Til Stortinget

Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal plan for bygging av vindkraftanlegg i Norge. Planen foreslås blant annet å gi oversikt over kostnader, positive og negative miljøaspekter, innvirkning på reiseliv, forsyningssikkerhet og lignende.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at Norge har et stort teoretisk potensial for utnyttelse av vindkraft både på land og til havs. Flertallet peker på at klimautfordringen gjør at det er nødvendig med en overgang fra dagens fossile energikilder til økt bruk av fornybare energikilder, slik som vindkraft.

Flertallet viser til at EU har satt et ambisiøst mål om at innen 2020 skal 20 prosent av EUs samlede energiforbruk komme fra fornybare energikilder. I mange EU-land har det derfor de siste årene vært en betydelig utbygging av vindkraft. Gjennom EØS-avtalen vil EUs fornybardirektiv også bli gjort gjeldende for Norge. Dette vil stille krav om økt utbygging av fornybar energi i Norge. Et felles el-sertifikatmarked for fornybar energi med Sverige vil kunne gi viktige økonomiske stimulanser til økt utbygging av fornybar energi i Norge.

Samtidig erkjenner flertallet at bygging av vindkraftverk på land eller rett utenfor kysten til dels har skapt konflikt i lokalsamfunn. Det henger blant annet sammen med det visuelle inntrykket, støy og hensynet til fuglebestanden. Det er derfor etter flertallets oppfatning viktig å finne gode løsninger som ivaretar hensynene til berørte lokalsamfunn.

Flertallet viser videre til at konsesjonsbehandlingen av vindkraftprosjekter og nett i dag samordnes regionvis, og at det er flere fylker som har utarbeidet regionale planer for vindkraft. Flertallet anser dette for å være en god løsning og vil med den bakgrunn ikke gi tilslutning til forslaget om å lage en nasjonal plan for vindkraftsatsingen i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at økt utbygging av fornybar energi, herunder vindkraft, er et satsingsområde for regjeringen, og at det i perioden 2006 til 2008 ble bygget ut dobbelt så mye ny fornybar kraftproduksjon som for de andre nordiske land til sammen. Dette flertallet konstaterer at Enovas vindkraftprogram siden 2001 har gitt støtte til 17 vindkraftprosjekter med en forventet årlig produksjon på ca 1900GWh, og at NVE har gitt konsesjon for bygging av vindkraftanlegg med samlet produksjonskapasitet på 7059 GWh.

Dette flertallet viser for øvrig til Innst. S. nr. 174 (2007–2008) og partienes merknader der.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, viser til argumentene for en nasjonal vindkraftplan slik de fremkommer i Dokument 8:99 S (2009–2010). Disse medlemmer mener en helhetlig tilnærming overfor vindkraftbransjen er fornuftig for å bidra til at potensielle prosjekter legges til områder hvor samfunnets gevinst er størst og konfliktnivået minst. Disse medlemmer mener dagens situasjon er til liten gunst for vindkraftbransjen, lokalsamfunn og politikere, fordi man får mange konflikter samtidig som få prosjekter til slutt realiseres.

Disse medlemmer merker seg at komiteens flertall mener fylkesvise vindkraftplaner ivaretar forslagsstillernes ønsker. Det er disse medlemmer uenig i. Fylkesvise delplaner er laget i kun få fylker. I tillegg viser erfaringene fra Rogaland at vindkraftplanen ikke anses som særlig styrende for NVE. Dermed har ikke de fylkesvise delplaner den funksjon disse medlemmer ønsker skal ligge til grunn for en nasjonal tilnærming.

På denne bakgrunn tar disse medlemmer opp forslaget i Dokument 8:99 S (2009–2010).

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal plan for bygging av vindkraftanlegg i Norge. Planen foreslås blant annet å gi oversikt over kostnader, positive og negative miljøaspekter, innvirkning på reiseliv, forsyningssikkerhet og lignende.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:99 S (2009–2010) – om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll og Oskar Jarle Grimstad om å lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge, bifalles ikke.

Vedlegg

Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 30. april 2010

Representantforslag 99 S (2009 - 2010) om å lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge

Jeg viser til representantforslag 99 S (2009 - 2010) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll og Oskar Jarle Grimstad hvor de stiller følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal plan for bygging av vindkraftanlegg i Norge. Planen foreslås blant annet å gi oversikt over kostnader, positive og negative miljøaspekter, innvirkning på reiseliv, forsynings-sikkerhet og lignende.

Jeg merker meg at liknende representantforslag er fremmet for og behandlet av Stortinget tre ganger tidligere de siste 6 årene av representanter fra samme parti gjennom Dok.nr. 8:34 (2007-2008), Dok.nr.8:9 (2005-2006) og Dok.nr.8:70 (2003-2004). Forslagene om å lage en nasjonal plan for vindkraftanlegg er gjennom disse representantforslagene forkastet av Stortinget hver gang.

Økt utbygging av fornybar energi er et sentralt satsingsområde for Regjeringen. I denne satsingen inngår vindkraft. Regjeringens fornybarsatsing gir resultater. Hele 1350 MW vannkraft og vindkraft tilsvarende en årsproduksjon på 3 500 GWh ble utbygd i Norge i perioden 2006 til 2008. Dette er om lag dobbelt så mye ny kraftproduksjon som det som ble bygget ut i de andre nordiske land til sammen i denne perioden.

Enova har fortsatt stor satsing på vindkraft. Dette er fulgt opp gjennom å lyse ut en ny runde i vindkraftprogrammet. Alle prosjekter som har fått tilsagn om støtte fra Enovas vindkraftprogram er nå enten ferdigstilt, under bygging eller har fattet investeringsbeslutning.

For framtida vil et felles norsk-svensk elsertifikatmarked være det viktigste virkemidlet for å fremme fornybar kraftproduksjon. I forbindelse med oppstart av sertifikatmarkedet er det naturlig at Enova dreier oppmerksomheten mot andre områder.

For på best mulig måte å nå regjeringens målsetning om økt satsing blant annet på vindkraft, samordnes konsesjonsbehandlingen av vindkraft og nett regionvis. På den måten kan prosjektene innen hver region vurderes i sammenheng, og de beste og minst konfliktfylte velges ut. Vi har også innført kriterier som gir en klarere prioriteringsrekkefølge for behandlingen av prosjektene. Dette er mer effektive tiltak for å raskere få fram de gode prosjektene og finne de utbyggingsløsninger som samlet sett er gunstigst for miljø, lokalsamfunn og kraftforsyningssikkerheten. Regionale planer bidrar også til å styrke beslutningsgrunnlaget i konsesjonsbehandlingen, og slike er utarbeidet eller i prosess i de fleste av de viktigste vindkraftfylkene våre.

Jeg mener det har svært lite for seg å utsette satsingen på vindkraft i påvente av en nasjonal plan. Jeg er derfor tilfreds med at Stortinget gjentatte ganger har støttet denne vurderingen ved å forkaste tilsvarende forslag fra FrP.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 27. mai 2010