2.14 Kap. 853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Komiteen merkar seg at fleire barn og unge får hjelp frå barnevernet no enn tidlegare. Om lag 46 000 barn og unge i Noreg har årleg fått bistand av barnevernet dei siste åra. Dei fleste får hjelp i heimen, og for nokre er det best å bu i fosterheim eller på institusjon.
Komiteen vil vise til at fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er fagleg frittståande organ som mellom anna skal avgjere saker om omsorgsovertaking av barn, saker om tiltak for barn med alvorlege åtferdsvanskar.
Komiteen har merka seg at det har vore ein kraftig auke i talet på saker til handsaming i fylkesnemndene.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet og Høgre, vil med dette vise til den føreslåtte auken på løyvinga til fylkesnemndene med 10 mill. kroner, som i all hovudsak skal gå til å styrkje saksbehandlingskapasiteten.
Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, vil streke under at det er avgjerande for rettstryggleiken og for eit velfungerande barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkeleg kapasitet, og arbeider effektivt.
Dette fleirtalet vil vidare vise til at i samband med utskilinga av fylkesnemndene som eige forvaltningsorgan er det føreslått å flytte 1,098 mill. kroner til Finansdepartementet sitt kap. 1605 Senter for statleg økonomistyring, post 1 Driftsutgifter, grunna overføring av lønns- og budsjettoppgåver frå Servicesenteret for departementa til Senter for statleg økonomistyring. Dette fleirtalet har merka seg at bruken av midlar knytt til dette er uendra.
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Fremskrittspartiet, syner til regjeringa sitt forslag og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barn som er under barnevernets ansvar, og det er derfor av stor betydning at inngripende vedtak gjøres av et mest mulig kompetent organ. Disse medlemmer mener i utgangspunktet at fylkesnemndene bør legges ned, og oppgavene overføres til det ordinære rettssystemet. Disse medlemmer viser dessuten til den senere tids kritikk av fylkesnemndene, hvor det kommer frem at ventelistene er lange og at tidsfrister ikke overholdes. Dette er ødeleggende overfor barn som har et ekstra behov for omsorg og innebærer i tillegg en unødig belastning for foreldre som fratas sine barn.
Disse medlemmer er i tillegg bekymret over at fagkyndige i dag opptrer som både sakkyndige i sakene og fatter vedtak, og mener det er store prinsipielle betenkeligheter knyttet til et system hvor fagprofesjoner får en så stor makt på siden av rettssystemet.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, og spesielt merknader og forslag i innstilling fra justiskomiteen, om å overføre oppgaver til domstolene gjennom påplusninger på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene post 1 Driftsutgifter.