10.30 Kap. 2651 Ytelser under arbeidsavklaring
Fra 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av en ny midlertidig folketrygdytelse, arbeidsavklaringspenger. Bevilgningen er på 27 579 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 261 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes i hovedsak at veksten i antall mottakere av rehabiliteringspenger høsten 2009 og de to første månedene i år var høyere enn lagt til grunn for saldert budsjett. Veksten i antall rehabiliteringspengemottakere i denne perioden kan knyttes til både økt tilgang (fra sykepenger mv.) og redusert avgang fra rehabiliteringspengeordningen. Det forventes fortsatt vekst i antall personer som går ut maksimalperioden med sykepenger med overgang til arbeidsavklaringspenger. Samtidig forventes det at gjennomsnittlig beholdning av arbeidsavklaringspengemottakere i 2010 vil bli noe høyere enn det som var lagt til grunn for saldert budsjett 2010.
Bevilgningen på kap. 2651 post 70 foreslås økt med 261 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støttet innføringen av arbeidsavklaringspenger som erstatning for tidligere tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring. Da Stortinget behandlet Innst. O. nr. 28 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om endringer i folketrygdloven hadde Fremskrittspartiets, Kristelig Folkepartis og Venstres medlemmer følgende merknad i innstillingen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter flertallet av høringene som mener det må holde med innsending av meldekort én gang i måneden. Disse medlemmer er opptatt av at for mange som går på arbeidsavklaringspenger, er det gjort skoleringsvedtak for et helt år eller et lengre opphold på helseinstitusjon. Disse medlemmer er kjent med at dagpenger krever meldekort hver 14. dag, men mener at personer som går på dagpenger, hver eneste dag er pliktig til å søke jobb og/eller påta seg vikariater eller andre småjobber. Dette medfører at denne gruppen har større avvik i sine sysler fra dag til dag enn de som er tilkjent arbeidsavklaringspenger. Det fremmes på denne bakgrunn forslag om innsending av meldekort én gang i måneden.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
'I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:
§ 11-7 første ledd første punktum skal lyde:
For å ha rett til ytelser etter dette kapitlet må medlemmet melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjerde uke (meldeperioden) og gi opplysninger som har betydning for retten til ytelsene.'»
Etter innføringen av arbeidsavklaringspenger har disse medlemmer mottatt svært mange henvendelser fra brukere som får problemer på grunn av at meldekortet skal leveres hver 14. dag. For mange er det vanskelig å betale faste utgifter når trygdeutbetalingen skjer hver 14. dag, og mange opplever at de i periodens siste dager kan mangle penger til mat og nødvendige utgifter. De fleste faste utgifter er basert på månedlige, eller kvartalsvise, beregnede beløp, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til ukentlig beregning av inntekt. Det er også, etter de opplysninger disse medlemmer har mottatt, vanskelig for mange brukere å fylle ut, og levere, kortet hver 14. dag. Disse medlemmer vil henlede oppmerksomheten på at ikke alle brukere har adgang til bruk av PC og må benytte seg av vanlig postgang.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Nav går over til månedlig utfylling av meldekort og utbetaling av arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav innfører månedlig innsendelse av meldekort og utbetaling av arbeidsavklaringspenger.»