Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at forslagsstillerne tar opp et tema som både regjering og storting gjennom tid har hatt sterkt fokus på.

Komiteen mener at det av hensyn til personer med beskyttelsesbehov eller annet oppholdsgrunnlag er av avgjørende betydning at tilliten til asylinstituttet er høy.

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning av at det er viktig å hindre at asylsøkere utnytter asylinstituttet for å begå kriminalitet under opphold i Norge.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne er bekymret over at det de siste årene har skjedd en «markant økning i innvandringen til Norge», og at «en del asylsøkere har blitt rekruttert inn i kriminell virksomhet og gjør kriminelle handlinger mens de venter på behandlingen av asylsøknaden». Dette skyldes ifølge forslagsstillerne at regjeringen har hatt en for lav «terskel for å gi asylsøkere oppholdstillatelse gjennom flere år», og at det derfor «kan det se ut som om mange grunnløse asylsøkere har kommet til Norge nettopp for å bedrive kriminalitet og uten et reelt håp om å få bli her».

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler ikke forslagsstillernes virkelighetsbeskrivelse av situasjonen. Det har vært en markant nedgang i antall asylsøkere i 2010, og det er kun en liten andel asylsøkere som begår kriminelle handlinger. Flertallet deler justisministerens vurdering i svarbrev av 4. oktober 2010 (vedlagt), hvor han gir uttrykk for at det er vanskelig å forstå at forslagsstillerne har belegg for en slik virkelighetsoppfatning som er gjengitt i forslagsteksten. Flertallet viser videre til at det er gjennomført en rekke tiltak både for å styrke retten til beskyttelse for personer som har behov for det, og for å motvirke at personer uten beskyttelsesbehov kommer til Norge.

Komiteen viser til at forslagsstillerne tar opp spørsmål knyttet til en nylig avsagt høyesterettsdom hvor en asylsøker ble dømt til 18 dagers betinget fengsel for oppbevaring av narkotika, mens tingrett og lagmannsrett hadde idømt asylsøkeren 21 dagers ubetinget fengsel. På bakgrunn av denne avgjørelsen fremmer forslagsstillerne forslag om at Stortinget ber regjeringen fremlegge forslag til nye bestemmelser i straffeloven som oppstiller «undergraving av asylinstituttet» som eget straffskjerpende moment.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svarbrevet av 4. oktober 2010 fra statsråden til komiteen hvor det listes opp en lang rekke tiltak som er helt eller delvis gjennomført for å begrense antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov til Norge og å uttransportere personer som får avslag på asylsøknaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det nevnte brevet hvor det listes opp en lang rekke tiltak som er helt eller delvis gjennomført for å begrense asylstrømmingen til Norge og uttransportere personer som får avslag på asylsøknaden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, avgrenser mot å kommentere disse forholdene nærmere, viser til statsrådens svar og konsentrerer seg i det følgende om å vurdere forslagsstillernes konkrete forslag til endringer i straffeloven.

Flertallet viser til at det er svært kort tid siden straffeloven ble behandlet i Stortinget og at det verken fra regjering eller storting ble ytret ønske om å legge inn denne type straffskjerpende momenter i forhold til det forslagsstillerne nå tar opp. Flertallet merker seg at forslagsstillerne ikke drøfter hvordan en generell regel om at «undergraving av asylinstituttet» skal anvendes i praksis. Flertallet legger til grunn at forslaget ikke skiller mellom personer som bevisst benytter asylinstituttet til å begå kriminalitet og personer som begår kriminalitet mens de søker asyl uten at det var planlagt fra begynnelsen. Flertallet legger også til grunn at man ikke kan operere med ulik straffesanksjonering basert på nasjonalitet eller asylstatus sammenliknet med norske statsborgere.

Flertallet viser imidlertid til at Høyesterett i den konkrete saken gjengitt i Rt 2010 s. 449, uttaler at dersom det kan bevises at den domfelte har kommet til Norge under påberopelse av asyl, for det formål å omsette narkotika i profittøyemed, vil en slik straffbar handling gjerne ha et profesjonelt preg som det vil være relevant å se hen til ved straffeutmålingen.

Flertallet viser i denne sammenheng til statsrådens svar med henvisning til den praksis som Høyesterett har lagt seg på. I statsrådens svar heter det:

«Etter min mening er de rettslige utgangspunktene som Høyesterett trekker opp fornuftige, og jeg mener at de både ivaretar den alminnelige likhetstanken som er grunnleggende ved utmåling av straff, samtidig som de åpner opp for å møte profesjonell utnyttelse av asylinstituttet med strengere straff.»

Flertallet vil peke på at det etter gjeldende rett altså er anledning til å legge vekt på i straffeskjerpende retning at en person har kommet til Norge under påberopelse av asylinstituttet for å begå kriminalitet, dersom dette kan påvises i den konkrete saken. Dette var imidlertid ikke tilfellet i den konkrete dommen forslagsstillerne viser til.

Flertallet viser i denne sammenheng til statsrådens svar med henvisning til den praksis som Høyesterett har lagt seg på.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser igjen til at det etter gjeldende rett allerede er anledning til å legge vekt på slike forhold. Hvorvidt det også er behov for å kodifisere dette som et straffskjerpende moment i straffeloven, er disse medlemmer usikker på og vil på det nåværende tidspunkt ikke ta stilling til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i regjeringens politiske plattform 2009–2013 legges opp til at regjeringen «vil åpne for at det også kan benyttes frihetsberøvelse ved rettens kjennelse i utsendelsesprosessen overfor personer som begår kriminelle handlinger og personer som utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser». Flertallet vil framheve at Justisdepartementet den 7. juli 2010 sendte på høring flere forslag til utvidede hjemler for bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven. Flertallet viser også til at Prop. 3 L (2010–2011) Endringer i utlendingsloven inneholder forslag om at det ved vurderingen av om det er grunnlag for å fengsle en utlending på grunn av unndragelsesfare etter utledningsloven, blant annet skal kunne legges vekt på om utlendingen er ilagt straff.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har imidlertid merket seg at det generelle straffenivået for salg av mindre kvanta narkotika har blitt nedjustert over tid. Disse medlemmer stiller spørsmål ved i hvilken grad dette gir seg utslag i at mennesker som søker om asyl, i større grad oppfordres til å begå kriminalitet ved at denne type handlinger generelt straffes mildere enn tidligere og at dette er en utilsiktet virkning fra lovgivers side. Disse medlemmer stiller også spørsmål ved hvorvidt mildere straffesanksjonering av denne type kriminalitet medfører utfordringer med å få sendt kriminelle asylsøkere ut. Disse medlemmer viser til at utlendingslovens bestemmelser kontinuerlig må søkes å korrespondere med straffelovens bestemmelser i forhold til et ønske om at asylinstituttet ikke misbrukes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvorvidt nedjusteringen av straffenivået for enkelte narkotikaforbrytelser medfører utfordringer knyttet til å få sendt asylsøkere som begår denne type kriminalitet raskere ut, og fremme eventuelle forslag for å bøte på dette. Parallelt bes det utredet hvorvidt straffeloven bør endres og at utnyttelse av asylinstituttet skal anses som et straffskjerpende moment etter straffelovgivningen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at justisministeren ikke tar inn over seg de utfordringer en mislykket innvandringspolitikk har medført. Både en dokumentar i NRK og en rekke avisartikler de siste årene setter fokus på asylsøkere som har kommet hit på grunn av muligheten for lettjente penger innen salg av narkotika. Når «Plata» utenfor Oslo S blir omtalt som «Paradis» på grunn av pengene man kan tjene der, har vi et problem. Disse medlemmer viser til at det ryktes om Oslo og Norge i resten av Europa fordi man kan tjene penger her, samtidig som det er lett å unndra seg straffeforfølgelse og holde seg skjult for utlendingsmyndighetene.

Disse medlemmer ser selvfølgelig at også andre virkemidler er nødvendige for å hindre ankomst av denne typen utlendinger. For at en straffskjerpelse som nevnt i forslaget skal bli virkningsfull, må selvfølgelig også politiet settes i stand ressursmessig for å ta de kriminelle.

Også disse medlemmer vil vise til dommen i Høyesterett som danner deler av grunnlaget for dette forslaget. Førstevoterende sier der også at det er aktuelt å tillegge det vekt i skjerpende retning at en asylsøker er kommet til Norge for å begå kriminalitet. Etter disse medlemmers oppfatning bør dette også fremgå av loven. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget fra forslagsstillerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det fremlagte forslag og i all hovedsak til de begrunnelsene som flertallet og statsråden gir i forhold til de prinsipielle betenkelighetene knyttet til det fremlagte forslag slik det foreligger.