Det foreslås bevilget 10 050,2 mill. kroner
for 2011, mot 9 736,817 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Likeledes foreslås det 40,5 mill. kroner under kap. 3605 for 2011,
mot 31 mill. kroner i saldert budsjett for 2010.
Komiteen viser til
at Arbeids- og velferdsetaten forvalter store fellesressurser, ytelsene
for de som står utenfor arbeidsmarkedet og de ulike virkemidlene
for å inkludere flere mennesker i arbeidsmarkedet. Et bredt virkemiddelapparat skal
gi arbeidssøkere og sårbare grupper i arbeidsmarkedet muligheter
til å komme over i arbeid.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten siden 2006 har vært gjennom en krevende reformperiode,
særlig knyttet til organisatoriske endringer og pensjonsreformen.
De siste årene har veksten i arbeidsledigheten og omstillingsutfordringene
ført til sviktende måloppnåelse i etaten. For å bidra til effektiv
og god oppgavegjennomføring, har driftsbevilgningene til Arbeids-
og velferdsetaten økt betydelig i perioden 2009–2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at dette har bidratt til forbedring i etatens resultater.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at etatens driftsbevilgning i hovedsak videreføres
i 2011. Dette gjøres samtidig som situasjonen på arbeidsmarkedet
har bedret seg og etaten har fått bedre kontroll over restansesituasjonen
og saksbehandlingstider.
Komiteen mener at
fortsatt innsats for å utnytte ressursene bedre er viktig for at
Navs brukere skal få utbetalt riktig ytelse til riktig tid, og at etaten
klarer å vri ressurser til mer sosialfaglig oppfølging av den enkelte
bruker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
Ekspertgruppens rapport og oppfølgingen av denne. Flertallet understreker
det kritisk viktige i at den samlede Arbeids- og velferdsetaten
fungerer tilfredsstillende og innfrir de forventninger og krav Stortinget
har stilt. Arbeids- og velferdsetaten representerer kjernen i det norske
velferdssamfunnet, og mange hundre tusen menneskers hverdag er avhengig
av at denne etaten fungerer og leverer tjenester i tråd med vedtatte
lover og rettigheter. Flertallet viser til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse
om situasjonen i Arbeids- og velferdsforvaltningen, jf. Innst. S.
nr. 220 (2008–2009) og Innst. S. nr. 190.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på Innst. S. nr. 220 (2008–2009) hvor Stortinget la til
grunn bedret kapasitet og kompetanseløft ved de lokale Nav-kontorene.
Selv om etatens oppgaver i noen grad er konjunkturstyrt, er det
grunn til å understreke viktigheten av at Arbeids- og velferdsetaten
beholder riktig kompetanse i førstelinjetjenesten, selv om situasjonen
på arbeidsmarkedet er bedre enn fryktet. Usikkerheten i verdensøkonomien
og mulige konsekvenser for norsk arbeidsmarked taler for fortsatt
høy beredskap. Dette flertallet viser videre til
Nav-reformens intensjon om flere i arbeid og aktivitet, og færre
på passive ytelser. Det er fortsatt behov for fokus på restanser,
slik at brukerne får rett ytelse til riktig tid. Dette flertallet vil
likevel understreke viktigheten av at etaten prioriterer den bistand
og sosialfaglige oppfølging som det lokale Nav-kontor gir, for å
understøtte arbeidslinjen blant de som står utenfor arbeidsmarkedet.
Dette flertallet viser til Arbeidsdepartementets
vurdering av Ekspertgruppas anbefalinger og er enig i at det ikke
er grunnlag for å gjøre omfattende endringer nå før evalueringen
forligger, men at det må gjøres nødvendige justeringer for at dagens
modell skal fungere etter målsettingene.
Dette flertallet viser til merknader
og vedtak i Innst. S. nr. 220 (2008–2009) om kompetanseheving, raskere
saksbehandling og fullmakter til forenklet saksbehandling.
Komiteen vil understreke
at hele Nav må bygge opp under formålene i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen,
folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i Nav. Dette brede perspektivet
spenner fra å få flere i arbeid og færre på trygd til å bidra til
sosial og økonomisk trygghet, besørge muligheter til å leve og bo selvstendig, bedre
levekårene for vanskeligstilte, vurdere barns situasjon til å sikre
trygghet for inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet eller
høy alder. Komiteen vil minne om at intensjonen med
Nav-reformen var å sikre at brukere med behov for sammensatte tjenester
får en bedre og mer effektiv bistand i arbeidsrettede prosesser,
med sikte på mer varig deltakelse i arbeidslivet. Disse oppgavene
forutsetter at Nav fungerer som en enhet der stat og kommune løser oppgavene
sammen og helhetlig for de som trenger sammensatt bistand. Det forutsetter
også at Nav er godt og hensiktsmessig organisert, har kompetente
ansatte, riktig IKT-verktøy og er i stand til å håndtere saker innen
rimelige tidsfrister.
Komiteen viser også til den pågående
evalueringen av Nav-reformen, herunder evalueringen av utvalgte
Nav-kontor i regi av Arbeidsforskningsinstituttet. Og at Ekspertgruppas
anbefalinger er et tillegg til dette og at fremtidig organisering
må vurderes når evalueringen foreligger.
Komiteen viser til at alle på
arbeidsavklaringspenger er omfattet av ordningen med meldekort.
En rekke brukere som før var på medisinisk rehabilitering og tidsbegrenset
uføretrygd melder om misnøye og problemer med ordningen, særlig
gjelder dette for de som ikke er i aktive tiltak, blant annet fordi
de er under langvarig medisinsk behandling og ikke klare for tiltak eller
at Nav ikke har egnede tilbud tilgjengelige for dem. Komiteen viser
til at det er en unntakshjemmel for innlevering av meldekort og
understreker at denne må vurderes brukt der det er nødvendig ut
fra den enkeltes situasjon eller der det ikke er hensiktsmessig
å kreve meldekort hver 14. dag.
Komiteen anser at det kan være
hensiktsmessig at det vurderes nærmere om det skal etableres en
ordning der det gis varsel på SMS om fristen for å levere meldekort.
Komiteen vil påpeke den økonomiske
og sosialt vanskelige livssituasjonen mange av Navs brukere vil
befinne seg i når de henvender seg til sitt lokale Nav-kontor. Det
er dessverre fortsatt slik at mange ikke tar kontakt med Nav før
man har fått alvorligere økonomiske problemer. Det er viktig at
Nav-brukerne opplever de lokale Nav-kontorene som et lavterskeltilbud
med universell utforming som tar hensyn til den enkelte brukers
behov. Noen brukere har større utfordringer med å samhandle enn
andre. Dette stiller store krav til Arbeids- og velferdsetatens kompetanse
og myndighet i førstelinjetjenesten. Komiteen mener
det er viktig med tidligst mulig avklaring av de personøkonomiske
rammene for å lykkes med tiltak som understøtter arbeidslinjen.
Tidlig bistand kan være avgjørende for å forhindre langvarig fattigdom.
Komiteen viser til Arbeids- og
velferdsetatens rolle som forvalter av fellesskapets ressurser og ivaretakelse
av enkeltmennesker rettigheter og påpeker viktigheten av en generell
åpenhetskultur. Både samfunnet og de enkeltmennesker som er brukere
av Navs tjenester vil ha kontinuerlig behov for en åpen debatt slik
at vi kan oppnå optimal organisering og positiv samhandling mellom
brukere og ansatte. Aktiv brukermedvirkning bidrar til å bygge kompetanse
i etaten og er et avgjørende bidrag for å understøtte god samhandling
og derav måloppnåelse.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer
at Norge er blant de land i verden som har lavest arbeidsledighet.
En velfungerende Arbeids- og velferdsetat med et bredt virkemiddelapparat
er avgjørende for å lykkes med dette. På tross av en lav ledighet
sammenlignet med andre land er det knyttet stor usikkerhet til utviklingen i
verdensøkonomien og for mulige konsekvenser for det norske arbeidsmarkedet.
Det er derfor viktig å følge utviklingen på arbeidsmarkedet i 2011
og påse at Arbeids- og velferdsetaten har de ressurser og virkemidler
i en situasjon hvor arbeidsledigheten kan stige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Arbeids- og velferdsetaten, over de
siste fire årene, har vært tilført store ressurser. Selv om det
i en reformfase vil måtte brukes mer midler enn under ordinær virksomhet,
er det også viktig å peke på at en gjennom Nav-reformen har vært
opptatt av en mer effektiv velferdsforvaltning. Navs måloppnåelse
og effektivitet er ikke god nok.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås
omprioriteringer innenfor Arbeids- og velferdsetatens virksomheter,
fra rekruttering av arbeidskraft i utlandet, til økt oppmerksomhet om
trygdemisbruk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre peker på at selv om Arbeids- og velferdsetatens
driftsmidler har økt sterkt de siste årene, har fremdeles ikke etaten
klart å få orden på tjenestene slik at brukerne får den hjelpen
de har krav på innen rimelig tid. Det vises også til at etatens
regnskap for de to foregående regnskapsårene ikke er godkjent av
Riksrevisjonen, noe som er meget alvorlig når man tar i betraktning
at bevilgningsrammen er på godt over 9 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er et sterkt behov for forenkling og effektivisering i etaten, og
viser i den sammenheng til offentlige etater som Statens Lånekasse,
hvor en med enkle virkemidler kunne spare 20 mill. kroner over et
års driftsbudsjett. Det er åpenbart at dette også vil være mulig
innenfor andre offentlige etater, og i Arbeids- og velferdsetatens
tilfelle er det dertil nødvendig med en gjennomgang for å få etatens
regnskaper godkjent av Riksrevisjonen.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett for 2011, hvor kap. 605 post 1 er redusert
med 170 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Dette medfører
i praksis en halvering av den budsjettveksten som regjeringen har
lagt inn i statsbudsjettet for 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil bemerke at et kutt i etatens driftsbudsjett, slik Høyre foreslår,
i en situasjon der Nav fremdeles sliter, frister overskrides og
det er stort behov for opplæring og kompetanseheving, ville være
et svært negativt bidrag til å få etaten til å fungere mer effektivt for
brukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Arbeids- og velferdsetaten har om lag 2,8 millioner brukere
og skal beregne og utbetale ytelser til folketrygdens medlemmer.
Å sikre den enkelte bruker rett ytelse til rett
tid er en grunnleggende oppgave for etaten.
Disse medlemmer mener derfor
at konsekvensene av påviste feil og mangler, slik Riksrevisjonen
har påvist, jf. Dokument 1 (2010–2011), kan være alvorlige for brukernes
økonomi og livsopphold.
Disse medlemmer mener, i likhet
med Riksrevisjonen, at det er svært alvorlig at det ikke kan bekreftes
at Arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2009 er uten feil eller
mangler.
Disse medlemmer viser videre
til at folketrygdens utgifter er nærmere 300 mrd. kroner, og ser
svært alvorlig på at det for andre år på rad ikke er mulig å bekrefte
regnskapet for en så betydelig andel av statsregnskapets utgiftsside.
Disse medlemmer mener det er
kritikkverdig at høreapparatformidlingen fremdeles ikke er under
tilfredsstillende styring og kontroll.
Disse medlemmer mener videre
det er alvorlig at regjeringen ikke har lagt tilstrekkelig vekt på
å løse utfordringene på området som har vært kjent i flere år.
Disse medlemmer viser til Hjelpemiddelutvalgets
innstilling, jf. NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering,
og er kjent med at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med
eventuelle forslag til endringer i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012.
Disse medlemmer forutsetter at
arbeidet med en forbedring og helhetlig høreapparatformidling gis
høy prioritet.
Disse medlemmer viser til at
Sivilombudsmannen, i 2009, mottok 447 klagesaker på Nav, hvorav
253 ble behandlet. Ved utgangen av august 2010 hadde Sivilombudsmannen
mottatt 390 klager på Nav. Dette innebærer at etaten står alene
for hver sjette klage til ombudet for all offentlig forvaltning.
Disse medlemmer vil påpeke at
mange av brukerne opplever at de ikke kommer i kontakt med sitt
lokale Nav-kontor.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at borgerne kommer frem til de myndigheter som treffer
avgjørelser i de saker som angår borgerne.
Disse medlemmer har dessverre
ikke registrert noe som tilsier at situasjonen har endret seg vesentlig.
Jevnlig meddeles det i media om ulike brukeres opplevelser med Nav
som gir grunnlag til å tro at situasjonen fortsatt er svært krevende både
for de ansatte og ledelsen.
Disse medlemmer viser til Navs
egne brukerundersøkelser som viser en generell nedgang i tilfredshet
år for år. Våren 2010 har blant annet tilliten igjen sunket, brukerne
er mindre fornøyd med ventetiden for å få kontakt med rett person ved
Nav-kontoret, og de føler i mindre grad en før at de blir møtt med
respekt når de henvender seg til Nav.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll, jf. Dokument 1 (2009–2010),
hvor blant annet følgende ble avdekket:
«Regelverket for beregning av pensjoner er komplisert.
Revisjonen omfatter et utvalg pensjoner og det totale omfanget av
feilutbetalinger vil være betydelig større og berøre flere pensjonister.
Riksrevisjonen vurdering er at omfanget av feil i mer komplekse
saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres. Riksrevisjonen
er ikke kjent med at Arbeids- og velferdsdirektoratet har etablert
systemer som med rimelig sikkerhet kan identifisere hvilke feil som
skjer, hvor mange de er og hvor de oppstår.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at nye regler for
pensjon fra folketrygden vil få effekt fra 2011, samtidig som antall
pensjonister vil øke betydelig de nærmeste årene.
Disse medlemmer er bekymret for
at de omfattende manglene og feilene som er påvist øker risikoen
for at etaten ikke klarer å håndtere endringene uten negative konsekvenser
for den enkelte pensjonist.
Disse medlemmer understreker
betydningen av at risikoen håndteres i etats- og virksomhetsstyringen
slik at pensjonister får utbetalt den ytelsen de har krav på.
Disse medlemmer mener også at
det i helt spesielle tilfeller bør bli enklere for brukerne å kunne
skifte Nav-kontor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning som
gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte
Nav-kontor.»
Disse medlemmer viser til at
i spesielle situasjoner kan forholdet mellom bruker og saksbehandler
bli så anstrengt at det blir vanskelig å få til et konstruktivt
samarbeid. Det er derfor nødvendig å sikre at brukere i slike tilfeller
kan få mulighet til å få oppnevnt en ny saksbehandler. Det er viktig
at muligheten til å bytte saksbehandler ikke overlates til skjønnsmessig
behandling hos saksbehandler eller det lokale Nav-kontoret.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan
brukere kan få mulighet til å bytte saksbehandler i Arbeids- og
velferdsetaten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at det i tråd med langvarig forvaltningspraksis
legges til rette for å skifte saksbehandler eller få opprettet et
«sette-nav-kontor» i særskilte tilfeller. Flertallet registrerer
videre at Arbeidsdepartementet vurderer ordninger med mål å bedre brukernes
rettssikkerhet, for eksempel en ombudsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nav har anmeldt
over 7 400 nordmenn for trygdesvindel på 870 mill. kroner de siste fem
årene.
Disse medlemmer mener misbruk
av trygd undergraver tilliten til velferdsordningene. Noe som også
kan føre til at lovlydige virksomheter ikke klarer seg i konkurransen
med bedrifter som driver ulovlig og useriøst.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen foreslår å styrke Navs innsats mot trygdemisbruk
med 5 mill. kroner i 2011.
Disse medlemmer mener bevilgningen
er alt for beskjeden til å kunne gi rom for økt innsats mot det
som oppfattes av mange som utstrakt og organisert trygdesvindel.
Disse medlemmer har også merket
seg at Nav hittil i år har anmeldt henholdsvis 40 og 25 pst. færre
forhold sammenlignet med 2009 og 2008.
Disse medlemmer mener det behov
for økt innsats på dette området, både når det gjelder å forebygge
og avdekke trygdesvindel, noe som igjen vil medføre reduserte utbetalinger
i trygdebaserte utbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at sykefraværsprosenten i Arbeids- og velferdsetaten i 2. kvartal
2010 var på 7,7 pst., noe som for øvrig er langt høyere enn statlig sektor
generelt.
Disse medlemmer viser også til
spørsmål 408 fra Fremskrittspartiet til Finansdepartementet, hvor
man ba om en oversikt over hvor mange årsverk som går tapt i etaten
grunnet kortidsfravær.
Disse medlemmer vil peke på at
om Nav hadde hatt samme sykefraværsprosent som snittet totalt, pr.
2. kvartal 2010, ville gevinsten for kortidsfraværet vært på 95
mill. kroner og tilsvart 200 årsverk.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at etaten har et sterkere fokus på å få ned sykefraværet.
Da dette representerer et betydelig antall årsverk som kunne vært
brukt til oppfølging av brukere, noe som igjen kunne ha bidratt
til å få ned saksbehandlingstiden.
Disse medlemmer konstaterer at
det i dag ikke er utviklet et godt nok tilbud for å få tidligere
rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser inn i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
personer med psykiske lidelser utgjør den nest største gruppen i
sykefraværsstatistikken. Disse medlemmer er bekymret
over at denne gruppen ikke får nødvendig oppfølging, og dermed faller
permanent utenfor arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for å stimulere til økt bruk av lavterskeltilbud som «Grønn
omsorg» / «Inn på tunet» for blant andre psykisk syke og rusavhengige.
Disse medlemmer viser videre
til at satsene for økonomisk sosialhjelp varierer sterkt fra kommune
til kommune.
Disse medlemmer mener tiden er
overmoden for at den økonomiske sosialhjelpen flyttes fra kommunene
og overføres til staten, og at man får innført normerte satser tilnærmet
likt over hele landet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
å gjøre den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar under
Nav, og at man innfører normerte satser tilnærmet likt over hele
landet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der
kap. 605 post 1 økes med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det settes av
5 mill. kroner til ekstra innsats mot trygdemisbruk, innenfor rammen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2011 foreslår å styrke driftsbevilgningen til
Nav med 12 mill. kroner for å kunne administrere 1 000 flere tiltaksplasser
for personer med nedsatt arbeidsevne og behov for sammensatte tiltak,
med 25 mill. kroner for å styrke oppfølgingsarbeidet i forhold til sykefravær,
samt 25 mill. kroner for å styrke Navs IKT-budsjett, slik at etaten
raskere blir i stand til å hente ut de lovede, brukerrettede gevinstene
ved Nav-reformen.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett for 2011 der bevilgningen
under kap. 605 post 1 økes med 62 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i de to første
kvartaler i 2010 er registrert en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet,
noe som er positivt. Det er likevel verdt å merke seg at målsettingene
i IA-avtalen fremdeles er langt fra å bli innfridd. Dette er alvorlig,
fordi mennesker som burde fortsatt i arbeidslivet, har falt ut av
fellesskapet, og over til permanent utenfortilværelse. Samfunnsøkonomisk
er det heller ikke bærekraftig. I denne situasjonen er det viktig
å finne virkemidler som kan bidra til redusert sykefravær og tidligavgang
fra arbeidslivet.
Disse medlemmer har registrert
sentrale politikere fra regjeringspartiene ta den gledelige nedgangen
til inntekt for at den reforhandlede IA-avtalen som ble signert
i slutten av februar 2010 har begynt å virke, til tross for at avtalen først
var signert nesten halvveis ut i den angitte perioden. Dette er
en type overforenkling som ikke vil bidra til å løfte den store
debatten om utenforskap og inkludering, særlig når flere av de tiltak
som er nevnt i den nye IA-avtalen ikke vil iverksettes før langt
ut i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det foreslås
å styrke kap. 605 post 21 med samlet 20 mill. kroner:
10 mill. kroner bevilges
til å styrke ordningen med rådgivende leger og legespesialister
i Nav (trygdeleger), for å styrke behandlingen og oppfølgingen av
sykmeldte. Det er viktig å understreke at dette skal bidra til større
bruk av trygdelegene, for eksempel bør dette kunne foregå i forhold
til Dialogmøte 2 som arrangeres av Nav. Disse medlemmer viser
for øvrig til sine forslag for redusert sykefravær under kap. 2650
Sykepenger.
10 mill. kroner bevilges til styrking av
ordningen med tilretteleggingsgaranti, hvor hensikten både er forsterket
informasjon om ordningen til brukere, arbeidsgivere og hjelpeapparat,
men ikke minst også til å dekke utgifter til tilrettelegging for
mennesker med nedsatt funksjonsevne som skal ut i arbeidslivet. Disse
medlemmer mener det er behov for en sterk forenkling av
ordningen, og viser for øvrig til sine forslag under kap. 2661 Grunn-
og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti anser at tiltaket «Raskere tilbake»
har bidratt til å redusere folketrygdens utgifter til blant annet sykepenger
og andre utgifter til medisiner og behandling og redusert sykefraværsperioden
til fordel for brukerne som kan komme raskere tilbake til yrkesaktiv
tilværelse.
Disse medlemmer mener oppfølging
og arbeidsrettet rehabilitering for sykemeldte er et effektivt virkemiddel
for å bremse utstøtingen fra arbeidslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med evalueringen fra SNF som viser at «Raskere tilbake» ikke
hadde gode nok effekter for Nav-baserte tiltak.
Disse medlemmer mener dette ikke
kan brukes som sannhetsvitne fordi evalueringen ikke har med tall
fra 2009 og 2010 som var de årene disse tiltakene ble tatt i bruk
i et større omfang.
Disse medlemmer viser til at
evalueringen foretatt av SNF overser en av de viktigste effektene,
nemmelig at ordningen «Raskere tilbake» har ført til kortere ventetid
for å få behandling.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011 hvor man foreslår å styrke denne
ordningen. Dette fordi tiltaket, ifølge tall fra attføringsbedriftene
i NHO, viser å ha gode effekter i form av flere som kommer tilbake
i arbeid.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der kap. 605 post 70 økes med 30 mill.
kroner, til kjøp av behandlingsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et av IA-avtalens
mest sentrale oppfølgingspunkter for å redusere sykefraværet skal
reduseres, er «Raskere tilbake». Hensikten med tiltaket er å gi
rask oppfølging og tilrettelagt behandling enten gjennom kjøp av
helsetjenester eller arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom de siste
årene har det kommet mange rapporter og bekymringsmeldinger på nedbygging,
særlig innenfor tiltaket «arbeidsrettet rehabilitering».
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Representantforslag 34 (2010–2011) fra Bent Høie, Sonja Sjøli,
Torbjørn Røe Isaksen og Sylvi Graham om Raskere tilbake, hvor det
foreslås at midlene til «Raskere-tilbake-ordningen» overføres til
HELFO, som gis ansvaret for å kjøpe helsetjenester for sykmeldte
som raskt kan komme tilbake i arbeid, og hvor det innføres økonomiske
incentiver i «Raskere-tilbake-ordningen», slik at helsetjenesten
blir belønnet når den sykmeldte faktisk er tilbake i arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2011 der bevilgningen under kap. 605 post 70 økes med 45 mill.
kroner i forhold til regjeringens forslag, til kjøp av 500 flere behandlingsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å styrke innsatsen for å kunne hjelpe flere brukere av uføreytelser
til å benytte sin arbeidsevne.
Disse medlemmer mener videre
det er et økt behov for også å styrke innsatsen med tanke på å forhindre
at flere havner ute av arbeidslivet og over på uføretrygd.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2011, der det opprettes en ny post
71 under kap. 605, og hvor det bevilges 50 mill. kroner til styrking
av Navs muligheter for tilrettelegging og oppfølging av uføretrygdede
som ønsker å prøve seg i arbeidslivet, og av personer som står i
fare for å havne over på uføretrygd.