3. Gjennomføring av direktivets regler om anvendelsesområde, definisjoner, forrangsbestemmelser og særlige prinsipper
Direktivet gjelder i utgangspunktet enhver tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig i Norge. Det åpnes imidlertid for å unnlate å anvende direktivet overfor tredjelandsborgere som blir stoppet ved en Schengen-yttergrense og overfor personer som skal returneres som følge av en ilagt strafferettslig sanksjon, samt overfor personer som skal utleveres. Det foreslås at man fra norsk side benytter denne muligheten slik at direktivets bestemmelser ikke kommer til anvendelse i de nevnte tilfeller. Videre opererer direktivet med begrepet unndragelsesfare i ulike sammenhenger. Det står sentralt i vurderingen av frivillig retur, utvisning og fengsling. Begrepet er ikke presisert nærmere i dagens utlendingslov. I proposisjonen foreslås derfor en ny bestemmelse i utlendingsloven § 106 a som presiserer begrepet nærmere.
Bestemmelsen må inneholde et krav om at unndragelsesfaren må baseres på personlige og objektivt konstaterbare forhold hos utlendingen i hver enkelt sak. Dette kan være at utlendingen ikke har overholdt en frist for frivillig utreise, eller ikke forlatt Schengen-territoriet etter et avslag i et annet land. Det kan videre omfatte tilfeller hvor en utlending ikke har meldt adresseendring til politiet eller hvor han selv uttrykker en motvilje mot å reise frivillig.
Eksemplene på momenter i forslaget til ny § 106 a er ikke uttømmende. Momentene kan alene, eller samlet, utgjøre en fare for unndragelse, men også andre forhold kan ha betydning for vurderingen. Det sentrale er om det foreligger forhold i det konkrete tilfellet som samlet sett kan anses å utgjøre en fare for unndragelse. Det presiseres derfor i lovbestemmelsen at det skal foretas en totalvurdering.
Ved gjennomføringen av direktivet skal medlemsstatene ta behørig hensyn til barnets beste, familieliv og utlendingens helse, samt respektere vernet mot retur (non-refoulement). Norge har implementert barnekonvensjonen, EMK og returvernet som følger av artikkel 33 i flyktningkonvensjonen.
Departementet kan ikke se at direktivets bestemmelse nødvendiggjør endring i norsk lov, da disse rettighetene allerede er tilfredsstillende ivaretatt.
Komiteen gir sin tilslutning til regjeringens forslag om å benytte muligheten til å unnlate å anvende direktivet overfor personer som stoppes ved en av Schengens yttergrenser, som skal returneres på grunn av en ilagt strafferettslig sanksjon eller som skal utleveres. Komiteen gir videre sin tilslutning til forslaget til ny § 106 a som presiserer begrepet unndragelsesfare.
Komiteen viser til regjeringens vurdering av at norsk lovgivning allerede ivaretar direktivets krav om at det ved gjennomføringen av direktivet skal tas hensyn til barnets beste, familieliv og helse, og at vernet mot retur skal respekteres. Komiteen støtter regjeringens vurdering og understreker samtidig betydningen av at rettssikkerhet og verdighet i forbindelse med retur sikres i alle land som omfattes av Schengenavtalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at direktivet fører til en innstramming i og med at det skal utvises raskere dersom en person ikke forlater Norge innen en gitt utreisefrist. I tillegg skal en person utvises med innreiseforbud i saker der det ikke gis periode for frivillig retur. Samtidig vil direktivet også innebære en lemping, ved at det nå vil bli gitt maksimum fem års innreiseforbud ved utvisning etter brudd på utlendingsloven.
Disse medlemmer understreker viktigheten av å prioritere arbeidet med å utarbeide returavtaler slik at utsendelse av grunnløse søkere går raskere. Disse medlemmer mener det bør vurderes å innføre et meldepliktssystem for personer som søker om asyl og ikke bor på mottak, og for personer som har fått avslag og som venter på utsendelse.
Disse medlemmer viser til sine respektive fraksjoners forslag fra tidligere om å utrede muligheten for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle handlinger inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet har hatt på høring et forslag til utvidede hjemler for bruk av tvangsmidler i utlendingssaker, herunder utvidede hjemler for bruk av meldeplikt, pålegg om bestemt oppholdssted og frihetsberøvelse. Flere av forslagene var innrettet særskilt mot asylsøkere og personer med ulovlig opphold som begår kriminalitet. Flertallet imøteser departementets oppfølging av denne høringen.