
vil bli vedtatt i ekstraordinært foretaksmøte så snart Stortinget
har gjort de nødvendige vedtak.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Brigt Samdal og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke-Jensen
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 11 S (2010–2011)
om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF.
Komiteen viser til at regjeringen
i proposisjonen foreslår at Stortinget gir sin tilslutning til Statskog
SFs kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen
AS fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til en pris av 1,725 mrd.
kroner. Kjøpet foreslås finansiert med en egenkapitalforhøyelse
på 1,250 mrd. kroner. Resterende del av kjøpesummen, 475 mill. kroner,
finansieres ved et ansvarlig lån fra staten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener det
er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet
anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning. Flertallet er
kjent med at skogeiendommene er fordelt på fire fylker og 24 kommuner,
og at salget av Orklas skoger er det største salget av produktiv
skog i Norge i nyere tid.
Flertallet er enig i at eiendommene
har et betydelig verdipotensial ut over selve skogverdien for en
langsiktig eier. Flertallet anser det derfor som
viktig at staten gjennom Statsskog SF sikres råderett over store
og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet, og vektlegger
at kjøpet styrker mulighetene for å tilrettelegge for allmennhetens
adgang til jakt, fiske, rekreasjon og friluftsliv. Flertallet legger
til grunn at råderetten benyttes slik at ressursene utnyttes til
fellesskapets beste.
Flertallet er enig i styrets
begrunnelse for oppkjøpet, og har merket seg at selskapet mener
at det vil styrke Statskog SFs posisjon som ledende skogeier i Norge,
samtidig som det gir større muligheter til gode synergieffekter
i form av mer rasjonell og effektiv drift, siden skogeiendommene
som kjøpes, grenser til eiendommer Statskog allerede eier.
Flertallet legger til grunn at
kjøpet er basert på forretningsmessige vilkår og har merket seg
at styret mener det er en god industriell investering for foretaket,
men vil samtidig fremheve Statskog SF sin allsidige samfunnsrolle,
noe som fremkommer gjennom statens målsetting med eierskapet til
Statskog SF, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig
eierskap. Der fremgår det at formålet er
«…å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for
samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske-
og friluftstilbud mv. Videre er en stor del av Statskogs areal statsallmenninger
der de bruksberettigede i vedkommende allmenning har omfattende
rettigheter regulert gjennom fjelloven, statsallmenningsloven og bygdeallmenningsloven.
Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål
knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten
skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.»
Flertallet vil understreke at
statens formål med eierskapet i Statskog ligger fast.
Flertallet har merket seg at
det er en forretningsmessig vurdering som er lagt til grunn for prisfastsettelsen
og at det av Orklas børsmelding fremgikk at salget skjedde etter
en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Under
komiteens åpne høring om saken ble det bekreftet fra skogeiernes
organisasjoner at den prisen som er satt, er en naturlig konsekvens
av at det ikke er prisregulering på denne type eiendommer i dagens
lovverk, siden eiendommene er organisert som et aksjeselskap. Flertallet legger
til grunn at kjøpet fører til en forsterket, aktiv og lønnsom skogsdrift
i Statskog.
Flertallet er kjent med at kjøpet
vil gi en bedre arrondering av Statskog SFs skogarealer og at dette
gir grunnlag for en bedre og mer effektiv skogsdrift og samtidig
større fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirkning
over tid. Flertallet peker videre på at oppkjøpet
utvider foretakets skogressursbase vesentlig, og gir grunnlag for
økt avvirkningsvolum, samtidig som det kan gi muligheter for nye
energiprosjekter knyttet til fornybar og miljøvennlig energi.
Flertallet er fornøyd med at
det er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger
som foretaket eier fra før. Innenfor disse rammer ber flertallet regjeringen
vurdere arronderingssalg av spredte teiger også i Nordland og Troms. Flertallet forutsetter
at regjeringen i den videre dialog med selskapet legger til grunn
at et slikt videresalg av eiendommer gir muligheter for et aktivt
lokalt eierskap. Flertallet forutsetter at inntektene
fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet
på 475 mill. kroner.
Flertallet er kjent med at dagens
avkastningskrav for selskapet er på 7 pst. Flertallet viser til
at det i proposisjonen pekes på at skogkjøpet, det senere arronderingssalget
og den store kapitaltilførselen til Statskog SF gjør det nødvendig med
en styrket eierstyring og en fornyet gjennomgang av avkastnings-
og utbyttekravene til foretaket. Flertallet er enig
i dette og forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
dette på egnet måte.
Flertallet forutsetter videre
at de ansatte i selskapene involveres og ivaretas på en god måte
i de prosesser som nå skal gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at erverv i Statskog som krever økt innskuddskapital
og/eller garantier av en slik størrelse som i denne saken, skal forelegges
Stortinget.
Disse medlemmer kan ikke se at
Stortinget gjennom proposisjonen har fått informasjon som gjør det
mulig å avgjøre om kjøpet av Borregård Skoger fra Orkla er foretatt
på forretningsmessig grunnlag og viser til at det er rettet flere
henvendelser til departementet om å få ytterligere opplysninger.
Det vises i den forbindelse senest til komiteens brev til departementet
av 2. desember 2010, besvart av departementet samme dag.
Disse medlemmer viser til at
disse gjentatte henvendelser til departementet fra komiteen, senest
svarbrevet av 2. desember 2010, ikke opplyser saken så mye at det
er mulig å ha en kvalifisert oppfatning av om kjøpet skjer på forretningsmessig
grunnlag.
Disse medlemmer viser til at
det stort sett er politisk argumentasjon for kjøpet som gjentas
i svarene til komiteen.
Disse medlemmer mener det er
nærliggende å anta at det ikke er mulig å dokumentere forretningsmessig
grunnlag for kjøpet, noe som underbygges av at statsråden i sitt
brev av 2. desember 2010 understreker at avkastningskravet for Statskog
fremover må gjennomgås, og at det er det nærværende kjøpet som har
aktualisert dette.
Disse medlemmer mener det burde
vært mulig for regjeringen å gi Stortinget bedre informasjon og
dermed et godt nok grunnlag å bygge sin eventuelle tilslutning til
kjøpet på, uten å gå på akkord verken med Statskogs fremtidige behov
for ikke å gi innsyn eller til selgers krav til konfidensialitet. Disse
medlemmer er både overrasket og skuffet over at regjeringen
ikke har vist større vilje til å gi Stortinget et tilstrekkelig
beslutningsunderlag i denne saken, men konstaterer at regjeringen
synes det er tilstrekkelig å kunne overbevise sine egne med politisk
argumentasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til proposisjonen om Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger,
Prop. 11 S (2010–2011). Disse medlemmer stiller seg kritiske
til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse
medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender
gir den beste skogforvaltning over tid.
Disse medlemmer mener at skatteregimet
for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen
2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning
ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak
blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med
toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en
skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av regjeringen.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer erkjenner at
konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes, og at skatteregimet for skogeiendommer, som ble kraftig
strammet inn i skattereformen 2004–2006, må endres.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skogsnæringen, og starter med arronderingssalg av skogeiendommer
som Statskog SF eier i dag.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang med å planlegge
et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom
Statskog SF eier i dag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener generelt
at det statlige eierskapet i norsk næringsliv allerede er for stort
og at det skal gode grunner til for å utvide det ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
å bruke i overkant av 1,7 mrd. kroner av skattebetalernes penger
bør ha ekstra gode begrunnelser, begrunnelser som ikke er å finne
i denne proposisjonen. Disse medlemmer understreker
at det derimot kan reises en rekke spørsmål ved den forretningsmessige
vurderingen av å stille så mye egenkapital og lån til disposisjon
for selskapet, sett i sammenheng med den forventede avkastning av
kjøpet og basert på de tall deler av fagmiljøene opplyste om under
komitéhøringen.
Disse medlemmer er overrasket
over at regjeringen ikke har foretatt annet enn overflatiske betraktninger
av det forretningsmessige før man går inn for kjøpet. Disse
medlemmer viser til at det bare henvises til styrets forretningsmessige
grunnlag for å anbefale kjøpet og til vurderinger fra ekstern rådgiver
mens regjeringen selv nøyer seg med å si at man får mer effektiv
drift når selskapene er kjøpt på forretningsmessig grunnlag uten
å gjøre noen selvstendig vurdering. Disse medlemmer vil
i den sammenheng understreke at også den eksterne rådgiver forutsetter
sterk kostnads- og inntektsdisiplin og tett oppfølging fra eier
for å kunne realisere verdiøkninger.
Disse medlemmer viser videre
til at Statskog ifølge sine vedtekter må forelegge kjøp og salg av
eiendom over 30 mill. kroner for LMD og at erverv av slik størrelse
som krever økt innskuddskapital, garantier eller lån fra staten skal
forelegges Stortinget.
Disse medlemmer kan ikke se at
Stortinget i en slik sammenheng har blitt supplert med informasjon
og dokumentasjon som er tilstrekkelig til å foreta en forretningsmessig
vurdering av slikt økt engasjement, men er henvist til proposisjonens
forsikringer om at dette er en bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk
riktig investering.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen i proposisjonen klart antyder at det vil bli nødvendig
å revurdere de avkastningskrav som man til nå har hatt til Statskog. Disse
medlemmer mener det har formodningen for seg at kravene til
avkastning må reduseres kraftig med den betydelige egenkapitalinnsprøytningen
Statskog nå får, og mener at en avklaring om avkastningskravene
burde ha vært en naturlig del av proposisjonen og ville hatt en
oppklarende funksjon i forhold til regjeringens bruk av uttrykket
«forretningsmessig» i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre kan ikke se at det i proposisjonen er godtgjort
relevante økonomiske og driftsmessige grunner ved oppkjøpet som
tilsier at Staten skal gå inn med egenkapital og lån av det omfang
som er aktuelt, og vil derfor gå imot forslaget.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang med å planlegge
et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom
Statskog SF eier i dag.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende
endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
Utgifter |
1162 (nytt) | | Statskog SF - Forvaltning av statlig eierskap | |
| 90 (ny) | Lån til Statskog SF, bevilges med
. | 475 000 000 |
| 95 (ny) | Innskudd til egenkapital i Statskog SF, bevilges med
| 1 239 900 000 |
| | | |
Inntekter |
5652 | | Innskuddskapital i Statskog SF | |
| 85 | Utbytte, reduseres med 10 100 000
kroner til | 0 |
Oslo, i næringskomiteen, den 9. desember 2010
Terje Aasland |
leder og ordfører |