Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet på kringkastingsområdet er å opprettholde et sterkt allmennkringkastingstilbud, og at NRK derfor må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens budsjettforslag og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk rikskringkasting AS (NRK) hadde monopol på kringkasting av TV og radio. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp, og i dag er det flere lokale og nasjonale radiostasjoner, og flere lokale og riksdekkende kommersielle TV-kanaler. Den økonomiske situasjonen innenfor kommersiell kringkasting er svært utfordrende for mange av aktørene, og en rekke mediebedrifter har vært nødt til å redusere sin aktivitet og nedbemanne som følge av inntektssvikt bl.a. fra reduserte annonseinntekter.

Disse medlemmer viser til at NRK på sin side er skjermet for store svingninger på inntektssiden gjennom lisensavgiften, noe som medfører at NRK har flere store konkurransefortrinn fremfor sine kommersielle konkurrenter. For å gi publikum et bredt og variert kringkastingstilbud mener disse medlemmer at det skal være mest mulig lik konkurranse mellom aktørene innenfor kringkasting, og ønsker derfor å redusere og – på sikt – fjerne lisensavgiften NRK innkrever.

Disse medlemmer mener at NRK i fremtiden bør finansieres på lik linje med andre aktører innenfor kringkasting.

Disse medlemmer mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet og ytringsfriheten. For å sikre lik konkurranse og mangfold i mediene bør det bli størst mulig etableringsfrihet i næringen. Disse medlemmer er oppmerksom på at NRK får sin inntekt gjennom lisensavgiften som blir vedtatt av Stortinget. Dette skaper etter disse medlemmers syn et uheldig forhold mellom NRK og det politiske system, siden NRK er helt økonomisk avhengig av lisensavgiften. Det kan etter disse medlemmers syn dermed reises spørsmål om uavhengigheten ved NRKs journalistiske arbeid, og omkring i hvor stor grad kanalen blir preget av dette avhengighetsforholdet. I tillegg er NRK heleid av staten, noe disse medlemmer synes er uheldig siden dette kan skape tvil om NRK er i stand til å utføre kritisk journalistikk overfor statsstyret.

Disse medlemmer mener at landsdekkende etermedier må underlegges spesielle bestemmelser for å kunne formidle nødvendig informasjon i krisesituasjon. Dette skal gjøres ved inngåelse av kontrakter hvor myndighetene gis råderett over etermediene i en krisesituasjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i neste års statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner for NRK-lisensen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om avvikling av ordningen med fjernsynslisens.»

«Stortinget ber regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.»