Vedlegg
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens brev av 24. mars 2010 vedrørende Representantlovforslag 95 S (2009-2010) om endring av forvaltningen av rovdyrpolitikken. Representantene fremmer fire endringsforslag.
Ved behandlingen av Stortingsmelding nummer 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur ble det våren 2004 inngått et forlik om rovviltforvaltningen i Stortinget. I tråd med rovviltforliket ble det høsten 2004 opprettet åtte forvaltningsregioner for rovvilt. De regionale rovviltnemndene er sammensatt av fylkespolitikere og Sametingsrepresentanter i de regioner hvor dette er relevant, og rovviltnemndene har hovedansvaret for å gjennomføre den nasjonalt fastsatte rovviltpolitikken i de enkelte regionene. Rovviltnemndene har myndighet til å fastsette regional forvaltningsplan for rovvilt, fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak og fastsette kvoter for jakt og felling for bestander når det regionale bestandsmålet er nådd. Jeg mener dette legger til rette for en fleksibel forvaltning og en reell regionalpolitisk medbestemmelse.
Når det gjelder komiteens forslag om at beslutningene foretatt av rovviltnemndene bør være endelige viser jeg til at forvaltningen har lang tradisjon for å behandle klager på vedtak om jakt og felling av rovvilt. Slike vedtak blir ofte påklaget både fra næringsinteresser og miljøverninteresser. På en rekke andre områder er det slik at muligheten for å kunne påklage vedtak bidrar til kvalitetssikring, økt rettssikkerhet og økt tillitt til forvaltningssystemene, og jeg mener det er behov for å opprettholde klageadgangen også for vedtak om kvoter for jakt og felling fattet av rovviltnemndene. Jeg vil samtidig presisere at Miljøverndepartementet kun unntaksvis har funnet behov for å omgjøre vedtak om kvoter for jakt og felling av rovvilt fattet av rovviltnemndene.
Når det gjelder komiteens forslag om at rovviltnemndene må få full tilgang til virkemiddelapparatet og Statens naturoppsyns kompetanse antar jeg at det først og fremst siktes til virkemidler og kompetanse knyttet til skadefelling av rovvilt. I den forbindelse viser jeg til at skadefellingstillatelser normalt blir gitt til en berørt part eller en kommune som søker om dette, og forsøk på felling gjennomføres normalt av et lokalt fellingslag oppnevnt av kommunen. Statens naturoppsyn kan i den forbindelse bistå de lokale fellingslagene etter anmodning og nærmere vurdering. Av regjeringserklæringen fremgår det at Regjeringen vil arbeide for å effektivisere skadefelling av rovvilt. Høsten 2009 nedsatte jeg en arbeidsgruppe under ledelse av Fylkesmannen i Hedmark med oppdrag om å gi råd for effektivisering av skadefelling av rovvilt. Arbeidsgruppa avga sin rapport i mars 2010, og rapporten er et naturlig utgangspunkt for videre oppfølging.
Bestandsmål basert på antall ynglinger er valgt blant annet fordi dette er et segment av rovviltbestandene det er mulig å overvåke på en presis og hensiktsmessig måte. Når det gjelder bjørn har det imidlertid vist seg krevende å registrere antall årlige ynglinger, og det utarbeides nå en ny modell for beregning av ynglinger av bjørn, tilpasset situasjonen i Norge. Når det gjelder totalbestanden, blir også denne årlig estimert for samtlige arter, basert på data om antall ynglinger og/eller DNA-analyser. Regjeringen vil i tråd med regjeringserklæringen foreta en ny vurdering av bestandsmål for ulv og bjørn, og innen utgangen av 2010 vil Regjeringen invitere Stortinget til et bredt forlik om bestandsmål for disse to artene. Bestandsmålene for jerv og gaupe ligger fast, jf. rovviltforliket av 2004.
Myndighetsfordelingen for fastsetting av kvoter for jakt og felling ligger fast, jf. rovviltforliket våren 2004. Rovviltforvaltning er viltmyndighetenes ansvar, og uttak av rovvilt skal skje innenfor rammen av gjeldende regelverk i naturmangfoldloven, viltloven og rovviltforskriften. Forvaltning av fåtallige arter stiller krav til høy faglig kompetanse, og jeg finner det ikke aktuelt å overføre myndighet i forbindelse med uttak av rovvilt til andre enn viltmyndighetene.
Miljøverndepartementet har fremmet ny lovproposisjon om nødvergebestemmelsen, og forslaget til lovendring er nå til behandling i Stortinget. Regjeringens forslag innebærer en utvidelse av fellingsadgangen i nødverge under gitte forutsetninger. Forslaget omfatter ikke nødverge ved rovdyrangrep på hund, med unntak av situasjoner hvor rovvilt befinner seg i rovdyrsikkert hegn. Dersom rovdyr befinner seg i rovdyrsikkert hegn utvides adgangen til å felle rovdyr når det er påkrevet for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. I regjeringserklæringen står imidlertid at det skal arbeides videre med spørsmålet om en generell innlemmelse av hund i nødvergebestemmelsen, og at det blant annet vil bli sett nærmere på svenske erfaringer på området. I tillegg mener jeg det er viktig at spørsmålet om nødverge for hund sees i sammenheng med vurderingene knyttet til nytt bestandsmål for ulv.