6.1 Kap. 1560 og kap. 3650 Direktoratet for forvaltning og IKT

6.1.1 Sammendrag

Kap. 1560 post 1 Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 176,265 mill. kroner, ei auke på 18,551 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2010. Auken gjeld i hovudsak omdisponering av budsjettmidlar frå post 21 Spesielle driftsutgifter som ein konsekvens av at fleire utviklingsoppgåver i direktoratet går over i ordinær drift.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, vert foreslått løyvd med 27,067 mill. kroner, ein reduksjon med 17,917 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2010. Løyvinga skal nyttast m.a. til direktoratet sine utviklingsoppgåver og IKT-prosjekt.

Post 22 Betaling av eID til private leverandørar (ny) vert foreslått løyvd med 8,2 mill. kroner og dekker utgifter for elektronisk ID på høgt tryggleiksnivå.

Å etablere eit større faktureringsapparat i Direktoratet for forvaltning og IKT og dei deltakande verksemdene vert sett på som kostbart og lite føremåls-teneleg. Utgiftene vert føreslått dekka ved at verksemdene med det antatt største volumet av innloggingar med eID finansierer løyvinga. Det vert foreslått at det vert rammeoverført til saman 8,2 mill. kroner for å dekke desse transaksjonskostnadene. Midlane vert rammeoverført frå følgjande driftspostar: Frå kap. 1618 Skatteetaten, post 1 2,8 mill. kroner, frå kap. 2410 Statens lånekasse, post 1 0,8 mill, kroner, frå kap.720 Helsedirektoratet, post 1 0,2 mill. kroner og frå kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 4,4 mill. kroner.

Post 23 Elektronisk ID vert foreslått løyvd med 75,85 mill. kroner, ein auke med 14,89 mill. kroner samanlikna med saldert budsjett 2010. Posten skal dekke m.a. utgiftene til det vidare arbeidet med å utvikle og drive ein felles infrastruktur for elektronisk ID og e-signatur for offentleg sektor.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at hovedmålene for Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) er å utvikle en bedre organisert, brukerretta og effektiv statsforvaltning, kompetente ledere og medarbeidere i staten, en felles infrastruktur for eID i offentlig sektor, koordinert, brukerretta og kostnadseffektiv IKT-bruk i offentlig sektor og samfunnsnytte, kostnadseffektive og kvalitetsretta innkjøp. Disse medlemmer støtter de mål og prioriteringer som regjeringen setter for Difi i forslaget til statsbudsjett.

Disse medlemmer vil trekke fram at Difi har ei nøkkelrolle i å medvirke til gode gode omstillingsprosesser og fornying av offentlig sektor. Disse medlemmer er opptatt av at direktoratet går foran når det gjelder god medvirkning fra ansatte og brukere i endringsprosesser.

Disse medlemmer viser til at Difi i all hovedsak utfører forvaltningsoppgaver som er tjenester det ikke er fornuftig å kjøpe i markedet.

Disse medlemmer mener Difis arbeid med å forbedre offentlig informasjon og gjøre offentlige nettsteder tilgjengelige for innbyggerne er en viktig oppgave.

Disse medlemmer har merket seg at Difi har en nøkkelrolle i oppfølginga av regjeringens IKT-politikk, og at ei hovedoppgave er å drive og videreutvikle en felles infrastruktur for eID i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser til at det i Norge i 2008 ble gjort offentlige innkjøp, eksklusiv oljesektoren for 307 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Difi har et utøvende ansvar på nasjonalt nivå og ei sentral rolle i den operative oppfølginga av regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Dette ansvaret gjelder både miljøbevisste innkjøp og miljøledelse. Difi skal også integrere miljøperspektivet i sin satsing på bygg og anlegg. Handlingsplanen setter konkrete tiltak for å fremme etterspørsel etter miljøvennlige varer og tjenester som er framstilt etter høye etiske og sosiale standarder. Planen gjelder for 2007–2010 og skal revideres i 2011.

Disse medlemmer mener arbeidet med bærekraftige og klimavennlige anskaffelser bør ha høy prioritet, og at den forbrukermakt som staten har, må utnyttes offensivt for å nå overordnede nasjonale mål i miljø- og klimapolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statskonsult 1. januar 2004 ble omdannet til et heleid statlig aksjeselskap i konkurranse med private aktører, men at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet reverserte dette og innlemmet Statskonsult i Direktoratet for forvaltning og IKT fra 1. januar 2008. Disse medlemmer viser til mindretallsforlag 11 i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2008–2009), der Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gikk inn for å skille ut Statskonsult som nytt selskap som selges til høystbydende. Disse medlemmer påpeker at denne typen tjenester kan kjøpes fra en lang rekke private konsulentselskap, og at mange av tilbyderne har bred erfaring fra offentlig sektor i Norge og utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet gikk imot å tilføre 20 millioner statlige kroner i styrket egenkapital til Statskonsult i Innst. S. nr. 78 (2006–2007) om endringer på statsbudsjettet for 2006 under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Venstre den gang estimerte at et salg kunne innbringe om lag 40 mill. kroner i 2009. Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 270 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 15. oktober 2009, der det kommer frem at Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke greier å estimere salgsverdien for konsulentvirksomheten i Direktoratet for forvaltning og IKT, dersom dette skilles ut som et selvstendig selskap. Disse medlemmer viser til at DiFi ifølge Prop. 1 S (2010–2011) hadde 187 ansatte 1. mars 2010, mens DiFi ifølge St.prp. nr. 1 (2008–2009) hadde 89 ansatte 1. mars 2008. Disse medlemmer anslår derfor at et salg vil kunne innbringe om lag 60 mill. kroner, og vil redusere driftsutgiftene tilsvarende. Disse medlemmer viser til sitt strukturforslag i Innst. 2 S (2010–2011):

«Stortinget ber Regjeringen:

• I. Skille ut tidligere Statskonsult som et eget selskap og selge dette.

• II. Legge frem sak om organisering av Direktoratet for forvaltning og IKT som et statlig selskap eller statsaksjeselskap, og en ordning selskapet skal kunne prosjektfinansiere store utbyggingsprosjekter ved hjelp av rimelige, statlige lån som tilbakebetales over investeringsobjektets levetid.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres forslag i finansinnstillingen, og mener at konsulentvirksomheten i Direktoratet for forvaltning og IKT bør skilles ut som eget selskap og selges. Dette antas å kunne innbringe om lag 50 mill. kroner, og vil kunne redusere driftsutgiftene tilsvarende.

6.2 Kap. 1561 IKT-politikk

6.2.1 Sammendrag

Kap. 1561 post 22 Samordning av IKT-politikken foreslås bevilget med 13,019 mill. kroner, en reduksjon på om lag 3 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010. Blant annet skal bevilgningen dekke arbeidet med digitalt førstevalg, samordning av IKT i kommunene, tiltak for å legge til rette for markedsbasert utbygging av bredbånd.

Post 71 Tilskudd til fri programvare foreslås bevilget med 4,444 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring foreslås bevilget med 6,506 mill. kroner. Tilskuddet er en grunnbevilgning som bidrar til å dekke løpende lønns- og driftsutgifter i Norsk senter for informasjonssikring.

Post 73 Tilskudd til digital kompetanse (ny) forslås bevilget med 2 mill. kroner og tildeles Seniornett som driftstilskudd for 2011.

6.2.2 Komiteens merknader

Komiteen mener det er viktig at innbyggere og næringsliv skal kunne møte en effektiv og brukervennlig elektronisk forvaltning. Det er derfor viktig at myndighetene koordinerer innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk.

Komiteen er enig i departementets vektlegging av åpne standardløsninger i programutvikling slik at bindingen til leverandører blir redusert. Likeledes vil arbeidet med å ta i bruk fri programvare i offentlig sektor være til nytte for organisasjoner, bedrifter og innbyggerne. Komiteen ser positivt på det som gjøres innenfor dette området.

Den digitale informasjonsflyten vil i årene som kommer stille stadig sterkere krav til samordning, og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil sannsynligvis også øke behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og drift av nye systemløsninger. Komiteen er fornøyd med at departementet vil legge til rette for denne utviklingen.

De kommende årene vil bruk av IKT potensielt være den største enkeltbidragsyteren til effektivisering og brukerretting av offentlig sektor. Komiteen har forventninger til departementets arbeid på dette området.

Komiteen vil peke på at Norge er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det er viktig at vi ikke får et klasseskille mellom de som har tilegnet seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor positivt på departementets arbeid med å stimulere eldre til å øke sin kompetanse knyttet til den elektroniske hverdagen.

Post 50 Bredbånd

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Dekningsgraden for bredbånd med hastigheter som departementet har lagt til grunn for definisjonen «bredbånd» er i dag tilnærmet 100 pst. Denne definisjonen ble satt i St.meld. nr. 49 (2002–2003). Flertallet påpeker at mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen ble lagt frem, og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd. Flertallet mener derfor det snarest bør utarbeides en ny standard for hva som kan betraktes som fullverdig bredbånd, og at en utbyggingsplan for dette utarbeides.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil framheve at denne regjeringen har satt av langt større summer til bredbåndsutbygging enn den forrige regjeringen. I den forrige regjeringens siste budsjett (2005) var det satt av kun ca. 68 mill. kroner til bredbåndsformål. Fra 2006–2010 har den sittende regjeringen satt av over 850 mill. kroner til bredbånd. I tillegg kommer minst like store lokale og regionale tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner og bredbåndsoperatører.

Disse medlemmer viser til at standarden som ble etablert under regjeringen Bondevik 2 er en minimumsstandard.

Disse medlemmer viser til regjeringens politiske plattform:

«Regjeringen vil[..] fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov innen skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet.»

Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen fortsetter å jobbe for ytterligere forbedringer av bredbåndstilbudet og vil legge til rette for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte fremtidige behov og med standarder som er tilpasset et slikt mål.

Disse medlemmer viser til at en ambisjon om å øke kapasiteten til minst 100 Mbit/s til alle innen 2015 vil, ifølge konsulentselskapet Nexia, kreve statlige tilskudd på om lag 28 mrd. kroner og ikke er realistisk å innfri. En slik ambisjon vil uansett kreve tilleggsbevilgninger av et helt annet omfang enn Fremskrittspartiet legger inn sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om IKT og Bredbånd i innstillingens kapittel 2.2.2. Disse medlemmer mener at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Disse medlemmer peker på at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 ikke prioriterer midler til bredbånd over denne posten. Disse medlemmer mener i motsetning til regjeringen at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som bredbånd, og viser til at US Federal Communications Commission (FCC) nå definerer bredbånd som minimum 4 megabit per sekund i nedlastingshastighet og minimum 1 megabit per sekund som opplastingshastighet. Disse medlemmer viser til at Norge ifølge Prop. 1 S (2010–2011) har en bredbåndsdekning på 89 pst. dersom man legger en bredbåndsdefinisjon på 4 Mbps/0,5 Mbps. Disse medlemmer har derfor som ambisjon å øke kapasiteten til minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå et mål om at Norge skal ha et av verdens beste bredbånd til våre innbyggere. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag for 2011. Disse medlemmer viser til at disse midlene kommer i tillegg til investeringsrammen på 750 mill. kroner, jf. kap. 1382 post 64.

6.3 Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

6.3.1 Sammendrag

Kap. 1562 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 4,19 mill. kroner og dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program foreslås bevilget med 27,691 mill. kroner, en økning med 6,7 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2010. Bevilgningsøkningen på posten skyldes primært økte kontingentutgifter til programmet CIP-IKT.

6.3.2 Komiteens merknader

Komiteen er positiv til at Norge deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området, og at Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Komiteen påpeker at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig forvaltning er et viktig bidrag i moderniseringen (fornyingen) av offentlig sektor. Komiteen vil også peke på at EU legger sterk vekt på verdien av IKT som en driver for økonomisk vekst. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget legger opp til deltagelse i tre EU-programmer:

• CIP (rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon)

• IDABC (Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv og innbyggere)

• ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå).

Komiteen viser til at offentlig sektor er en stor innkjøper av varer og tjenester, og er svært positive til at Norge leder CIP-prosjektet Pan European Public Procurement Online (PEPPOL), som skal gjøre det lettere for bedrifter å være med på offentlige anbudsprosesser i andre land.