Direktivet gjelder i utgangspunktet enhver tredjelandsborger
som oppholder seg ulovlig i Norge. Det åpnes imidlertid for å unnlate
å anvende direktivet overfor tredjelandsborgere som blir stoppet
ved en Schengen-yttergrense og overfor personer som skal returneres
som følge av en ilagt strafferettslig sanksjon, samt overfor personer
som skal utleveres. Det foreslås at man fra norsk side benytter
denne muligheten slik at direktivets bestemmelser ikke kommer til
anvendelse i de nevnte tilfeller. Videre opererer direktivet med
begrepet unndragelsesfare i ulike sammenhenger. Det står sentralt
i vurderingen av frivillig retur, utvisning og fengsling. Begrepet
er ikke presisert nærmere i dagens utlendingslov. I proposisjonen
foreslås derfor en ny bestemmelse i utlendingsloven § 106 a som
presiserer begrepet nærmere.
Bestemmelsen må inneholde et krav om at unndragelsesfaren
må baseres på personlige og objektivt konstaterbare forhold hos
utlendingen i hver enkelt sak. Dette kan være at utlendingen ikke
har overholdt en frist for frivillig utreise, eller ikke forlatt
Schengen-territoriet etter et avslag i et annet land. Det kan videre
omfatte tilfeller hvor en utlending ikke har meldt adresseendring
til politiet eller hvor han selv uttrykker en motvilje mot å reise
frivillig.
Eksemplene på momenter i forslaget til ny § 106 a
er ikke uttømmende. Momentene kan alene, eller samlet, utgjøre en
fare for unndragelse, men også andre forhold kan ha betydning for
vurderingen. Det sentrale er om det foreligger forhold i det konkrete
tilfellet som samlet sett kan anses å utgjøre en fare for unndragelse.
Det presiseres derfor i lovbestemmelsen at det skal foretas en totalvurdering.
Ved gjennomføringen av direktivet skal medlemsstatene
ta behørig hensyn til barnets beste, familieliv og utlendingens
helse, samt respektere vernet mot retur (non-refoulement). Norge
har implementert barnekonvensjonen, EMK og returvernet som følger
av artikkel 33 i flyktningkonvensjonen.
Departementet kan ikke se at direktivets bestemmelse
nødvendiggjør endring i norsk lov, da disse rettighetene allerede
er tilfredsstillende ivaretatt.
Komiteen gir sin tilslutning
til regjeringens forslag om å benytte muligheten til å unnlate å anvende
direktivet overfor personer som stoppes ved en av Schengens yttergrenser,
som skal returneres på grunn av en ilagt strafferettslig sanksjon
eller som skal utleveres. Komiteen gir videre sin
tilslutning til forslaget til ny § 106 a som presiserer begrepet
unndragelsesfare.
Komiteen viser til regjeringens
vurdering av at norsk lovgivning allerede ivaretar direktivets krav
om at det ved gjennomføringen av direktivet skal tas hensyn til
barnets beste, familieliv og helse, og at vernet mot retur skal
respekteres. Komiteen støtter regjeringens vurdering
og understreker samtidig betydningen av at rettssikkerhet og verdighet
i forbindelse med retur sikres i alle land som omfattes av Schengenavtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at direktivet fører til en innstramming
i og med at det skal utvises raskere dersom en person ikke forlater
Norge innen en gitt utreisefrist. I tillegg skal en person utvises
med innreiseforbud i saker der det ikke gis periode for frivillig
retur. Samtidig vil direktivet også innebære en lemping, ved at
det nå vil bli gitt maksimum fem års innreiseforbud ved utvisning
etter brudd på utlendingsloven.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av å prioritere arbeidet med å utarbeide returavtaler
slik at utsendelse av grunnløse søkere går raskere. Disse
medlemmer mener det bør vurderes å innføre et meldepliktssystem
for personer som søker om asyl og ikke bor på mottak, og for personer
som har fått avslag og som venter på utsendelse.
Disse medlemmer viser til sine
respektive fraksjoners forslag fra tidligere om å utrede muligheten
for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle handlinger
inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har hatt på høring et forslag til utvidede hjemler
for bruk av tvangsmidler i utlendingssaker, herunder utvidede hjemler
for bruk av meldeplikt, pålegg om bestemt oppholdssted og frihetsberøvelse.
Flere av forslagene var innrettet særskilt mot asylsøkere og personer
med ulovlig opphold som begår kriminalitet. Flertallet imøteser
departementets oppfølging av denne høringen.