Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Svein Flåtten, Frank Bakke
Jensen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Dokument
8:10 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen
Eide, Hans Olav Syversen, Knut Arild Hareide og Øivind Håbrekke
om å bedre vilkårene for mindre bedrifter gjennom tiltak for et
enklere arbeidsliv, bedre vilkår for verdiskaping, enklere hverdag
og bedre samhandling mellom offentlig sektor og privat næringsliv
og til brev fra statsråd Trond Giske av 4. november 2010 (vedlagt
innstillingen).
Komiteen viser til at småbedriftene
står for over halvparten av verdiskapingen i norsk næringsliv og
bidrar på den måten vesentlig til grunnlaget for vårt velferdssamfunn
gjennom skatteinntekter fra bedrifter og arbeidstakere.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens svarbrev datert 4. november 2010, som på ein god
og dekkande måte gjer greie for fleirtalets syn på dei forslag forslagsstillarane
tek opp.
Fleirtalet viser til at det i
Noreg er tilrettelagt for eit godt arbeidsliv med høg verdiskaping
og eit høgt velferdsnivå. Internasjonalt ligg Noreg i toppsjiktet
når det gjeld verdiskaping og produktivitet. Fleirtalet vil
peike på at forhold som trepartsmodellen, medvirkning, låg lønsspreiing og
gode velferdsordningar har avgjerande betydning for vår evne til
omstilling og innovasjonsevne og produktivitet. Fleirtalet er
kjend med at arbeid knytta til forenkling for næringslivet er ein
prosess som alt er igangsett.
Fleirtalet viser til arbeidsmiljølova,
der det framgår tydeleg at hovudprinsippet i arbeidslivet skal vera
fast tilsetjing, uansett om ein jobbar i ei stor eller ei lita bedrift.
Dette hovudprinsippet fører til at Noreg har ein motivert og lojal
arbeidsstokk og vi beheld god kompetanse i Noreg. Dette er ein av
grunnpilarane i eit godt arbeidsliv, det gjev ei løn å leva av og
gjev tryggleik i kvardagen. Fleirtalet viser til
dei moglegheitene som ligg i lovverket i dag til mellombels tilsetjing
mellom anna prøvetid og permitteringsreglar.
Komiteen er samd i
at det bør fastsetjast eit kvantifiserbart mål for forenklingsarbeidet,
og at eit slikt mål må skapa ei merkbar og målbar endring til det
betre i bedriftene sin kvardag.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjend med at eit slikt arbeid er igangsett.
Fleirtalet rår Stortinget til
å avvise forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at regelforenklinger,
et mindre firkantet arbeidsliv, enklere hverdag og bedre samhandling
mellom det offentlige og næringslivet har vært etterlyst lenge og
særlig fra de mindre bedriftene, og at det over en lengre periode
synes å ha vært et tverrpolitisk ønske at administrative kostnader
må reduseres og at forenkling og reduksjon i skjemavelde, særlig for
de mindre bedriftene, må være en prioritert politisk oppgave.
Disse medlemmer viser videre
til at bl.a. lederen av Stortingets næringskomité, Terje Aasland
fra Arbeiderpartiet, uttalte til Finansavisen 17. oktober 2010 om
revisjonsplikten at han var positiv til en opphevelse av den, og
at den førte til «unødvendig ekstra utgifter for kreative mennesker
som driver sin egen bedrift». Disse medlemmer er
enige i dette utsagnet og mener det understøtter det ønsket svært
mange nå har om en raskere fremdrift i den saken spesielt og i forenklingsarbeidet
generelt.
Disse medlemmer finner det gledelig
at det nå synes å være et sterkt tverrpolitisk ønske om å få i gang
forenklingsarbeidet og å bedre vilkårene for å etablere, eie og
drive mindre bedrifter, men disse medlemmer vil også
understreke at utålmodigheten fra næringsliv og bedrifter i forhold
til manglende fremdrift er berettiget. I juni 2005 la daværende
næringsminister Børge Brende frem handlingsplanen «Et enklere Norge
2005–2009» hvor det ble satt konkrete mål om reduksjoner i næringslivets
administrative kostnader i forbindelse med etterlevelse av regelverk. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen ikke har fulgt opp forenklingsarbeidet
på en tilfredsstillende måte, og at arbeidet de siste 4–5 årene
har vært tilnærmet resultatløst. Dette understrekes av Finansdepartementets
svar til Stortinget på budsjettspørsmål i forbindelse med budsjettet
for 2011 hvor endringen i administrative kostnader nå beregnes til
en økning på 0,09 prosent de siste 4 årene sett under ett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at alle forslagene i Dokument 8:10 S (2010–2011)
helt eller delvis er forslag som må inkluderes i en helhetlig vurdering
av tiltak som kan forbedre næringslivets egenkapital og redusere
næringslivets administrative kostnader. I et slikt saksfremlegg
må hensiktsmessige tiltak vurderes samlet, inkludert de forslagene
som Kristelig Folkeparti har fremsatt i Dokument 8:10 S (2010–2011).
Regjeringen har imidlertid heller ikke i budsjettfremlegget for
2011 lagt frem konkrete planer for verken helhetlig innhold eller
fremdrift i forenklingsarbeidet og det er derfor nå nødvendig at
dette gjøres snarest, enten ved en egen sak til Stortinget eller
senest ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2011, hvor det legges frem konkrete planer og målsettinger for forenklingsarbeidet
og reduksjonen i næringslivets administrative kostnader, inkludert
de forslagene som representanter for Kristelig Folkeparti har fremsatt
i Dokument 8:10 S (2010–2011).»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at rapporteringskrav og et omfattende næringsregelverk er tyngende
for næringslivet og er spesielt en utfordring for små og mellomstore
bedrifter. Disse medlemmer mener at det straks må
gjennomføres regelverksforenklinger og reduksjon i skjemamengden
for næringsdrift da omfattende offentlige pålegg rammer verdiskapingen.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet har fremmet flere forslag om forenklingstiltak
for næringsdrift, herunder Dokument nr. 8:83 (2005–2006) om å opprette
et samarbeidsprogram for å redusere skjemabelastningen for næringslivet
og offentlig sektor samt Dokument 8:15 S (2009–2010) om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet.
Disse medlemmer er skuffet, men
ikke overrasket, over at regjeringen Stoltenberg i forbindelse med
Innst. 224 S (2009–2010) ikke støttet forslaget om å opprette et
eget regelråd som kunne bidratt til forenkling for norsk næringsliv. Regjeringen,
med sine fire næringsministre i rekken, har de siste fem år i store
ordelag skrytt over eget forenk-lingsarbeid. Fasiten kom i en pressemelding
fra Nærings- og handelsdepartementet 5. februar 2010, hvor det fremgikk
at kostnadsnivået var «stabilt». Disse medlemmer registrerer
at departementet med en snedig formulering søker å dekke over at
denne regjeringen ikke har lykkes i å redusere skjemaveldet. Dette
er alvorlig, all den tid norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner
årlig på det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer er
sterkt kritiske til at regjeringen, med nærings- og handelsminister
Trond Giske i spissen, ikke vil høste av de gode erfaringene fra
Sverige.
I det svenske regelrådets årsrapport heter det
at:
«Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle
og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert
den belastning som nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse
er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten
av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av
året.»
Disse medlemmer mener dette viser
at det nytter, og at det ikke er grunn til å tro at det ikke også
ville gi gode resultater i Norge.
Disse medlemmer viser til regjeringens
initiativ i Prop. 5 L (2010–2011) til å gjøre det enklere å sende
inn meldinger til Brønnøysundregistrene elektronisk. Disse medlemmer mener
at det nå er viktig å følge opp dette med forenklingstiltak som
kan gi effektiviseringsgevinster for privatpersoner, privat næringsliv
så vel som offentlig administrasjon.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til representantforslag som Fremskrittspartiet har fremmet
om å utarbeide en stortingsmelding om rammevilkår for små og mellomstore
bedrifter, Dokument 8:50 S (2009–2010), representantforslag om å
senke krav til aksjekapital for aksjeselskaper, Dokument 8:16 S
(2010–2011) og representantforslag om endring av revisjonsplikt
for små og mellomstore bedrifter samt endring av tidsbegrenset krav
til oppbevaring av regnskapsdokumenter, Dokument 8:19 S (2010–2011).
Disse medlemmer viser til sine
merknader i komiteens innstilling til Dokument 8:174 S (2009–2010)
hvor disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fastsette et mål
om 25 prosent reduksjon i næringslivets administrative kostnader
knyttet til regler og skjemavelde innen utgangen av 2012.»
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere fjerning
av skjemaet om beregning av korreksjonsinntekt med tilhørende regler.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget
en vurdering av hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet
for skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken
grad dette innebærer forenklinger for næringslivet.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et passende
beløp rundt dagens nivå og at ingen betingelser avskjærer fradragsretten.»
«Stortinget ber regjeringen åpne for fullt skattemessig
fradrag for alle kontingenter med relevans for virksomheten, eventuelt
med et beløpsmessig tak.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene
i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller i forhold
til regnskapsmessige vurderinger.»
«Stortinget ber regjeringen samkjøre skattemessig
vurdering av varelager med regnskapsmessig vurdering, dog slik at
ukuransvurdering holdes utenfor.»
«Stortinget ber regjeringen fjerne det sjablongmessige
fradraget for tap på kundefordringer.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet koder
i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre lønnsprosjektet
med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten
genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt
årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift
og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede
beløp kan fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne næringsoppgave
1 som alternativ til fordel for næringsoppgave 2.»
«Stortinget ber regjeringen se på enklere og
bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt
på næringer.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for en holdningsendring
hos ligningsmyndighetene, slik at de blir mer forståelsesfulle og
serviceinnstilt overfor skattyter.»
«Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets
rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut
varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til
terminvise deklarasjoner.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med
såkalt snudd avregning slik at næringsdrivende slipper å betale
innførselsmerverdiavgift.»
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge innrapporteringsskjemaene
for statistikkrapportering slik at bedriftene ikke hver gang må
gå igjennom listen med irrelevante spørsmål for driften.»
«Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering
for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering.»
«Stortinget ber regjeringen flytte fristen for
rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen av januar til slutten
av januar.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for systemer som
gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk ved at opplysningene
isteden hentes fra næringsoppgaven.»
«Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelsesstyrt
rapportering for aksjonærregisteroppgaven.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at tempoet i forenklingsarbeidet
må økes både ved at man får en samlet målsetting og strategi samtidig
som enkelttiltak som ikke krever ytterligere vurderinger, bør gjennomføres
så raskt som mulig.
Disse medlemmer vil derfor også
stemme for en del av forslagsstillernes enkeltforslag, da mange
går i en riktig retning for forenklingsarbeidet, selv om disse
medlemmer for de tiltakene vi støtter ville se det som mer formålstjenlig
både med et raskere tempo og sterkere tiltak.
Disse medlemmer mener eksempelvis
at arbeidsmiljøloven bør gjøres mer fleksibel for å gjøre det lettere
å komme inn i arbeidslivet, at arveavgiften bør fjernes helt, at
formuesskatten på sikt bør fjernes helt, at reduksjon i skjemaveldet
bør angripes ved å fastsette eksakte mål, at å vurdere minstefradrag
for selvstendig næringsdrivende er positivt og at både solnedgangslovgivning,
forenklet aksjelov for småbedrifter, samt å fjerne revisjonsplikten
for mindre bedrifter er målsettinger som vil bidra til å redusere bedriftenes
administrative kostnader med skjemaveldet og forenkle deres hverdag. Disse medlemmer har
selv både fremmet og støttet lignende forslag tidligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre har tidligere
i Innst. 137 S (2009–2010) støttet intensjonen i forslagene som
Fremskrittspartiet fremmer i denne innstilling og bedt om en samlet vurdering
av disse i en egen sak til Stortinget, noe regjeringspartiene fortsatt
ikke ser ut til å ønske. Da forslagene i det vesentlige er finanspolitiske,
tar ikke disse medlemmer særskilt stilling til forslagene
ved denne anledning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å forbedre de grunnleggende rammevilkårene
for verdiskaping, slik at Norge også i fremtiden kan tilby innbyggerne
gode velferdstjenester. Dette medlem vil føre en
økonomisk politikk som fremmer nyskaping og næringsutvikling og
som gir forutsigbarhet for de som vil investere i arbeidsplasser. Dette medlem viser
til dokument 8:10 S (2010–2011) om å bedre vilkårene for mindre
bedrifter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår for
verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling mellom offentlig
sektor og privat næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i de bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som i særlig grad gjør det
risikabelt for småbedrifter å ansette i faste stillinger.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
fritak for arveavgiften ved eierskifter i familiebedrifter som drives
videre.»
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om
fritak for formuesskatt for arbeidende kapital.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar
til å kutte skjemaveldet med 25 prosent.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende som et virkemiddel
for å redusere tidsbruk til dokumentasjon av mindre utgifter.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre «solnedgangslovgivning»
både statlig og kommunalt, slik at visse regler og forskrifter har
en begrenset varighet og forsvinner dersom de ikke aktivt blir vedtatt
på nytt etter et gitt antall år.»
«Stortinget ber regjeringen innføre en forenklet aksjelov
for småbedrifter.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne
revisjonsplikten for små foretak.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige
innkjøpere tar med i betraktningen om bedriftene har lærlinger,
når de bestemmer hvem som skal få anbudet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige
innkjøp ned til 100 000 kroner blir kunngjort elektronisk.»