Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at regjeringen i denne proposisjonen har lagt frem forslag om endring i domstolloven når det gjelder valg til lekdommerutvalgene og endring i straffeloven 1902 om skjerpet avvergingsplikt.

2.1 Endring i domstolloven

Komiteen viser til at økt belasting etter endringer i domstolloven i 2007 (lov 15. juni 2007 nr. 38) har medført at flere lekdommere ber seg fritatt i enkeltsaker, i lengre perioder eller varig ved sletting. Domstolene har i dag ikke adgang til å pålegge kommunene å velge flere medlemmer til lekdommerutvalgene underveis i en valgperiode, og komiteen viser til at flere av høringsinstansene har påpekt at det er et reelt og presserende behov for flere medlemmer. Komiteen støtter derfor regjeringens foreslag om ny hjemmel til at domstolleder i løpet av valgperioden kan bestemme at det for resten av perioden skal velges flere medlemmer til utvalgene. Dette vil kunne medføre en merbelastning for kommunene, og komiteen deler regjeringens syn om at adgangen til slike valg bør være snever.

Komiteen viser til at Høyesterett i dommen, inntatt i Rt. 2009 side 1681, på generelt grunnlag uttaler at personer med begrenset politimyndighet ikke bør være valgbare. Komiteen ser at særlig kommunene har behov for klare regler, og støtter derfor regjeringens forslag om endringer i domstolloven § 71 nr. 5.

Komiteen støtter ellers de øvrige endringene regjeringen har foreslått når det gjelder valg av lekdommerutvalg og skjønnsmedlemmer.

2.2 Avvergingsplikt etter straffeloven 1902 § 139

Komiteen viser til at ved behandlingen av straffeloven 2005, ble avvergingsplikten skjerpet og utvidet. Lovendringen innebærer at man har en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det for mest sannsynlig at det vil bli begått eller pågår en slik lovovertredelse og at det er mulig å forebygge handlingen eller følgene av den. Dette innebærer en skjerpelse, da det ikke lenger er nødvendig med pålitelig kunnskap før avvergingsplikten gjør seg gjeldende.

Det må påregnes noe tid før straffeloven 2005 trer i kraft, og komiteen deler derfor regjeringens syn om at det allerede nå er behov for en skjerping og klargjøring av avvergingsplikten. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om at endringer i straffeloven 1902 § 139 trer i kraft straks.

Komiteen viser til at vold i nære relasjoner og overgrep mot barn er et sentralt anliggende for regjeringen, og mener derfor det er viktig at avvergingsplikten utvides til også å gjelde denne type lovbrudd.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at det presiseres i loven at avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.