Innstilling fra justiskomiteen om endringer i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
Dette dokument
- Innst. 106 L (2010–2011)
- Kildedok: Prop. 13 L (2010–2011)
- Dato: 30.11.2010
- Utgiver: justiskomiteen
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Innhold
Til Stortinget
I lovproposisjonen legger departementet frem forslag om enkelte endringer i straffeprosessloven som dels gjelder overføring av straffesaker til behandling i konfliktråd og dels endringer av administrativ karakter.
Departementet foreslår å endre straffeprosessloven § 67 fjerde ledd slik at politimestrene kan delegere begrenset påtalekompetanse til lensmenn eller politistasjonssjefer slik at disse skal kunne overføre straffesaker til behandling i konfliktråd. Det foreslås samtidig å utvide konfliktrådsordningen til å omfatte straffeloven § 228 første ledd. Begrunnelsen for disse endringene er et ønske om at flere straffesaker løses gjennom mekling.
I tillegg foreslås det endringer av administrativ karakter i straffeprosessloven § 55 første ledd nr. 1 og nr. 4, § 56, § 57 tredje ledd, § 471 nr. 1 og § 472. Bakgrunnen for endringene er behovet for en harmonisering av stillingskategorier i Hovedtariffavtalen for staten og administrative bestemmelser i straffeprosessloven, samt å etablere samsvar mellom tilsettingsregler for henholdsvis statsadvokatfullmektiger og riksadvokatfullmektiger. I tillegg foreslås det endringer som er begrunnet i at juridisk embetseksamen har endret benevnelse til master i rettsvitenskap.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at regjeringa gjer framlegg om å gje politimeistarane tilgang til å delegere avgrensa påtalekompetanse til lensmenn eller politistasjonssjefar slik at desse skal kunne overføre straffesaker til behandling i konflikt-råd.
Komiteen vil peike på at ein viktig målsetting ved dagens kriminalpolitikk er å utvikle alternative reaksjonsmåtar for unge som gjer lovbrot. Eitt av desse måla er å få fleire saker til konfliktrådsbehandling.
Komiteen meiner at straff skal ha ein verknad. Erfaringane med mekling i konfliktrådssaker er svært gode. Komiteen er også kjent med at konfliktråda behandlar også andre saker enn straffesaker. Det kan til dømes vere saker som omhandlar nabokonfliktar, konflikt på skule og arbeidsplassar, forbrukartvistar og familietvistar.
Komiteen viser til at framlegget er ei oppfølging av ein prøveordning med utvida påtalekompetanse til lensmenn i konfliktrådssaker. Etter ei evaluering av positive og negative røynsler, har prøveordninga vist seg å oppfylle intensjonen.
Komiteen vil presisere at det bare er i dei tilfelle der politistasjonen eller lensmannskontoret ikkje har eigne påtalejuristar at det skal vere høve til å delegere slik påtalekompetanse til lensmenn eller politistasjonssjefar. Lensmenn og politisjefar kan heller ikkje avgjere overføring til konfliktråd dersom gjerningspersonane har andre uoppgjorte forhold eller er tidlegare straffa.
Komiteen støttar regjeringa sitt framlegg til lovendringar.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:§ 55 første ledd nr. 1 skal lyde:
1) riksadvokaten, den assisterende riksadvokaten og riksadvokatfullmektiger,
§ 55 første ledd nr. 4 skal lyde:
4) lensmennene og politistasjonssjefene.
§ 56 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan ansette riksadvokatfullmektiger. De må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Riksadvokatfullmektigene behandler de saker som overlates dem av riksadvokaten.
§ 57 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan ansette statsadvokatfullmektiger. De må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Statsadvokatfullmektigene behandler de saker som overlates dem av statsadvokatene.
§ 67 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Politimesteren kan delegere påtalekompetanse til lensmenn og politistasjonssjefer til å overføre straffesaker for overtredelse av straffeloven §§ 147, 257, 258, 260, 291, 391, 391a og 228 første ledd til behandling i konfliktrådet, dersom dette er nødvendig.
§ 471 nr. 1 skal lyde:
1) riksadvokaten, den assisterende riksadvokaten og riksadvokatfullmektiger,
§ 472 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan ansette krigsadvokatfullmektiger. Krigsadvokatfullmektigene må ha de samme kvalifikasjoner som bestemt for statsadvokatfullmektigene (jf. § 57).
II
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Oslo, i justiskomiteen, den 30. november 2010
Per Sandberg |
Sigvald Oppebøen Hansen |
leder |
ordfører |