6.7.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

6.7.1.1 Sammendrag

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 226 post 21 med 7,397 mill. kroner grunnet mindreforbruk.

6.7.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Dette medlem mener det i denne omgang er viktigere å bedre samhandlingen mellom hjem og skole enn mellom SFO og skole og vil derfor omprioritere 3 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem konstaterer at til tross for gjentatte oppfordringer fra Kristelig Folkeparti så velger denne regjeringen å ikke ta tak i ungdomsskolens store utfordringer. Dette medlem mener ungdomsskolen må bli en mestringsarena både for elever med praktiske og teoretiske evner. Dette medlem mener det er behov for en langt sterkere satsning på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og foreslår å bevilge 30 mill. kroner til dette i stedet for å øke timetallet i skolen.

Dette medlem viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til å opprette en egen tiltakspost for å bekjempe dette problemet i stedet for å øke timetallet i skolen.

Dette medlem viser til at mange nyutdannede lærere føler seg utrygge i møte med klasseromssituasjonen. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til en forsøksordning med introduksjonsår for nye lærere i stede for å øke timetallet i skolen. Konkret vil dette gå ut på at nyutdannede lærere knyttes opp mot en erfaren lærer det første arbeidsåret for få tilbakemeldinger og innspill.

Dette medlem viser til at regjeringen har bevilget midler til å prøve ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem viser til at svakheten ved dette faget er at det ikke skal være for alle og løser dermed ikke mangelen på praktiske fag i skolen. Dette medlem mener derfor at dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomskole, og foreslår i stedet å omprioritere 7,5 mill. kroner som skal gå til utprøving av arbeidslivsfaget til i stede å gå til utprøving av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler må ha mulighet til å søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem viser til regjeringens system for videreutdanning av lærere. Selv om ordningen som er etablert er rimelig fersk, har dette medlem merket seg at den p.t. ikke fungerer etter intensjonen. I Bergens Tidende 21. april 2010 fremgår det blant annet at nesten halvparten av alle plasser til videreutdanning for lærere står tomme i Hordaland. Tilsvarende tendens finnes i hele landet, og det er fortsatt ledige videreutdanningsplasser tilgjengelig. I tillegg har en rekke oppslag i VG den senere tiden vist at flere lærere ufrivillig har fått avbrutt sin påbegynte videreutdanning. Det finnes flere begrunnelse for den manglende etterspørselen og ufrivillige avbrudd i påbegynte studier, blant annet vikartilfang, lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi, og at kommunene stadig blir pålagt nye lovregulerte oppgaver på skolefeltet. Kommunene blir dermed tvunget til å prioritere enkelte tiltak – for eksempel timetallsutvidelser og frukt og grønt – på bekostning av andre. Etter dette medlems mening burde man fra statlig hold heller prioritert lærernes kompetanse.

Dette medlem vil understreke at Venstre primært ønsker en annen finansiering av videreutdanning for lærere – hvor kostnadene fordeles likt på stat og skoleeier (50-50) – enn det regjeringen legger opp til. Dette medlem mener imidlertid at det viktigste p.t. er at flest mulig lærere får den nødvendige kompetansehevingen, og at systemet for videreutdanning av lærere reelt begynner å fungere. Etter dette medlems mening vil en høyere statlig finansieringsandel – ut fra dagens situasjon i kommuneøkonomien – kunne bidra til at flere lærere får videreutdanning. Det kan, for eksempel, være aktuelt å øke den statlige andelen fra dagens 40 pst. til 60 pst. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 62,5 mill. kroner for å styrke den statlige delfinansieringen knyttet til videreutdanning av lærere.

Dette medlem viser for øvrig til merknader og bevilgningsforslag vedrørende behovet for kompetanseheving under kap. 226 post 22, hvor det foreslås å øke satsingen på videreutdanning av lærere med ytterligere 225 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

6.7.2 (NY) Post 22 Tilskudd til kompetanseøkning og rekruttering av lærere

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem viser til tidligere forslag i Dokument nr.8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole, jf. Innst. S nr. 177 (2007–2008).

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning, men at dimensjonene i ordningen dessverre er langt under det Venstre har tatt til orde for. Videreutdanningsordningen regjeringen går inn for skal, ferdig utbygd, omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at kun enkelte lærere i noen fag får videreutdanning.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 225 mill. kroner utover regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere i flere fag muligheten til kompetansehevende videreutdanning. I tillegg viser dette medlem til omtale og bevilgningsforslag under kap. 226 post 21 vedrørende å øke den statlige delfinansieringen knyttet til lærernes videreutdanning, for på denne måten å få videreutdanningsordningen til reelt sett å fungere.

Ved siden av kompetanseutfordringen mener dette medlem at mangelen på lærere er den største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta dette spørsmålet tilstrekkelig på alvor. Dette medlem viser til at det i budsjettet for inneværende år er satt av til sammen 50 mill. kroner til ulike rekrutteringstiltak. Dette medlem mener at en slik satsing er for liten, gitt de store utfordringene man står overfor.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole, jf. Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007). Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

6.7.3 (NY) Post 23 Tilskudd til leksehjelpordning

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen denne høsten vil øke timetallet på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Dette medlem ser leksehjelp som et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Dette medlem viser til kap. 571 post 60 under rammeområde 18 hvor dette medlem i stedet for 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp prioriterer 32 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om å lovfeste gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn i SFO, jf. Prop. 95 L (2009–2010), og bevilgningen på om lag 178 mill. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2010. Dette medlem ser regjeringens initiativ som en ytterligere utvidelse av skoledagen, i tråd med de rød-grønne partienes ønske om heldagsskole, og går mot dette, jf. omtale og forslag under kap. 228 post 70 og kap. 571 post 60. Dette medlem ønsker heller å bevilge 50 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: