Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle
Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai
Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti,
Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande,
og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser
til at kommunene er sentrale både i miljø-arbeidet og for å nå målet
om reduksjon av Norges utslipp av klimagasser.
Komiteen viser til brev datert
11. mai 2010 fra statsråden, som er vedlagt, der en rekke aktiviteter
på området nevnes. Gjennom programmet Fremtidens byer samarbeider
Miljøverndepartementet med de 13 største byene om å redusere klimagassutslippene
og å gjøre byene miljøvennlige. Over 200 kommuner har deltatt i programmet
«Livskraftige kommuner», der kommunene arbeider i læringsnettverk
med andre kommuner.
Komiteen viser videre til at
det over MDs budsjett er satt av midler til opplæring i den nye plan-
og bygningsloven og ny naturmangfoldslov. I tillegg skal direktoratenes,
fylkesmennenes og fylkeskommunenes veiledningsrolle overfor kommunene
styrkes, og fylkesmennene vil bli bedt om å bistå kommunene i utvikling
av robuste interkommunale fagmiljøer på plan- og miljøområdet.
Komiteen peker i tillegg på prosjektet
«Grønne energikommuner», som har varighet fra 2007–2010. Formålet
med programmet er å få deltakerkommunene til å satse på energieffektivisering
og fornybar energi, samt å redusere klimagassutslipp.
Komiteen er også kjent med at
KRD siden 2007 har finansiert klima- og energikurs for kommunene.
Enova står for praktisk gjennomføring av kursene. I 2009 ble det
avholdt åtte energi- og klimaseminarer med deltakere fra til sammen
109 kommuner. Nye kurs skal etter planen gjennomføres høsten 2010.
Komiteen viser videre til at
øvrige virkemidler vil bli vurdert i arbeidet med budsjettprosessen for
2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden
om en styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene, Dokument
8:114 S (2009–2010), hvor det pekes på at Norge står overfor store
utfordringer på miljøområdet, og hvor det på en rekke områder er
satt overordnede nasjonale mål; som bevaring av biologisk mangfold, jordvern,
bevaring av friluftslivsområder, tilgang på grønne lunger, opprydding
av forurenset grunn, lokal luftforurensning, avfall og klimagassutslipp.
Det pekes på at flere av disse utfordringene i større eller mindre
grad må finne sin løsning lokalt eller at man er avhengig av lokal
kartlegging, lokal kunnskap eller lokale tiltak for å komme i mål.
Disse medlemmer vil peke på at
kommunene er helt sentrale i miljøarbeidet, men mange opplever et
misforhold mellom de nasjonale miljømålsettingene og de ressursene
som stilles til rådighet for å følge disse opp lokalt. Disse medlemmer mener
kommunene i større grad må rustes til å løse miljøutfordringene
lokalt.
Disse medlemmer vil peke på at
man er avhengig av god kartlegging av tilstanden for å kunne forvalte
miljøet på en god måte. På mange områder er slik kunnskap mangelfull,
og kommunene mangler ofte ressurser til dette. Det skal i tiden
fremover registreres naturtyper etter naturmangfoldloven. Et annet
felt med kunnskapshull er på forurensningssiden.
Disse medlemmer vil vise til
at Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn
(nå Statens klima- og forurensningsdirektorat) i 2008 gjennomførte
en kommuneundersøkelse som viser at svært mange kommuner ikke har
oversikt over forsøplingssituasjonen, og at de heller ikke fører
tilsyn med ulovlig avfallshåndtering. Manglende kunnskap hever også
terskelen for å sikre målrettete tiltak som for eksempel gode avveininger mellom
bruk og vern. Disse medlemmer mener derfor at sentrale
prosjektmidler til kartleggingsarbeider og tiltak vil være med på
å målrette og vitalisere miljøarbeidet i kommunene, og bør derfor
prioriteres. I tillegg til at kommunene må styrkes på miljø- og klimaområdet,
er det viktig at de folkevalgte har en grunnleggende forståelse
av betydningen av natur- og miljøverdiene.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer opprette
en ordning med tilskudd til miljø- og klimaarbeidet i kommunene,
som bevilges til konkrete prosjekter i den kommunale forvaltningen,
med særlig vekt på kompetanseutvikling og kompetanseutveksling kommunene
imellom. Eksempler på slike prosjekter kan være registrering av
naturtyper, kartlegging av stengsler i strandsonen, håndtering av
forsøplingssituasjonen, ulovlig avfallshåndtering og kartlegging av
forurenset grunn eller vann.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har tillit til det lokale selvstyret i miljøpolitikken. Disse
medlemmer mener at forvaltning av naturressurser og naturområder
ikke har funnet sin endelige form i Norge. Disse medlemmer mener
langsiktig miljø- og arealforvaltning i større grad enn i dag må
bygge på eiendomsrettslige prinsipper og lokalt selvstyre. For å
styrke kommunenes evne til å føre en god lokal miljøpolitikk, mener disse medlemmer at
økonomiske ressurser må overføres fra den statlige miljøforvaltningen
og ned til den enkelte kommune, og som kan sette kommunene i bedre
stand til å følge opp nasjonale mål på miljøområdet. Disse
medlemmer peker her blant annet på kartlegging av biologisk mangfold,
naturoppsyn, klimapolitikk og lokale forurensinger.
Disse medlemmer tar på denne
bakgrunn opp forslagene fremsatt i Dokument 8:114 S (2009–2010).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti tar til orde for en tilskuddsordning på om lag
50–100 mill. kroner. I tillegg bør det sikres midler til opplæring
av de lokalt folkevalgte på miljø- og klimaområdet.
Dette medlem støtter forslagene
fremsatt i Dokument 8:114 S (2009–2010).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
regjeringen i 2011 bør evaluere kost-/nytteverdiene av kommunale
klimaplaner, for eksempel ved å gjennomgå planene, kostnadene og
nytteverdien fra (tilfeldig) utvalgte kommuner av varierende størrelse.