Stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay
Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og
Lars Myraune fremmet 14. juni 2010 følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre
en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å
sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet
må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.
II
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).
III
Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp
til svensk nivå innen 2020.
IV
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler
til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser
av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.
V
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter
med sikte på økt faglig styring av politietaten.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til at representantforslaget tek opp ei svært aktuell problemstilling,
og er samd i at det er behov for å kartleggje ressursbruken i politiet. Komiteen vil
vidare slå fast at det er viktig å oppretthalde nærpolitiet for
å førebyggje kriminalitet og sikre at innbyggjarane i heile landet
skal kunne kjenne seg trygge.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peike på den store satsinga på politiet som regjeringa har gjennomført
sidan 2005. Budsjetta er auka med om lag 2,85 mrd. kroner nominelt
i perioden 2006–2010. I tillegg kjem den føreslåtte auka for 2011
med ytterlegare 546,8 mill. kroner.
Fleirtalet merkar seg at det
blir fremja forslag i representantforslaget om «en bredt anlagt
politistudie (…) for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk
i fremtiden». Fleirtalet viser til at Politidirektoratet
har gjennomført ein driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten,
som inneheld ei rekke framlegg til forbetringar. Analysen dannar
grunnlaget for den varsla resultatreforma i politiet.
Fleirtalet vil framheve at regjeringa
i si politiske plattform for 2009–2013 slår fast at ho vil oppretthalde
ein desentralisert politistruktur og styrke lensmannskontora. Denne
målsetjinga ligg til grunn for dei komande endringane i politi-
og lensmanns-etaten, og viser at nærpolitiet skal bestå.
Fleirtalet har merka seg at det
i rapporten «Politiet mot 2020» er einsemd mellom Politidirektoratet
og politiet sine organisasjonar om å tilrå ein auke i politibemanninga
med 2 700 polititenestemenn og 1 000 sivile stillingar fram mot 2020.
Med denne auken vil ein nå målet om to polititenestemenn pr. 1 000
innbyggjarar. Fleirtalet er fornøgd med at budsjettløyvingane
til politi- og lensmannsetaten, herunder Politihøgskolen, er i tråd
med denne målsetjinga, og kan ikkje sjå at det er behov for ei norm
for bemanning i politidistrikta ut over dette, slik representantforslaget
skildrar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at forslaget om bevaring av nærpolitimodellen
og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie bygger på behovet
for en helhetlig, framtidsrettet og realistisk beskrivelse av hvilket
politi vi skal ha for å møte morgendagens kriminalitetsutfordringer.
Disse medlemmer legger vekt på
at det er justissektoren som har ansvaret for den generelle tryggheten
i samfunnet, og at politiet har et særskilt ansvar i denne sammenhengen. Disse medlemmer mener
derfor grundige analyser av kriminalitetsutviklingen og trender
i samfunnet generelt, må danne bakteppe for å drøfte hvilke verktøy
myndighetene trenger for å bekjempe dagens og morgendagens kriminalitet. I
denne sammenheng er det også naturlig å studere utviklingen i våre
naboland Sverige og Danmark, og også se utviklingstrekk internasjonalt.
Disse medlemmer understreker
at den foreslåtte politistudien har et mye bredere perspektiv enn
den statiske situasjonsbeskrivelsen justisministeren beskriver i
vedlagte svarbrev av 5. oktober 2010 vedrørende representantforslaget.
Disse medlemmer henviser til
Riksrevisjonen (Dokument 3:10 (2009–2010)) som også pekte på manglende
helhetlig innsats, når de rettet sterk kritikk mot innsatsen mot
organisert kriminalitet.
Disse medlemmer ønsker en bredest
mulig tilnærming i arbeidet med oppgavedefinering og dimensjonering
av fremtidig politistyrke, og mener dette kan bidra til å styrke
politiets legitimitet. Det er et faktum at politiet alene ikke råder
over alle nødvendige ressurser i enhver situasjon, og derfor må
løse sine oppgaver i nært samspill med andre aktører, både offentlige
og private.
Disse medlemmer understreker
at hensikten med politistudien er å gi storting og regjering et mer
solid fundament for langsiktige og helhetlige planer for videreutvikling
av politi- og lensmannsetaten i Norge.
Disse medlemmer viser for øvrig
til forslagsstillernes begrunnelse og fremmer følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre
en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å
sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet
må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.
II
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).
III
Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp
til svensk nivå innen 2020.
IV
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler
til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser
av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.
V
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter
med sikte på økt faglig styring av politietaten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
lenge vært opptatte av å få en politistudie som er helhetlig og
framtidsrettet. Dette vil være et viktig skritt for å gjøre politiet
i stand til å utføre sitt oppdrag på en bedre måte. Disse medlemmer ser
på de rapporter, analyser og undersøkelser som er gjort som viktige
enkelttiltak, men en samlet vurdering av dagens og framtidas situasjon
sammen med aktuelle tiltak vil være et godt verktøy mot et felles
mål om å bekjempe kriminalitet på best mulig måte.
Disse medlemmer mener en slik
studie vil kunne gi bedre forutsetninger for å kunne planlegge og
tilrettelegge politiets arbeid. Man må etter disse medlemmers mening
blant annet se på politiets oppgaver nå og i framtida, analysere
hva slags kriminalitet vi har, hvor vi har den og når, for deretter
å se på hva som kan bli utviklingen de nærmeste årene. Dette vil
danne grunnlaget for den fremtidige politistrukturen, både når det
gjelder antall distrikter, lensmannskontorer, bemanning og utstyr.
Disse medlemmer ser også for
seg at studien inneholder en analyse av arbeids- og lønnsforhold
i politiet. For å sikre god rekruttering og for å beholde godt personell
vil også lønn være en avgjørende faktor.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre
en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å
sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden. Politiet
må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005).
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp
til svensk nivå innen 2020.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler
til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser
av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter
med sikte på økt faglig styring av politietaten.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:157 S (2009–2010) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders
B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og Lars Myraune
om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt
politistudie – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev datert 15.9.10 vedrørende
representantforslag nr. 157 (2009-2010) om bevaring av nærpolitimodellen
og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie. Forslagsstillerne
tar opp en rekke viktige tema knyttet til politiets oppgaver og
ressurser, og fremmer i alt fem forslag.
Innledningsvis viser forslagsstillerne til Stortingsmelding
nr. 42 (2004-2005) som ble behandlet i Stortinget i mai 2006. Stortinget
sluttet seg til prinsippene i rollemeldingen og disse ligger til
grunn for denne regjeringens satsing på politiet. Politiets brede
oppgavespekter, som omfatter både forvaltningsoppgaver og sivil
rettspleie bidrar til et lokalt forankret politi med sivilt preg og
bred kontaktflate. Regjeringen står fast på disse prinsippene og
vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styrke lensmannskontorene og
ha mindre administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig
politi.
Forslagsstillerne peker på at et tilstedeværende politi
er helt avgjørende for å oppnå trygge lokalsamfunn. Regjeringen
er helt enig i at trygghet forutsetter et nært og sterkt politi
som er tilgjengelig når publikum har behov for bistand og service.
For å videreutvikle organiseringen lokalt ble Politidirektoratet
bedt om å etablere en prøveordning i to politidistrikt, Hordaland
og Follo. Evalueringen i Hordaland politidistrikt foreligger i disse
dager og vil bli et viktig bidrag i utredningen av distriktsstrukturen,
som jeg vil komme tilbake til i forbindelse med omtale av resultatreformen.
Forslagsstillerne tegner i sin innledning et
bilde av det norske samfunn hvor fraværende politi skaper lovtomme
rom, hvor politidistriktene varsler om oppsigelser og hvor politiets
evne til å bekjempe kriminalitet svekkes. Videre hevdes det at Norge
bør ha en høyere politidekning enn land som er mindre i utstrekning.
Jeg kjenner meg ikke igjen i disse beskrivelsene. Riktignok
er vi enige om at en styrking av politiets grunnbemanning er nødvendig
for å opprettholde et lokalt forankret politi. Og det er denne regjeringen
som har tatt tak i disse utfordringene, som har øket politiets budsjetter
og opptaket på Politihøgskolen til rekordnivå.
Bemanningssituasjonen i politiet har vært en
utfordring i flere år, først og fremst fordi det tidligere er utdannet
for få politifolk. I tillegg kom utfordringen ved at utvidet ferietid
fra 2002 ikke ble fulgt opp med nye stillinger. Dette betydde bortfall
av vel 200 årsverk og halverte effekten av politireformen. Fra et
årskull på 360 studenter i 2005, har regjeringen økt antallet politistudenter
til 552 i 2009 og rekordhøye 720 studenter i år. Dette gjør vi for
å følge opp behovene som ble avdekket i Politidirektoratets bemanningsrapport
"Politiet mot 2020" fra 2008.
Politi- og påtalemyndighetens budsjett er økt
fra 8,222 milliarder kroner i 2005 til 11,616 milliarder kroner
i 2010. Dette er en vekst på 3,393 milliarder kroner (41,3 %). I
2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner (trekker
man fra pris og lønnsjustering er veksten nærmere 1,2 milliarder
kroner). Dette er tidenes største økning i politibudsjettet.
I perioden 2005 til 2010 var den registrerte
årsveksten i politiet 1698 årsverk, mens veksten i perioden 2001
til 2005 var 777 årsverk. Seneste registrering var 1.3.2010. Den
viser en økning på 691 årsverk fra 2009 til 2010 for politiet.
Jeg viser i tillegg til at det er bevilget midler
til 106 årsverk fra 1.8.2010 til studenter som gikk ut fra Politihøgskolen
i sommer. I forbindelse med RNB 2010 er det også gitt økte bevilgninger
innen asyl- og utlendingsfeltet som vil medføre økt bemanning. Som
en del av den nye særavtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet,
som trådte i kraft 1. oktober 2009, ble det gjort avtale om å øke
arbeidstiden med én time for politiansatte. Dette gir en ressursøkning
på anslagsvis 230 årsverk som ikke gjenspeiles innrapporteringen
fra Statens sentrale tjenestemannsregister.
Forslagsstillerne gjentar i sin innledning påstander
om at "svært mange politidistrikt før sommeren 2010 varslet om oppsigelser
og at de ikke har anledning til å ansette nyutdannede".
Til dette vil jeg gjøre oppmerksom på at det
pr 28.09.2010 var 280 av de 432 uteksaminerte studentene fra Politihøgskolen
som var registrert som lønnsmottakere i etaten. Det var på samme tidspunkt
180 ledige og planlagte stillinger i etaten i henhold til opplysninger
fra Politidirektoratet. Oversikten over ledige stillinger gjelder
alle politistillinger, også stillinger som krever erfaring. Når
disse blir besatt, vil det normalt bli ledighet i grunnstilling
som de uteksaminerte studentene kan søke på. Det er et mål at denne tilsettingsprosessen
skal skje så raskt som mulig. Det vil derfor naturlig nok være slik
at enkelte studenter må vente noe tid før de får jobb i etaten,
de siste årene har 95 pst av de uteksaminerte politistudentene fått
jobb i etaten innen 10 måneder.
Politiets straffesakstall viser at anmeldte
vinningsforbrytelser er det laveste i perioden 2003 – 2010, samtidig
som antall registrerte narkotikaanmeldelser ikke har vært høyere.
Narkotikaanmeldelsene gjenspeiler først og fremst politiets og tollvesenets
egen innsats. Et økt antall narkotikaforbrytelser pr 1. halvår 2010
indikerer derfor at politiets tilstedeværelse og innsats er økt.
Politiets innsats gjenspeiles også i den økte
oppklaringsprosenten for forbrytelser. Pr 1. halvår i år var oppklaringsprosenten
40,1 på landsbasis. Dette er det høyeste halvårsresultat siden 2006. Til
sammenligning kan opplyses at oppklaringsprosenten var 38,7 pr.
1.7.2008 og 34,9 pr 1.7.2009.
Forslagsstillerne peker på behovet for en gjennomgang
av hvordan politiet måles og bruker ressursene. Til dette kan jeg
opplyse at Politidirektoratet har igangsatt en gjennomgang av dagens
målekriterier. Forslag til nye kriterier skal etter planen forelegges
departementet ved årsskiftet.
Forslagstillerne gjentar også sin kritikk av
"at Justisdepartementet og politisk ledelse i for stor grad detaljstyrer
og hindre nødvendige prioriteringer". Selv om jeg i utgangspunktet
er enig i at vi politikere bør være forsiktige med å styre på en
måte som kan redusere handlingsrommet til underliggende virksomheter,
vil det på enkelte områder være nødvendig å følge opp regjeringserklæringen
med klare føringer. Men som det også fremgår i forslagsteksten,
dreier dette seg om spesifikke oppgaver og få ressurser.
Når det gjelder omdisponerte midler til IKT-satsing,
vil jeg komme tilbake til dette under forslag IV. Disse midlene
inngår i politibudsjettet og disponeres av Politidirektoratet etter avtale
med politimestrene til felles beste.
Forslagsstillerne fremmer på nytt forslaget
"om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet
for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i fremtiden".
Forslagsstillerne viser også til tidligere forslag fra
Høyres representanter (Dokument nr. 8:92 (2007-2008) med et tilsvarende
forslag om en politistudie. Som det fremgår av mitt tilsvar da, støtter
jeg forslagsstillernes tilnærming om å bruke studier og analyser
i arbeidet med å videreutvikle politi- og lensmannsetaten. Når det gjelder
forslaget om å gjennomføre en studie etter modell av forsvarsstudien
vil jeg igjen fremheve at det er naturlig å tilpasse en slik utredning
til etatens og våre behov for plan- og styringsdata. Norsk politi
har en desentralisert struktur hvor samvirke med kommuner, etater
og virksomheter er en hovedstrategi. Den utvikles ikke gjennom avgrensninger,
men gjennom kontinuerlig dialog.
Et eksempel på et slikt tiltak på lokalt nivå
er politirådet, som regjeringen tok initiativ til. Gjennom dette
samarbeidet kan en omsette kunnskap om lokale problemer til samordnet innsats
fra alle berørte. Politiet bidrar med sin kunnskap, samtidig som
kommunens representanter kan formidle sine synspunkter på hvordan politiet
bør prioritere sin innsats i kommunen og nærmiljøet. Denne satsingen
på lokale politiråd har fått mange positive tilbakemeldinger, bl.a.
i evalueringen av prøveordningen i Hordaland politidistrikt.
Jeg mener at vår utredningsmodell, med en serie analyser
som gir oss en bredt anlagt gjennomgang av politiet og anledning
til å drøfte utvikling og utfordringer i et relevant perspektiv, utgjør
en politistudie.
Nedenfor vil jeg derfor kort omtale noen av disse:
I forlengelsen av politirollemeldingen og på grunnlag
av evaluering av Politireform 2000, fikk Politidirektoratet i oppdrag
å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov,
både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen
utdanning. Utredning baserte seg på en kriminalitetsanalyse, en
analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og
internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiet
arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets
fremtidige bemannings- og kompetansebehov.
Politidirektoratets bemanningsrapport "Politiet mot
2020" ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for regjeringens
prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen, og er
fulgt opp i de årlige budsjetter hva gjelder rammen til Politihøgskolen
og til Politidirektoratet.
Politidirektoratet ble ved årsskiftet 2008/2009 gitt
i oppdrag å gjennomføre en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten.
Formålet med analysen var å få mer kunnskap om ressursfordeling og
ressursdisponering for å kunne prioritere, disponere og effektivisere
bedre.
Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert
departementet i månedsskiftet mai/juni 2010. Direktoratet fremmet
i sluttrapporten en rekke forbedringsforslag, blant annet forslag
om en bred gjennomgang av distriktsstrukturen i politi- og lensmannsetaten.
Forslagene i direktoratets sluttrapport inngår som en viktig del
av resultatreformen
Regjeringen vil i perioden 2010 – 2013 gjennomføre
en bredt anlagt resultatreform i politiet. Formålet med resultatreformen
er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige
ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de
tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et
mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet.
Politidirektoratet ble våren 2010 bl.a. gitt
i oppdrag å utrede endringer i distriktsstrukturen i politi- og
lensmannsetaten, økt bruk av ansatte med annen kompetanse enn politifaglig
også på områder som orden og etterforsking, samt en gjennomgang
av innkjøpsfunksjonen. Evalueringen av prøveordningen i Hordaland
politidistrikt skal inngå i arbeidet med å vurdere ny distriktsstruktur.
For å kunne utnytte personellressursene på en best
mulig måte innenfor politiets primæroppgaver, utarbeider Politidirektoratet
nå en strategi for bemanning i politietaten. Strategien skal særlig
sikre at økte ressurser gir økt politikapasitet og bedre resultater.
Strategien vil ta utgangspunkt i bemanningsrapporten og driftsanalysen som
nevnt ovenfor. Den vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling,
både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og befolkningsprognoser.
Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet til håndtering av
utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet i perioden frem til
2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging
og oppbemanning av politiet i årene fremover.
Av andre tiltak som inngår i reformen kan nevnes
en gjennomgang av dagens styringssystem, en gjennomgang og vurdering
av dagens ressursfordelingsmodell og dagens målekriterier, en mer
målrettet og effektiv utnyttelse av kompetansen i etaten og en vurdering
av veilederordningen for politistudenter i praksisåret.
Fornying av IKT-systemen er avgjørende for politiets
effektivitet og resultatoppnåelse og departementet vil følge dette
arbeidet nøye.
Justisdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding
mot organisert kriminalitet, som skal legge grunnlaget for utvikling
av helhetlige strategier for bekjempelse av organisert kriminalitet.
Stortingsmeldingen skal legges frem til høsten. Sentrale tema vil
være best mulig målretting av innsats og ressursutnyttelsen, best
mulig utnyttelse av tilgjengelig teknologi og informasjon, og best
mulig samarbeid og samhandling med andre land, andre nasjonale myndighetsorganer
og internasjonale organisasjoner (for eksempel EU-organer, Interpol,
etc).
Forslagsstillerne fremmer i alt fem forslag, hvorav
det første er omtalt ovenfor.
Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak
for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004-2005).
Stortinget vil få seg forelagt resultatreformen
på egnet måte. Vi er foreløpig i utredningsfasen og har derfor ikke
grunnlag for å anslå eventuelle endringsforslags omfang eller konsekvenser.
Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp
til svensk nivå innen 2020.
Regjeringen legger Politidirektoratets bemanningsrapport
til grunn for sine budsjettforslag.
Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler
til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre oppsigelser
av allerede ansatte politifolk og sikre at nyutdannede får jobb.
Innenfor politi- og lensmannsetatens samlede rammer,
vil det være løpende behov for bl.a. investeringer og tiltak av
ulik karakter. Det må forutsettes at både politidistriktene og Politidirektoratet
budsjetterer og planlegger sine aktiviteter slik at behovene kan
håndteres innenfor de til enhver tid gjeldende rammer.
I 2010 har Politidirektoratet holdt igjen ca
1,6 prosent (ca 180 mill, kr) av tildelingen til politidistriktene
og særorganene for å gjennomføre en nødvendig fellessatsing på IKT.
Dette fører til at politiet vil få gevinster i form av bedre og
sikrere IKT-systemer. IKT-satsing er også en nødvendighet og en
forutsetning for godt operativt politiarbeid. Jeg viser i denne
forbindelse til Prop. 1 S for Justisdepartementet for 2010, hvor
det på side 107 er gitt informasjon om nødvendigheten av å prioritere
IKT-systemer i politiet.
For øvrig viser jeg til pkt 1.1 når det gjelder
påstanden om oppsigelser m.v.
Stortinget ber regjeringen om at det foretas
en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, mandat og fullmakter
med sikte på økt faglig styring av politietaten.
Politidirektoratet har kontinuerlig fokus på
egen organisasjon og kompetanse. Direktoratet foretar interne omorganiseringer
med sikte på å styrke tilsyn og kontroll overfor politidistriktene og
særorganene. For øvrig er Statskonsults rapport fra 2004 et viktig
grunnlag for videre utvikling.
Forslagstillerne tar også opp Riksrevisjonens rapport
og andre representantforslag.
Disse vil bli behandlet separat.
Oslo, i justiskomiteen, den 9. november 2010
Per Sandberg |
Jenny Klinge |
leder |
ordfører |