4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og opprettholde et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbruks-eien-dommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og flertallet vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.

Flertalletvil også vise til arbeidet som er i gang med en ny stortingsmelding om landbruks- og matpolitikk.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Den stadig økende globale matmangelen understreker nettopp viktigheten av dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å øke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser.

Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering.

En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet, og en styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet viser til avlingssituasjonen i Troms i inneværende år som har ført til store tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger, hvis en skal opprettholde og styrke norsk matproduksjon over hele landet.

Flertallet vil sikre en aktiv forvaltning av skogsressursene. Skog i vekst spiller en svært viktig rolle i klimasammenheng. Som følge av høy tilvekst har norske skoger et årlig CO2-opptak som utgjør omkring halvparten av det samlede norske klima-gassutslippet. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover er det viktig å føre en aktiv skogpolitikk som stimulerer skogeiere til å forvalte skogeiendommene sine. Økt hogst innenfor en bærekraftig ramme for å få råstoff til bioenergi og mer bruk av tre til bygningsmaterialer gir betydelige klimagevinster. Flertallet peker på at økt trebruk medfører varig binding av karbonet i treproduktene, samtidig som behovet blir mindre for alternative materialer som gir større klimagassutslipp under produksjon og over livsløpet. Gevinstene er også betydelige ved å erstatte fyringsolje med økt bruk av fornybar og CO2-nøytral bioenergi.

For å ivareta det biologiske mangfoldet mener flertallet det er avgjørende å opprettholde kulturlandskapet gjennom et aktivt landbruk, og flertallet viser til at det gjennom jordbruksavtalen er innført en rekke ordninger som bidrar til å hindre gjengroing. Beitebruk og landbruk i utmark må etter flertallets syn, være det beste middelet for å ivareta dette.

Flertallet viser til at det gjennom den videre konkretiseringen av arbeidet med taktskifte for etab-lering av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen.

Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidd gjennom generasjoner, må òg utnyttes bedre.

Flertallet vektlegger økt satsing på innovasjon i landbruket, noe som er viktig for videre utvikling og matvareproduksjon.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

Flertallet viser også til at som en del av eva-lue-ringen av skattereformen, skal regjeringen vurdere om skattereglene i tilstrekkelig grad likebehandler enkeltpersonsforetak og aksjeselskap. En skal i denne sammenheng også se på forskjellene i sosiale rettigheter mellom lønnstakere og enkeltpersonsforetak. Det vil bl.a. bli vurdert en ordning hvor inntekter i enkeltpersonsforetak etter skatt på alminnelig inntekt kan avsettes i en fondsordning. Flertallet viser til at investeringsbehovet i norsk landbruk er stort og at dette derfor vil være et meget positivt grep for næringen.

Flertallet viser til oppslag i Nationen 22. og 23. oktober 2010 knyttet til påstander om byggestopp i næringen. Flertallet er enig i at det er betydelige utfordringer knyttet til investeringer i landbruket, bl.a. som følge av at en rekke av dagens driftsbygninger ble oppført og renovert etter inntektsopptrappingen på 1970-tallet. I lys av disse utfordringene ble totalrammen for BU-midler økt under årets jordbruksoppgjør. Flertallet viser også til at SSBs statistikk for perioden 2007 til 2009 som det vises til i oppslagene i Nationen ikke gir et korrekt uttrykk for antall nye landbruksbygg, og at tallene oppgitt fra SSB er for lave. Dette har skjedd som følge av endring i meldings- og behandlingsrutiner for landbruksbygg. Dette er en viktig problemstilling som må vurderes i forbindelse med landbruksmeldingen.

Flertallet viser til diskusjonen om Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) med henvisning til situa-sjonen i Trøndelag. BFJ baserer sin virksomhet på et omfattende grunnlagsmateriale som skal fange opp bredden i norsk landbruk og uttrykke gjennomsnittstall for sektoren. BFJ arbeider også kontinuerlig med å kvalitetssikre og videreutvikle dette materialet. Flertallet viser til at BFJ som en del av arbeidsplanen for utredningene som skal gjøres forut for jordbruksforhandlingene i 2011, bl.a. har besluttet å gå gjennom situasjonen for melkeproduksjonsbruk som nylig har investert, på bakgrunn av de innspillene som er kommet. BFJ vil da vurdere relevant og tilgjengelig materiale. Dette er en problemstilling som må sees på i forbindelse med landbruksmeldingen.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet.

Disse medlemmer er av den formening at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Disse medlemmer er av den formening at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap.

Disse medlemmer viser til at jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og at antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være fri etableringsrett i alle produksjoner og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Disse medlemmer viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer.

Disse medlemmer fremmer også forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets budsjettforslag legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

Fremskrittspartiets budsjett for 2011 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Disse medlemmer mener at det i statsbudsjettet for 2011 er rom for besparelser og effektiviseringsgevinster innen landbruks- og matforvaltningen uten at det vil gå ut over tjenestetilbudet.

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet, som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig støtte. Disse medlemmer registrerer at mange mener situasjonen for norsk landbruk er alvorlig. Disse medlemmer har merket seg at landbruksdirektør Tore Bjørkli på Trøndelagsrådets møte understreket at landbruket i Trøndelag er inne i en skjebnetime. Disse medlemmer viser til at Høyre i lang tid har understreket behovet for en ny kurs i landbrukspolitikken. Det er derfor med desto større glede disse medlemmer konstaterer at regjeringen vil legge frem en landbruksmelding våren 2011. Forslag fra Høyre om en slik landbruksmelding har regjeringspartiene stemt ned flere ganger over de seneste årene. Senest i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år pekte Høyre på en rekke av utfordringene som møter landbruket, slik som rundt 30 000 tomme våningshus, at rundt 40 pst. av jordbruksarealer er utleiejord, at priskontrollen gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene, jf. Innst. 8 S (2009–2010).

Disse medlemmer registrerer at de faresignaler Høyre har pekt på, nå er i ferd med å få gjennomslag i den offentlige debatt. Byggeaktiviteten i landbruket stuper, og aktiviteten var i fjor en tredjedel av toppåret 2007. Til Nationen 23. oktober 2010 viste landbruks- og matminister Lars Peder Brekk til at økningen i investeringsmidlene på rundt 150 mill. kroner også snart vil kunne bidra til mer bygging. Disse medlemmer mener imidlertid det må kraftigere lut til for å øke investeringene i landbruket. På lederplass har Nationen beskrevet situasjonen slik: «Mens graset gror, ramler låvene ned.» Disse medlemmer er også kritiske til at den politiske ledelse i Landbruks- og matdepartementet på flere områder synes å basere sin landbrukspolitikk på manglende kunnskap, noe som eksempelvis viser seg i debatten om å finne en omforent forståelse av hvorvidt stordrift gir fordeler eller ulemper.

Disse medlemmer mener det er tvingende nødvendig at den kommende landbruksmeldingen baserer seg på dokumenterte fakta om hva den reelle tilstanden er i norsk landbruk i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler. Disse medlemmer registrerer at mye tyder på at den «offentlige historien» om norsk landbruk ikke stemmer med realitetene. Da Landbrukets Utredningskontor nylig la frem Rapport 5-2010 «Nye bønder» fremgikk det at de nye bøndene i størst grad var blitt skuffet i sine forventninger når det gjaldt økonomien på gårdsdriften og i utviklingen i pris på produktene sine. Disse medlemmer mener det er et paradoks med regjeringspartienes sterke kritikk av andre partiers landbrukspolitikk, når regjeringens manglende måloppnåelse er veldokumentert. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen nylig har konkludert med at det er en økende konsentrasjon av jordbruksbedrifter i Rogaland, på Østlandet og i Nord-Trøndelag, og at enkelte produksjonsformer er ikke tilstrekkelig attraktive til at rekrutteringen sikres i et langsiktig perspektiv. Når Riksrevisjonen har funnet indikasjoner på at fylker preget av småskalastruktur i særlig grad sliter med å opprettholde et aktivt jordbruk innenfor dagens rammevilkår, bør dette være et stort paradoks for forsvarerne av den politikk som føres.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Høyre i forbindelse med årets budsjett har stilt en hel rekke spørsmål knyttet til landbruksnæringen hvor hensikten har vært få frem i lyset både de reelle effektene av ulike virkemidler og såkalt skjulte årsaksfaktorer og sammenhenger. Disse medlemmer vil til illustrasjon særlig trekke frem den debatt som har vært rundt bondens inntekter. Bondens vederlag til arbeid og kapital per årsverk i 2008 var ifølge driftsgranskningene på 212 500 kroner, mens de ifølge SSBs oversikt over næringsinntekt fra jordbruket var på 147 410 kroner pr. bruker. De normaliserte regnskapene viste på sin side et vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk i 2008 på 163 900 kroner. Dette er sammenhenger Høyre i den senere tid har stilt spørsmål ved, og en kan registrere av den offentlige debatt at dette er nødvendig. Assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset i Nord-Trøndelag har uttalt til Trønder-Avisa at «verken næringen eller vi får departementets tall til å stemme med virkeligheten.» På grunn av beregningsmetoder bidrar investeringstørken, som skyldes lav lønnsomhet, til at lønnsomheten i melkeproduksjonen fremstår som god. Kvoteleie teller ikke som inntekt. Jordleiekostnadene til de aktive bøndene er økt med 165 mill. kroner på 10 år. Denne kostnadsøkningen er ikke kompensert i jordbruksoppgjørene. Det meste av jordleie skjer mellom aktive bønder og grunneiere, og da går økte utgifter til jordleie ut av næringen. Disse medlemmer har merket seg leserinnlegg i Nationen 24. november av Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag som ikke kan leses på en annen måte enn at det er departementet som forhindrer en slik kostnadsføring. Regjeringen synes på denne måten å ofre sannheten av egenhensyn, for å få tall som danner et penere bilde av bondens hverdag enn det realitetene tilsier. Disse medlemmer forutsetter at den kommende landbruksmeldingen vil gå realistisk inn i disse sammenhenger.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett i Innst. 2 S (2010–2011) reduserte de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1 970 000 kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader, noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon med at Høyre gjør andre endringer som vil øke bøndenes muligheter til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven og modernisere odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra til modernisering og strukturrasjonalisering i norsk landbruk. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere år. Innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge. Disse medlemmer mener det ikke finnes noen «gjennomsnitts-bonde», bare individuelle selvstendige næringsdrivende som må gis bedre muligheter for fremtidsrettet satsing og lønnsom drift. Da vil reell eiendomsrett og reell bruksrett til verdiene på det enkelte bruk være en forutsetning. Disse medlemmer mener at skreddersøm og mer fleksible tilskuddsordninger kan gi bedre lønnsomhet og mindre kostnader for samfunnet på sikt, og Høyre fremmet derfor i sitt budsjettalternativ en rekke investeringsstimulerende skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket, bl.a. muligheten til å sette av inntil 10 pst. av inntektene i et investeringsfond.

Reindriftsnæringen

Disse medlemmer viser til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2011 bevilget 16 mill. kroner slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig.

Oppsummering

Høyres budsjettprioriteringer:

* For næringslivet samlet, ikke bare landbruksnæringen

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 364 S (2009–2010).

Dette medlem viser til at landbruket lenge har hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) derfor å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket (gruppe g) fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivingstiden slik den er i dag, er 100 år lengre enn den driftsøkonomiske, og 100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark, ifølge Bondelaget. Dette medlem viser til at den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Dette medlem mener at landbruket skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene. I dag har de kommunale næringsfondene ikke mulighet til dette, til tross for at målet til næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet er «å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter». Dette medlem viser til forslag i Innst. 2 S (2010–2011) om at landbruksnæringen skal få mulighet til å søke om midler til nyinvesteringer fra de kommunale næringsfondene på lik linje med næringslivet ellers. Tiltakene som er beskrevet her vil bety en viktig forskjell for bønder over hele landet som nå vurderer om de har råd til å gjøre helt nødvendige nye investeringer i gårdsdriften.

Dette medlem viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem er derfor kritisk til at regjeringen reduserer satsingen på dette feltet. Dette medlem foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) å rette opp kuttet ved å bevilge 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

Dette medlem viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem foreslo derfor i Innst. 2 S (2010–2011) å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Kristelig Folkeparti foreslo i Innst. 2 S (2010–2011) at nettorammen for rammeområde 11 ble satt til 14 773 180 000 kroner, noe som er en økning på 14 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2010–2011) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.