10.29.1 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

10.29.1.1 Sammendrag

Bevilgningen er på 32 840 mill. kroner. Bevilgningen foreslås økt med 590 mill. kroner. Oppjusteringen skyldes primært at utgiftene i 2009 ble høyere enn tidligere antatt. Antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. sysselsatt økte fra om lag 9,6 dager i 2008 til 10,5 dager i 2009. Dette tilsvarer en fraværsvekst pr. sysselsatt på nærmere 10 pst., mot antatt 7 pst. i saldert budsjett. Nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2010 ble dermed betydelig høyere enn tidligere anslått. For 2010 opprettholdes anslaget over fraværsutviklingen pr. sysselsatt med 1 pst. økning for året som helhet. Det legges nå til grunn en nedgang i sysselsettingen på 0,1 pst. i 2010, jf. Meld. St. 2 (2009–2010). Dette er en oppjustering på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med forutsetningene som lå til grunn for saldert budsjett 2010, og innebærer isolert sett økte utgifter til sykepenger i 2010. Lønnsvekstanslaget for 2010 er nedjustert fra 3 1/2 pst. til 3 1/4 pst., noe som trekker i motsatt retning, jf. Meld. St. 2 (2009–2010).

Bevilgningen på kap. 2650 post 70 foreslås økt med 590 mill. kroner.

10.29.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad i avsnitt 10.37.1.2, hvor det gjøres rede for tiltak som kan redusere sykefraværet.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 390 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at sykefraværsutviklingen gjør det enda mer nødvendig enn tidligere å sikre at dialogmøtene faktisk avholdes. Dette medlem foreslår derfor at arbeidsgivere som ikke sørger før at dialogmøter blir holdt etter 12 uker, får en medvirkningsplikt for sykepenger på 10 pst. inntil et slikt møte faktisk er holdt. Likeledes foreslår dette medlem at arbeidstakere gis en plikt til å ta initiativ til dialogmøte (ikke bare møteplikt) etter 6 måneder, dersom Nav ikke har kalt inn til et slikt møte innen gitte frister. Dersom denne plikten ikke oppfylles, gis arbeidstaker et videre medvirkningsansvar for sykepenger på 10 pst. inntil dialogmøtet er avholdt. Åpenbare tilfeller hvor dialogmøte ikke er hensiktsmessig, holdes utenfor denne ordningen. Dette medlem mener at en slik forsterket innsats kan gi grunn for en forsiktig reduksjon av anslaget på sykepenger, først og fremst fordi flere dialogmøter vil bli holdt, noe som igjen av erfaring gir grunnlag for flere friskmeldinger. På denne bakgrunn finner dette medlem rom for å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

10.29.2 Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

10.29.2.1 Sammendrag

Bevilgningen er på 1 970 mill. kroner. Bevilgningen foreslås redusert med 70 mill. kroner. Nedjusteringen av utgiftsanslaget skyldes at sykefraværet for selvstendige øker mindre enn det som er lagt til grunn for saldert budsjett. Videre er sysselsettings- og lønnsvekstforutsetningene endret. Det anslås nå 0- vekst i sykefraværet for selvstendige i 2010.

Bevilgningen på kap. 2650 post 71 foreslås redusert med 70 mill. kroner.

10.29.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like rettigheter til sosiale ordninger som andre arbeidstakere. En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for egne små barn, når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger og ved sykdom under svangerskap. Dette medlem viser i den anledning til forslag om endringer i folketrygdloven m.m. framsatt i Innst. 351 L (2009–2010) som sikrer at også disse rettighetene likestilles med vanlige arbeidstakeres tilsvarende.

Dette medlem foreslår videre at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 1. januar 2010 gis rett til:

• a) 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)

• b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G)

• c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger (inntil 6 G)

Dette medlem vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan mot full likestilling, foreslår dette medlem at gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden 65 pst. Dette medlem viser også her til forslag framsatt i Innst. 351 L (2009–2010).

En slik endring vil være viktig for de selvstendig næringsdrivende og har en samlet kostnad på 150 mill. kroner med innføring fra 1. juli 2010.

Dette medlem viser videre til forslag om å reversere regjeringens økning i trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende fra 10,7 pst. til 11 pst. for å (over)finansiere de selvstendig næringsdrivendes rett til svangerskapspenger, nærmere omtalt i kapittel 4 i denne innstilling.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:

10.29.3 Post 72 Omsorgs- og pleiepenger ved barns sykdom

Komiteens medlem fra Venstre viser til at familier med funksjonshemmede barn ofte har en tøff hverdag. Mange uttrykker at kampen mot systemet er den verste delen av deres hverdag. Det finnes en jungel av regelverk og særregler som det er vanskelig å ha oversikt over. Venstre ønsker et forenklet byråkrati som kommer dem som trenger det mest, til gode.

Foreldre bruker uforholdsmessig mye tid på å skaffe seg oversikt over hjelpeapparatets muligheter og stønader. I tillegg til å klare hverdagen må foreldre også bruke svært mye tid på å orientere hjelpeapparatet om sitt barns behov, både for hjelpemidler og pleie. For foreldre som ønsker å ta vare på barna sine i hjemmet, bør det tilrettelegges et godt hjelpeapparat og en omsorgslønn det er mulig å leve av.

Dette medlem vil gjerne påpeke at det leves svært forskjellige liv, og at friheten til å gjøre dette er grunnleggende for ethvert menneske. Problemet er slik dette medlem ser det, at ordningen med omsorgslønn i dag er lite brukt, det er ingen standard for hvor høyt beløp som kan utbetales, og i tillegg er det lagt betydelige byråkratiske hindringer i veien for ordningen.

Den forskjellige standarden som det henvises til når det gjelder størrelse på omsorgslønn rundt i landet, er utgangspunkt for forslaget. Det finnes en rekke ordninger på området blant annet knyttet til pleiepenger, men denne ordningen er i dag ikke tilstrekkelig, og utelukker de som ikke har hatt ordinært arbeid. I dag er det slik at lønnsutgifter er i rapporteringssystemene inne i ordinære lønninger innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunene. Det er således ikke mulig å skille ut lønn, verken total lønn til personer med omsorgslønn eller hva den enkelte kommune har lagt seg på med hensyn til lønnsnivå, eller hvilke andre betingelser som er knyttet til arbeidsforholdet.

Dette medlem ser omsorgslønn for familier med funksjonshemmede barn som en forenklingsreform som vil gjøre hverdagen lettere og gjøre at foreldre kan slippe noen av de vanskene som dagens system legger opp til. Dette medlem har ingen illusjoner om at dette vil løse alt, men være et betydelig bidrag. Dette medlem vil påpeke at det på dette grunnlag er viktig å gi foreldre som velger å være hjemme med funksjonshemmede barn, en anstendig lønn å leve av. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner ekstra i til omsorgslønn til foreldre til funksjonshemmede barn.

Dette medlem viser videre til forslag om å gi selvstendig næringsdrivende 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil 6 G), nærmere omtalt under post 71 over. En slik endring fra 1. juli 2010 har en merkostnad på 4,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring: