19.8 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter
Finansdepartementet har i 2010 inngått mange nye avtaler om levering av klimakvoter. Ved utgangen av mars 2010 har departementet avtaler om leveranser fra 67 prosjekter og 3 fond med et samlet kontraktsvolum på 21,8 mill. kvoter for Kyoto-perioden 2008–2012. To avtaler er avsluttet uten at det vil bli levert kvoter fra disse prosjektene. Samlet volum i de resterende avtalene er 20,6 mill. kvoter generert i perioden 2008-2012 og 1,5 mill. kvoter generert etter 2012. 1,3 mill. kvoter er allerede levert statens konto i kvoteregisteret, opp fra 0,75 mill. kvoter pr. 31. desember 2009. I statsregnskapet for 2009, jf. Meld. St. 3 (2009–2010) Statsrekneskapen 2009, er verdien av kvotebeholdningen ved utløpet av 2009 anslått til 85,9 mill. kroner, inkludert merverdiavgift.
Hittil har Finansdepartementet i hovedsak inngått avtaler om kvoter fra prosjekter som er i en relativt tidlig fase. Det er derfor usikkert hvor mange kvoter som faktisk vil bli levert. En har så langt lagt til grunn en leveringsrate på rundt 70 pst. for prosjektspesifikke avtaler. Analyser av dagens kontraktsportefølje kan tyde på at leveringsraten blir lavere enn 70 pst. I samsvar med omtalen i Prop. 1 S (2009–2010) for Finansdepartementet vil en derfor i tiden framover legge større vekt på å kjøpe kvoter for sikker levering, herunder kvoter i andrehåndsmarkedet. Finansdepartementet har så langt kjøpt kvoter som blir solgt av FNs tilpasningsfond. Tilpasningsfondet finansierer tiltak i utviklingslandene for å dempe virkninger av klimaendringer. Når det blir utstedt kvoter fra prosjekter som ikke ligger i de minst utviklede landene, blir to pst. av kvotene overført Tilpasningsfondet.
Tabell 2.2 i proposisjonen viser inngåtte avtaler pr. 31. mars 2010.
Etter at Prop. 1 S (2009–2010) ble lagt fram har Finansdepartementet inngått avtaler om store volum til fast pris. I denne perioden har prisene i kvotemarkedet vært relativt lave. Tidsprofilen for forventede leveranser fra inngåtte avtaler viser at leveransene av kvoter, og dermed utbetalingene, kommer senere enn lagt til grunn i Prop. 1 S (2009–2010). Basert på gjennomsnittsprisen i andrehåndsmarkedet for perioden fra 1. januar til midten av april 2010 er prisen for kvoter som blir avtalt, levert og betalt i den resterende delen av 2010, anslått til 120 kroner perkvote medregnet merverdiavgift, mens det ble lagt til grunn en pris på 140 kroner pr. kvote i saldert budsjett. For prosjektene oppgitt i tabellen ovenfor er gjennomsnittlig pris pr. 31. mars 2010 105,40 kroner pr. kvote inkludert merverdiavgift. En har ikke tatt hensyn til kvoter fra Nefco og fra Verdensbankens Prototype Carbon Fund som er blitt dekket av henholdsvis Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. For avtaler der prisene er knyttet til markedsprisen på leveringstidspunktet, har en benyttet markedsprisen og valutakursen pr. utgangen av mars 2010.
Som følge av at prisen på klimakvoter så langt i år har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, og sett i lys av tidsprofilen for leveranser fra inngåtte avtaler, foreslår regjeringen at bevilgningen til kjøp av klimakvoter blir satt ned med 1 085 mill. kroner til 135 mill. kroner. Sammen med 715 mill. kroner i overført bevilgning fra 2009 gir dette rom for utbetalinger på til sammen 850 mill. kroner i 2010. Det er knyttet stor usikkerhet til antallet kvoter som blir levert i 2010, og til utviklingen i kvoteprisene.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at for å nå Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen og enigheten i klimaforliket om at Kyoto-forpliktelsen skal overoppfylles med 10 pst., samt at regjeringen har valgt å avstå fra å bruke tildelte kvoter for skogstilvekst i Norge, må staten kjøpe kvoter tilsvarende 25–30 mill. tonn CO2 for levering i perioden 2008–2012. Anslått mengde statlige kvotekjøp bygger på anslag lagt frem i nasjonalbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer er tilhengere av handel med omsettelige kvoter for klimagassutslipp. Kvotehandel er det mest kostnadseffektive tiltaket som vil ha størst effekt i forhold til reduksjon av de globale klimagassutslippene. Internasjonal kvotehandel sørger for at de tiltak som gir de største utslippsreduksjonene pr. krone blir gjennomført først. Kvotehandel setter en internasjonal pris på klimagassutslipp som gjør det dyrere å slippe ut klimagasser og billigere å opptre miljøvennlig, og som gir rammebetingelser for utvikling av nye, klimavennlige løsninger. Disse medlemmer peker på at i forhold til å ta alle våre forpliktelser om utslippsreduksjoner nasjonalt vil vi få større utslippsreduksjoner perkrone ved internasjonal handel med utslippskvoter.
Disse medlemmer har merket seg at det for å møte Norges klimaforpliktelser så langt er levert kvoter tilsvarende 1,3 mill. tonn CO2 i statens konto i kvoteregisteret. Det er totalt inngått et kontraktsvolum pr. 1. mars 2010 for leveranser tilsvarende 21,8 mill. tonn CO2. Disse medlemmer peker imidlertid på at det er usikkert hvor mange av de kontraktsfestede kvotene som faktisk blir levert etter godkjenning i FN. Disse medlemmer viser til at analyser av dagens kontraktsportefølje kan tyde på at leveroingsraten blir lavere enn 70 pst.
Disse medlemmer har merket seg at mesteparten av de kvotene som faktisk er levert så langt, tilsvarende 1 mill. tonn CO2, kommer fra et skogplantingsprosjekt på New Zealand. Dette til tross for at regjeringen har valgt å ikke inkludere norsk skogtilvekst i CO2-regnskapet.
Disse medlemmer peker på at avtalene om levering av klimakvoter er hjemlet i Kyotomekanismene, og da særlig Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Disse medlemmer peker på at denne mekanismen har klare svakheter i forhold til reell klimaeffekt. Klimaeffekten av CDM overestimeres svært ofte. Dette innebærer at de globale klimagassutslippene kan øke som følge av CDM-ordningen. Disse medlemmer har merket seg at klimaeksperter i SSB og Cicero i Dagsavisen 20. mai 2010 advarer regjeringen mot å satse tungt på CDM-kvotene fordi det er usikkert om de faktisk fører til reduserte klimagassutslipp. Det er usikkert om de påståtte kuttene i klimagassutslipp er reelle, og ikke ville blitt gjennomført uansett. Det er etter disse medlemmers mening en stor svakhet at utviklingslandene mangler utslippsmål, og det gjør at effekten av tiltak i utviklingsland blir usikker. «Kvotene» fra utviklingsland er derfor ikke kvoter i ordets rette forstand. Disse medlemmer viser til at FN-rådet som godkjenner klimakvotekjøp i desember 2009 skrotet alle klimakvotene fra ti store vindkraftprosjekter i Kina. Årsaken var manglende informasjon om kraftverkenes lønnsomhet og hvorvidt de ville bli bygd uavhengig av ekstrastøtten fra vestlige kvotekjøp. Disse medlemmer har merket seg at av regjeringens inngåtte avtaler om levering av klimakvoter er 22 prosjekter, med levering av klimakvoter tilsvarende 5,9 mill. tonn CO2, eller 27 pst. av de totalt avtale leveransene, vindkraftprosjekt i Kina.
Disse medlemmer viser videre til at Klassekampen tidligere i år kunne melde at bare 27 øre av hver krone vi bruker på kvotekjøp gjennom Den grønne utviklingsmekanismen faktisk bidrar til klimareduksjoner. Resten går bort til administrasjon.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009 og 2010 har vært kritisk til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Dette medlem konstaterer at Venstre har hatt rett ved hver eneste anledning. Dette medlem anbefaler derfor regjeringen ifm. statsbudsjettet for 2011 å budsjettere med kjøp av klimakvoter i størrelsesorden 100–200 mill. kroner hvilket alt tyder på er det maksimale det er mulig å få kjøpt.