Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Innholdet i proposisjonen

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2010 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I tillegg fremmes det forslag om å oppheve lov om Statens petroleumsforsikringsfond og endringer i lov om Statens pensjonsfond som følge av forslag om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond. I kapittel 1 redegjøres det for budsjettpolitikken i 2010. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Forslag om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond er omtalt i kapittel 4. Kapittel 5 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september 2010.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, tar omtalen til orientering og viser til at forslaget om å avvikle Statens petroleumsforsikringsfond er behandlet i Innst. 144 L (2010–2011).

2. Gjennomføring av budsjettpolitikken

2.1 Sammendrag

2.1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjett-underskuddet

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.

Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført, lå bruken av petroleumsinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, klart over 4-prosentbanen for bruk av disse inntektene. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. For å dempe virkningene på norsk økonomi av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget er bruken av petroleumsinntekter i 2009 og 2010 igjen brakt over 4-prosentbanen. Etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres, må bruken av petroleumsinntekter bringes tilbake til 4-prosentbanen, slik regjeringen har varslet. En slik innretning av budsjettpolitikken vil legge til rette for en balansert utvikling i norsk økonomi, ved å dempe presset mot rente, kronekurs og den delen av næringslivet som møter konkurranse fra utlandet.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 2010 som la opp til en bruk av oljeinntekter på 148,5 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette innebar en ekspansiv impuls tilsvarende 0,6 prosentpoeng, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Avstanden til 4-prosentbanen ble anslått til knapt 45 mrd. kroner.

Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned til 131,5 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med 10 mrd. kroner, mens anslaget for inntekter utenom skatter og avgifter ble oppjustert med 4 mrd. kroner, i hovedsak knyttet til økte utbytteinntekter. I tillegg ble anslaget for utgifter utenom petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger satt ned med 3 mrd. kroner.

I nasjonalbudsjettet 2011 ble anslaget for det strukturelle underskuddet i 2010 satt ytterligere ned, til 124,8 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med om lag 3 mrd. kroner, særlig knyttet til høye innbetalinger av tilleggsforskudd fra foretak i mai. Anslaget for statsbudsjettets utgifter utenom petroleumsvirksomhet, renter og dagpenger ble satt ned med 3,7 mrd. kroner, i stor grad som følge av lavere utgifter under folketrygden.

Endringer i forbindelse med nysaldert budsjett innebærer ytterligere reduksjoner i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Skatteoppgjøret for inntektsåret 2009 ble lagt fram av skattemyndighetene 20. oktober. Likningen for etterskuddspliktige skattytere viser at skattene fra foretak og andre etterskuddspliktige skattytere økte fra 2008 til 2009, til tross for finanskrisen. I tallgrunnlaget til nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt til grunn en nedgang. En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for strukturelle skatter i 2010 settes opp med 5,4 mrd. kroner, hvorav om lag 2 mrd. kroner kan knyttes til at den midlertidige ordningen med skattefradrag for underskudd er benyttet i mindre grad enn forventet. Utenom denne ordningen er de strukturelle skattene hevet med drøyt 3 mrd. kroner. En foreløpig og usikker vurdering tilsier at de strukturelle skattene også for 2011 vil bli oppjustert med drøyt 3 mrd. kroner som følge av den nye informasjon for 2010. Finansdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett 2011.

Anslaget for statens utbytteinntekter i 2010 foreslås satt ned med 4,2 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011. Reduksjonen skyldes en tilbakeføring av mottatt utbytte fra Statkraft, og bidrar isolert sett til en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og utbytter bidrar samlet sett til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 med knapt 4 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2011. Det er da innarbeidet at regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommunene med 1 mrd. kroner i 2010, for bl.a. å legge til rette for en styrking av arbeidet med en verdig eldreomsorg.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 kan etter dette anslås til 119,6 mrd. kroner, som er 5,2 mrd. kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2011. Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 ligger om lag 14 mrd. kroner over forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å øke med 0,4 prosentpoeng fra 2009 til 2010.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2010. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. For en nærmere omtale av opplegget for beregning av strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd vises det til vedlegg 1 i revidert nasjonalbudsjett 2010.

2.1.2 Det oljekorrigerte underskuddet

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 109,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 44,4 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien, i hovedsak som følge av høyere skatter fra næringslivet enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2010, og reduserte utgifter, i hovedsak som følge av lavere utgifter til folketrygden enn lagt til grunn i saldert budsjett 2010.

Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkonomien anslås nå 32,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. I tillegg reduseres renteinntektene med 1,2 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes med om lag 0,7 mrd. kroner. Av dette utgjør netto økte utbyttebetalinger om lag 0,3 mrd. kroner.

Utgiftene utenom dagpenger og renter reduseres med om lag 11,4 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utenom dagpenger, netto renteutgifter og merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden og lønnsoppgjøret i staten, ble utgiftene satt ned med om lag 3,0 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år. Utgiftene reduseres ytterligere med om lag 8,3 mrd. kroner som følge av forslag som er fremmet for Stortinget etter behandlingen av bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010.

Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,9 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er ikke gjort endringer i anslaget etter dette.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2010 er satt opp med 51,4 mrd. kroner, fra 220,4 mrd. kroner i saldert budsjett til 271,7 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 47,6 mrd. kroner, mens utgiftene er redusert med 3,7 mrd. kroner. Av inntektsøkningen utgjør innbetalte skatter og avgifter 34,9 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er oppjustert med 15,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene fra Statoil er knapt 2,7 mrd. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2010 nå anslås høyere enn i saldert budsjett.

2.1.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2010 anslås nå til 1 1/2 pst. fra regnskapet for 2009. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 4,8 pst. I nasjonalbudsjettet 2010, som ble fremmet høsten 2009, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 1 3/4 pst. I revidert nasjonalbudsjett 2010 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 pst. Oppjusteringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 skyldtes lavere utgifter i regnskapet for 2009 enn tidligere anslått. Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra revidert nasjonalbudsjett 2010 til nysalderingen skyldes lavere utgifter og noe høyere prisvekst enn tidligere forutsatt.

2.1.4 Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås nå til 271,7 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd på 109,4 mrd. kroner er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond utland, avsettes det dermed netto 162,4 mrd. kroner i fondet i 2010. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 84,4 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 246,8 mrd. kroner.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå knapt 8,1 mrd. kroner lavere enn i 2009. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er 12,1 mrd. kroner lavere enn i 2009, men utgiftene til petroleumsvirksomheten går ned med 4,0 mrd. kroner. Overføringen fra utenlandsdelen av Statens pensjonsfond for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i nysalderingen er 2,1 mrd. kroner høyere enn i 2009. Når det tas hensyn til at statsregnskapet for 2009 viser et overskudd på 10,7 mrd. kroner, og renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond i 2010 anslås 6,9 mrd. kroner lavere i 2010 enn i 2009, reduseres dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 27,7 mrd. kroner fra 2009 til anslag på regnskap for 2010.

2.1.5 Brutto finansieringsbehov

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 66,7 mrd. kroner i 2010, mot 176,3 mrd. kroner i 2009. Reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av bl.a. opprettelsen av Statens obligasjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert av fondene i 2009. I tillegg påvirker terminstrukturen for avdragene på statsgjelden finansieringsbehovet mellom år.

2.1.6 Folketrygden

Fra saldert budsjett 2010 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 691,4 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 244,6 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 936,0 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2010. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige finansieringsbehovet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2010 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

2.1.7 Anslag på regnskap 2010

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2010 til 2011.

Det er fra og med 1995 overført midler i Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005–2006).

For nærmere redegjørelse om gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2010, vises det til proposisjonenes kapitel 1.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og slutter seg til regjeringens forslag om at folketrygdens finansieringsbehov for 2010 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til vedtak II under kap. 6 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Finansdepartementets anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet har endret seg betydelig gjennom året fra nasjonalbudsjettet. Disse medlemmer viser til at avvikene mellom anslag og endelige tall har vært ekstraordinært store de senere årene. Disse medlemmer er oppmerksom på at noe av dette kan skyldes økt faktisk usikkerhet som følge av finanskrisen.

Disse medlemmer har også merket seg en faglig debatt om hvordan aktivitetskorrigeringen beregnes, og vil understreke viktigheten av at departementet går gjennom det faglige grunnlaget for anslagene og bruken av anslagene i arbeidet med statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at den viktigste faktoren i bedringen av det oljekorrigerte underskuddet for 2010 på 44,4 mrd. kroner er økt skatteinngang fra fastlandsøkonomien. Disse medlemmer mener dette understreker betydningen av å fremme veksten i økonomien og av å ta hensyn til de dynamiske effekter av endringer i skattesystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nysalderingen for 2010 viser at statens overskudd for 2010 er nå estimert til 163 mrd. kroner. Dette er langt høyere enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettbehandlingen for 2010, der overskuddet på statsbudsjettet var anslått til 67 mrd. kroner. Siden revidert statsbudsjett for 2010 har overskuddet forbedret seg med 44 mrd. kroner, som fremkommer ved lavere overføring fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet).

Disse medlemmer registrerer at forbedringen av resultatet skyldes økte skatte- og avgiftsinntekter, økte petroleumsinntekter, og reduserte utgifter til blant annet sykepenger med 3,3 mrd. kroner. Regjeringens oljepengebruk ligger nå 14 mrd. kroner over handlingsregelen.

Disse medlemmer er av den oppfatning av at når statens inntekter viser seg å bli større enn lagt til grunn i den ordinære budsjettbehandlingen burde noe av disse merinntektene tilfalle skattebetalerne som følgelig har betalt inn for mye. Disse medlemmer betrakter i forøvrig nysalderingen som en teknisk revisjon.

Følgende oversikt viser de budsjettgrep disse medlemmer foreslår i forbindelse med nysalderingen:

For beløpene markert med stjerne er bevilgningsforslagene tatt i fagkomiteens innstilling for nysaldering. Øvrige bevilgningsforslag finnes i denne innstilling og er omtalt i det følgende.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at nysalderingen ikke skal være en arena for tradisjonell omkamp knyttet til alternative statsbudsjett og revidert budsjett. Disse medlemmer fremmer derfor, med ett unntak, ingen forslag til endringer i statsbudsjettet for 2010, men viser til disse medlemmers respektive merknader og forslag i hhv. Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 350 S (2009–2010). Disse medlemmer har imidlertid merket seg at regjeringen denne gang i utstrakt grad har brukt nysalderingen til å imøtekomme kritikk som er framsatt av opposisjon og berørte parter i forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011. Særlig gjelder dette forhold knyttet til sykehjemsplasser og kommuneøkonomi.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opprørt over at ideelle institusjoner og barnevernsbarn, rusmisbrukere og psykisk syke blir satt ut på anbud av regjeringen, en regjering som gikk til valg på ikke å sette «bestemor på anbud». Disse utsatte gruppene trenger gode og stabile rammer rundt sine liv, ikke at hjemmene deres med jevne mellomrom blir gjenstand for anbudsrunder og nedleggelse. De ideelle institusjonene kan tilby slike gode og stabile helse- og omsorgstilbud. Derfor er det viktig at disse institusjonene får gode rammevilkår og slipper å måtte konkurrere med store statlige og kommersielle aktører som har helt andre økonomiske forutsetninger å forholde seg til. Dette medlem foreslår derfor i denne innstilling å prolongere eller på nytt inngå avtaler med alle institusjoner drevet av ideelle aktører som har hatt avtaler med de regionale helseforetakene og med Bufetat, men som har tapt anbud, og som enten fortsatt driver videre med redusert tilbud eller som er i ferd med å avvikle driften. Det forutsettes at avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.

Dette medlem viser til den akutte krisen som har oppstått i Nav, som følge av stramme budsjettrammer og pålegg fra Nav sentralt om omlegginger av driften. Dette gjelder ikke minst i Vest-Agder, hvor flere ledere for lokale Nav-kontor har sagt opp stillingene sine i protest. Dette medlem viser til at et velfungerende Nav er viktig for tusenvis av utsatte brukere og målet om å få flere i arbeid. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om å bevilge 200 mill. kroner til Navs driftsbudsjett.

Dette medlem viser til at ENOVA i høst har gått tom for midler som skal hjelpe husholdninger som ønsker å gjennomføre ENØK-tiltak. Dette medlem viser til at Det internasjonale energibyrået nevner ENØK-tiltak som et av de viktigste tiltakene mot økte CO2-utslipp og klimaendringer. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn forslag om 100 mill. kroner til ENOVA øremerket ENØK-tiltak.

Dette medlem viser til at det har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen, og mener derfor noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. Disse medlemmer foreslår derfor en ekstrabevilgning på 30 mill. kroner til frivillige organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre for de svakeste.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at utgiftene til sykepenger er redusert med 2,8 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslagene i nysaldert budsjett fra 2010. Det er etter dette medlems syn en svært gledelig utvikling, men understreker samtidig betydningen av å få et velfungerende Nav på plass for å nå målene i IA-avtalen. Det er dessverre lite som tyder på at regjeringen er opptatt av denne problemstillingen.

Dette medlem foreslår derfor at Nav tilføres det samme beløpet som er «spart inn» i reduserte sykepenger til et reelt teknologiløft gjennom investering i nytt og funksjonelt IKT-system. Det vil gi en bedre kvalitet på saksbehandlingen, en mer effektiv organisasjon og gjøre Nav i stand til å utføre de oppgavene de er pålagt og forventet. Dette medlem viser til merknader og forslag om økt bevilgning på 2,8 mrd. kroner under avsnitt 4.3 i denne innstilling.

3. Anslagsendringer for skatter og avgifter

3.1 Sammendrag

3.1.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2010 anslås til 709,5 mrd. kroner, en nominell økning på 3,6 pst. fra 2009. Den nominelle veksten i skatteinntektene er sterkere enn prisveksten i skattegrunnlagene, dvs. at det til tross for finanskrisen og konjunkturtilbakeslaget i norsk økonomi har vært en svak realvekst i statens skatte- og avgiftsinntekter fra 2009 til 2010. Ved tidligere nedgangskonjunkturer i norsk økonomi har skatte- og avgiftsinntektene falt. I nasjonalbudsjettet for 2010 ble det lagt til grunn en viss reell nedgang i skatte- og avgiftsinntektene.

Skatteanslagene for 2010 ble betydelig oppjustert i nasjonalbudsjettet 2011, særlig som følge av høye innbetalte tilleggsforskudd fra etterskuddspliktige i mai måned. Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet 2011 og Gul bok 2011 er det kommet informasjon om skattelikningen for 2009 og skatte- og avgiftsinngangen til og med oktober måned. Den nye informasjonen trekker samlet sett i retning av en ytterligere oppjustering av anslagene for statens skatte- og avgiftsinntekter i 2010 med drøyt 10 mrd. kroner. Oppjusteringen kan i hovedsak knyttes til høyere etterskuddsskatter enn forutsatt.

I forhold til saldert budsjett 2010 er anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter oppjustert med 32,5 mrd. kroner. Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 418,4 mrd. kroner i 2010, som er 22,3 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til høyere skatter fra næringslivet enn forventet. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 196,5 mrd. kroner i 2010, som er en oppjustering med 6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra særavgifter og toll anslås til 94,6 mrd. kroner i 2010, som er 3,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Oppjusteringen av inntektene fra særavgifter skyldes i hovedsak høyere inntekter enn forventet fra engangsavgiften for motorkjøretøyer.

I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp. nr. 37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturavhengig skattelette gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og 2010.

Av oppjusteringene av etterskuddsskattene i 2010 kan om lag 2 mrd. kroner knyttes til at utnyttelsen av den midlertidige ordningen med skattefradrag for underskudd har vært lavere enn forventet. Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket utløste skattefradrag på i alt om lag 3 mrd. kroner både for inntektsåret 2008 og inntektsåret 2009. I budsjettopplegget for 2010 ble lagt til grunn at skattefradraget skulle utgjøre 5 mrd. kroner.

3.1.2 Skatter og avgifter fra petroleums-virksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2010 anslås til 155,0 mrd. kroner, som er 35,4 mrd. kroner høyere enn anslått i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammenheng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil i år har vært høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 3,7 mrd. kroner i 2010, dvs. 0,5 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes at anslagene for arealavgift og CO2-avgift er satt ned med hhv. 0,2 og 0,3 mrd. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a. basert på innbetalingene så langt i år, utlignet skatt for 2009 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at både skatte- og avgiftsinntekter har blitt langt høyere enn det man la til grunn i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen for 2010. Merinntektene overgår langt tallene for skattelettelser som disse medlemmer budsjetterte med i sitt alternative budsjett for 2010. Disse medlemmers alternative budsjett ville altså ikke gitt lavere inntekter til staten, men høyere når regnskapet skulle gjøres opp. Dette viser at andre partiers beskyldninger om uansvarlighet hva skattelettelser angår faller på sin egen urimelighet. Mindre penger til «velferd» ville det i alle fall ikke blitt.

4. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

4.1 Justisdepartementet

4.1.1 Kap. 440 Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten

Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at politiet har vært preget av nedbemanninger det siste året. I tillegg står 75 nyutdannede uten jobb per desember 2010. Dette er en skandale all den tid justisministeren har lovet studentene jobb etter endt utdanning. I tillegg gjør dette faktum det meningsløst å satse på økt opptak ved Politihøgskolen, så lenge studentene utdannes til arbeidsløshet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen i år dro inn 180 mill. kroner av driftsbudsjettet til IKT-investeringer. Det er varslet at 250 mill. kroner kommer til å bli dratt inn til neste år.

Et slikt grep er svært uheldig for den generelle kriminalitetsbekjempelsen og slike investeringer burde derfor undergis særskilt finansiering.

Videre vil disse medlemmer vise til at investeringen i IKT på 250 mill. kroner ikke er nevnt i budsjettproposisjonen som er fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer mener Stortinget bør få seg forelagt så vidt store endringer i rammevilkårene til politietaten for så å kunne ta stilling til dette. Denne saken viser på nytt maktarroganse fra regjeringen.

Disse medlemmer viser i tillegg til rapporten utarbeidet av Accenture som viser store mangler i politiets IT-arbeid. Behovet for investeringer er enorme. Frem mot 2020 anslås et investeringsbehov på nærmere to milliarder. Det er i dag ca. 1 000 forskjellige applikasjoner og systemer helt tilbake til 70-tallet.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å tilbakeføre 180 mill. kroner til IKT som ble inndratt i årets driftsbudsjetter gjennom å bevilge dette i salderingen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 180 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

4.2 Kommunal- og regionaldepartementet

4.2.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Ny Post 69 Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser, øremerket, kan overføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over utviklingen innen eldreomsorgen hvor det kreves mer midler til drift. Disse medlemmer viser til at regjeringen har økt bevilgningen på kommunerammen, hvor intensjonen er å styrke eldreomsorgen. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er noen garanti for at midlene tilfaller eldreomsorg om ikke bevilgningen øremerkes. Disse medlemmer gikk derfor imot regjeringens bevilgningsforslag da dette ble fremmet og behandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen. Disse medlemmer fremmer derfor nå forslag til 1 mrd. kroner ekstra til drift innen eldreomsorgen hvor pengene øremerkes.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

4.2.2 Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser

Post 64 Investeringstilskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke investeringstilskuddet til sykehjemsplasser til 1,3 mill. kroner per plass. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag for 2011 der dette også er fulgt opp.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

4.3 Arbeidsdepartementet

4.3.1 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad under avsnitt 2.2 hvor det framgår at dette medlem foreslår 200 mill. kroner i økt bevilgning til Nav for å møte de akutte utfordringene etaten står overfor på grunn av en stram budsjettsituasjon.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad under avsnitt 2.2 hvor det framgår at dette medlem, som følge av reduserte kostnader knyttet til sykepenger, vil bevilge et tilsvarende beløp, 2,8 mrd. kroner, til et kraftfullt teknologiløft i Nav. Det er gjentatte ganger dokumentert og påpekt at dagens utdaterte datasystem er hovedårsaken til de mange problemene Nav har hatt i oppstartsfasen, og som organisasjonen fremdeles sliter med. Innenfor Nav finnes det tre forskjellige dataplattformer og hundre ulike systemer innenfor disse igjen. Dette medlem mener at dette ikke er akseptabelt og foreslår derfor et kraftfullt løft for å gjøre noe med dette nå. En slik engangsinvestering nå vil trolig spare etaten for betydelige årlige ressurser som går til vedlikehold og sikkerhetsoppgradering av et svært gammelt og lite funksjonelt system.

Dette medlem understreker at forslaget om økte bevilgningene ikke skal inngå i ordinær drift, men i en målrettet investering i framtiden. Ved å slutte å bruke datasystemer fra 1980-tallet, vil de Nav-ansatte spare en masse tid og ressurser som i stedet kan brukes til målrettet veiledning og hjelp for de mange som trenger etatens assistanse.

Dette medlem mener at det er avgjørende at dette grepet tas nå. Konsekvensene av ikke å gjøre det vises allerede. IKT-investeringene må komme, og dersom det skal skje innenfor dagens økonomiske rammer, vil det gå ut over annen aktivitet. Det er allerede sett eksempler på det, ved at 160 stillinger blir redusert i førstelinjetjenesten.

Dette medlem viser videre til at representanten Geir Pollestad fra Senterpartiet, i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettproposisjonen for arbeids- og sosialkomiteen, Innst. 15 S (2010–2011), tirsdag 7. desember 2010 sa følgende:

«Til slutt vil jeg komme inn på IKT-systemet i Nav. Det er en utfordring. Vi skulle ha kommet lenger enn det vi har gjort, men budsjettet bærer bud om at en er i gang med prosessen. Vi er tjent med å ha en grundig og god prosess når vi skal gå til et så stort innkjøp, som et nytt IKT-system for Nav er. Jeg har forventninger til den kvalitetssikringsprosessen som pågår og at vi raskt skal komme videre.»

Dette medlem er enig i at det er viktig med en god prosess, men at det er enda viktigere at det følger faktiske penger med til nødvendige investeringer og at dette ikke går på bekostning av førstelinjetjenesten i Nav, slik alt tyder på blir følgene av det budsjettet som nå er vedtatt for 2011. Dette medlem viser bl.a. til at Nav på kutte 161 mill. i drift neste år og at fungerende Nav-direktør har gitt beskjed om prosentvise kutt på hvert fylke på 3,7 pst., noe som igjen fører til kutt i bemanningen, som følge av det vedtatte budsjettet for 2011. Konsekvensene er naturlig nok at aktiviteten blir dempet på førstelinjetjenesten, og flere brukere ikke får nødvendig hjelp.

Dette medlem viser videre til at problemene i Nav har skapt friksjon mellom flere kommuner og staten. For kort tid siden sendte Kristiansand-ordfører Per Sigurd Sørensen (H) et brev til arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap), der han ber henne ta grep om situasjonen. I brevet viser Sørensen til at Nav på Sørlandet ikke har penger til å sette inn vikarer ved sykdom eller fødselspermisjon. Misnøye med at statlige stillinger og overføringer kuttes, uten at arbeidsoppgavene blir færre, førte denne uken til at Nav-sjefene i Kristiansand og Kvinesdal sa opp jobbene sine.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

4.3.2 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

Post 70 Frivillig arbeid

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. Disse medlemmer har registrert at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det har faktisk blitt flere fattige under denne regjeringen, og disse medlemmer mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området.

Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøyelser, eller kjøpe julepresanger til barn eller barnebarn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og disse medlemmer mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land.

Disse medlemmer vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents- og julesesongen. Fattighuset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. Disse medlemmer mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. Disse medlemmer vil derfor bevilge 30 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

4.4 Helse- og omsorgsdepartementet

4.4.1 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre påpeker at ideelle og andre private aktører bidrar til mangfold, kvalitet og bedre ressursbruk i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Det vises til at 277 416 pasienter ventet på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten per 2. tertial 2010, og at ventetiden for behandling er økende. Økende helsekøer og ventetider har sammenheng med at regjeringen Stoltenberg II har begrenset samarbeidet med private aktører. Slik disse medlemmer ser det, bør kapasiteten i private institusjoner med god kvalitet utnyttes bedre, slik at pasientene kan få raskere helsehjelp og flere valgmuligheter. Det er derfor ønskelig å utvide omfanget av avtaler med private helse- og omsorgstilbud, slik at flere kan benytte disse for statens regning. Disse medlemmer mener anbud kan være en hensiktsmessig metode for å sikre likebehandling, åpenhet og god ressursbruk når det offentlige kjøper private tjenester. Det er imidlertid nødvendig å gjennomføre bedre anbudsprosesser, som både sikrer bedre kapasitet i helsetilbudet, større mangfold og mer forutsigbarhet for aktørene. Det er svært uheldig dersom en rekke gode tilbud nedlegges samtidig som helsekøene og ventetidene øker. Slik disse medlemmer ser det, er det også viktig å sikre et mangfold av tilbud, og dette bør gjenspeiles i anbudsprosessene. Det er derfor nødvendig å forlenge eksisterende avtaler med private institusjoner i påvente av en politisk avklaring av de private aktørenes rolle i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg må institusjoner som har vunnet anbud få drive tilbud i henhold til inngåtte avtaler.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke har vært mulig for departementet å lage et estimat på provenyet knyttet til å forlenge eksisterende kontrakter til private og ideelle institusjoner, jf. forslag under. Disse medlemmer har derfor laget et estimat ut fra tilgjengelig informasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen sørge for at utredningsarbeidet som et samlet storting ba om i Innst. 294 S (2009–2010), og som regjeringen har varslet for å løse de akutte problemstillingene som ideelle og nonprofitbaserte institusjoner møter, igangsettes straks og at en sak om dette fremmes for Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at statens eksisterende avtaler med ideelle, nonprofitinstitusjoner og andre private tiltak, blir forlenget inntil Stortinget har behandlet en sak om disse institusjoners rammevilkår.»

«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 149 S (2009–2010), jf. Dokument 8:136 S (2009–2010), der næringskomiteens flertall understreker at ideell sektor har en selvstendig egenverdi, og at det er en politisk oppgave å sikre at sektoren bevares. Dette medlem viser til at næringskomiteens flertall slår fast at de ideelle aktørene skal møtes med respekt, og at de skal sikres rammevilkår som er stabile og forutsigbare. Dette medlem vil videre vise til at næringskomiteens flertall mener at det må skjelnes mellom private kommersielle og private ideelle, nonprofitaktører. Dette er viktig både fordi disse aktørene har ulike egenskaper og fordi de har ulike forutsetninger. Næringskomiteens flertall viser til at ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører, samt at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Næringskomiteens flertall viser videre til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for tradisjonelle anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Konkurranseregimets innebygde dynamikk skaper fokus på pris framfor kvalitet, og kortsiktighet i stedet for langsiktighet.

Dette medlem viser til at på tross av politisk velvilje og gode politiske intensjoner, er situasjonen i sektoren svært kritisk. Flotte institusjoner drevet av nonprofitbaserte og ideelle organisasjoner legges ned. Stadig flere ideelle aktører gir opp på grunn av vanskelige rammevilkår, og med dagens system vil de ideelle aktørene innen kort tid forsvinne. Dette medlem ønsker derfor særordninger og unntak fra de generelle anbuds- og markedsprinsippene som gjelder for denne type samarbeid mellom offentlige instanser og private aktører. Dette medlem mener regjeringen må innføre full anbudsstopp umiddelbart. Dette medlem mener det er nødvendig at alle pågående anskaffelsesprosesser fryses inntil nye retningslinjer er på plass. Nye retningslinjer må tre i kraft snarest mulig. Dette medlem mener videre at regjeringen må sikre at alle ideelle aktører løftes ut av anbudsrundene, og at alle avtaler med ideelle aktører inngås ved direkte forhandlinger om kontrakter i stedet for ved anbudskonkurranse. Dette medlem mener det generelle prinsippet bør være at det ved anskaffelse av helse- og sosialtjenester fra ideelle virksomheter benyttes direkte forhandlinger om driftsavtaler, ikke anbudskonkurranser. Dette medlem mener at ideelle aktører innen helse- og sosialsektoren, på grunn av sitt særpreg, sin spesielle rolle og særegne situasjon, bør få samme type løpende avtaler som de store ideelle sykehusene har.

Dette medlem viser til at næringskomiteens flertall mener det haster å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene. Dette medlem viser videre til øvrige merknader og forslag fra Kristelig Folkeparti i ovennevnte innstilling.

Dette medlem viser til at forslagene fra Kristelig Folkeparti ikke fikk flertall i Stortinget og mener derfor det er nødvendig med akutte, midlertidige tiltak som forhindrer at ytterligere skade påføres ideell sektor fram til nye retningslinjer for sektoren er på plass.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen prolongere eller på nytt inngå avtaler med alle institusjoner drevet av ideelle aktører som har hatt avtaler med de regionale helseforetakene og med Bufetat, men som har tapt anbud, og som enten fortsatt driver videre med redusert tilbud eller som er i ferd med å avvikle driften. Det forutsettes at avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.»

Bevilgningsbehovet for å dette formålet er 100 mill. kroner. Dette medlem på denne bakgrunn fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

4.5 Barne-, likestillings- og integrerings-departementet

4.5.1 Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 22 Kjøp av private barnevernstjenester

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad og forslag under avsnitt 4.5, forlengelse av kontrakter for ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner frem til 1. juli 2011.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

4.6 Samferdselsdepartementet

4.6.1 Forskuttering av midler til vegformål

Sammendrag

Samferdselsdepartementet har en fullmakt fra Stortinget til å inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, postene 30, 31, 36 og 37. Fullmakten er for 2010 på 1 500 mill. kroner. Det er i Prop. 1 S (2010–2011) foreslått samme fullmaktsgrense i 2011. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

Tradisjonelt er forskutteringer gjort av kommuner, fylkeskommuner, næringsliv m.m. Det er etter hvert også blitt en del tilfeller der bompengeselskap forskutterer statlige midler. Vanligvis er dette omtalt i de aktuelle bompengeproposisjonene.

Samferdselsdepartementet har til nå ikke regnet forskuttering med bompenger inn i de samlede forskutteringene som omfattes av fullmaktsgrensen. Samferdselsdepartementet legger opp til å endre denne praksisen, og vil komme tilbake til forslag om heving av fullmaktsgrensen i 2011 fra forslaget til fullmakt som framgår av Prop. 1 S (2010–2011). Etter behandlingen i Stortinget 28. oktober 2010 av Prop. 157 S (2009–2019) om rv. 7 Sokna–Ørgenvika som innebærer forskuttering av 320 mill. kroner, vil statens samlede løpende refusjonsforpliktelser ved utgangen av 2010 være 1 835 mill. kroner. Dette er 335 mill. kroner utover fullmaktsrammen Stortinget ga ved behandling av statsbudsjettet 2010. I tillegg har regjeringen fremmet forslag om forskuttering av 250 mill. kroner til rv. 13 Tysdalsvatnet, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Med den endrede praksis som er vist til over og dersom Stortinget ikke har merknader til oppstart av rv. 13 Tysdalsvatnet i tråd med regjeringens forslag, vil de samlede forskutteringene ved utgangen av 2010 være på 2 085 mill. kroner. Samferdselsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å heve fullmaktsgrensen for 2010 til 2 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under kap. 6 Komiteens tilråding.

4.6.2 Kap. 1323 Bompengeprosjekter

Post 64 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2009

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.

Disse medlemmer viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er planlagt bygget. Disse medlemmer viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjennomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Disse medlemmer mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veiformål, at det er grunnlag for nedbetaling av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etterspørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt.

Disse medlemmer viser til at provenyet av nedbetaling av bompengegjeld er oppgitt noe ulikt fra Finansdepartementet. Provenyet er 15,1 mrd. kroner i spørsmål nr. 235 til statsbudsjettet for 2011 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe og 17 mrd. kroner i spørsmål 3 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, som ble besvart senere. Begge tallene gjelder 31. desember 2009, som er det nyeste anslaget Finansdepartementet sitter på ifølge departementet selv.

Disse medlemmer peker også på at bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsløsning der bilistene i tillegg til store finansieringsbidrag til staten, må dekke høye finansierings- og innkrevingsutgifter som er forbundet med denne ordningen. Disse medlemmer peker videre på at finansieringsutgiftene som pålegges bompengebetalerne ofte blir ekstra store fordi staten betaler sin andel svært sent i anleggsperioden. Disse medlemmer viser til veiprosjektet rv. 7 Sokna–Ørgenvika i Buskerud mellom Oslo og Bergen som et godt eksempel på hvor urimelig bompenger kan være, jf. oppslaget «Veien koster: 1 520 mill. Bompenger: 1 615 mill.» i Nettavisen 3. november 2011. Disse medlemmer viser til at prosjektet innebærer at 1,62 mrd. kroner skal innbetales i bompenger, men at bare 800 mill. kroner av dette skal gå til veibygging. De resterende 820 mill. kronene går til renter og innkrevingskostnader. Annenhver passering går altså til å dekke finansiering og innkreving, og ikke til å bygge én eneste meter vei.

Disse medlemmer minner om tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slettingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk problemstilling.

Disse medlemmer viser til at beløpet på 17 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt i 2010, og heller ikke låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt i 2010. Disse medlemmer ønsker at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget i egen sak.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 17 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

«I

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

II

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting for bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2010, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2010 for andre bompengefinansierte prosjekter. Stortinget ber derfor regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2010, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.»

4.7 Olje- og energidepartementet

4.7.1 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdningene

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge har et stort potensial for energieffektivisering i bygninger. Arnstad-utvalget har anslått at det er mulig å spare strøm tilsvarende hele Oslos forbruk (10 TWh) innen 2020, men da trengs det langt sterkere virkemidler enn de som eksisterer i dag. I statsbudsjettet for 2010 fikk Enovas støtteordning for energisparing i husholdninger en samlet bevilgning på 40 mill. kroner. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene regjeringen har stilt til disposisjon. På Enovas søknadssenter på nettet blir nye søkere møtt med følgende beskjed: «Alle bevilgede midler er disponert, men du er velkommen til å søke». Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen Enovas program for energisparing i husholdninger med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

4.8 Finansdepartementet

4.8.1 Kap. 1605 Senter for statlig økonomi-styring

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

For 2010 er det avsatt 11,3 mill. kroner til utvikling av en e-handelsløsning som en fellestjeneste for Senter for statlig økonomistyrings kunder. Løsningen er integrert med Ehandel.no. Pilotfasen ble høsten 2009 besluttet utvidet med ett år pga. utfordringer knyttet til å implementere og ta i bruk e-handelsløsningen hos pilotene. Utrulling av e-handelsløsningen ble derfor utsatt til 2011. Dette har bl.a. medført reduserte lisensutgifter, og Senter for statlig økonomistyring har utsatt ansettelsen av personer til drift og innføring av løsningen hos kunder. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1605 Senter for statlig økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, redusert med 4,9 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.2 Kap. 1618 Skatteetaten

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Utgifter i forbindelse med innfordring av skatter og avgifter føres på kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. En stor del av utgiftene gjelder gebyrer ved skatteoppkrevernes eller skatteetatens bruk av den alminnelige namsmann til å utføre innfordringsoppdrag. Fordi innfordringsaktiviteten, og dermed også gebyrutgiftene, er blitt høyere enn ventet, foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21 økt med 15,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres

Sammendrag

Av bevilgningen på kap. 1618, post 22 Større IT-prosjekter, gjelder 132,9 mill. kroner nytt system for likning – SL-prosjektet. Prosjektet er planlagt avsluttet 31. desember 2010. Av kostnadsrammen for prosjektet på 326,9 mill. kroner utgjør risikoavsetning 61,1 mill. kroner. Det er bare bruk for en mindre del av risikoavsetningen, og bevilgningen foreslås derfor redusert med 51,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.3 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysings-gebyr

Sammendrag

På kap. 4618 Skatteetaten, post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, inntektsføres pante- og tinglysingsgebyr som skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmann, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når innfordringen fører fram. Innfordringsaktiviteten er blitt noe høyere enn ventet, og dermed også inntektene på posten. Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.4 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdi-avgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkes-kommuner, overslagsbevilgning

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, økes med 800 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.5 Kap. 1645 Statens finansfond

Post 70 Tilskudd til drift

Sammendrag

På kap. 1645 Statens finansfond, post 70 Tilskudd til drift, er det bevilget 10 mill. kroner. Finansfondets utgiftsbehov i 2010 har vist seg å bli klart lavere enn bevilget. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 7,5 mill. kroner, til 2,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.6 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Som følge av ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett som ble innført høsten 2008, har utestående vekselvolum økt vesentlig. Utgiftene til registrering av slike veksler i Verdipapirsentralen er knyttet til utestående volum. For å dekke utgiftsøkningen foreslås det å øke bevilgningen på kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 1 Driftsutgifter, med 5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 89 Renter og provisjon mv. på -innenlandsk statsgjeld, overslags-bevilgning

Sammendrag

På grunnlag av noe lavere rentenivå enn forutsatt foreslås det at bevilgningen på kap. 1650, post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, reduseres med 200,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.7 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank

Sammendrag

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Gjennomsnittlig rente har hittil i 2010 vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer, post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, med 808,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Av innenlandske verdipapirer

Sammendrag

På bakgrunn av at egenbeholdningen av statspapirer gjennom 2010 har vært større en forutsatt foreslås bevilgningen på kap. 5605, post 82 Av innenlandske verdipapirer, økt med 610,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 83 Av alminnelige fordringer

Sammendrag

På post 83 Alminnelige fordringer føres renteinntekter fra statens regnskapsføreres innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2010 foreslås det at bevilgningen på post 83 reduseres med 20 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter

Sammendrag

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntektsposten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen på post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter redusert med 44,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv.

Sammendrag

Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltagerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 0,4 prosentpoeng mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 89, foreslås det at bevilgningen på kap. 5605 post 85, reduseres med 579,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 ble bevilgningen på kap. 5605, post 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, ført opp med 56,3 mill. kroner. Av dette gjaldt nærmere 48,9 mill. kroner renter for 2009 og rentesrente i 2010 fram til betaling. Resten – nærmere 7,5 mill. kroner – gjaldt renter for 2010 fra en bank som innfridde lånet fra finansfondet. Senere har ytterligere to låneinnfrielser ført til at renteinnbetalingene er kommet opp i 103,582 mill. kroner. Ytterligere innfrielser vil kunne øke inntekten, men medio november 2010 var ingen slike kjent. Etter dette foreslås det å øke bevilgningen på kap. 5605 post 87, med 47,282 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.8 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger gjennom budsjettåret knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene etter rettferdsvederlagsordningen og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.

I saldert budsjett 2010 er det på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 11 531,8 mill. kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010, ble bevilgningen på kap. 2309 redusert med 650,0 mill. kroner, til 10 881,8 mill. kroner. Bevilgningsreduksjonen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010 skyldtes anslått lavere merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som følge av at lønnsvekstanslaget fra 2009 til 2010 i løpet av våren ble satt ned med 1/4 prosentpoeng, fra 3 1/2 pst. i nasjonalbudsjettet 2010 til 3 1/4 pst. i revidert nasjonalbudsjett 2010.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet stå som motpost til tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 7 044 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2010 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet er 120,7 mill. kroner for lavt. Videre fikk regjeringen våren 2010 fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2010 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer at utgiftene økes med 298,3 mill. kroner i 2010. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 isolert sett kan reduseres med om lag 7 463 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør og takstoppgjør.

Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 86,4 mill. kroner direkte på kap. 2309. Dette gjelder rettferdsvederlag (tidligere billighetserstatning) fastsatt av utvalgene for rettferdsvederlag. Det har vært svært store utbetalinger til rettferdsvederlag de siste tre årene sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn samlede utbetalinger av rettferdsvederlag i 2010 på 120 mill. kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker i løpet av året er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå 170 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 10 711,8 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør om lag 7 463 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.9 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeids-takere i det statlige tariffområdet

Post 1 Driftsutgifter

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 139 S (2009–2010), jf. Innst. 363 S (2009–2010) ble det bevilget 1 400,0 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2010 av lønnsoppgjøret for 2010 er 120,7 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3 i proposisjonen. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 økes med 120,7 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.10 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner

Sammendrag

Antallet innførselsdeklarasjoner som belastes tollkredittkonto ligger an til å bli noe høyere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, foreslås derfor økt med 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 85 Overtredelsesgebyr – valuta-deklarering

Sammendrag

Ved lov 11. desember 2009 nr. 126 ble tolloven tilføyd ny § 16-15 som gir hjemmel for å ilegge overtredelsesgebyr ved manglende deklarering av betalingsmidler. Som en konsekvens av lovendringen ble det på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten opprettet en ny post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering, med en bevilgning på 5 mill. kroner.

Iverksettelse av gebyrordningen er blitt forsinket, og det regnes derfor ikke med noen gebyrinntekter i 2010. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 5 mill. kroner til null.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.11 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral

Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, post 86 Bøter, inndragninger, post 87 Trafikant-sanksjoner og post 88 Forsinkelses-gebyr, Regnskapsregisteret

Sammendrag

Statens innkrevingssentral har hittil i 2010 hatt høyere kravinngang og bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 160 mill. kroner. Forslagene om bevilgningsøkninger på kap. 4634 Statens innkrevingssentral fordeler seg slik:

• Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, foreslås økt med 50 mill. kroner – fra 200 til 250 mill. kroner.

• Post 86 Bøter, inndragninger, foreslås økt med 50 mill. kroner – fra 1 200 til 1 250 mill. kroner.

• Post 87 Trafikantsanksjoner, foreslås økt med 10 mill. kroner – fra 65 til 75 mill. kroner.

• Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, foreslås økt med 50 mill. kroner – fra 200 til 250 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.12 Kap. 4638 Salg av klimakvoter

Post 1 Salgsinntekter

Sammendrag

I Prop. 125 S (2009–2010) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 ble det opplyst at 2010-salget av klimakvoter inn i EUs kvotehandelssystem startet 4. mai. På grunnlag av kvoteprisene fram til midten av april ble bevilgningen på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 1 Salgsinntekter, satt ned med 135 mill. kroner. Kvotesalget ble avsluttet 12. november, og oppnådde priser er noe høyere enn det som ble lagt til grunn våren 2010. Det foreslås derfor nå å øke bevilgningen på kap. 4638 post 1 med 85 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.13 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter

Post 29 Ymse

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2010 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 50 mill. kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2010.

Per 30. september 2009 er det regnskapsført 168 mill. kroner på posten, og ut fra regnskapsførte inntekter så langt i år kan det forventes ytterligere inntekter på 50-60 mill. kroner de siste månedene. På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten per 30. september 2010 anslås derfor inntektene nå til om lag 225 mill. kroner i 2010. Økte, uspesifiserte inntekter under denne bevilgningen gjelder flere forhold. Det er så langt i år regnskapsført inntekter på vel 38 mill. kroner fra Utenriksdepartementet, noe som i hovedsak gjelder tilbakebetaling av ubrukte midler og renteinntekter. Under Finansdepartementet er det regnskapsført 33 mill. kroner. Av dette er 28 mill. kroner fra Seadrill Limited knyttet til innbetalinger av ilagt daglig mulkt. Den daglige mulkten ble ilagt av Oslo Børs ASA i vedtak 28. februar 2007 med hjemmel i verdipapirhandelloven 1997 § 14-1 første ledd, fordi Seadrill Limited først ikke rettet seg etter Børsklagenemndens vedtak 12. desember 2006 om at selskapet pliktet å framsette pliktig tilbud på samtlige utestående aksjer i selskapet Eastern Drilling ASA. Kravet om daglig mulkt tilfaller statskassen, jf. verdipapirhandelloven 1997 § 14-1 annet ledd og verdipapirhandelloven 2007 § 17-1 annet ledd.

Bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås på dette grunnlag økt med 175 mill. kroner, til 225 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.14 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

Post 30 Avskrivninger

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445-2490). I statsbudsjettet for 2010 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I Prop. 35 S (2010–2011) foreslås det at avskrivningene på statens faste kapital i NVE Anlegg reduseres med 0,2 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås avskrivningene på statens faste kapital i statens forretningsdrift redusert med 0,2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.15 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene

Sammendrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2010 er Finanstilsynet tildelt 4,5 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås bevilgningen på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8.16 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

Post 80 Renter av statens faste kapital

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445-2490). I statsbudsjettet for 2010 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I Prop. 42 S (2010–2011) foreslås det at rentene av statens faste kapital i Statens Pensjonskasse settes opp med 1,646 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås rentene av statens faste kapital i statens forretningsdrift økt med 1,646 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås økt tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.9 Avvikling av Statens petroleums-forsikringsfond

Sammendrag

Formålet med Statens petroleumsforsikringsfond er å tjene som en reserve for utbetalinger til dekning av skader og ansvar som rammer staten i egenskap av å være direkte økonomisk deltager i petroleumsvirksomheten, jf. lov 30. mai 1986 nr. 23 § 1 om Statens petroleumsforsikringsfond. Midlene som overføres til petroleumsforsikringsfondet er midler som ellers ville ha inngått i netto inntekter til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til Statens pensjonsfond utland (SPU). Med den betydelige størrelsen SPU har i dag, og den årlige netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, er de hensyn som i sin tid begrunnet opprettelse av petroleumsforsikringsfondet ikke lenger til stede. Finansdepartementet gikk derfor i Prop. 1 S (2010–2011) inn for at petroleumsforsik-ringsfondet avvikles med virkning fra 31. desember 2010, og at fondets midler overføres til SPU. Det ble i den anledning varslet at en tok sikte på å legge fram en proposisjon om saken i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2010. Det er i forslaget til statsbudsjett for 2011 lagt til grunn at SPU tilføres om lag 21 mrd. kroner.

Finansdepartementet foreslår i den foreliggende proposisjonen at lov om statens petroleumsforsik-ringsfond oppheves med virkning fra 31. desember 2010. En opphevelse av lov om statens petroleumsforsikringsfond medfører at forskrift 26. juni 2003 nr. 865 om statens petroleumsforsikringsfond vil måtte oppheves fra samme dato. Forskriften gir retningslinjer for forvaltningen av petroleumsforsikringsfondet.

I tråd med omtalen i Prop. 1 S (2010–2011) foreslår departementet videre at fondets midler pr. 31. desember 2010 overføres til SPU. Det vises til forslag til romertallsvedtak hvor det gis fullmakt til å avvikle fondet pr. 31. desember 2010 og fra samme tidspunkt overføre midlene til SPU, herunder foreta nødvendige justeringer i kapitalregnskapet. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.

Komiteens merknader

Komiteen viser til Innst. 144 L (2010–2011), der lovforslaget om avvikling av Statens petroleumsforsikringsfond er behandlet. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om fullmakt til å avvikle fondet per 31. desember 2010 og fra samme tidspunkt overføre midlene til Statens pensjonsfond utland, herunder foreta nødvendige justeringer i kapitalregnskapet, jf. forslag til vedtak III under kap. 6 Komiteens tilråding.

4.10 Statens pensjonsfond utland

4.10.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

Sammendrag

I saldert budsjett 2010 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 220 389 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 51 130,5 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 271 739,5 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2010, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.10.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Sammendrag

Under kap. 5800 ble det i fjor høst bevilget 153 780 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 109 355,5 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2010. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med 44 424,5 mill. kroner i denne proposisjonen, til 109 355,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 2.2. Disse medlemmer presiserer at nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 12,03 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 70,6 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

4.11 Statens finansieringsbehov

4.11.1 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 66 739,8 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at utredningsarbeidet som et samlet storting ba om i Innst. 294 S (2009–2010), og som regjeringen har varslet for å løse de akutte problemstillingene som ideelle og nonprofitbaserte institusjoner møter, igangsettes straks og at en sak om dette fremmes for Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen sørge for at statens eksisterende avtaler med ideelle, nonprofitinstitusjoner og andre private tiltak, blir forlenget inntil Stortinget har behandlet en sak om disse institusjoners rammevilkår.

Forslag 4

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 5

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Forslag 6

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Forslag 7

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Forslag 8

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting for bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2010, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2010 for andre bompengefinansierte prosjekter. Stortinget ber derfor regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld pr. 31. desember 2010, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.

Forslag 10

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 11

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen prolongere eller på nytt inngå avtaler med alle institusjoner drevet av ideelle aktører som har hatt avtaler med de regionale helseforetakene og med Bufetat, men som har tapt anbud, og som enten fortsatt driver videre med redusert tilbud eller som er i ferd med å avvikle driften. Det forutsettes at avtalene skal gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.

Forslag 13

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag 14

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag 15

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

Forslag fra Venstre:

Forslag 16

På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:

6. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at folketrygdens finansieringsbehov for 2010 dekkes ved statstilskudd.

III

Stortinget samtykker i at Statens petroleumsforsikringsfond avvikles per 31. desember 2010, og at midlene i fondet fra samme tidspunkt overføres til Statens pensjonsfond utland.

Oppføring av midler i Statens petroleumsforsik-ringsfond og tilhørende avsetning for forpliktelser føres ut av statens kapitalregnskap. Overførte midler inkluderes i oppført kapital for Statens pensjonsfond utland i kapitalregnskapet per 31. desember 2010.

IV

Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2010 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser ikke overstiger 2 100 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. desember 2010