3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar redegjørelsen til orientering og viser til de respektive merknader under kap. 2 ovenfor, og kap. 4-21 nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig å legge om politikken for å få ned utgiftsveksten og skape rom for investeringer i kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for jobbskapere, små og store bedrifter.
Disse medlemmer legger til grunn at befolkningens krav til velferdstilbudene vil øke. Disse medlemmer mener at vi nå må stille krav om å få mer igjen for velferdskronene. I tillegg må det åpnes for flere private tilbud. Et større mangfold vil utløse kreativitet og bidra til bedre kvalitet på det samlede tilbudet.
Disse medlemmer viser til at veksten i sykefravær og uføretrygding spiser opp en stadig større del av det økonomiske handlingsrommet. Finanskrisen har forsterket utfordringene for den norske velferdsmodellen. Samfunnet er langt mer avhengig av inntektene fra olje- og gassutvinning enn tidligere. Bruken av de ikke-fornybare ressursene tærer på fellesformuen, uten at midlene omsettes i varige verdier for samfunnet.
I perioden 2010 til 2013 blir utfordringene langt større og det er spesielt eksportnæringene som vil slite. Det norske lønnsnivået for industriarbeidere ligger nesten 50 prosent over våre handelspartnere. En eventuell kronestyrking i året som kommer vil forsterke utfordringene for produksjonsbedrifter. Konkurranseevnen er svekket hvert år under de rød-grønne. Samtidig har bedriftene og jobbskapere fått et økt skattetrykk. Det er særlig det private eierskapet som nå beskattes høyere.
Disse medlemmer mener det er positivt at oljepengebruken har gått ned fra nasjonalbudsjettet ble vedtatt til revidert nasjonalbudsjett ble fremmet, men viser til at det primært skyldes økte utbytter fra statsselskapene og høyere skatteinntekter. Disse medlemmer viser til at regjeringen har uttalt at oljepengebruken skal ned. Disse medlemmer legger til grunn at det vil få konsekvenser for 2011-budsjettet. Disse medlemmer mener at det er realistisk å komme ned på 4 pst.-målet i løpet av 2012/2013.
Trygghet for pensjon: Det er viktig at alle pensjonister, både i dag og i fremtiden, kan føle trygghet for at pensjonen står på konto hver måned. Mens andre land har valgt å spare til pensjon gjennom private pensjonsfond, sparer Norge gjennom Statens pensjonsfond utland. Pensjonsforpliktelsene er fortsatt større enn pensjonsfondet. Det er derfor viktig å fortsette oppbyggingen av fondet.
Generasjonsperspektivet: Oljeinntektene er en formue som må forvaltes til beste for flere generasjoner. Det er riktig å spare deler av oljeformuen, slik neste generasjon kan beholde velferdsnivået som vi har i dag. Videre er det ikke solidarisk med kommende generasjoner å påføre de en økende skatteregning for en eller to generasjoners overforbruk.
Langsiktig innfasing: Det er viktig å fase inn oljepengene på en forsvarlig måte som hindrer sterk svekkelse i konkurranseevnen. Vi må sikre at vi kan opprettholde bredden av norsk næringsliv og hindre unødig raske omstillinger med de kostnader som følger for ansatte og samfunnet.
Øke vekstevnen i økonomien: Det lå i intensjonen i handlingsregelen at bruken av de ekstra oljepengene skulle benyttes til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Det var spesifisert at satsing på utdanning og forskning, infrastruktur og vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser burde prioriteres. Regjeringen har dessverre ikke klart å følge opp den forrige Høyre/sentrumsregjering gode innsats her.
Disse medlemmer viser til at da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, la både regjering og storting klare føringer på hvordan oljepengene skulle brukes. Den gang var det enighet om at oljepengene skulle brukes til fremtidsrettede investeringer, og ikke gå direkte inn i det store driftsbudsjettet.
Den daværende Stoltenberg-regjeringen skrev i St.meld. nr. 29 (2000–2001):
«Regjeringen legger derfor vesentlig vekt på at handlingsrommet som økt bruk av oljeinntekter gir, skal brukes på en måte som også vil styrke vekstevnen til norsk økonomi. Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes. Tilsvarende vil tiltak for en bedret infrastruktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, bidra til å styrke vekstevnen.»
En analyse utført av NHO viser at den borgerlige regjeringen fulgte opp dette i perioden 2001 til 2005. Samtidig viser analysen at Stoltenberg II-regjeringen har sviktet investeringer på de tre hovedområdene. Dette gjør oss mer sårbare i nedgangskonjunkturer og kan svekke velferden på sikt.
[Figur:]Disse medlemmer viser til at investeringer i kunnskap, infrastruktur og gode rammebetingelser blitt prioritert ned og er blitt tilført en stadig mindre andel av det økte handlingsrommet under regjeringen Stoltenberg II.
Disse medlemmer mener at det økte handlingsrommet som oljeinntektene gir det norske samfunnet, må prioriteres til investeringer i kunnskap og forskning, infrastruktur og konkurransefremmende tiltak for å styrke langsiktig vekstevne, som bedre skattebetingelser for verdiskaping i næringslivet.
Disse medlemmer vil holde fast ved denne prioriteringen, men mener at miljøinvesteringer som kan bidra til å skape en bærekraftig utvikling også må prioriteres innenfor det økte handlingsrommet.
Disse medlemmer mener at det bør etableres et særlig rapporteringssystem i de årlige budsjettdokumentene for hvordan veksten i oljepengene disponeres.
Disse medlemmer viser til at utgiftene på statsbudsjettet har økt med 40 pst.i perioden 2005 til 2010. Utgiftene vokser vesentlig mer enn inntektene. Den sterke utgiftsveksten er utfordrende fordi befolkningsutviklingen tilsier at utgiftene til pensjon, helse og omsorg vil øke ytterligere etter 2020. Budsjettpolitikken er derfor ikke bærekraftig.
Beløp i mill kroner
2005 | 2010 | Vekst | |
Utgifter i alt | 650 053 | 907 496 | 40 % |
Statens egne driftsutgifter | 91 767 | 138 553 | 51 % |
Nybygg, anlegg | 40 227 | 51 108 | 27 % |
Overføringer | 518 059 | 717 835 | 39 % |
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er behov for reformer som kan gi oss et mindre overadministrert Norge. Målet for reformarbeidet må være å sikre innbyggerne et bedre tjenestetilbud og bedriftene mindre byråkrati å forholde seg til.
1. Gjennomføre en omfattende oppgave- og kommunereform som skaper bedre tjenester og større og mer robuste kommuner. Gjeninnføre ordningen hvor kommuner som slår seg sammen kan få støtte til bl.a. infrastruktur.
2. Legge ned fylkeskommunen fra 2012.
3. Redusere antallet fylkesmannsembeter og begrense Fylkesmannens mulighet til å overprøve kommunale vedtak til legalitetskontroll og klager på saksbehandlingen.
4. Stoppe veksten i statlig administrasjon. Nye oppgavene må i større grad løses ved at ressurser omprioriteres.
5. Gjennomføre en helhetlig gjennomgang av direktorater og tilsyn hvor målet skal være å redusere antallet, unngå dobbeltarbeid og sikre en mer effektiv drift.
6. Fristille flere statlige forvaltningsorgan og sikre markedseksponering. Det er dokumentert at de aller fleste foretakene som ble fristilt på 1990 og begynnelsen av 2000-tallet nå produserer flere og bedre tjenester til en lavere kostnad. Høyre vil omdanne Jernbaneverket til to statlige aksjeselskap: Ett selskap etableres med ansvar for å administrere utvikling og drift av jernbanens eiendommer og infrastruktur. Eierskapet til stasjoner og kjøreveger overføres til dette selskapet. Et annet selskap etableres, og skal utføre utbygging og vedlikehold av infrastruktur for baner i konkurranseutsatt virksomhet.
7. Innføre nøytral momsordningen for staten, herunder helseforetakene. Dette vil stimulere til økt konkurranse om leveranse og dermed bidra til reduserte kostnader. Erfaringen fra svenske sykehus viser at bruken av eksterne leverandører har ført til besparinger på mellom 20 og 25 pst.
8. Modernisere statens bygge- og eiendomspolitikk. Et reformforslag fremmet av regjeringen Bondevik II høsten 2005 viste at dette kan frigjøre mellom 1 og 2 mrd. kroner på sikt. Reformen omfatter bl.a. utvidelse av husleieordningen med skille mellom bruker og forvalter slik at dette som hovedregel omfatter all statlig eiendom
9. Økt bruk av offentlig-privat samarbeid ved bygging av infrastruktur og andre større byggeprosjekter.
10. Sette tydelige mål for effektivisering. Ifølge Perspektivmeldingen viser nyere anvendt forskning på enkeltsektorer som bl.a. vann og avløp, at arbeidskontorene har et potensial for effektivisering på mellom 10 og 26 pst, dersom alle tjenesteleverandører var like effektive som den beste på sitt område.
11. Forenkle regelverk for bedriftene ved bl.a. å redusere kravet til oppbevaringstid i bokføringsloven og oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Norsk næringsliv har om lag 60 mrd. kr i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Disse medlemmer vil ha en handlingsplan med tiltak som gir en reduksjon i administrative utgifter på 25 pst.