13.11.1 Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

13.11.1.1 Sammendrag

På bakgrunn av den særlig krevende situasjonen for verft og utstyrsleverandører foreslås det å øke bevilgningen med 77 mill. kroner. Økningen forutsettes benyttet til tapsavsetninger til innovasjonslån og miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. Dette vil bidra til å utløse flere bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme maritime prosjekter over hele landet.

Midlene under posten kan benyttes til tilskudd og avsetninger til tapsfond for landsdekkende innovasjonslån og garantier. Innovasjon Norge skal ved bruk av disse midlene kunne tilby finansiering til lønnsomme utviklingsprosjekter over hele landet.

Landsdekkende innovasjonslån

Landsdekkende innovasjonslån er spesielt rettet inn mot innovasjon og internasjonalisering. Disse lånene benyttes til delfinansiering av utbyggings-, omstillings-, utviklings- og nyetableringsprosjekter som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for i det private kredittmarkedet. Ordningen skal bidra til å utnytte utviklingspotensialet i innovative vekstbedrifter. Lånene benyttes primært i bedriftenes tidlig- og kommersialiseringsfase.

Innovasjons- og vekstprosjekter er ofte forbundet med stor risiko, og utviklingen i de internasjonale markedene har gjort det vesentlig vanskeligere å finansiere nyetableringer og nye prosjekter i de maritime næringene. Regjeringen foreslår å øke rammene for landsdekkende innovasjonslån med 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2010, fra 500 til 700 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Dette vil kreve en økning i bevilgningen til tapsavsetning med 67 mill. kroner. Økningen i lånerammen forutsettes øremerket prosjekter i de maritime næringene.

Miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten

I 2008 ble det opprettet en øremerking under posten til miljøprosjekter i de maritime næringene og utvikling av nærskipsfartsflåten. Antall søknader har økt betydelig siden opprettelsen av øremerkingen. I 2009 var rammen på 10 mill. kroner fullt utnyttet allerede etter første halvår.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner slik at det øremerkes totalt 20 mill. kroner. Prosjekter knyttet til gassdrift skal være særlig prioritert. Midlene kan benyttes både til tilskudd og til å sikre at innovasjonslåneordningen kan benyttes av nærskipsfartsflåten og til maritime miljøprosjekter.

På denne bakgrunn foreslås det samlet sett å øke bevilgningen på posten med 77 mill. kroner, fra 383 til 460 mill. kroner.

13.11.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og IX under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien i Norge. Norsk eksportindustri står overfor store utfordringer, og disse medlemmer mener det er behov for en ytterligere stimulering av norsk møbelindustri.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert nasjonalbudsjett som en revisjon som skal justere for nye forhold som har oppstått siden budsjettet for 2010 ble vedtatt.

Disse medlemmer tar ikke omkamper nå, men viser til sitt alternative budsjett for 2010, og vil gjøre nye vurderinger rundt temaet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 i tråd med partiets politikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at regjeringen benytter seg av virkemidlene under Innovasjon Norge i forbindelse med den såkalte verftspakken. Disse medlemmer viser til at Høyre allerede i sitt alternative budsjett for 2010 forutså behovet for dette, og mener regjeringen nok en gang er for sent ute. Hensynet til et sunt næringsliv og norske arbeidsplasser bør ikke prioriteres først når en bedrift så å si har kroken på døra. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslo å øke rammen for lavrisikolån med 1 mrd. kroner og for innovasjonslån med 300 mill. kroner, jf. Innst. 8 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til at dette er penger som med Høyres alternativ kunne virket i tiden som har gått. Disse medlemmer registrerer at situasjonen for verftsnæringen fremdeles er alvorlig, også at innovasjon og gründerskap taper i konkurransen om stimuleringsmidler. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke rammene for innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge med 200 mill. kroner utover regjeringens forslag og foreslår derfor å øke avsetninger til tapsfond med 66 mill. kroner. Disse medlemmer vil øke støtten til Innovasjon Møbel, foreslår derfor å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til dette formålet.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 76 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 153 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Dette medlem viser videre til at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri. Dette medlem foreslår å bevilge 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

13.11.2 Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

13.11.2.1 Sammendrag

Bobehandlingen etter konkursen i Såkorninvest Innlandet AS er avsluttet. Konkursen ble åpnet i mars 2007. Innovasjon Norges lån til selskapet var opprinnelig 30 mill. kroner, med et tilhørende tapsfond på 7,5 mill. kroner. Tapsfondet ble fullt utnyttet. Innovasjon Norges krav i boet var på 26,2 mill. kroner. Kravet besto av en hovedstol på 22,5 mill. kroner og 3,7 mill. kroner i utestående renter. Renter er beregnet fram til tidspunkt for konkursåpningen, som fant sted 23. mars 2007. Innovasjon Norge fikk etter konkursbehandlingen en dividende på 9,37 pst. Dette utgjør 2,4 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 23,8 mill. kroner, fra 10 til 33,8 mill. kroner. Økningen benyttes til inndekning av Innovasjon Norges tap knyttet til konkursen, på hovedstol og renter, utover de tapsavsetninger som allerede er gjort. I tillegg til dette tapet er det påløpt Innovasjon Norge et tap på om lag 447 000 kroner. Dette er knyttet til tap på renter på den delen av hovedstolen som dekkes av tapsfondet på 7,5 mill. kroner. Tapet dekkes over den foreliggende bevilgningen under post 51.

13.11.2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

13.11.3 Post 71 Nettverk, profilering og reiseliv – programmer, kan overføres

13.11.3.1 Sammendrag

På bakgrunn av den særlig krevende situasjonen for verft og utstyrsleverandører foreslås bevilgningen til Bedriftsrettet kompetansestyrkingsprogram økt med 8 mill. kroner, øremerket bedrifter i de maritime næringene. Formålet med satsingen er å bidra til at bedrifter kan videreutvikle kompetente medarbeidere i en periode med lav aktivitet og derigjennom styrke sin konkurransedyktighet på lengre sikt.

Målgruppen for programmet er enkeltbedrifter eller grupper av bedrifter som har behov for å videreutvikle kompetansen til ansatte. Alle bedrifter, uavhengig av størrelse og lokalisering, kan omfattes av programmet. På dette grunnlag foreslås bevilgningen økt med 8 mill. kroner, fra 405 til 413 mill. kroner.

13.11.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den særlig krevende situasjonen for verft og utstyrsleverandører. Disse medlemmer mener det er viktig å satse offensivt overfor denne bransjen for å motvirke eventuelle negative langtidsvirkninger av finanskrisen.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 15 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre frykter at norsk reiselivsnæring vil stå overfor større utfordringer i året som kommer, på grunn av de store virkningene finanskrisen har hatt på folks økonomi spesielt i Europa. Disse medlemmer vil derfor øke støtten til norsk reiseliv og øker bevilgningen med 15 mill. kroner til dette formålet hvorav 5 mill. kroner skal øremerkes reiselivet i nordområdene.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 23 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under kap. 260 og 285 i denne innstilling, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

13.11.4 Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

13.11.4.1 Sammendrag

På bakgrunn av den særlig krevende situasjonen for verft og utstyrsleverandører foreslås bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter økt med 20 mill. kroner, øremerket prosjekter i de maritime næringene. Ordningen stimulerer til samarbeid om utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser og konkurranseevne i norsk næringsliv. Gjennom ordningen gis det støtte til kritiske utviklingsfaser i kontraktsfestede samarbeidsprosjekter mellom leverandørbedrifter og kunder i hele landet. Innovasjonsgrad, markedspotensial og effekt i form av å utløse nye prosjekter og kapitaltilførsel til prosjektene vektlegges ved tildeling av støtten. Ordningen har fokus på internasjonalisering og miljøprosjekter, som i stor grad er viktig for de maritime næringene. Tilleggsbevilgningen vil legge til rette for innovasjon og omstilling i de maritime næringene.

Det foreslås at bevilgningen økes med 20 mill. kroner, fra 265 til 285 mill. kroner. Økningen foreslås øremerket prosjekter i de maritime næringene, herunder gassdrift av skip.

13.11.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i en tid med nødvendig omstrukturendring av næringslivet, med tanke på internasjonal konkurranseevne og globale utfordringer, er viktig med en satsing på forskning og utvikling.

Disse medlemmer mener at staten bør, i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringslivet, bruke mer ressurser på forskning når det gjelder utdanning av etterspurt fagkompetanse samt utvikling i nisjeprodukt for det eksportrettede marked. Disse medlemmer er av den formening at disse satsinger vil kunne medvirke til å skape nye arbeidsplasser i norsk næringsliv generelt og spesielt innenfor de eksportrettede konkurranseutsatte bransjer.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 70 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre er kritiske til at regjeringens hvileskjær på forskningsområdet fortsetter, og er fremdeles bekymret for langtidseffektene dersom Norge sakker ytterligere akterut i forhold til sammenlignbare land. Disse medlemmer er særlig bekymret over at det gjøres så lite på området for næringsrettet forskning.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 45 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre mener det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere omtalt under kap. 260 og 285 i denne innstilling, foreslår dette medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede forskningen med 75 mill. kroner. I tillegg foreslår dette medlem en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring og foreslår en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner av regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem viser til en økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

13.11.5 Post 74 (NY) Økt reiselivssatsing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at de fleste bransjer i norsk næringsliv har fått bevilgninger for å motvirke eventuelle negative langtidsvirkninger etter finanskrisen gjennom tilskudd eller tiltakspakker i en eller annen form.

Disse medlemmer mener at det er viktig at det gis bevilgninger til reiselivsbransjen innenlands på lik linje med tilskuddsordninger for de øvrige bransjer. Disse medlemmer mener det er viktig å satse på denne bransjen for å motvirke eventuelle langtidsvirkninger av finanskrisen og den situasjonen med vulkansk aske og de konsekvenser dette har medført for denne bransjen.

Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde markedsføringen av Norge som reisemål overfor utlandet for blant annet å sikre arbeidsplassene i bransjen samt styrke de ringvirkninger bransjen har overfor andre næringslivsbransjer.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

13.11.6 Post 73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres

13.11.6.1 Sammendrag

Tilskuddsordningen ble etablert i forbindelse med RNB 2009 og innebærer at det kan gis tilskudd på opp til 200 000 euro over tre år til kraftintensive bedrifter som etablerer innkjøpskonsortium for kjøp av kraft. Ordningen skal bidra til at kraftintensiv industri går sammen og etablerer innkjøpskonsortier for kjøp av kraft på langsiktige vilkår. Det vises til nærmere omtale av ordningen i Prop. 1 S (2009–2010) for Nærings- og handelsdepartementet.

Ordningen ble operativ høsten 2009, og det ble gitt fem tilsagn for til sammen 5,59 mill. kroner innen utgangen av året. I tillegg lå det fem saker til behandling med samlet søknadsbeløp på 7,1 mill. kroner. Ingen støtte ble utbetalt, og bevilgningen for 2009 på 40 mill. kroner ble dermed i sin helhet overført til 2010. Søknadsinngangen hittil i 2010 har vært relativt beskjeden. I det statlige bevilgningsreglementet framgår det bl.a. at utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2010 redusert med 40 mill. kroner, fra 40 mill. kroner til null. Den overførte bevilgningen fra 2009 på 40 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å videreføre ordningen og dekke samtlige utbetalinger for inneværende år.

13.11.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at nærmere 10 000 av landets industriansatte markerte sin misnøye mot den rød-grønne regjeringens manglende innfrielse av sine egne valgløfter i Soria Moria om langsiktig kraft til norsk industri, gjennom en politisk streik onsdag 3. juni ifjor. Bakgrunnen for streiken var at regjeringen i sin Soria Moria-erklæring i 2005 lovte å «utrede og innføre et nytt industrikraftmarked». I 2006 gjentok og forsterket regjeringen løftet. Dette medlem viser til at Venstre allerede ved behandlingen av statsbudsjettet for 2010 stilte spørsmålstegn ved om bevilgningene på 40 mill. kroner var noe annet enn symboler og at Venstre ikke hadde tro på at noen slik støtte ville bli utbetalt i 2010. Dette medlem konstaterer at også på dette punktet viste Venstres budsjettering seg bedre enn regjeringens.